Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 06. mai 2016 i alle områder

  1. Noen kompiser og meg tok turen til Kåtanuten (534moh) her forleden dag. Kåtanuten ligger i Vindafjord kommune, i Ølen.
    7 poeng
  2. Overnattingstur til Grytavatnet ikke langt fra Lauparen. Herlig helg med strålende vær .
    6 poeng
  3. Prøvde å finne snø på fjellet mellom Holtålen og Tydalen, og fant for såvidt det, men råtten som bare det. Gikk gjennom så det suste og på vannene var det overvann. Må vel innse at skisesongen er over i disse strøkene. På kveldene har vi besøk av orrhaner rett utenfor hyttedøra, i år som i fjor
    5 poeng
  4. Etappe 3 på migreneturen er nå kommet i bloggen HER. Fantastisk fin dag, utrolig takknemlig for at medisinen virket sånn høvelig. Den som fant opp medisin håper jeg har en fin pris på hylla. Men hva er det med folk som lar hundene sine springe løse rundt og hoppe opp på folk? Hvor har de det fra at sånn oppførsel er ok? Kjenner jeg blir passelig irritert bare jeg ser igjen bildet av &%&$(& kvinnfolket. Nuvel, resten av turen var fenomenal.
    4 poeng
  5. Inspirert av m.a. Miamaria si lovprising av teltet vart det impulsbestilling av Tarptent Scarp1. Out of Stock, så det er vel berre å finne fram den store tuben med tolmod og smøre på i tjukke lag.
    4 poeng
  6. Ja ikke maten altså, men stemningen. Det er en stund siden sist jeg satt og spiste middag med langsom nedadgående sol på tilnærmet skyfri himmel mens ungene slapper av med sitt på alle kanter. Selve middagen var grillpølser med ketchup og sennep. Ikke akkurat Maemo (uten at jeg skal skryte på meg å ha vært der), men ungene var nå godt fornøyd. Vi spoler litt tilbake. Inspirert av @steingrd sitt pappapermisjonsbilde fra Bjønnåsen, påstander om snøfrie forhold i Østmarka og ønsket om utforsking av nye turområder førte til at bilen ble stappet med tre unger, kona ble plukket opp etter jobb sammen med nevnte pølser, og googlemaps dirigerte oss i retning Marikollen skianlegg. Litt rotet skilting i starten, men takket være ut.no-appen, fant vi etterhvert riktig retning. Ungene var klare for å gå på tur, men allerede i første gressbakke skulle minstejenta (5) plukke blomster. Helst alle sammen hun kunne se, og litt til. Ikke snakk om at vi kunne gå før alt var plukket. I første motbakken hadde størstejenta (7) fått stein i støvelen, og eldstemann (9) mente vi skulle stoppe. Prateleken mellom ungene gikk som en foss, men fremdriften turmessig stod helt stille. En kjapp titt på kartet viste at turen ikke skulle være så lang, i underkant av 2 km med 200 høydemetre. I utgangspunktet en relativt kort tur, men nye stier, manglende næring og tullete unger skulle vise seg å være en dårlig kombinasjon. Avmarsj fra bilen var ca fem, toppen nådde vi rundt halv syv. Da måtte mamma inføre femminutters intervaller der ingen fikk lov til å snakke mens nesa og beina pekte fremover bare for å få til tidvis noe forflytning. Minstejenta brøt sammen halvveis opp da hun glemte igjen blomstene hun hadde plukket på en stein hvor vi hadde pause, og de to eldste må minst ha gått 6 kilometer på den relativt korte turen opp. Selv om det var strevsomt nok å komme seg frem, var toppen nok til å være verdt slitet. For en utsikt, og for en ettermiddag å gå på tur på! Himmel og hav. Og middagen var god nok den, i slike omgivelser. Og mamma og pappa fikk hver sin velfortjente kaffekopp etterpå. Ned igjen gikk det vel fort? Ikke hos disse barna. Eldstemann skulle på død og liv vise at han hadde vært på tur, og den beste måten var å få klær og støvler mest mulig skitne. Det var tramping i alle gjørmepytter, rulling i alle mosehellinger, og om de to kilometerne opp ble til seks, ble ikke turen ned igjen noe kortere. Heldigvis fant vi igjen blomstene til minstejenta, og bagasjerommet på bilen takler både støvler og skitne klær. Takk for inspirasjonen, @steingrd, selv om du ikke visste at du ga den! I bilen hjem utbrøt eldstemann at dette var en av de beste turene han hadde vært på!
    3 poeng
  7. Valg av kajakk er veldig personavhengi når det gjelder bruksområde, størrelse på person, skal man velge fart fremfor stabilitet ( som regel henger dette sammen), bred kajakk er ofte en stabil kajakk med hensyn til primærstabilitet ( slik stabiliteten føles når man sitter i den). Lang vannlinje gir større fart. En smal kajakk gir også større fart. En kajakk med v-bunn er mer stabil enn en med rund bunn. Det finnes også kombinasjoner med disse to alternativene. Vil man ha en kajakk med høyt eller lavt dekk?. Dette har betydning for vindfang og entring av kajakken. Når jeg kjøpte min første kajakk valgte jeg en bred og stabil, med stor åpning. Etter en sesong ble denne for 'kjedelig'. Jeg følte jeg satt på ei flytebrygge. Så ble det ny kajakk som også ble for kjedelig. Neste kajakk ble for tøff for meg......lang, smal og rund bunn Kriteriene for valg av neste kajakk var at den skulle være mellom 55 og 58 cm bred, den skulle ha høyt dekk slik at det er mulig å bevege bena litt og lette entringen, åpningen ( cockpit) skulle være mellom 95 og 100 cm, og den skulle være over 5,3 m. V-bunn var også et kriterie. For meg var det ufravikelig at den skulle ha ror slik at all kraft kan brukes på fremdrift. Ror kontra senkekjøl er en smakssak, og mange kan ikke fordra ror vet jeg. Jeg endte opp med en Necky Looksha Elite, glassfiber, som vist på bildet. Jeg har aldri angret et sekund på det kjøpet. Det er en perfekt turkajakk som er lettdrevet og stabil. Valg av åre er et kapittel for seg selv. For all del ikke velg ei åre med for stort blad, da det kan bli veldig tungt å padle. Lykke til med valget.
    2 poeng
  8. Billett til 7-fjellsturen
    2 poeng
  9. Jeg har også hatt en liten samling fugleegg, men selv om jeg vokste opp i et område med mye vadefugl og andre fugler, så ble det aldri til at jeg hevdet meg i toppen blant eggsamlerne. Men jeg var liten og lett og flink til å klatre i trær så jeg var ofte med når mine kamerater var ute på reid. Kråkereir og skjærereir ble tømt enten det var egg eller unger og gråtrostreir levde også farlig av den enkle grunn at gråtrosten spiser bær i hagene til folk om høsten. Gråtrosten hekker i kolonier, ofte i høye slanke furutrær som var nesten umulige å komme opp i, men jeg klarte det. Jeg var ikke særlig begeistret for at de ødela reir og det var ofte at jeg sa at reiret var tomt selv om det var egg eller unger i reiret. En gang fant jeg et åkerrikse-reir, men siden han som var med da reiret ble funnet ikke kunne holde på en hemmelighet så ble dette reiret tomt i løpet av et par dager. "Hvis mer enn en person kjenner en hemmelighet så er det ingen hemmelighet lenger". Vi samlet og presset blomster, noe som var en del av naturfagpensumet i barneskolen den gang. Men det er riktig at vi kunne levere inn samlinger av andre ting også hvis vi ikke hadde blomster. Jeg slet litt med de siste blomstene, jeg tror vi skulle ha 40 stykker. Men i stedet for de siste blomstene i herbariet så leverte jeg inn en insektsamling på over 50 forskjellige insekter. Læreren var imponert, men han hadde litt problemer med å få med seg kassene med glass over som insektene var montert i. Jeg tror ikke at de kom lenger enn til lærerværelset. Min far likte dårlig at noen samlet på egg, men han laget villig kasser som jeg kunne ha insekter i. Små og litt større kasser med en myk huntonittplate i bunnen til å sette nålene i og glass over som kunne skyves av. De fleste fugleartene har hatt en stor tilbakegang her hvor jeg bor, men noen klarer seg bedre enn andre. Skjære og kråke er "oportunister" og klarer å tilpasse seg de fleste miljøer. Derfor får de ofte skylden for at andre arter sliter. På Jæren er nesten alle vadefugler nå borte på grunn av dyrking og bruk av effektive maskiner, og ingen ser ut til å bry seg. Men så oppdager jærbuen at vipa er i ferd med å forsvinne. Vipa er hellig på Jæren og har også fått plass i kommunevåpenet til Time kommune. Vipa hekker ikke uten at det er åpent vann i nærheten og det er det lite av på flate grønne Jæren. Men hvem får skylden for tilbakegangen i vipebestanden? Selvfølgelig ikke bonden, men kråke og måke. De fleste måkeartene sliter også, men kråka klarer seg på et vis og derfor får den skylden. Historien gjentar seg igjen. Man angriper de eller den som ikke kan forsvare seg. På 1970 tallet opplevde vi en sterk tilbakegang i hummerbestanden, og hvem får skylda for det? Jo, sportsdykkerne. Jeg har dykket i over 20 år og har tatt to hummere, men min kones bestefar hadde hummerpark på Kvitsøy og kjøpte hummer fra fiskeren. Når vi ser på hvor mye hummer som passerte gjennom hans firma så er det lett å forstå at bestanden gikk tilbake, men dykkerne fikk skylden og det ble innført forbud for dykkere å ta hummer. Bestanden av kysttorsk og anen matfiske langs kysten vår forsvinner. Her må noe gjøres. Havet fiskes tomt for industrifisk, Lodde, tobis, kolmule og øyepål. Denne fisken er mat for stor fisk, sjøfugler og alkefugler. Når denne fisken blir borte så merkes dette på bestandene av stor fisk og fugler langs kysten. Og hva blir gjort? Stopper man fisket etter industrifisk? NEI! Man innfører kvote for utenlandske turister som kommer hit for å fiske med stang og håndsnøre. Og nå er det vadefuglenes tur. Man skyller på måke og kråke og lar synderen, bonden, gå fri. Måker og terner forsvinner også. Det sies av måkene forlater kysten og slår seg ned i byene, for her finner de både mat og plass til å bygge reir. Min påstand er at når den naturlige maten måkene skulle leve av forsvinner, så flytter de inn på bossplassene våre. Men så begynner vi å sortere avfallet og både rotter og måker forsvinner fra bossplassene. Da flytter måkene inn i byen for å leve av pommes frites, burger- og kebabrester som de finner i søppelkassene. Men ternene sliter mest for de kan ikke leve av søppel. Nå er det startet et prosjekt for å telle måker. http://www.bymaker.no/ Bli med og tell måker så kan det tenkes at både vitenskapsfolk og politikere må innse at min påstand er riktig. Reduksjonen i måkebestanden skjer ikke fordi måkene flytter til byen. Nei, de er i ferd med å forsvinne og dette er den siste krampetrekningen. Men nå får det være nok for i dag!
    2 poeng
  10. Jeg var så langt (viser distansen mellom tommel og pekefinger) fra å bestille Moment DW i fjor sommer, men endte opp med å kjøpe Stratospire 1. Har ikke fått testet det mer enn noen fantastisk netter i skogen i skikkelig sommervær, men det skal tåle moderate mengder snø. www.tarptent.com/photos
    2 poeng
  11. Her ble det mest bølge- og redningsøving i dag, men med fotograf på land er det jo alltid gøy. Klubben har lagt ut noen bilder HER. Så er andre episode av helgeturen kommet i bloggen HER. Fant en kul rødalge som jeg etterpå har fått greie på ikke bare er spiselig, men etterspurt og greier. Så den skal testes ut neste gang.
    2 poeng
  12. Woke up this morniiiiing... ... og om lidt var kaffen klar Kaffe trengtes, for det var såpass vindfullt i løpet av natten at det ble en del blafring og et og annet vindkast var såpass kraftig at den blåste duken ned i hodet på meg - så søvnen ble litt stykkevis og delt. Men tarpen, barduner, de selvmekka ekstrahempene og temmelig små titanplugger holdt fint stand Og det har blitt sommerposetemperaturer, yeay!
    2 poeng
  13. Hjemme i pappaperm og på tide å ta med guttungen på sin første topptur. Kort og fin tur til Bjønnåsen i Rælingen i herlig vær. Utsikten her er upåklagelig, kunne se Blefjell i det fjerne!
    2 poeng
  14. Produkt Bergans Storen Mountain Hat levert av Bergans Veil pris kr. 500 Härkila Visent Cap levert av Härkila Veil pris kr. 899 Lowe Alpine Mountain Cap levert av Equip Outdoor Technology Veil pris kr. 499 Klättermusen Mysse 2.0 levert av Klättermusen Veil. pris kr. 700 Sealskinz Thermal Waterproof Cap levert av Wenaas Nordic Veil pris. kr. 599 Sealskinz Winter Hat levert av Wenaas Nordic Veil pris kr. 449 Testpersoner @Anders Eriksen @Henrik Testkriterier Brukervennlighet Funksjonalitet Sikkerhet Pris Testforhold Luene er testet under variert friluftsliv på vinterstid, og temperaturen har variert mellom 5 °C og -25 °C. Luene er testet i ulikt omfang hva gjelder temperaturer og vind. Luene er ikke testet (ikke brukt) når det har vært klart at lua ikke kunne brukes under temperatur- og værforholdene. Dette kan være at det har vært for kaldt eller for mye vind, som i værste fall kunne ført til skader. Vurdering Formålet med sammenligningstesten har vært å se i hvilken grad vindluene har oppfylt formålet sitt med vindtetthet og hvor godt de beskytter mot vind. Spesielt kan øre og panne være utsatt for vind og det er derfor viktig at vindlua rekker et godt stykke ned i panna og dekker ørene ved å sitte tett inntil. Et av kriteriene for testen er brukervennligheten på lua, herunder justeringsmulighetene vindluene har. Alle luene i testen unntatt Härkila Visent Cap har en eller annen form for strammemulighet i bakhodet med strikk, borrelås eller spenne. Bergans Storen Mountain Hat Levert av Bergans Veiledende pris kr. 500 Fjellforumvekt: 32 g Les mer om lua her Bergans Storen Mountain Hat kommer i 3-lags Dermizax og er ikke fôret. På grunn av at den ikke har noen form for fôr egner den seg til bruk hvor det er høyt aktivitetsnivå eller under mildere temperaturer. Ettersom den ikke er isolert kan det være en mulighet å bruke denne lua over en annen. På grunn av at lua ikke er fôret kommer det mer luft til rundt ørene når det ikke benyttes lue under denne. Lua rekker relativt langt ned i nakken. På grunn av mangel på fôr i lua vil det være hensiktsmessig å benytte seg av en ekstra hals, eventuelt høy krage på mellombekledningen dersom det ikke benyttes ekstra lue under. Som noen av de andre vindluene i testen, har ikke denne lua brem eller knapp for å feste bremmen. Knapper har ofte en tendens til å skape et ubehagelig press i panna, spesielt i de tilfellene hvor det benyttes hodelykt i kombinasjon med lua. Dette gjør at denne lua egner seg svært godt til å kombinere med hodelykt eller snøbriller. Strikken i bakhodet sørger for at ørene blir godt tildekket. Til tross for at det ikke følger med noen snor som kan festes under haka, sitter den likevel godt på hodet på grunn av den ene strikken. Konklusjon Lua har et snevert anvendelsesområde ettersom den ikke er fôret og passer således godt til personer som er i høy aktivitet og produserer en god del varme, eller der hvor vinden er lav og temperaturen relativt høy. Ved å kombinere vindlua med en annen lue kan vindluas anvendelsesområde økes. Den veiledende prisen på kr. 500 kan nok være passende dersom luas anvendelsesområde oppfyller formålet til det en forbruker ser etter. Härkila Visent Cap Levert av Härkila Veiledende pris kr. 899 Fjellforumvekt: 136 g Les mer om lua her Øreklaffene til Härkila Visent Cap kan trekkes godt rundt ørene og en borrelås sørger for at ørene holdes varme til enhver tid. På dager hvor temperaturen har krøpet ned mot -20 °C har det blitt benyttet balaclava og lua har ikke blitt opplevd som trang. I høyere aktivitet kan lua bli noe varm. Lua vil derfor i det hovedsakelige passe til friluftsliv der hvor aktivitetsnivået er lavt, eller for personer som produserer lite varme. I tilfeller hvor lua blir noe varm er det ingen øvrige justeringsmuligheter for å slippe ut overskuddsvarme med å eksempelvis åpne strammingsmuligheten i bakhodet. Den må derfor tas av hodet eller åpne borrelåsen som sørger for at ørene blir beskyttet. Ved bruk av hodelykt har den fungert tilfredsstillende til tross for at lua har forholdsvis stor brem. Man vil likevel miste noe av lyset i synsfeltet som følge av den store bremmen. Dette fører oss over til sikkerheten. Lua har ingen ekstra snor i tilfelle lua skulle bli tatt av vinden. Bremmen har også stor overflate som gjør at vinden kan få bedre tak. Dette kan være kritisk på vinterstid i kalde omgivelser. Konklusjon Alt i alt beskytter den godt mot vind og varmer godt på de kaldeste dagene under rolig aktivitetsnivå. Den veiledende prisen på kr. 899 kan virke noe i det dyreste laget ettersom dette er en vindlue. Ettersom lua tross alt har en gore-tex membran gjør prisnivået mer forståelig. Lowe Alpine Mountain Cap Levert av Equip Outdoor Technology Veiledende pris kr. 499 Fjellforumvekt: 67 g Les mer om lua her Lowe Alpine Mountain Cap er en gjenganger i flere tester og betegnes av mange som en klassiker. Den kan strammes i bakhodet med borrelås og bremmen kan festes til lua med trykknapp i front. Over den delen av knappen som er festet til lua (ikke bremmen) er det lagt på et stoffstykke i polyamid for å forhindre at snø ikke skal feste seg til knappen og gjøre det vanskelig å feste knappen. Dette er imidlertid et lite problem dersom man faktisk ønsker å feste bremmen i dårlig vær, da stoffstykket må trekkes til side for å kunne feste bremmen og dette krever at man må bruke to hender, og med votter er prosessen vanskeligere. Det skal likevel sies at bremmen er formbar slik at den i noen grad kan løftes opp uten å feste den til lua. I kombinasjon med holdelykt presses bremmens festemekanisme/knappen inn mot panna og skaper ubehag. Lua sitter godt på hodet ved at den rekker godt ned i nakken og dekker panna langt på vei, men den dekker ikke begge deler like godt. Det avhenger imidlertid hvor mye lua trekkes ned i nakken eller over panna. Innerstoffet består av myk fleece, noe som også hjelper til med å sitte godt på hodet. Lua har ingen egen snor for å forhindre at lua kan blåse av, men har istedenfor lagt på to hemper som har gjort dette mulig. Øreflappene dekker godt over ørene, men ikke like godt som Härkila Visent Cap. Dersom man velger å feste på ekstra snor selv, vil man også kunne stramme til ytterligere rundt ørene, slik at ørene blir ytterligere beskyttet for vær og vind. Konklusjon Denne lua er en av tre allroundere i testen, og passer godt for den gjennomsnittlige personen. Den utmerker seg ikke spesielt på noen områder hverken negativt eller positivt, men har flere ulike kompromisser for å øke anvendelsesområdet. Dessuten er den veiledende prisen på kr. 499 også en pris som kan forsvares. Klättermusen Mysse 2.0 Levert av Klättermusen Veiledende pris kr. 700 Fjellforumvekt: 89 g Les mer om lua her Klättermusen Mysse 2.0 er testens andre allrounder. På denne lua har Klättermusen festet på snor som kan strammes under haka og strammemekanismen i bakhodet er en spenne som enkelt kan håndteres med en hånd med eller uten votter. Med påsydd snor som kan strammes under haka trygger dette sikkerheten. Lua har også en brem, men det er ingen knapp eller annen festemekanisme for bremmen. Istedenfor har Klättermusen gjort bremmen stiv slik at den enkelt kan heves eller senkes, og den holder seg på plass slik du selv ønsker den skal være. Det er også uproblematisk å kombinere snøbriller og hodelykt. Her skiller den seg positivt ut sammenlignet med Lowe Alpine Mountain Cap og Sealskinz Winter Hat som har knapp til festemekanisme på bremmen som kan skape ubehag i panna når det blir lagt presses på knappen. Ettersom denne lua ikke har knapp som presses inn og bremmen er enkel å håndtere, økes også brukervennligheten og komforten. Innerfôret består av myk og tøyelig fleece, noe som gjør lua behagelig å ha på hodet. Den skiller seg også positivt ut sammenlignet med de øvrige luene i testen ved at den trekker meget godt over ørene og isolerer dertil bedre. Riktignok ikke like godt som Härkila Visent Cap. Den trekker også godt ned i nakken uten at det går på bekostning av å beskytte panna mot vind. Konklusjon Den veiledende prisen til kr. 700 er ikke en urimelig pris ut fra hva du får. Lua hever seg flere hakk over de andre luene til tross for at det er gjort flere kompromisser. Alle de små ekstra detaljene som hever luas brukervennlighet, funksjonalitet og sikkerhet gjør det uproblematisk å forsvare prisen. Sealskinz Thermal Waterproof Cap Levert av Wenaas Nordic Veiledende pris kr. 599 Fjellforumvekt: 95 g Les mer om lua her Sealskinz Thermal Waterproof Cap har på samme måte som Härkila Visent Cap en hard og stor brem og innerfôret består av myk fleece. Den kan enkelt med en hånd strammes med en strikk i bakhodet. Når strikken strammes opplever undertegnede at det oppstår et ubehagelig press rundt hodet der hvor strikken går. Luas konstruksjon oppleves som at den er konstruert som en helt alminnelig caps der det er lagt på ekstra stoff utenpå som skal dekke over ører og nakke. Stoffet som er lagt over capsen og skal beskytte utsatte steder folder seg riktignok over ørene, men sitter ikke inntil ørene. Dette innebærer at kald luft kommer til og isolering av ørene praktisk talt er fraværende. Det er heller ikke noen snor som kan tjene som sikkerhet eller ha den funksjonen at stoffet som er lagt utenpå kan komme tettere inntil ørene ved å stramme. Lua egner seg ikke særlig til bruk på vinterstid, men kan muligens ha et bruksområde sent på høsten hvor temperaturen begynner å krype ned mot 0 °C på natt og plussgrader på dagtid. Konklusjon Lua faller tvers igjennom testen ved bruk på vinterstid og er en gjennomgående skuffelse. En veiledende pris på kr. 599 vil være altfor ut høy fra denne luas egenskaper. Sealskinz Winter Hat Levert av Wenaas Nordic Veiledende pris kr. 449 Fjellforumvekt: 64 g Les mer om lua her Sealskinz Winter Hat er den tredje allrounderen i testen. De to øvrige er Lowe Alpine Mountain Cap og Klättermusen Mysse 2.0. På samme måte som Lowe Alpine Mountain Cap har lua en brem som kan festes med en knapp, noe som kan gi et press i panna ved bruk av hodelykt. De samme betraktningene om knapp som festemekanisme til bremmen som ble gjort om Lowe Alpine Mountain Cap kan også gjøres her. På denne lua er det borrelås som brukes for å velge hvor hardt lua skal sitte på hodet sammenlignet med Lowe Alpine Mountain Cap, og har ingen betydning når luene sammenlignes. I motsetning til de to andre allrounderne (Lowe Alpine og Klättermusen Mysse 2.0) har ikke denne lua snor eller mulighet til å feste på ei snor. Dette kunne vært nyttig, spesielt når det gjelder sikkerhet, men også muligheten for å få dekket til ørene ytterligere. Luas innerstoff består av myk fleece og gjør at den er behagelig å ha på hodet. Lua dekker godt over ørene og sitter relativt godt inntil, spesielt om man sammenligner den med Sealskinz Thermal Waterproof Cap. Sammenligner man lua med Lowe Alpine Mountain Cap og Klättermusen Mysse 2.0 isolerer og dekker denne lua hakket mindre enn Lowe Alpine Mountain Cap, men i liten grad. Som allerede nevnt ville det vært hensiktsmessig å ha ei snor under haka slik at sikkerheten styrkes, og at isolasjonsevnen er bedre. Konklusjon Denne lua er et godt alternativ til Lowe Alpine Mountain Cap, men kommer likevel litt svakere ut. Dette er fordi sikkerheten og isolasjonsevnen over ørene kunne vært bedre. Det fordelaktige er at Sealskinz Winter Hat har en veiledende pris på kr. 449 sammenlignet med Lowe Alpine Mountain Cap som har en pris på kr. 499. Hovedkonklusjon Det er Lowe Alpine Mountain Cap, Klättermusen Mysse 2.0 og Sealskinz Winter Hat som kan kalles for allroundere og dermed har størst bruksområde til ulike aktiviteter. Bergans Storen Mountain Hat har et relativt snevert bruksområde og passer best i bruk hvor aktivitetsnivået er høyt. Härkila Visent Cap skiller seg ut ved at den passer best til aktiviteter som har et lavt aktivitetsnivå i kalde omgivelser. Sealskinz Thermal Waterproof Cap har lite å gjøre på fjellet vinterstid under kalde omgivelser med mye vind og kulde, men den kan muligens være et greit hodeplagg på høsten. Det er Klättermusen Mysse 2.0 som trekker det lengste strået i denne testen. Lua er definitivt den mest allsidige og har de beste egenskapene som en vindlue bør ha på vinterstid i fjellet. Dette skjedde med produktene etter endt test Luene har forskjellige leverandører og det står derfor hva som skjer med de enkelte luene i hver enkeltartikkel om de enkelte luene.
    1 poeng
  15. Dette er en film fra en tur til Øyvann i Nordmarka. Jeg viser litt av dagens utstyr og ellers hvor fint det er å ta en telt-tur i marka. Det er også en lokkefilm for å vekke opp gamle kamerater jeg har vært på på tur med i gamle dager.
    1 poeng
  16. Oh, tusen takk! God tolkning. Det var den som skremte meg. Jeg kunne ikke få 51cm bredde på innerteltet til å stemme. Tenkte ikke over at 42 inch er mye mer enn 51cm. 107 er jo ganske så bra på det bredeste. Heller mer og mer mot Moment DW altså. Spent på hvordan jeg liker meg i sånne småtelt.
    1 poeng
  17. Var ikke helt rett frem fra de tegningene, nei. De har ikke en tegning som viser snittet sett fra siden, det ville hjulpet. Men jeg tror jeg skjønner dem. Øverste tegning viser snittet sett ovenfra, der gult er barduner/stenger, lysegrått er yttertelt, grønt er innertelt og mørkegrått illustrerer hvordan et ganske så standard medium liggeunderlag ser ut i teltet - liggeunderlaget ser ut til å være 20'' x ca 72'' (=51cm x 183cm) noe som burde være greit for deg? Nederste tegning, som viser snittet sett fra enden, har samme fargekoder (bortsett fra en mørkere sjattering for å illustrere "fribordet" på bunnduken i innerteltet, tror jeg). To forhold kan gjøre denne tegningen forvirrende, det ene er at den er i litt annen målestokk enn den øverste, og det andre er at der de angir bredden på innerteltet, går de i surr. 42'' er ca 107cm , ikke 51cm. Så bunnflaten på innerteltet er 213cm lang, og bredden varierer fra 51cm til 107cm, mens høyden i innerteltet er 99cm ved midten. Laveste "mønehøyde", ut mot endene, ser ut til å ligge rundt 1/3 av makshøyden, altså ca 35cm?
    1 poeng
  18. Du kan også spørre/kikke på denne nettsiden som brukes av Franskmenn som går på fjellet: http://www.camptocamp.org/forums/search.php?search_id=2004265060&title=search (linken gir søknaden med orden "bivouac"). Men jeg er litt usikker om du får mange svar på engelsk. Franskmenn har ikke noe mot å snakke engelsk, men de fleste som bor i Frankrike bruker aldri (virkelig aldri!) engelsk i hverdagen (alt er dobbelt-tekstet/oversatt og engelskundervisning inneholder mange svake punkter...), så har de glemt engelsk ellet er de skamme til å snakke/skrive så dårlig engelsk. Men vær så snille og ikke vær redde av dette, de fleste Franskmenn har lyst til å hjelpe fjellfolk og turistene, selv med dårlig engelsk -- og engelsk undervisning i Frankrike forbedres seg!
    1 poeng
  19. Hei, Nei det er ikke okay til å sette telt hvor som helst i Frankrike. Reglene er i tillegg forskjellige fra plass til plass. I de fleste steder er det faktisk ikke lov til å telte. Men...! I noen steder (fjellområder) er de "tolerert" til å ha en "bivouac". "Bivouac" er vanligvis definert som å sette telt etter solnedgang og å ta av teltet før soloppgang. Heldigvis har vi lengre netter i Frankrike enn i Norge!!! Om du kan lese fransk anbefaler jeg deg til å kikke på dette: http://www.randonner-malin.com/bivouacs-et-camping-sauvage-en-france/ http://www.parcsnationaux.fr/Decouvrir-Visiter-Partager/Les-dix-parcs-nationaux-francais/Missions/La-reglementation Dessverre ser jeg ingenting på engelsk... Om du kan ikke lese Fransk bare si meg litt mer presis hvor tenker du å gå, så skal jeg forsøke å hjelpe deg så godt jeg kan :-).
    1 poeng
  20. En aldri så liten skrivefeil der, ja. Bruksområdet blir 3 sesongs i rolige omgivelser + høyfjellet sommerstid. Første tur for dette blir en uke i jotunheimen eller femundsmarka nå i sommer. @borgern: Dette teltet er nok ganske uaktuelt. Veier dobbelt så mye som Moment og like mye som 3-personersteltet fjellheimen superlight. Men nå kom du vel kanskje med tips til vintertelt Beklager denne skrivefeilen.
    1 poeng
  21. Siden du sier du også skal på høyfjellet vinterstid, så ville jeg sett bort fra enmanns. Man har mye mer utstyr med seg om vinteren, og det blir liten plass igjen for å koke i "vestibylen".. Nå kan ikke jeg gi råd om denne typen telt fordi jeg kjenner dem ikke, men vil bare anbefale å gå opp til et tomanns. Man går som regel opp en "personstørrelse" til vintertelting.
    1 poeng
  22. Sikkert bare en feil på siden. Ta kontakt med Bergans om du ønsker å bestille. De er sikkert interessert i å vite om det.
    1 poeng
  23. Etter å ha fått meg ei splitter ny hofte bestemte jeg meg for at jeg ikke skal bære svintung ryggsekk denne sommeren. Jeg gikk hen og kjøpte den nye Bergans Helium modellen som veier 1 kg. blankt. Sammen med en Western Mountenering dunpose som veier 850 gram. Har brukt penger som en full sjømann, men denne sommeren skal jeg på skikkelige fjellturer for første gang på flere år. Gleder meg som en unge nå , til å teste hoften , ryggsekk og sovepose...
    1 poeng
  24. Sammen med kanskje 1000 ungdommer på Opptur i dag i Haugesund. Kjekt!
    1 poeng
  25. Fikk noen utrolig fine toppturer på Skagsnebb og Bakarste Skagsnebb i Jotunheimen i helga. Der var det gode og stabile snøforhold med unntaket av bratte lesider og 20cm pudder fra toppen ned til veien. Får nedkjøringer man husker på av sånt føre! På tur opp fra Leirdalen mot Hurrbrean Matpause på Hurrbrean På tur opp mot Bakarste Skagsnebb (2093m) Smørstabbtinder Kort men bratt passasje for å komme seg opp til Bakarste Skagsnebb Videre over eggen mot Skagsnebb (2003m) Galdhøpiggen bakerst
    1 poeng
  26. Jeg har akkurat kjøpt kajakk, og stilte litt av de samme spørsmålene. Det som ble helt avgjørende for meg i praksis, var hvordan jeg satt i de ulike båtene. Det var veldig stor forskjell! Så min anbefaling er å ta turen til en butikk og prøve litt forskjellig.
    1 poeng
  27. Detta är väl exempel på varför man bör ha ett lätt grundkit. Då kan man ha med en tung kamera, extra lyxutrustning, klätterutstyr eller vad man vill utan att ryggsäcken blir allt för tung. T.ex om man har tält, ryggsäck, sovutstyr, kläder och kokkit som väger 6-7 kg kan man ha 10 kg klätterutstyr och totalvikten för säcken för en helgtur blir runt 20 kg. Är vikten på detta grundutstyr 16-17 kg blir ju istället säckens totalvikt 30 kg! Lättviktutstyr är ju inte endast för att få bära lättast möjlig ryggsäck, men för att få göra mera av det man vill och mindre av det man må. En klättrare med lättare ryggsäck får mer tid och ork att klättra, fiskaren får fiska, fotografen hinner finna flera flotta motiv att ta bilder av, den som älskar matlagning kan ta med bättre utstyr för det och de som gillar att gå långt klarar längre sträckor mez lättare packning. De som kanske inte direkt får en bättre upplevelse av lätt grundpackning är de som går en kort sträcka och vars högsta prioritet är att kosa sig i lägret. Är prioriteten att sitta i en campingstol framför bålet med en kall öl i handen, ja, då är såg, yxa, stol, kylbag och en del annat utstyr som ger en tung ryggsäck nödvändigt. Maximal turglädje bör alltid vara målet, och för de allra flesta är en lättare packning en väg att få en bättre upplevelse, men inte för alla under alla omständigheter. Ett gemensamt mål för ALLA på tur borde vara att ha en genomtänkt packning som gör att målet med turen nås på effektivaste sätt.
    1 poeng
  28. Ikke le på feil premisser. Du har tydeligvis med et slanket minimum til deg selv, men som ansvarlig turfører er det din jobb å sørge for at risikoen til turdeltagerne er redusert så langt som mulig. Lettbærer i ditt tilfelle er du kanskje allerede. Det er stor forskjell på "stupid light" og ansvarlig light.
    1 poeng
  29. Hadde to uker ferie i sommer som det måtte gjøres noe med. Etter å ha vurdert litt bestilte jeg flybiletter til Narsarsuaq sør på Grønland etter å ha sett litt på kart. Så for meg ett område nord for flyplassen som var sånn passe distanse, passe ukjent og sånn akkurat passe ekspedisjon uten at jeg måtte søke om det! Å så overtalte jeg en venn om å bli med på galskapen! Gikk ut av flyet til overskyet og 6c i Narsarsuaq. Det lå mye mer snø igjen på fjellet enn jeg hadde beregnet og ifølge de på turistkontoret der var årets vår og sommer uvanlig kald. Men iløpet av timene på ettermiddagen kom sola fram for fullt, og slik ble det de neste 4 dagene, med dagtemperaturer på rundt 15c helt opp til da vi begynte å traske på råttensnøen på 1000m. Målet var å bestige minst en topp i Kornerup land, ett nesten innesperret land mellom brearmer og selve Innlandsisen. Det klarte vi, selv om en real tredagers snøstorm satte stopper for å nå den høyeste toppen på vel 2400m, måtte vi nøye oss med en topp på 1800m. Tilsammen ble det 200km i meget kuppert terreng. Sekken min målte ca. 25kg ved start, men på slutten var den ned på 17kg. Max. distanse på en dag var 25.2km. Under snøstormen gjorde vi ett forsøk på å returnere ut fra Kornerup land. Det ble heller vanskelig da tåke kom inn for fullt på turen ned til den 4km lange brearma som må krysses for å komme inn og ut av Korneruplandet. Vi satte opp teltet å håper på bedre vær til kvelds. Men det fortsatt og fortsatte. I løpet av de neste 60 timene fikk vi en oppholds på nesten 10minutter, men ellers regnet det kraftig (minst 100mm) og snødde, så vi tok ikke sjansen på å krysse før det var over, altså etter 61 timer! Kart med ruta vi gikk. Overnattinger på de hvite dottene. Grønland fra flyet. Rett over Narsarsuaq Airport En del timer etter landing var vi oppe ved isbreen Ser litt trøtt ut, men det er meg med sekken! Bilde tatt av Arne Ranvik Sjekker ut veien i forveien! Bilde tatt av Arne Ranvik Teltleir første natt Utsikt mot fjellene i Kornerup land. Landskapet i Johan Dahl Land. Innsjøen "Hullet", demt opp av smeltende isbreer bryter ut i ny og ned. Sist var i Juli 2012, nå lå isbergene spredd rundt på bakken. Stort Panorama (4Mb) 20m høye isfjell, sinsykt tøft å gå imellom disse! Arkitektur!
    1 poeng
  30. Teltleir, dag 3, rett forran brearma Nordgletcher!
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.