Vinnerliste

Vi skulle på orrleik en helg, men selv med ganske kort anmarsj ble det helt umulig å komme på plass på fredagen. Først var det skole og jobb, så håndballtrening, en liten tur innom butikken, litt mat og så litt bilkjøring. På parkeringsplassen var 9-åringen helt klar på at det skulle soves snarest mulig. Vi hektet en poses med hengekøyene på utsiden av den allerede store sekken, gikk omtrent 500meter i riktig retning og 20 meter til siden. Der fant vi noen trær, fikk opp hengekøyene og sovnet veldig fort begge to. Vi sov godt og lenge, og når vi endelig var ute av posene og klare til frokost skulle det eksprimenteres. Vi fikk nemlig to eksemplarer av Toms Wood Stove rett før turen, og den var selvsagt med. Det var overraskende lett å finne passende brensel, og snart hadde vi både kaffe og eggerøre klar. Etterhvert kom vi oss oppover til spillplassen, og jeg kunne fornøyd konstantere at vi gikk rett på, selv om det var noen år siden sist. Myra lå tom og stille og vi satte i gang arbeidet med å lage skjul og komme i orden. Vi valgte samme sted som sist, og håpte at fuglene ville velge denne delen av myra i år også. Vi krøyp tidlig i skul på kvelden og hørte tunge fugler lande i trærne rundt oss. Dette var lovende. 9-åringen var så spent at hun ikke fikk sove, mens jeg slumret meg gjennom kvelden. Allerede i ett-tiden var de i gang, rett utenfor gapahuken. Jeg lyttet og kikket, men det var ikke mer enn skygger å se der ute i mørket. Skulle jeg vekke henne som endelig hadde sovnet? For flere år siden var vi på en orrleik på en langt mer kjent myr, der orrfuglene ble skremt tidlig på natta og jentungen aldri fikk sett noe. Jeg husket skuffelsen den gangen, og bestemte meg for å vekke henne for å høre og se det som var mulig å høre og se så tidlig. Hun kikket en stund, og la seg så til å sove igjen. Etterhvert duppet jeg også av på nytt. Neste gang jeg våknet var det langt lysere. Jeg kunne se ganske klart, og det var full action på myra. 7 orrhaner og ei høne kunne jeg se, alle på vår ende av myra. Det buldret og hoppet og viste seg fram. Jeg ventet til det ble helt lyst, og så prøvde jeg forsiktig å vekke ungen. Hun var trøtt. Jeg prøvde igjen, og hvisket inn i øret hennes. Det fungerte nokså bra, men ikke godt nok. Hun våknet, men ikke nok til å være lydløs. De fire ivrigste orrhanene og høna tok til vingene. Dermed var det ikke så mye å se på, og hun la seg til å sove på nytt. De tre siste orrhanene ga seg også kort tid etterpå, og dermed la jeg meg også. Resten av natta ble stille. Snuppa var skikkelig, skikkelig lei seg neste morgen. Hun hadde ingen klare minner av å ha sett fugl i det hele tatt. Jeg hadde fått sett mer, men var lei meg for at vi skremte fuglene. Det har ikke skjedd oss før på orrleik, men vi har heller aldri vært så nærme. Kanskje det var problemet denne gangen? Søndag var det enda kaldere enn lørdag, og vi var glade for dunjakkene. Det kom noen reale snøbyger, men innimellom kom sola fram og varmet godt. Vi eksperimenterte mer med brennerne og koste oss med mat og god tid. Vi er nok ikke de eneste som kjenner til denne plassen, for vi det var tydelige merker etter at trær var kappet ned, sikkert til å bygge skjul. Den positive siden av det, var at det var enormt god tilgang på bjørkenever fra stammer som allerede var kappet og i ferd med å morkne. 9-åringen samlet en pose og er klar til å bygge mye bål i lang tid.

Hyttetur denne uka for å skrive skoleoppgave. Riktignok ikke full vinter til fjells, men fortsatt mye snø og både torsdag og fredag snødde det ganske bra. Var i Hemsedal for årets siste på nedoverski. Var utrolig heldig med været. Dette bildet er tatt på toppen over det jeg tror er Tottetjerne 1246 moh. Dette er langs riksvei 52. Storehorn 1482 moh. Utsikten fra hyttevinduet over det vesle vannet 936 moh.

Spedbarn er det vel liten vits å begynne å kikke etter egen sovepose til. Dere har sikkert en god vognpose i ull som kan gjøre nytten? Et sauseskinn og et ullteppe i tillegg til et vanlig skumunderlag bør funke greit som underlag.

En ting som også er verdt å kommentere med det samme, er kjørestilen du legger opp til. Å være innspent mellom hundene og pulken er en svært keitete måte å kjøre hund på. Du vil få en langt mer komfortabel tur om du lar hundene trekke pulken og at du går bak den. Dette er den opprinnelige kjørestilen for hundekjøring her i Skandinavia og den kalles da også nordisk stil. Med to hunder er det en stor fordel å ha en bremse på pulken. Selv på Hardangervidda. Fordelene med å være bak pulken er mange. Du har langt bedre kontroll over ekvipasjen både oppover, på flaten og nedover, du kan ankre opp hundene og gå frem for å speide løype, fotografere hundene og pulken på alle mulige fine plasser, du kan koble deg selv ut om det ser at det går til helvete i en utforkjøring. Den eneste fordelen med å være spent inn mellom hundene og pulken er for å bidra med din trekkraft når det trengs. Det er likevel ikke nødvendig å gå slik hele turen, du kan fortsatt spenne deg selv inn foran, bak eller ved siden av hundene om de på dårlig føre eller i en bratt bakke ikke klarer å trekke pulken aleine. På lengre turer er det vanlig å regne at en hund trekker sin egen kroppsvekt relativt greit. Med to hunder har du da fort 40 kg eller mer i trekk-kapasitet. Hva er da vitsen med å selv være konstant innspent i draget i tillegg? Er det lett føre trekker hundene kanskje både lasset og deg, selv om du henger bakerst. Eller kanskje særlig når du henger bakerst. Du går litt for å hjelpe, men vekten av pulken er konstant og hundene blir vant til den. Om du kommer i mellom vil du kanskje ende opp med å venne hundene til at du er den som "løsner" det hele, altså drar i gang og at det er du som ender opp med å ta de tyngste takene i oppoverbakkene. En pulk med bremse eller kanskje enda bedre en nordiskslede med bremse, er kjempefint å kjøre med. I utforkjøringer er det ganske krevende å skulle ploge nok til å ha kontroll på to hunder som trekker og 40 kg bagasje som sklir nedover av egen vekt. Får du bratte utforkjøringer og skareføre er det fort gjort å gå så pass kraftig på trynet at du skader deg i en slik øvelse. Har du bremse så slipper du dette. Med bremse er også din naturlige plass bakerst. Legger ved et par stemningsbilder av hundekjøring i nordisk stil. Bilde fra Reva på vei mellom Revsjøen og Revbua i Femundsmarka På vei ut på Grislehåen langs Røavassdraget i Femundsmarka. Hundene trekker om lag sin egen vekt i tillegg til at de gir god hjelp hundekjørerne bak.

Har brukt det der til mye rart og det fungerer utmerket. Har en bit som er like stor som Helsport Svea 4 innvendig som dekker gulvet og har flere biter som er skåret ut som en T og med hull i krysset som er kanon til å kikkefiske på isen med uten å måtte ligge med albuene i slushen... :

I dag ble det nærtur. Over jordet bak huset og gjennom det som for litt siden var skiløyper. Har ikke gått der utenom på ski før, så ble litt vabbing hit og dit, og et par ganger i gjørmehull til knes - nysnøen som kom i helga gjorde det vanskelig å vurdere hvor det gikk greit å gå og ikke. Til slutt ga jeg opp og søkte mot bakkene ovenfor, og fant meg en liten plass under et tre for en kjapp rast, en kaffekopp og en liten ettermiddagshvil med blikket opp mot himmel, trær, vandrende skyer og med fuglekvitter som bakgrunnsmusikk. Jeg skal definitivt bli flinkere til å ta med meg turkjøkken og mat/drikke og komme meg ut - selv om jeg ikke kommer meg lenger enn 20 minutter unna huset.

Jeg var instruktør på et kurs i "Friluftsliv med hund" i vinter. Her er pakkelisten jeg laget til deltagerne i forbindelse med kurset. Den dekker det mest grunnleggende for en trygg og komfortabel tur i vinterfjellet. Legger den inn komplett fremfor å kommentere/sammenligne med det du har lagt ut. Du sammenligner dem best selv og vurderer hva som passer for deg. Det finnes ingen fasit. Hundeutstyr Seletøy, Liner/drag, Snøanker (særlig ved flere hunder), Slede/pulk, Kjørebelte, Kjøretau/strikk, Hundemat, Skål, Forankringsutstyr til hund Leirutstyr Telt, Snøplugger, Snøspade, Primus + brennstoff, Underlag til primus, fyrstikker vanntett pakket, Grytesett, Bestikk, tallerken, kopp, Sovepose, Liggeunderlag, Førstehjelpsutstyr, Sportstape, Sysaker med kraftig nål og tråd, mat til de dagene du skal være ute pluss litt til. Personlig utstyr Klær: Anorakk, vindbukse, ullundertøy bukse + trøye, ullgenser tynn + tykk, ullstrømper 2 par, lue + evt ekstra, votter + evt ekstra, ekstra ullundertøy. Diverse: Ski og staver, skistøvler, gamasjer, vindvotter, toalettsaker (tannbørste, tannkrem, såpe/våtservietter), solkrem, solbriller, kniv, fotposer, hodelykt + ekstra batterier, kartmappe, kart, kompass, thermos, drikkeflaske, toalettpapir i pose.

Fin 1.maitur i dag, nesten musører på bjørka og fin middagsørret med hjem. Ingenting er bedre da!

Langhelg på hytta var planen, men i ettermiddag returnerte jeg til byen og treningssenteret. Regn, vind og råtten snø er ikke min greie. Håper fortsatt på noen vårskiturer, men tror vi må litt høyere opp og muligens til mindre myrlendt terreng. Bildet er tatt i løpet av den halve timen det var solgløtt på fredag.

http://www.op.se/jamtland/stromsund/nu-har-varen-kommit-stekenjokk-vagen-skottas-upp Jeg håper å kunne oppdatere denne tråden med informasjon om åpningstidspunkt og informasjon om ferdselsforbudet - som normalt innføres i hele juni. Om noen andre sitter på annen fersk info så post gjerne her Det ryktes nå at denne veien kan bli helårsvei - om så er blir det et glimrende utgangspunkt for skikkelige vinterturer inn i Børgefjell.

Gikk på limpinnen når det gjelder nyhetsbrev-tilbudet til XXL, så nå er en Ally 13,7" kano på tur i posten. Skal tro jeg gleder meg til isen går på vanna rundtom

Eg kan knapt tenkje meg noko betre eigna forum å spørje etter dette på, sidan dei fleste her inne har eit over gjennomsnittet nært forhold til liter

I dag ble det sykkeltur igjen. Trening til sønnens Nordsjøritt. Vi startet på Tu, litt nord for Bryne. (Ca. midt mellom Bryne og Kåsen.) Planen var å følge siste etappe på løypa til Nordsjørittet inn til mål. Vi syklet inn Lalandsveien og tok av nordover på postveien mot den beryktede "Tubakken" eller "Tnghagbakken". De lærde strides litt om hva den skal hete, men den blir ikke lettere for det. Her har de fleste vert på sykkelen i to til tre timer og hadde sikkert helst sett at det var mer nedoverbakke, men nei. Her skal den siste sisuen suges ut av lunger og muskler og det er ikke rart at mange gir opp og leier sykkelen til toppen. Selv måtte jeg ha et lite "pitstopp" midt i bakken for å få igjen pusten, mens min sønn satt på setet og trillet opp så lett som en lek. (Men så hadde han mye nyere sykkel enn meg.) På toppen av bakken ligger Tinghaug. En gammel tingplass fra folkevandringstiden / tidlig middelalder. Like ved Tinghaug ligger Krosshaug. Her var det et høvdingesete fra omtrent samme tid og her ble også en av de rikeste "dronninggravene" i Norge fra denne tiden funnet. http://www.fornminner.no/AmS/01-04-klepp/krosshaug-klepp.htm Hvor lenge velstanden på Tinghaug og Krosshaug varte er ikke så godt å si, for historikerne vil ha det til at når vikingene gjorde sitt inntog i historien og begynte å seile sine langskip til utlandet for å hente rikdom så skal det ha gått nedover med velstanden i dette området. Det sies at de siste som bodde her livnærte seg delvis av jordbruk, men også av å plyndre vikingenes handelsskip som kom sørfra langs Jærkysten på vei til vikingenes boplasser i Ryfylke og nordover til Avaldsnes. En del av løypa går på private gårdsveier og er ikke åpen for ferdsel utenom rittet, så vi setter kursen mot Klepp stasjon og videre til turstien langs Frøylandsvatnet. Frøyland har nok vert et fruktbart område allerede i folkevandringstida siden området er oppkalt etter den norrøne fruktbarhetsguden Frøy. Fremdeles er dette området preget av både landbruk og industri. Her ligger blant annet den verdenskjente Kvernelands plogfabrikk (Kvernaland ASA) en av verdens ledende produsenter av landbruksmaskiner og -redskaper. En av deres store suksesser var vendeplogen som var en lett og funksjonell plog for steinrik jord som gjorde det mulig for bonden å pløye begge veier. http://dokumentarkiv.jaermuseet.no/libs/dokumenter/327.pdf Vendeplogen skal visst ha blitt produsert med så mange som 12 skjær. Fra Kvernaland trillet vi videre forbi Orstad og Foss Eikeland. Da jeg var liten pleide vi å sykle til Fossen på Foss Eikeland for å bade. Denne fossen har laget en renne i berget som den renner over og vi var ganske tøffe når vi våget å hoppe ut øverst i fossen og rutsje ned denne renna. Ofte til fortvilelse for laksefiskere som håpet at elva skulle være full av laks, ikke badende unger. Så gikk det rundt sørsiden av Stokkelandsvannet, hvor jeg som barn fisket mine første ørret, så videre forbi Tronsholen, inn Kyrkjevegen til Austrått og ned den bratte Høgevollsveien eller Krampadalen / Krampen som den blir kaldt på grunn av de krappe svingene hvor både syklister og bilister har fått seg en snartur ut i geografien. Så er det bare flate veien inn til mål ved Sandnes kulturhus. Konemor var på besøk hos noen slektninger på Lura, fremdeles med sykkelstativ på bilen, så da slapp vi heldig vis de siste 20 kilometrene hjem til Tasta. Vi har ikke hatt gjennomkjøring av den midtre delen siden den stort sett går i flatt terreng nordover lang kysten av Jæren. Dette er vanligvis en flott opplevelse når det er fint vær, noe det visst bare har vert tre eller fire ganger i løpet av de 17 gangene rittet har vert arrangert. 91 km med regn og motvind er mer vanlig så nå får vi bare krysse fingrene å håpe på like bra vær som i 2014, for da var det helt fantastisk. https://no.wikipedia.org/wiki/Nordsj%C3%B8rittet

Like greit jeg ikke hadde fått av vinterdekkene enda, fortsatt full vinter på Beitostølen.

Det er vrient å få til noe "grytidligmorgenstemning" i Finnmark om dagen da det stort sett er lyst døgnet rundt, men flotte morgenstunder har vi likevel:

Av og til så må man bare kjøpe når det er røvertilbud. Bestilte en Lundhags V12, 60L ryggsekk til nette sum av 299.- Ink.frakt !!!!!!!!!!! (veiledende er jo 2300-2800,-)

Mine to! En svensk og en finsk lapphund! De fortrekker nå dette været

Helt sinnsykt vær i Finnmark i helgen. For en gangs skyld spiller været skikkelig på lag når man endelig har en frihelg man kan bruke til tur igjen! Så da ble det en runde ca hit: http://kart.gulesider.no/m/yVEEX Slenger som kjappest med et par turbilder også.

Hei. Planlegger da en tur fra Finse til Haukeliseter i Februar 2017. Ønsker da noen input på erfaringer på utstyr som kreves og kjekt å ha. Skal ha med 2 bikkjer (Alaskan Malamute og Alaskan Husky) som trekker meg med pulk bak. Grov pakk liste er som følger: Ski : Åsnes Amundsen, 3 pins Voile, kortfeller og langfeller, regulerbare staver med demping. Føtter : Crispi Svartisen 75mm , gaiters. Pulk : Paris Eksped brett med Fjellpulken drag , Fjellpulken exped sele , Pitteraq pulk bag , Piteraq Arctic Bedding Klær: Netting undertøy, ullfrotte, fleece og skall ytterst, liner på fot, dampsperre , ull på fot, balaclava , hals , lue , hansker (for finger arbeid i camp) , votter. Primus: Omnifuel på bensin , 5 l miljøbens, kokekar , kjele Mat/Drikke: Nalgene (isolert) , Drytech/Selvtørka mat, kjappe karbohydrater. Sove/Telt: Tenkte å prøve Isbjørn Jan Mayen , laken pose, exped 9lw , bamse extreme i Piteraq Arctic bedding, Hilleberg telt eller Helsport tunell/dome. Bikkjer: Lage til en snørekjørings strikk fra pulkselen frem til strikk og så frem til y kobling ut til 2 bikkjer. Nome seler , sokker. For til bikkjene kan værer frysetørka vom og tørrfor. Navigasjon: Papirkart , kompass, GPS Garmin GPSMap 64s der jeg har en rute fra UT.no som så ganske ok ut.

Fantastisk værforhold i nord:) Fjæretur i rimelig kupert terreng, kjente at det var lenge sia storsekken har vært på ryggen! Må kom meg i trening til de lengre turene:) Ble 4 timers gåing, og en lang middagspause, lykkelige jenter på tur:)

Akkumulert baconfett må jo være den ultimate nødproviant! Du kan skjære løs biter av innerteltet og koke suppe på det

Ok. Dersom du har bikkjer med, kan du kjapt auke litt på "komfortsakene". Eit par fotposar til dobesøk, nattfotografering og andre ærend utanom teltet er kjekt når ein først har fått av skisko og klamme dampsperre og fått på tørre sokkar. Ikkje noko eg prioriterar på tur med sekk og høgdemeter, men definitvt noko eg prioriterar ved bruk av pulk. Er usikker på kor detaljert du vil ha innspel, sidan pakklistene dine er grove. Om du tenkjer det er ei sjølvfølge med goggles, solbriller, solkrem, vindbeskyttelse osv. Er du åleine eller med fleire? Kva med ekstra av det som er kritisk; typisk vindvottar til dømes. Eller i alle fall ha ekstra plastposar som kan brukast til vindbeskyttelse på ulike delar av kroppen (til dømes hendene). Elles er søkestang og spade ei sjølvfølge i vinterfjellet for meg

Ser for meg å bruke 5 døgn i planen. Det kan svinge fort mtp uvær osv. Men ca 5 døgn. Nå har jeg og bikkjene som øker tempo en del. Det med talkum var ikke dumt.

Ser ut til at du har det meste på plass. Umiddelbart ser jeg ihvertfall et par ting jeg ville hatt med: Thermos. Minst en til å oppbevare vann Hodelykt.

Jeg bruker Osprey Talon 22 liter som jobbsekk. Bruker sykkel til å fra jobb. Når jeg har et skift ( kontortøy til mann, 1,9 meter lang), samt sko, matpakke og PC er sekken full. Til slikt formål hadde 33 liter vært bedre. Skal du derimot ha en jakke, matpakke og kamera (turist-byvandring) er 22 liter nok.

Planlegger samme tur i Mars. Antar du trenger noe å overnatte i.. Si litt om hva slags utstyr du allerede har så er det lettere å foreslå hva som mangler eller bør oppgraderes

Skriv gjerne hvilken stang det, spesiellt hvilken klasse det er. Hvor skal den brukes? Vann? Elver? Sjø? Fiske sjøørret? Laks? Litt mere info, så blir det litt lettere å komme med noen tips:)

Først og fremst treningstøy. Og matvarer på vei hjem. Har hatt med PC også. Det kan bli litt trangt om plassen da men det går det.

Et bilde fra haukelifjell, her lå vi værfaste i rimelig heftig vind og teltet stod som et fjell

Det spørs korleis du tenkjer kle. For min del er det slik at eg ofte vel lettare sovepose enn eg treng, fordi eg brukar ekstra kle i. Det vil ikkje sei eit sett ekstra kle som er dedikert til soving. Det vil seie kle som eg likevel har med. Til dømes har eg sjeldan meir enn eit sett ullkle med, uansett årstid og tur. Det eg står og går i, som regel netting. Denne får tørke på kroppen, og er det kaldare enn posen taklar, sper eg på med knevarmera i fleece (store carmetap bak knehasar), varmeskjørte i primaloft ( som regel rompa som er problemet for kvinner, både dag og natt) og evt syntet varmejakka. Eg får ei god natts søvn, på same tid som det eg har med plagg som funkar som forsterkningar på dagtid. Ingen ekstra vekt. Mykje fleksibiltet. Det er verre å dra nytte av ein veldig varm pose på dagtid. Men, dette er individuelt. Sjølv likar eg å pakke sekken med fleksible tingså godt det let seg gjere, som har meir enn eit nytteområde.

Når de ruller seg i noe som lukter dritt! Ellers to ganger i året for å få fortgang på røytinga! Foretrekker kranglinga i dusjen og en god børstings og låne blåser av oppdretter enn smårøyting i en måned!

Det kommer vel ann på hvilken type hund man har? Jeg har en husky som jeg ikke har hatt i dusjen siden hun var valp, men min amerikanske cocker spaniel er i dusjen flere ganger i uka, avhengig av hvilket vær det er ute. Det setter seg svært lite sand i pelsen på frøken husky, mens minstemann gjerne drar med seg en hel sandkasse inn skjult i pelsen. Når det er sagt: Det er to vilt forskjellige bruksområder på disse hundene. Huskyen vil jeg ha mest mulig fett i pelsen på, så hun klarer seg ute på tur, mens minstemann trives best i kurven sin på saueskinnet.

Flere gadget-idéer?

Fikk noen utrolig fine toppturer på Skagsnebb og Bakarste Skagsnebb i Jotunheimen i helga. Der var det gode og stabile snøforhold med unntaket av bratte lesider og 20cm pudder fra toppen ned til veien. Får nedkjøringer man husker på av sånt føre! På tur opp fra Leirdalen mot Hurrbrean Matpause på Hurrbrean På tur opp mot Bakarste Skagsnebb (2093m) Smørstabbtinder Kort men bratt passasje for å komme seg opp til Bakarste Skagsnebb Videre over eggen mot Skagsnebb (2003m) Galdhøpiggen bakerst

Og dagens tall er "four" & "eight" Fortsatt bare fine turer "over vidden" så langt i år - litt kjølig nordøst og noen snøfnugg på vindjakken setter jo bare en spiss på tilværelsen

Min eldste sønn skal sykle Nordsjørittet den 11. juni og jeg har mine tvil om han har kondisjon og styrke nok til dette. Jeg har rådet ham til å ta noen lengre treningsturer for å forberede kroppen på det som skal komme, men det er visst kjekkere med PC og Playstation. Nordsjørittet er 91 km. Like før helgen foreslo han at vi, han og meg, skulle sykle gjennom løypa slik at han visste hva han gikk til. Jeg har syklet Nordsjørittet før, for to år siden, og etter å ha sjekket løpa på nettet, lastet vi syklene på bilen og kjørte til Egersund. Vi hadde planlagt å sykle til Varhaug i et passe turtempo, og så kunne vi dele resten av løypa i to og ta de to gjenstående delene neste søndag og søndagen etter den. Dette hørtes greit ut og vel fremme i Eigersund bega vi oss nordover på den gamle jernbaneveien. Veien er en kupert og svingete grusvei og siden været var bra så var det også mange folk ute og gikk. Konemor skulle stå på Varhaug å ta i mot oss, og vi beregnet å bruke ca. to timer. Det gikk ikke lenge før jeg måtte innrømme at jeg var glad for at jeg ikke skulle være med på Nordsjørittet i år, og i de siste bratte bakkene måtte jeg bare kaste inn håndkle og innrømme at jeg nok har vert i bedre form før. Mens min sønn syklet bakken opp, så måtte jeg pent finne meg i å gå og leie sykkelen opp. Været var veldig bra, men etter hvert så fikk vi litt mer vind enn vi hadde beregnet, og det passet meg utmerket. På Ogna camping hadde vi brukt 2.5 timer og jeg var totalt utslitt. Jeg foreslo da å avbryte turen der og ringe konemor som nå stod på Varhaug og ventet på oss. Vind fra nordvest er ikke det kjekkeste som finnes når man skal sykle nordover langs Jæren. Da vi ble plukket opp utenfor samvirkelaget på Brusand oppdaget jeg at min sønn nesten ikke hadde drukket av de medbrakte vannflaskene mens jeg hadde tømt nesten en og en halv 7 dl. Imsdalflaske. Hvorfor? "Nei det var ikke behov for mer å drikke." Det var da det gikk opp for meg at min sønn nok er i langt bedre form enn jeg hadde trodd, og hva meg selv angår, så ble det en liten vekker. Jeg var helt på felgen etter å ha syklet ca. en fjæredel av løypa. Her må det skjerpings til. Det har nok blitt litt for mye sofa og pils i det siste. Men vi hadde et sjeldent fint vær og syklet i et fint terreng så noe kan jeg i hvert fall si meg fornøyd med.

Dette synes jeg oppsummerer helgens tur på en god måte!

Fantastisk dag i den midtnorske fjellheimen. Nysnø og sol - langt ut i april

Lovende. Skal en firedagers fra Dyranut om 10 dager. Satser på fortsatt fint føre.

Rundtur sørover fra Finse. Kaldt og tørt, ingen vår der ennå.

4 dager inne i Børgefjell med @graham , og @Henrik

Noen bilder av hundene jeg har hatt, pluss to katter. Øverst fra venstre Buhunden Bonso som var en omplasseringshund med trist historie med mye plaging, jeg hadde han bare kort kort tid.Familien som hadde han skulle i det minste ha hatt grisebank.. Så er det katten min Miki som ble 15år. Nederst fra venstre min lille pusejente som bare ble 4år; Felis Craphylis- til vanlig kalt Krapylet, Buhunden min Shanty som ble litt over 14år - som også var min første hund jeg var bevisst (den aller første døde da jeg var ett år, var en miks av Buhund og Grå Elghund), og så min Siberian Husky Balder som ble nesten 13år og 3mnd - den eneste hunden jeg oppdro fra valp faktisk: https://www.dropbox.com/s/2jlgzg1gb7don5v/20160131_213958.jpg?dl=0 Min forrige hund - som også var en omplasseringshund - som jeg mista på slutten av juli ifjor; Grønskyen Rime som var en meget spesiell hund, altså en blanding av Grønlandshund(øst-Grønlender) og Siberian Husky - hun ble 12år og 2mnd: https://www.dropbox.com/s/9nqqzqy5v81p7di/DSC03247.jpg?dl=0 Min nåværende hund Kasper, en ganske nylig overtatt omplasseringshund på 7år, og en Norsk Buhunddame på 12år jeg lufter innimellom: https://www.dropbox.com/s/1j9dqqwej3xffbs/20160405_190649.jpg?dl=0 Jeg har hatt dyr nesten sammenhengene fom 1980, med unntak av fra perioden fra tampen av juli ifjord til slutten av mars i år..

Beste "turbikkja" noen sinne. Fikk mange overnattingsturer med henne både i Jotunheimen og Nordmarka. Hun var en Welsh cob.

For å motvirke det faktum at kamera stadig oftere blir liggende hjemme når jeg går på tur har jeg kjøpt meg turkamera: Olympus though tg-4