Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 12. mars 2016 i alle områder

  1. Læigastinden 1332moh Gratangen/Narvik
    9 poeng
  2. Har laget en oversikt over presenninger/tarp. En ny oppdatert versjon mars 2016: Tarpoversikt Jeg har fjernet pris, da dette er ferskvare, samt en del annen spesiell informasjon. Oppdatert med innspill som har kommet inn. Fortsatt firkanta med unntak av Hilleberg tarp 5. Lighterpackversjon: http://lighterpack.com/r/1xlnr5 Google spreadsheet: https://docs.google....dit?usp=sharing Utgangspunktet er norske butikker/norske nettbutikker. Sortert etter vekt. Tanken er å kunne sortere på både tilgjengelighet, pris, størrelse og vekt. Vet ikke om material også burde være en faktor. For noen kan antall bardunfester også være avgjørende.
    2 poeng
  3. Jag vet inte om detta fortsatt är ett levande dokument, men här i Norge går det fint att få tag i Sea to Summit Ultrasil Nano Poncho-Tarp. http://www.seatosummit.com.au/products/outdoor/ultrasil-tarp-poncho/?ref=outdoor 145x265 cm, uppges som 230 g, men från alla källor som kontrollvägt den har jag sett siffror runt 180 g. (178 g på min köksvikt, inkl packpose.) Material är 15D silnylon. Den har 8 bardunfästen. Billigaste pris jag fann vid snabbt sök var 999:-.
    2 poeng
  4. Se diskusjon av tema kuldegrop i tidligere tråd, se http://www.fjellforum.no/forums/topic/24822-kuldegrop-utenfor-teltet/ (var da j...hvor kort tid man kan redigere et innlegg på etter at det er postet her nå ..)
    2 poeng
  5. TS. etterspør lokket for å justere flammen. Og for slike spritbrennere, er de viktige. At du mener slike brenner har for dårlig effekt, er opp til deg. Personlig så bruker jeg primært rødsprit apparat, hele somerhalvåret (inkludert høsten) og er godt fornøyd. Jeg venter aldri på at slike apparat skal koke, så jeg kaster ikke bort noe tid, som noen bruker å skylde på. Jeg gjør noe annet i mellomtiden. Lokket (m/justering)egner seg godt etter oppkok, for å "småkoke" div, retter. Samt "ting", som skal ha en forsiktig oppvarming. Og ikke kun for å slukke flammen. Undrer meg stadig over personer, som teller sekunder på et oppkok.
    2 poeng
  6. Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen
    1 poeng
  7. Jag är mitt i en flytt nu, men kan kolla lite mål och vikter i verkligheten när jag börjat få allt packat upp. Om den tunga är smalare visar det mest att minnet inte alltid går att lita på, eller eventuellt att StS har ändrat på måtten som en utveckling. Det var några år sedan jag köpte den tyngre, och ungefär två år sedan jag köpte den lättare. Märkligt att inte ett företag ska kunna köpa en tumstock och en vikt, så att man kan få ordentlig info. Ska inte klaga över att den lätta är runt 50 g lättare än spec, men VARFÖR? Alla lättviktsnördar väljer ju hellre andra ponchotarpar med spec 20-30 g lättare, så StS förlorar nog många kunder på detta. Detta börjar väl dock hamna långt bort från ämnet, så jag nöjer mig med att konstatera, utan att ta upp detta vidare.
    1 poeng
  8. Beklager duplikat, men glemte å si at dette gjelder ved bruk av rabattkode som stå oppgitt på forsiden i spor og outdoor avdelingen deres: xY5o3zEh
    1 poeng
  9. Den lätta har tunnare material, med allt det innebär: Mindre volym (tror den stora är nära dubbelt så tjock hoprullad, alltså nästan 4 ggr så stor volym), mindre tålig, möjligen något mera fladdrig i vind. Om den är värd pengarna beror på vad man är ute efter. Jag har använt den lätta som bunnduk under liggunderlag, men är det ett av huvudbruken för den så passar nog den tyngre bättre, den tål slitage bättre. Annars är de nog relativt identiska i bruk. Den är värd pengarna för mig (köpte också min på salg), men det är helt säkert någon som inte är enig, då detta är ytterst subjektivt.
    1 poeng
  10. Hyttelivet byr på fine skiturer selv om det var i overkant mye sur vind i dag.
    1 poeng
  11. Jeg ser at Bergans kommer med en ny Bergans Helium modell, der de har forbedret bæresystemet og nå anbefaler sekken for vekter opp til 17 kg , samtidig som de har senket egenvekten ned til 1 kg blankt. Jeg er ganske overbevist om at jeg kommer til å kjøpe denne sekken. Med to sidelommer påmontert veier denne sekken fortsatt godt under 11 kg.
    1 poeng
  12. Jeg betalte 649,- for min for snart et år siden, på en 25% rabatthelg hos KomplettFritid - kjøpte også Hilleberg 10 UL samtidig, så det ble nesten to tarper for prisen av èn Den lille TarpPonchoen er en av de tingene jeg oftest har med meg. Sammenpakket er den en sylinder med diameter 7-8 cm og lengde 14-15 cm (da har jeg også ca 1 m elastisk bånd lagt i pakkposen, det er "belteremmen"). Jeg vil anta at den som er tyngre, også er mer volumiøs - men den lette passer altså fint i hoftelommen på sekkene jeg oftest bruker (Osprey Stratos). Selv om jeg er på tur når det er utrygt for nedbør, velger jeg så å si alltid en lett og godt pustende vindjakke (evt null jakke) - og så vet jeg at jeg kan slenge TarpPonchoen over både meg og sekken om det skulle komme en byge. Har også brukt den som bunnduk under liggeunderlag, og hatt den med som nedbørssikring når jeg overnattet under åpen himmel - men jeg har faktisk ikke fått uventet nattnedbør, så den har ikke blitt brukt som reell overnattingstarp ennå. Og det blir uansett en reservepreget løsning, siden jeg er 190 høy og ganske så bred - er jeg sikker på at jeg at jeg skal bruke tarp, tar jeg heller med Hilleberg-tarpen. For øvrig er målene på min lette versjon 145cm x 253 cm, altså 12 cm kortere enn angitt (bredde som spesifisert). Det er samme lengde som oppgis på den tunge versjonen, men den lette er faktisk 8 cm bredere enn oppgitt mål for den tunge. Merk at vekten på den tunge versjonen nå angis til 400g på StS sine sider. (Det er for øvrig mange divergerende spesifikasjoner som oppgis rundt omkring for disse TarpPonchoene.) Summa summarum: Jeg angrer ikke på kjøpet Litt usikker på om jeg ville betalt over en høvding for den, men har man rabatter eller kan vente på et salg, er det vel heller ikke nødvendig.
    1 poeng
  13. Dra ut med alt det flotte utstyret du allerede har, da får du ikke så mye tid til å kjøpe nytt utstyr og du setter pris på det du allerede har. Noe av det viktigste vi som friluftsfolk kan gjøre er å redusere forbruket, det er utrolig viktig at "vi" er en del av denne endringen. Men skjønner godt hva du mener, nytt utstyr er morro. Men å kjenne på hva utstyret gir deg når du er ute i elementene er endra morsommere, sånn jeg ser det ihvertfall..
    1 poeng
  14. I dag har jeg ikke bestilt Sea to Summit Ultra-Sil Tarp Poncho , Petzl NAO hodelykt og Black Diamon Caron FLZ gåstaver fordi jeg bestilte nytt Hilleberg Enan, Fire Maple FMS-117T brenner og Keith KP6012 titankjelesett i går. Føler det egentlig litt godt, men innerst inne vet jeg at dette kommer til å bli kjøpt snart likevel....... Jeg er uhelbredelig Er det andre som har det på samme måten? Dropper å kjøpe noe nå, men vet innerst inne at det likevel kommer til å bli kjøpt?
    1 poeng
  15. Lot være kjøpe ganske mye når jeg vandret rundt på Toilldag i Trondheim. Blir litt satt ut av forbruket.
    1 poeng
  16. Har alltid med meg tennbriketter:)
    1 poeng
  17. Dubbla vikten, halva priset. Jag vill minnas den är några centimeter bredare också (har båda två.) Den fanns dock redan med här.
    1 poeng
  18. Kjøpte nylon versjon av samme i fjor, og den veier jo litt mer. Er oppgitt til 367g. Litt mer på min kjøkkenvekt nå i uoriginal pakkpose (ca 385g). Betalte bare 324,- (m.helgerabatt) for den.
    1 poeng
  19. Min er 183g ifølge kjøkkenvekten. Blytunge saker, gitt
    1 poeng
  20. Har jo fått slanket ned vekta en del nå. Nå hadde jeg testet telt og andre endringer på tur før jeg hadde brukt mer penger.
    1 poeng
  21. Kan nok spare litt på brennstoffvekta som man bærer med seg om man også fyrer bål, i tradisjonell forstand eller i en "kvistbrenner". Brenne kvist/ved når forholdene tillater det og ha gass/bensin eller spritbrenner som "backup". Bruker selv bl.a. Littlbug jr. som jeg veldig fornøyd med. Se tidligere innlegg Tar minimalt med plass i sekken og veier lite. Har man tilgang til brensel funker jo dette året rundt. Smør inn gryta med litt Zalo i bunn før du setter den over varmen, slik at sot som følger av vedfyring lar seg lett tørke av.
    1 poeng
  22. På den billigste gps fra bl.a. Garmin (uten kart) kan mange få det de trenger som en sikkerhet. Lagre mål (spesifikt sted) på forhånd, samme med spor for en tur, spessielle punkter, m.m. og en kan finne koordinater der en er. Min gamle eTrekx, er mer anvenlig enn mange tror, selv om den er uten kart. Går en mot et forhåndisnnstalert punkt, viser gps både vei, avstand, retning og fart. Jeg brukte en slik enhet, som ekstra sikkerhet i mange år og de fleste trenger ikke mer. Har ikke sjekket prisen, men antar ca 1000,- kr. Bare å lære seg å bruke denne typen. Og de nye modellene av den billigste eTrex, er sikkert mer avansert enn min 20 - 25 år gamle enhet. Hoved grunn til at jeg ikke kjøpte en kart model tidligere, var delvis at jeg syntes oppløsningen på skjermene var for dårlig, til å spandere de ekstra tusenlappene. Kart priser den gang, et annet moment. Og jeg hadde brukt kart/kompass i mange år og ville fortsatt bruke det. Men hadde innsett at både som sikkerhet og i enkelte tilfeller kunne en slik enkel enhet være nyttig. Til og med til så banalt som å finne igjen bilen, i et vanskelig terreng. Ære være, nyskapning av teknikk, men i naturen trenger en først og fremt lære seg kart og kompass. Det gir en langt annen innsikt i det å ferdes i naturen, bedre oversikt (for videre planlegging) og ikke minst, en har alltid noe å stole på. Da blir gps i første rekke, en ekstra sikkerhet. Ikke bruk gps, som ENESTE navingsjonsmiddel på tur.
    1 poeng
  23. Huff, nå må jeg sette fra meg vinflasken her før kontoen blir tømt helt Da var FireMaple FMS-117T og Keith KP6012 Titankjelesett bestilt....
    1 poeng
  24. Hehe, du kan så si Jeg er nok litt flau over hvordan tråden begynte, siden det ikke skulle bli en "lettparkker" tråd. Men jeg må vel innrømme at jeg ble litt revet med, og synes egentlig det er gøy å kunne spare vekt på steder som jeg faktisk kan føle meg trygg på. Jeg er kanskje ikke ferdig enda, og har bare denne uken lagt ut mer penger enn planlagt Men man lever bare en gang, og kanskje lever jeg lenger siden jeg nå kommer til å bære mindre men gå lenger
    1 poeng
  25. For en utvikling på kort tid! Jeg bøyer meg i støvet! Du har blitt en "lettpakker" på noen få dager. Det har tatt meg minst et år å innse det samme
    1 poeng
  26. Når det gjelder vassdrag har du nok rett. Men vedr "urørt" natur generelt er det faktisk mulig å kjøpe eiendom uten annen motivasjon enn og verne det. Det er billig, det er gøy. Og det anbefales.
    1 poeng
  27. Dei potesielt gode løysingane får ikkje kome fram i lyset når polariseringa er så sterk. Dette er vel litt av problemet med hele rovdyrdebatten. Den domineres av ja/nei, svart/hvit og for/imot. Dersom man prøver å nyansere i et slikt debattklima blir man suspekt i begge leire. Forvaltningen kommer fort i en situasjon, der den ikke har legitimitet hos noen av aktørene når motsetningene blir så store.
    1 poeng
  28. Bra du tar hensyn Larsdx. Ikke alle som gjør det. Jeg ble selv syklet ned i sommer og dytta ut i et myrhull. Skikkelig sjarmerende fyr på sykkel. Også opplevd mye annet fra syklister jeg ikke skal ramse opp. Jeg rir i marka og vet dette også sliter. Vi lagde derfor egne stier i marka for ikke å ødelegge for turgåere. Og vi rir alltid til side og hilser når vi møter folk. Men dessverre ikke alle som gjør dette. Verst er nok tenåringsjenter med prinsessenykker og voksne mannfolk med stort ego, som leker ut sine cowboydrømmer i skogen. De ødelegger for alle. Og når det gjelder frislipp så er jeg litt skeptisk.
    1 poeng
  29. Slitasje på sti og myrer, men det ser ikke disse kondomdraktkledde fartsfantomene - eller vil ikke se. Jeg er drittlei av å gå på stier og må passe meg for idioter på sykler som skal sette rekordtid ned stier jeg går opp og knapt rekker å kaste meg unna, eller må være på alerten mens jeg går. Jeg går på alerten i trafikken, når jeg er på skauen eller fjellet forventer jeg, faktisk, å kunne slippe å måtte værw på alerten som om jeg går langs en trafikkert vei. Sykling i skiløyper derimot etterlater seg ikke slitasje og gjørmehelvete, personlig har jeg mindre imot fatbike i skiløypa enn en del andre har. Utenfor verneområder må det kompromisser til fra alle i form at endel stier og områder lå være åpne for gående og syklister men etter visse hensyn (sykkelbud finnes men hva myrer og fuktige partier angår gir alle jeg observerer faen i å trille forbi - og dermed gi unødvendige slitasje skader), men i verneomtåder må det opprettholdes et fortsatt forbud mot stisykling - verneområdene må være til for å verne området mot mindre skånsom bruk enn den eksisterende fotturismen. Det er ingen hemmelighet her at jeg hater utviklinga i friluftslivet fra naturopplevelser til at målet er aktivitsformen..
    1 poeng
  30. Jo større kamera jeg har med på tur jo mindre blir det brukt, som flere sier, definer bruken så kjøp kamera. Sony RX 100.
    1 poeng
  31. Les turrapporten på bloggen og se flere bilder og timelapse! Etter noen vinterturer var vi nå klare for en tøffere utfordring, turkompis @Tor-Erik-L-77 og jeg. Vi satte av helgen 19-21 Februar og planla å gå nordøstover på Hardangervidda fra Haukeliseter Fjellstue. Vi reiser oppover på fredag formiddag og ankommer Haukeliseter rundt 14.00. Planen er å prøve å nå Mannevann før det blir mørkt. Fra Haukeliseter er det en ganske tøff oppstigning for å komme opp på platået, men det er kvistet en rundløype og vi planlegger å følge denne til vi skal ta ut kursen nordover mot Mannevann. Når vi starter er været greit, men det blir etterhvert lavt skydekke, tåke og dårlig sikt. Vi følger på i den kvistede løypa og bommer litt på navigeringen slik at vi ender litt for langt vest. Det begynner å bli mørkt og vi bestemmer oss for å bare ta ut kurs litt nordover igjen og slå leir. Vel oppe en litt bratt bakke vurderer vi det slik at vi må slå leir. Sikten er ekstremt dårlig og det begynner å bli mørkt. Vi står og vurderer litt på GPSen. Ser at det er relativt slakt terreng der vi befinner oss og før jeg vet ordet av det ser jeg Tor-Erik forsvinne rett ned foran meg. Jeg kjenner jeg får puls og blir bekymret for hvor bratt det var. Vi sto rett og slett med skituppene på en snøskavel uten å se det. Det var heldigvis ikke langt ned og Tor-Erik er uskadd. Vi slår leir rett ved og tar en rolig kveld i teltet med god mat. Lørdag morgen er det fortsatt dårlig sikt og vi går først i 11-tida. Vi er ved godt mot og tar oss nordover. Været skifter veldig og det går fra god sikt til ekstremt dårlig. I perioder må vi stoppe opp og vente på at tåka skal sige bort. Det er en god del stigning og vi skjønner hvorfor folk på vi traff på Haukeliseter sa at vi kom til å bli gode og varme. Når vi kommer opp i skaret mellom 1469 og 1393 høydene er sikten dårlig, det blåser og det snør. Vi må sjekke GPSen kontinuerlig for å være sikre på trygg kurs og må i perioder nesten føle oss frem med stavene. I utgangspunktet var tanken å komme oss opp til Storhellervatnet, men vi har brukt altfor lang tid i det dårlige været. Vi kommer imidlertid trygt frem til Mannevann i god tid før det blir mørkt og setter leir på sletta noen meter fra "vannkanten" sør i Mannevann. Ingen vits i å jobbe mot været, nå er det bare å kose seg i teltet til været blir bedre. Søndag morgen våkner vi til kraftig vindvær og snø. Det har kommet en god del snø i løpet av natta og sikten er lik null. Vi får en oppdatert værmelding hjemmefra via Inreachen min og den er ikke akkurat lystig. Det er meldt 16-18 m/s vind og snø hele dagen. Vi tar umiddelbart avgjørelsen om å bli liggende denne dagen. Å ta seg videre er like sjanseløst som å komme seg trygt tilbake til Haukeliseter. Vi nyter derfor en rolig dag i teltet kun avbrutt av korte lufteturer. På turen har vi med isbor og pilkeutstyr og trosser etterhvert vind og snø for å prøve isen. Det ligger anslagsvis 1-3 meter snø ute på isen og vi finner et sted med minst mulig snø. Etter å ha gravd oss ned starter vi å bore. Overraskelsen er stor når vi borer boret helt ned uten å komme igjennom isen. Det er rett og slett mer enn halvannen meter is! Vi får imidlertid vann i hullet og fyller flasker og termoser, så slipper vi i det minste snøsmeltingen. Slukøret trekker vi inn i teltet igjen, blander oss en solbærtoddy med litt attåt, fyrer primus, spiser og koser oss. Livet værfast er igrunn ganske ålreit. Dagen går overraskende fort, været er like dårlig og det er ingen tvil om at avgjørelsen om å ligge var riktig. Mandag morgen er været definitivt bedre. Litt tåket fra morgenen, men ingen snø og mindre vind. Vi forbereder avgang og rundt halv elleve er vi klare for turen tilbake til Haukeliseter. Vi starter optimistisk, men har ikke tenkt så mye på konsekvensene av all nysnøen som er kommet. De to siste dagene har det kommet anslagsvis en snau meter med løssnø. Allerede på sletta mot stigningen opp fra Mannevann skjønner vi at dette blir tungt. Vi synker igjennom og pulken kjennes blytung i løssnøen. Vi jobber oss oppover og må tråkke sidelengs for å klare å trekke pulken oppover. Vi bruker 2 timer og 20 minutter på den første drøye kilometeren... Vekselvis er det litt mer avblåst, men det er skikkelig tungt de første tre kilometerne. Plutselig får vi øye på tre personer med pulk etter stykke fremme. Vi tror de er på vei i samme retning som oss, men etter en liten stund har vi de plutselig bak oss. De har bare gått rundt en liten høyde der vi sto ned. Livet ser vesentlig lysere ut og vi kommer oss raskt i deres spor. Antar at de følte det samme og var glad for vårt spor mot Mannevann. Nå går alt så mye greiere og vi suser nedover og treffer etterhvert på kvistet løype som vi følger tilbake til Haukeliseter. Bilen pakkes og vi trekker inn på fjellstua for mat og en kald øl på meg. Det smakte fortreffelig, selv om burgeren var i tørreste laget... Kort oppsummert: Flott tur med mye vær. Vi har lært mye, igjen, og føler oss enda mer sikre på at vi har ferdighetene og utstyr som holder i vinterfjellet. På tross av noen tunge stunder i løssnøen tilbake til Haukeliseter begynner vi allerede å sysle med ideen om å krysse Hardangervidda vinterstid.. Les turrapporten på bloggen og se flere bilder og timelapse!
    1 poeng
  32. Vil påstå at vi har ganske så levedyktige rovdyrbestander i dette landet nå for tida. Med unntak av ulv så er ihvertfall bestanden av bjørn, jerv, gaupe og ørn på et levedyktig nivå for tida. Og det tross hiuttakene.
    1 poeng
  33. Å, jeg vet nå ikke det. Det er ikke sau på utmarksbeite igjen i området jeg jakter elg, men jeg ser da ikke annet enn at det både er en stabil ulvestamme der og at de jakter elg så det holder.
    1 poeng
  34. På vårparten i år bestilte jeg, i et svakt øyeblikk, HMGs kvadratiske 8'5" tarp. Angret på det latterlige kjøpegildet i tre uker, men er kjempehappy nå. Tarpen har fått kjørt seg i alt i fra strålende sommervær til skikkelige drittnetter med kuling og pøsregn i dalstrøka innafor. Superduperfornøyd. Tarpen er veid til 241g på kjøkkenvekta, det er inkludert alle originale LineLocs -- som jo er vanvittig praktiske da, siden de lett strammes fra innsiden av tarpen med en hånd. Kanskje ryker de en gang i fremtiden, men lurer på om ikke det blir litt stupid light. Byttet ut de originale bardunene med 2mm Lawson glowire i et oppsett som passer meg bedre, total vekt inkludert pakkpose er da 299 gram Her fra Lyngsheia i Hjelmeland:
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.