Vinnerliste

Fikk pulken min i går ble sittende en stund å mekke litt på den. Løsningen ble som følger: 7mm statisk tau rund alle sidehull for å lage festeløkker, bunnet med enkel knute på hver side av hullet for å holde løkka på plass, og lagde ett enkelt taudrag av samme tau, med bilstrikk i midten for å ta de værste rykka. Aldri gått med pulk før, så blir spennende å få noen erfaringer.

Vandring i Atlas fjellene og jakten på min første 4000 meter! Etter å ha lett mye på nett etter en topptur høyere en Galdhøpiggen og med mindre kø gåing enn Kilimanjaro endte valget til slutt på nord Afrikas høyeste fjell Jebel Toubkal som ligger i Atlas fjellene. Da jeg pakket gledet jeg meg stort til å komme bort fra pollen sesongen i Norge.Traske i støvete fjell i Marocco med behagelig temperaturer,et spennende folkeslag og få andre turister. Jeg gikk igjennom en utstyrsliste vi hadde fått der både dun pose og ullundertøy ble anbefalt da det kunne være kaldt om natten. Og jeg som er en veldig frøsen person pakket med meg en ordentlig varm pose. og to ulltrøyer steden for flere t- skjorter . - Dette skulle jeg senere angre mye på! Dag 1 Turen begynte med at vi startet i en liten landsby kalt Imioughlad. Vi går gjennom denne lille landsbyen og oppover mot fjellene. I skyggen sitter flere menn og slapper av og nikker til hilsen i det vi går forbi. Bortsett fra noen små gutter som er ute og gjeter geiter møter vi ingen på veien opp mot vandringens første fjellpass Tizi n`Tacht på 2000 meter. Det er stålende sol og stigningen kjennes godt i varmen, men da vi kommer opp blir vi ganske overasket over å møte en Cola selger under et tre. Vi tar en pause her og handler litt av selgeren. Jeg er overasket over utsikten, på den ene siden titter vi ned på landsbyen, mens på den andre siden er det grønt og frodig og alt annet en det tørre fjellet jeg og allergien min hadde sett for oss… Vi rusler så nedover et stykke og plutselig får vi øye på en piknik med mye god mat som guidene har ordnet i stand. Utrolig luksus og få slikt servert på tur! Etter ca 5 timers gange på en liten grus vei gjennom flere landsbyer ankommer vi Tizi Oussem der vi skal ha vår første overnatting i et beberhus. Vi ankommer støvete og svette og blir veldig positivt overasket over at det finnes dusj her med varmt vann for det hadde vi ikke ventet! Like positivt overasket er vi riktig nok ikke etter å ha funnet et hull i gulvet som toalett. Men rart hvor fort vi ble vandt med det også- . Dag 2 Etter en lang natt i alt for varm sovepose og med mye lyder fra 5 andre som også sov på samme rommet er det deilig å kunne begynne på turen videre. Det er like varmt i dag og guiden forteller meg at det er unormalt at det er så varmt på denne tiden av året og tar av seg boblejakken og knyter den rundt livet… Vi andre går i T-skjorte og har foreløpig ikke en gang tenkt tanken på å dra frem noen dun jakke. Jeg begynner nå å forstå at anbefalingen om at man må ta med en ekstra varm sovepose også kommer fra denne guiden og at en lett sommer pose og eventuelt ullundertøy siste natten hadde holdt i massevis for oss nordmenn! Dagens mål i dag er bare å ta det rolig og vandre mot hytta refuge Azib Tamsoult. På veien dit går vi opp til 3000 meter. Man merker jo riktig nok ikke noe til høyden her, men det er ganske gøy og endelig ha vært høyere enn Galdhøpiggen og dette feires med en fersk presset juice hos en selger som har installert seg langs stien. Det er ikke så mange turister i dette området så vi støtter alle ”kiosker” vi kommer over. Dagens tur går for det meste oppover på stier og vi går gjennom flere små landsbyer der berbere stopper opp for å se på oss før de går videre med dagens gjøremål. Jeg syntes det er ganske spennende og se hvordan de bor i enkle små murhus og at matlaging forgår over åpen ild i et lite mørkt rom farget av sot og at kles vasken må tas i bekker på nedsiden av husene. Mens vi trasker videre er jeg ganske lykkelig over og eie både komfyr, ventilator og vaskemaskin – Vi ankommer hytta ganske tidlig på ettermiddagen og sliter litt med å få tak i en til å åpne. De som passer hytta hadde ikke ventet oss så tidlig. Vi innlosjerer oss på et stort fellesrom før vi krabber opp på hyttas takterrasse. Her sitter vi resten av kvelden og leser spiser middag og snakker med et par fra Tyskland som også er på tur med guide, men som skal gå en litt annen rute enn oss. Dag 3 Etter nok en natt oppå soveposen bærer det videre. I dag blir dagen da vi skal høyere opp og vi får i dag for første gang på turen øye på Jebel Toubkal. Jeg har lenge gruet meg litt til denne etappen fordi jeg har fått høre at den er ganske lang og slitsom. Turen begynner veldig lett med stier i sikk sakk oppover fjellet før vi går ned til byen Imill før vi igjen begynner på turen opp over mot fjellet. Vi har så langt på turen bare møtt 2 andre par på tur. Men denne dagen forandres dette.Etter at vi har kommet ned til Imill og så beveger oss oppover mot fjellet igjen møter vi stadig flere turister og esler som er på vei opp. Stiene her er mye bredere og det er flere kiosker der man kan få kjøpt sjokolade og brus. Noen av kioskene har ordnet seg med noen ”Reodor Felgen” løsninger og fikset det slik at de får vann i en slange fra en foss i nærheten som så vanner og kjøler de ned flaskene. Ganske smart og veldig deilig med noe kaldt og drikke selv om vi nå merker at det blir stadig kjøligere jo lenger opp vi kommer. Jeg syntes turen opp går overraskende greit men merker at etter 8 timers gange at det skal bli godt å komme frem til den siste hytta. Vi ankommer Refuge du Toubkal som har en veldig enkel standard, men som ligger fint til oppe på 3207 meter. Her er det fullt av folk overalt som skal på topptur, så her gjelder det bare å stille seg i kø så man får en seng for natten. Vi havner til slutt på et rom med 8 dobbelt køyesenger. For første gang på turen er det stapp fullt av folk i spisesalen og overalt i hele hytta.Jeg kjenner jeg blir ganske sliten av så mange folk, så etter å ha vinglet litt rundt med i phonen for å få ladet denne så går jeg til sengs. Det tar vel ikke mer en 2 timer så er hele hytta mørk og alle har tatt kvelden. Jeg sliter veldig med å få sove, men for en gangs skyld er soveposen passe varm og jeg slipper å fryse selv om vinduet står på vidt gap på begge sider av rommet. Rommet er helt fullt og det er nok flere enn meg som ligger og venter på at klokka kan bli 03 slik at vi kan stå opp, spise og begynne på oppstigningen. Vi står opp kl 03 og jeg merker at jeg har vondt i hodet og ikke orker noe særlig frokost så jeg setter meg ute med hodelykten på og ser på snøen, stjernene og landskapet rundt meg. Og venter på at de andre skal bli ferdige med å spise. Jeg ser også lysene fra hodelyktene til en annen gruppe snirkle seg oppover fjellsiden – Det er ganske fint og sitte sånn. Da alle er klare begynner vi å gå. På rekke og rad med stegjern, hodelykter og staver begynner vi å gå oppover i snøen. Det er tungt og gå. Etter hvert som vi går kommer sola mer tilsynet og vi kan pakke bort hodelyktene. Det er et magisk lys og akkurat passe temperatur å gå oppover i. Etter en stund blir tempoet litt for høyt for meg da jeg til slutt begynner med å få problemer med å puste rolig. Jeg hiver etter pusten og syntes plutselig at det er kjempe slitsomt å gå.Gruppen deles opp og jeg og en til blir gående bakerst sammen med guiden. Guiden spøker, ler og peker ut retningen jeg skal gå. Alt jeg klarer å tenke på er at jeg får så vondt i hodet av at han prater så fælt. Jeg blir også etter hvert svimmel og er veldig glad for at jeg går med staver for etter at vi tok av oss steg jernene er det en sti vi går på og trår du utenfor kan man fort skli et stykke ned ( ikke skummelt) Men bare tanken på å skli noen meter ned for så å måtte gå de opp igjen er nok til at jeg må ta en pause og konsentrere meg enda mer. Jeg er ganske overasket over at jeg kjenner høyden når jeg ikke er høyere oppe enn 4100 meter. Men jeg kommer meg i hvert fall opp!! Tar det obligatoriske jeg er på toppen bildet og titter litt rundt før jeg i grunnen er klar for å gå ned igjen. Guiden derimot har lyst til å peke og forklare hvor det ene og det andre er og er kjempe fornøyd med at vi er så heldige med å ha toppen helt for oss selv. Vi 3 sitter en liten stund på toppen alene og titter utover landskapet. Det rare er at jeg ikke husker noe av utsikten på toppen alt jeg tenkte på var at jeg hadde vondt i hodet, var svimmel og at solen varmet veldig – Jeg som normalt går turer for utsikt og gjerne sitter en stund på toppen bare for å se, brydde meg plutselig ikke i det hele tatt... (heldigvis var de andre flinke til å ta bilder ) Veien ned gikk fort. Det blir etter hvert utrolig varmt, solen og snøen reflekterer godt og man kjenner det brenner i huden selv med faktor 30. Da vi kommer ned igjen til refuge Toubkal spiser vi lunsj før vi forsetter videre nedover. Jeg merker at formen fortsatt ikke er noe særlig så jeg dropper å spise og konsentrerer meg heller om å drikke det jeg klarer. På turen nedover er jeg som aldri bruker staver veldig glad jeg har disse å støtte meg på. Og sender en varm tanke til turvennen som ga meg stavene. For hadde jeg ikke fått disse hadde jeg nok muligens ikke hatt med noen staver..Jeg henger på stavnene og sliter fortsatt med hodepine og skjønner vel ikke helt selv hva som er galt. Da vi tar en pause lenger ned er det plutselig som om noen slår på ”lyset ” mitt. Hodepinen blir borte og jeg får lyst på både vann og sjokolade. Vi er nå kommer ned på 2800 meter og etter litt snacks er jeg helt fin og får plutselig masse energi, stavene kan pakkes bort og vandringen videre går veldig lett. Resten av turen videre ned til Imill går ned fra fjellet og langs elven i byen til hotellet vi skal sove på. Etter en god dusj, en bedre middag og en natt i en god seng er fjellturen over for denne gangen og jeg gleder meg allerede til neste tur

Jeg tror at grunnen til at jeg ble litt høyde syk er at jeg var altfor dårlig på å drikke vann i varmen og at jeg tok en del medisiner som jeg nå etter at jeg er blitt operert ikke lenger trenger. I hvert fall satser jeg på at det var grunnen for jeg vil ikke være ferdig med turer i høyden enda. Neste tur går derfor opp på Mount Ararat

Jeg kjenner ikke til noe slikt. (Denne posten ble flyttet fra Røverkjøp. Hver ny post der trigger en masse eposter og mottaker av epost forventer å finne et røverkjøp.)

Dette er slik jeg selv fort kunne (kan) ende opp.... Så lenge jeg klarer å holde meg til fornuften tror jeg har nok med han ene. Man trenger ikke ha to for at det skal være lapsk vallhund all over the place ute på tur!

Har for tiden 8 hunder, 7 er alaska husky og en gjeterhund. 3 av huskyene er her for denne sesongen. På(mobil-)bildet er kun fem representert ☺

God mat er viktig på de turene hvor det er gjennomførbart. Klart, når man er på lengre turer sier det seg selv at man ikke drasse med seg alskens kulinariske herligheter. Men på 3-5 dagers turer er det uproblematisk. Kokkelering av skikkelig mat i felt er så vanvittig verdt den ekstra lille vekten. Blir stusslig med knekkebrød, potetmos og drytech i lengden.

Vekt er utrolig viktig på lange toppturer, den påståtte gleden av å ha tyngre ski som er gode å kjøre på blekner når en går seg stiv og sur i føttene pga tungt utstyr på tur opp. En topptur er mer enn bare nedkjøringen. Brede ski er vanskelig å traversere med også om føret er hardt og litt ekkelt, midtbredde på 80-90 mm funker knall, i hvertfall ikke over 100 mm . Italienske Skitrab er blant de som lager de beste toppturskiene på markedet. Dette er gode allround randoski for fjellbruk: https://www.oslosportslager.no/produkt/skitrab-altavia-women-toppturski-dame-1516-38365.aspx Veier bare 1145 gram i lengde 164 cm. Eventuelt kan du gå for denne som er samme skia bare laget i lettere, og dyrere, materiale: https://www.oslosportslager.no/produkt/skitrab-magico-toppturski-1516-38369.aspx Gode sko er disse: https://www.oslosportslager.no/produkt/dynafit-tlt6-mountain-womens-cr-randonnéestovel-dame-1415-31347.aspx men sko er det viktig at du prøver før du kjøper. Lette bindinger må til for å følge opp et lett oppsett: https://www.oslosportslager.no/produkt/dynafit-tlt-speed-radical-randonnéebinding-26938.aspx Videre er skarejern gull verdt når det er hardt og isete føre, noe det ofte er tidlig på vinteren. https://www.oslosportslager.no/produkt/dynafit-crampon-skarejern-90-mm-8400.aspx Lykke til med å finne frem i utstyrsjungelen, kan tenke meg at det ikke er bare enkelt å finne ut hva en skal gå for. Det skinner nok igjennom at jeg er Skitrab fan, jeg har Skitrab Volare og Maestro fra før og har nettopp kjøpt Mistico, som det klør etter å få prøve nå. Kan skrive under på at de har tvers igjennom gjennomtenkte kvalitets ski.

Til ettertanke "Han gikk alltid med gummistøvler når det regnet To ganger om dagen pusset han tennene med en internasjonalt anerkjent tannpasta. Doktoren undersøkte han to ganger i året Han sov med vinduene åpne og sørget daglig for å spise frike og sunne grønnsaker Han spilte tennis, men overdrev aldri Han passet på at han fikk nok søvn - minst åtte timer om natten Han hverken røkte eller drakk alkohol. og han ble aldri sint. Hver dag hadde han morgengymnastikk og hadde et håp om å bli 100 år. -------------------- Han skal begraves på onsdag - håpet om de hundre brast med god margin Før han døde ble han behandlet av åtte spesialister og rundt ham sto bokser med helsedrikker og antiseptiske medisiner. Men han gjorde en feil - han levde ikke"!

Et år er gått og jeg er som alltid takknemlig for det gamle. Jeg har samlet et knippe bilder fra våre turer rundt om i Hurum, og vil gjerne vise frem det vi har å by på. Dette er kun et lite utvalg - vi har så mye mer! Kom til Hurum! Værsågod. Nyt 4 minutter av flotte Hurum akkompagnert av Johann Sebastian Bach - Air.

Etter å ha loffa rundt på Gran Canaria i en 14 dagers tid, er jeg igjen hjemme i kalde, mørke Norge, men det nytter ikke å sitte inne og sutre, så tok meg en tur i Estenstadmarka. Må dog innrømme at jeg synes Gran Canaria tar hjem seieren når kalenderen viser nov/des. Mørkt, kaldt og lite snø får ta skylden for det.

Morgentur i Bymarka, kun vi og joggerne og 3 hunder, ikke en lussekatt å se! Fred og ro er ikke å forakte i førjulstida, vi fikk en fin start på 3.søndag i advent. Det er kommet bittelitt mer snø, men noe særlig skiføre er det ikke enda.

Sitt nok en gang på Torghatten opphold!! Ufattelig mye regn og vind de siste dagene

Det blåste heftig i Bymarka i morges, men sola skinte og fugler og ekorn satte stor pris på påfylling av mat i fuglekassene. Vi spiste god frokost vi også, med glovarm kakao attåt. På vei hjem skulle vi over en liten sildrebekk da jeg så disse sporene i snøen. Frosk eller padde? Er de ute og vandrer om vinteren? Har aldri sett spor etter dem før iallfall.

Turen var i går, men da ville ikke kamera/pc samarbeide så jeg fikk ikke lagt inn bildene. Liten tur på glattisen på Ladestien, aiai, kjekt med gode brodder iallfall... Nydelig vær og ikke et menneske å se.

Nå skriver du Nordmarka, men kanskje jeg likevel kan reklamere litt for eget nærturområde: Jeg foreslår Skjerveknatten, helt sør på Hadelands Østås. Jeg må innrømme at jeg ikke har sett etter teltplass på toppen, men vil tro det går greit å finne (dette er mer en rygg enn en topp). Det er bratt opp så jeg ser ikke helt for meg å gå opp til fots i snø, men om du er den sprekingen du høres ut som og kommer deg opp så kan jeg love flere flotte utsiktspunkt både ved toppen og langs ruta. Turen over knatten er blåmerket, men her snakker vi veldig stille område altså. Bare skau og vann så langt øyet kan se... Jeg bruker ca. to timer på hele runden med litt i sekken. Her er en liten video fra turen: https://www.facebook.com/FriluftslivMedHund/videos/vb.150329065006093/975890439116614/?type=2&theater Sjekk kartet: http://1881.to/7cYlzH Her er bilde fra stien opp mot toppen:

Adventstida er meint å vere ei ventetid. Nokre av oss har venta endå lenger på november enn desember. Eg har mi eiga pre-adventstid i Tromsø på dei tider, rett før adventslys og julestri, men akkurat etter at julemarsipanen har komme i butikkane. Den beste tida å reise opp på! Mykje klede, mykje spennande lys for ein søring, og mykje liv i havet. Det er nesten slik at det går an å vere bittelitt misunneleg på desse Tromsøværingane som har godbitane rett utanfor dørstokken. Misunning er kanskje ikkje den rette adventskjensla, og om det er noko eg lærer av å reise opp så er det faktisk rausheit. Folka er rause med kvarandre, og med ukjente folk. Alle får ein sjanse. Dei deler på utstyr, deler på erfaringar, deler på opplevinga, tek høgde for at mange på tur betyr å jenke seg. Eg veit ikkje om noko anna friluftlivsmiljø som er så raust som padlemiljøet kring Tromsø. Raust og triveleg. DET er vel noko å fylle adventa med folkens? Turgleda vert større om den vert delt, er ikkje det tanken bak forumet og? Det som hendte i jula var eit mirakel. Mirakel er eit stort ord. Det er ikkje lett å ta innover seg det. I ein kajakk, i ein dertil egna fjord i Troms i november, då kjenner ein på dei store orda. Heilskapleg økosystem, bærekraft, levande natur, mirakel og samspel. God ventetid!

Nesten litt skremmende at man trenger en flere siders bruksanvisning til ei hodelykt..

Har akkurat kommet hjem fra 3 dager på Skrim, og kan bekrefte at det ikke var skikkelig sinnsykt drøyt mye knott

Kjøkken: Trangia 1l kjele 76 gram til 79 kroner. http://www.xxl.no/villmark/kjokken-og-mat/kjeler-bestikk-og-redskap/trangia-trangia-kasserolle-1-0-l-27-g/p/1009431_1_style#details Lokk: Brett noen lag med aluminiumsfolie til å passe over. Brenner: Brus/ølboks til 1 krone Spork: 10 kroner (veier ca 10-11 gram) http://www.xxl.no/villmark/kjokken-og-mat/kjeler-bestikk-og-redskap/sea-to-summit-sts-cutlery-skjegaffel/p/1038378_2_style Edit: For oss som liker å være litt fine på tur vil jeg anbefale å legge til Tyvek-groundsheet. Det blir fort litt møkkete med kun liggeunderlag mot bakken. http://zpacks.com/accessories/tyvek.shtml 130 gram og 58 kroner eller 173 kroner inkl frakt. (frakten koster mer enn underlaget)

Midt i marts deltog jeg på en organiseret tur, hvor vi var 9 deltagere + 2 guider. Alle kørte med Paris-pulke, og vi havde rigget dem med drag med elektriker-rør. Alle endte med at køre med krydsende rør, men en anden gang vil jeg kanske eksperimentere lidt mere med parallelle rør. Rørene forhindrer, at pulken rammer mig i hælene i nedkørslerne, men konstruktionen gav ikke nok stivhed til at forhindre, at pulken skar ud til siden og evt. kørte helt rundt om mig. Guidernes oplæg var, at vi skulle gå med feller under skiene både opover, bortover og nedover, så det gjorde jeg også. Jeg tror, mine feller var lidt mere effektive end de andres, så de bremsede mig mere i nedkørslerne. Derfor kunne jeg ikke holde fart nok i skiene til at forhindre, at pulken kørte forbi mig. Det har nok set lidt komisk ud, når jeg kørte nedover med fraspark, ligesom man normalt ville køre bortover - simpelt hen for at prøve at undgå at blive overhalet af pulken. Vi brugte ikke bremsetov, men det lyder som en god løsning, som jeg sikkert vil eksperimentere med en anden gang. alit's løsning med et net mellem tovene er enkelt og genialt, og så længe man bruger tovdrag, passer det sig selv uden "betjening", men hvis jeg beholder mine elektriker-rør, vil det ikke fungere. Så bliver der brug for bremsetov eller net, som jeg selv skal gøre noget med, inden jeg starter på en nedkørsel, og igen, når jeg er færdig med nedkørslen. Der er lidt mere arbejde med det. Fin inspiration i denne tråd til yderligere eksperimenter!

Hei, har brukt litt forskjellig til parispulk. Kva du vel har litt med kva terreng du skal dra pulken i. Dersom det er relativt flatt og du ikkje skal gå mykje skråterreng fungerar nok tau heilt greit. Dersom det er litt meir kupert så ville eg gått for ein av desse (har prøvd alle tre): 1. tau igjennom trekkerøyr for elektriske ledningar (sånne kvite plastrøyr). Desse er litt stive men samstundes litt bøyelege. Då har du meir styring på pulken, spesielt i nedoverbakke. Fungerar bra synes eg, ville foretrukke desse framfor tau egentlig. Utfordinga er å få eit system der det er minstmogelg slark i festepunkt for å minimiera rykk og napp når du går. 2. Brøytestikker, sånne oransje eller svarte. Det ligg alltid masse slike som er øydelagt av brøyting eller anna i veggrøftene, eg har teke slike (NB ikkje ta dei som er heile og står og gjer sin jobb). Desse er stive, solide og kan modifiserast i alle variantar. Eg har her berre skore eit hol i kvar ende og teke ein karabinkrok igjennom, som er festa i meg og pulk. Veldig enkelt å tilpasse og å bore og fikse på. Brøytestikkene er imidlertid korte og enkelte som går med lange ski synes det vert for kort til pulken. Eg har aldri hatt det problemet. Same utfordring som med trekkerøyr i høve til det med slark og rykk i pulken. Her kan ein nok avstive dette systemet enda meir men eg har aldri gjort noko meir enn det med karabinkroksystemet. Vurderar å avstive meir i festepunkt til pulk. 3. Fjellpulken drag. Dette er nok det stivaste og best tilpassa draget, og det dyraste. I tillegg er det det som er mest sårbart for å få bøy på stenger. Håpar dette var til hjelp. Det er ein del bilete her på forumet av ulike løysingar, søk og les.

Takk for infoen. Tror heller jeg prøver å lage selv