Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 25. nov. 2015 i alle områder

  1. Det er sikkert ikke bare jeg som synes det er interresant og lærerikt å lese rapporter. Godt det endte bra denne gangen Snøskredulykke Rasletind
  2. Gikk fra Bygland og heia heim til Evje i dag. Blir litt lurt av kartet på en slik tur. Veldig kupert og de 4 milene etter kartet blir nok fort endel ekstra kilometer i terrenget. Tåka nede i dalen lå tett som fann men oppe på heia skein sola og med null vind ble det en flott 10 timers tur for meg og Balder. Frosne myrer lettet føret og når høsten i tillegg har vært svært tørr er det bare en glede å vandre mellom fjell, vann og myrer i et urørt terreng.
  3. REs: Når man snørekjører med hund er det anbefalt å ha magebelte med åpen krok, eller annen løsning som gjør det lett å løse ut. Snørekjøring blir nokså annerledes enn å henge etter en snøskuter. Skiløperen må gå aktivt i tungt terreng og ofte hjelper man hunden også på flatene. Stavene er nødvendige. Da er det bare i utforkjøringer man ev. trenger å løse ut. Selv har jeg lært hunden å gå bak i utforkjøringer. Veldig praktisk Uansett er det lurt å lære hunden noen kommandoer, både for å ikke irritere andre, og for å få en fin tur. Her er noen tips og kanskje litt inspirasjon: https://www.facebook.com/FriluftslivMedHund/videos/vb.150329065006093/843942902311369/?type=2&theater Jeg har forøvrig to par ski - et par for morokjøring i løyper, og et par lette fjellski uten stålkanter til bruk utenfor løypene. Hundehobbyen er blitt temmelig dyr etterhvert
  4. Oppdatering: Etter å har fått ny hodelykt fra Fjellsport er jeg veldig fornyd! God service, god lykt! Nå har jeg ikke utsatt den for direkte sprutregn over noe tid, mest yr og småregn (som den første ikke tålte), men denne nye har ikke en gang gitt fra seg et lite "hikk" hittil.
  5. Hvis du ender opp med noen form for telemark løsning, glem for all del Cobra bindingene. Jeg har forsøkt å gå med R8, og det ble med den ene gangen.. R4 skal ha litt anderledes pivotpunkt, men den har fortsatt ikke gåfunksjon. Fjærene på Cobra bindingene vil gradvis gi mer motstand jo mer du løfter hælen, dette gjør det unødig mye tyngre å gå med. F.eks Switchback har gåfunksjon, da brukes kun fjærene til å holde på plass støvlen og ikke gi motstand når du går. I kjøremodus strammes fjærene og dette gir motstanden som trengs ved kjøring. Jeg har Switchback X2 på et par planker med 115mm midje (X2 har kraftigere tåboks og litt annet pivotpunkt enn standard Switchback), støvlene jeg bruker har ikke gåutslag, men det er ikke så ille å gå med, men med gåfunksjon også i støvelen ville det blitt enda bedre. En Telemark combo kan du fint kjøre paralell svinger med om telemarkteknikken ikke alltid henger med, da har du nok stivhet i binding støvel til å kunne kjøre "slalom" selv om ikke hælen sitter fast. Men dette er ikke et oppsett jeg går i kupert terreng med, kun opp og kjører ned igjen. Har investert i et oppsett med TLT6 og smalere Rando ski, men har ikke fått kommet i gang med sesongen på det enda, og har derfor ikke fått prøvd det. Jeg ser ikke for meg å bruke det i kupert terreng heller, kun opp og ned igjen, selv om det garantert er mye lettere og har bedre gåegenskaper enn det tyngre telemarkopsettet. I fjellskisegmentet bruker jeg Ingstad, Voile 3 pin Traverse. Dette er Voile 3 pin Cable med 10mm originale Voile oppbygningsplater og tilhørende hælløftere. Mange bruker Rottefella sine plater på vanlige 3pin for å bygge de opp på samme måten. Jeg gjorde også det, men etter 3 turer sprakk platene i filler fordi plasten var for hard. Voile platene har et annet plastmateriale som holder mye bedre. Jeg brukte riktignok Quiver Killer Inserts på montasjen så jeg fikk nok strammet skuene mer en standard skruer. Det som er saken er at bruker du Voile platene så moneres 3pin med 4 hull og ikke 3, da passer også Switchback i samme hullmønster. Bruker du inserts kan du bytte til dette senere uten å lage nye hull i skia. Jeg har Crispi Svartisen på Ingstad skiene, de er veldig behagelig å gå med. Eller rett og slett fenomenale. Bruker ikke plastspennene når jeg går, heller ikke kabelen, dette bruker jeg kun når jeg kjører nedover. Jeg tror 3pin og Svartisen vil fungere bra på Storetind også. Jeg bruker min Ingstad kombinasjon på turer av en viss lengde, der det er mye kupert, men også når målet er en topp og turen ned igjen fra den. Langrennsdelen av turen, og vekslingen mellom litt opp, ned og flatt, og uten at noen av nedkjøringene er spesielt vanskelige, vil ganske sikkert være mye bedre med et fjellskioppsett kontra et rando oppsett. Skal jeg enda lengre, ha en enda lettere reise enn med Ingstad oppsettet, og ikke nødvendivis opp på en topp, altså en langrennstur utenfor oppkjørte spor, har jeg et oppsett med Amundsen, BC magnum og her Crispi Stetind. Her er en bra støvel nøkkelen til at også dette oppsettet blir kjørbart. BC bindingen gjør det lettgått som et par langrennski. Med litt trening går det fint å kjøre telemarksvinger med dette også. Som du skjønner så er det ikke alltid lett å bare ha ett par ski.. men tenker du at Storetind er skia for deg, og primærformålet egentlig ikke er utelukkende nedkjøringene, så tror jeg ikke rando støvler og bindinger vil gi deg de beste turene. Den aller beste gåkomforten vil du få med Voile 3pin (traverse) og Svartisen, men ikke den beste stivheten, men likevel nok til at du føler trygghet nedover. Ofrer du noe av komforten og kan leve med litt mer vekt kan du gå for T4 og Switchback. Jeg har ikke fasiten, men håper du har fått litt hjelp på veien.
  6. Vi dro til Stor-Drakstsjøen for å komme vinteren i møte. Utrolig fin natur bare en liten kjørelengde fra Trondheim. Egentlig bare en liten tur for å teste ulike kamera som vi har. Stemningsfilm: https://www.youtube.com/watch?v=u8bxGU6EspM
  7. 1 poeng
    Med motivasjonen for å plukke litt mer alpine 2000-metringer pluss å få noen kule natt- og soloppgangsbilder i spenstig terreng ble det så jeg våkna tidlig på lørdag morgen for å sjekke om yr.no fortsatt hadde bevart den store sola og minimalt med vind for søndagen. Joda, det lovte godt det her, så kjørte fra Trondheim så snart sekken var pakka. Fikk med meg noen gode klær, soveposen og en pressenning (i tilfelle vind å snøfokk) i 65l-sekken. Startsted: Spiterstulen (1100m) Avstand: 26.9km Høydemeter: 2060m Gikk ut fra Spiterstulen og fulgte kjent sti opp Visdalen og inn Urdadalen. Ut fra kartet og det jeg hadde sett av bilder å slikt så det ut som det var best å legge seg til mellom Midtre (2339m) og Store Hellstugutinden (2346m), flotte motiv derfra, og kanskje kunne jeg lett bestige Midtre om natta i ett langeksponeringsbilde? Høstfarger ved Spiterstulen Snøfokk på Midtre Urdadalstinden (2060m) Snøen hadde lagt deg dypt, så jeg vurderte aldri å gå over Nørdre for å komme meg til målet for kvelden. Jeg gikk rett inn til den nordligste Urdadalstjønne og skrådde øst og rett opp. Lå allerede noe nysnø på 1400m, men det var fast snødekke fra 1600m. Det gikk greit helt til rundt 1800m da det plutselig ble ganske mye snø, stedvis knehøyde. Heldigvis fast snø nederst med pudder oppå, så det var fint feste. Men endel fall ble det da det ble vanskelig/umulig å se om det var stein eller sprekker jeg trampa på. Så turen opp ble slitsom og noe tidkrevende, men kom meg opp nederst på traversen mellom Midtre og Store. Fant fort ett perfekt sovested under en liten pinakkel på Midtre sin side, der det var noe overheng og i le for nordvestvinden. Skyer og litt snø kom inn på ettermiddagen og kvelden Endelig opp på traversen Midtre Hellstugutinden (2339m) sett fra Søre Hellstugubreahesten (2111m) Men før jeg la meg gikk jeg ut på breen og ned til Søre Hellstugubreahesten for å bare få plukka med meg den å i farta. Gikk fint å gå ned dit, men på returen opp igjen fant jeg ut at nå var det nok oppoverbakke for idag. Jeg la meg kl 21.00 å satte vekkerklokka på 03.00 før jeg rulla meg inn i soveposen og presenningen. Ble kanskje 4 timer med søvn, noe vind rundt midnatt holdt meg våken. Pga vinden ble jeg halvveis begravde i nysnø som hadde samlingspunkt der hvor jeg hadde lagt meg til, så jeg var våken litt for å holde presenningen i ro og orden. Vokna kl 03, overasket over at jeg hadde sovet som ett barn de siste to timene. På med klær og noen bilder av sovestedet før jeg fortsatte med å ta ett bilde mens jeg gikk opp på toppen av Midtre. Det var nesten fullmåne, så natta var lys og klar som bare det, hadde ikke trengt hodelykt om det ikke var for at jeg skulle lage lysbane i bildet jeg tok! Camp og Store Hellstugutinden bak Nattbestigning av Midtre Månelys fra fullmånen Hurrungane nattestid Da jeg var ferdig med Midtre og noen bilder var det bare å sette seg ned å vente på soloppgangen. Fikk i meg noe mat og smelta opp 2l vann. Sola sto etterhvert opp og det var helt vanvittig flott. Utsikten fra disse toppene er noe av det fineste jeg har opplevd må sies! Venta til sola starta å varme godt på ansiktet før jeg la ivei mot Store H. La fort merke til at det hadde vært kaldt inatt, for den harde snøen som det var godt hold i igår hadde blitt porøs og bare gikk i oppløsning eller eksploderte under skoene. Lite hyggelig, da det var stedvis ganske bratt og utsatt, spesielt i all snøen opp mot Store. Brukte laaaaang tid opp til Store, alt for lang tid, men kom meg opp tilslutt etter utalje runder pauser underveis der risikovurdering ble reflektert! Der ble det ett varmt måltid, og over en time med pause mens jeg nøt utsikten. Det ble utrolig varmt og sola smelta snø helt opp til varden. Store Hellstugutinden i blåtimen før soloppgangen Uranostinden (2157m) i sørvest Bukkehøe (2314m) Semelholstinden (2147m, nærmest), Visbreatinden (2234m) og Store Austanbottstinden (2204m) bakerst På vei mot toppen av Store Panorama fra Store Hellstugutinden (2346m) Store Veotinden (2240m) Hadde egentlig planlagt å ta med Nestsøre og kanskje Søre, men nå var jeg mettet på oppoverbakker etter alt slitet opp hit. Hadde også sett for meg ei renne som raskt ville ta meg rett ned på kort tid så de andre toppene får stå til siden. Fikk på meg sekken og gikk ned fra Store H. På det femte skrittet mitt neddover treffer høyrefoten min luft under snøen, ikke stein og jeg faller enda engang. Denne gangen var det kneskåla på venstre bein som tok imot støyten før tok neddi med armene. Fy f... som det gjorde vondt! Ble noe blod og kjente at dette kommer til å bli ett helvettes stivt kne etterhvert, så var bare å gasse på ned til bilen mens kneet fortsatt var gangbart. Tre timer senere var jeg framme og kjørte hjem, meget fornøyd med turen, kanskje en av de fineste turene jeg har hatt så langt. Fikk i meg en burger på Lom, og innen jeg var tilbake i Trondheim var kneet så stivt å vondt som bare det, menmen! Retur ned bratt renne
  8. REs, en hund er ingen scooter. Ikke på noen måte jeg kan forestille meg, og ei heller som turfølge. Nå er det ikke slik at man henger etter bikkja som daukjøtt når man snørekjører. Tvert i mot. Det er, eller bør i hvert fall være, skikkelig fysisk utfoldende. Samspillet med bikkja er noe av det som gjør det så artig, og i hvert fall de bikkjene jeg har gått med har fort lært seg om jeg er noe å slepe på eller ikke. Min nåværende bikkje stopper etter noen hundre meter hvis jeg henger som en sekk etter. Snur seg rundt og gir meg "hva-er-det-du-holder-på-med-blikket". Jo hardere jeg går, jo hardere trekker bikkja. Og jeg blir akkurat like sliten som hvis jeg går uten hund. Det går bare mye fortere og mye lengre. Som nevnt, man har utløsermekanisme på selen. Det holder med et tryn for å lære seg og bruke den. Omtrent som å jogge med forfot-sko, et tråkk på hælen og man gjør ikke det flere ganger
  9. Når det gjelder innkjøp av turutstyr kan det være mye å spare på å kjøpe brukt. Det er vel mange av oss som kjøper for mye, og ting blir liggende i boder rundtomkring. Dette kommer ofte tilsalgs brukt. Hold også et øye med outlet'en til Helsport. På fredag blir det sannsynligvis salg på en rekke nettbutikker. Mulig det kan være noe å hente der...
  10. I følge Stavanger Aftenblad har Lyse og Statskraft endret planene om å legge en kraftlinje over mitt turområde. Selvfølgelig gledelig. (Og om Stavanger mister strømmen på grunn av manglende "fremføring" så gjør ikke det mye - jeg bor utenfor byen..) http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sandnes/En-gledens-dag-for-naturelskere-3816564.html Nå var det vel ikke naturinteressene som fikk endret planene, men som vanlig en milliard eller to... (Og kjenner jeg Sandnespolitikerne rett, vil de ha sin del av besparelsen.) Merkene etter "planleggingen" vil likevel være synlige i mange år fremover. Statkraft har ikke gjort mindre enn tre "forundersøkelser" i området (ironisk nok eid av Stavanger Turistforening). Sporene av disse vil ligge der lenge.
  11. En 3m x 4m presenning kjøpt for hundrelappen på biltema eller lignende, 30 - 40 meter med flaggline (ikke kjøp glatt plastikk-tau a la de blå en finner rundtomkring i div butikker, er for stivt og glatt og fliser seg opp). Del opp tauet i fire like lengder, bind dette i hvert hjørne. Trenger dere mer plass og tak over kålrabien så kjøp dobbelt opp av det forannevnte. Kjapt å spenne opp, vanlig presenning er ofte lettere enn slike fancy greier kjøpt i sportsforretninger som folk her kaller 'tarp' og ikke så farlig med mht gnisthøl sia de lettere kan erstattes med ny billig presenning, færre spor etter dere (forutsatt at dere tar med presenningen(e) tilbake igjen (de kan jo brukes mange ganger til flere turer), sparer trærne sia dere ikke trenger å lage rajer til tak og å tette dette med granbar (kjappere å lage enn en oppskrytt(!) tradisjonell granbarhytte). Med dette er dere mer frie til å velge turområde nært eller langt unna, og har den fleksibiliteten med at dere ikke trenger å være avhengig av at en fast gapahuk er ledig akkurat da dere skal ut!
  12. Anbefaler også Snowline Chainsen Pro som andre her. Jeg kjøpte de for ett par uker siden og testa dem nå i helga. Det er utrolig digg å kunne gå overalt uten å måtte tenke på om underlaget er glatt. Broddene er av god kvalitet og det virker ikke som de tar skade av å gå på stein. Jeg kjøpte størrelse L og de passer mine fjellsko i str 44, har man større fjellsko enn str 44 vil jeg anbefale størrelse XL.
  13. Har også Snowline Chainsen Pro. Godt fornøyd med disse. Høres ut som om det er en "bigfoot" som kommer når en går på hardt underlag, men de har aldri blitt ødelagt. De har vært med i sekken i dag, men det var ikke behov for å bruke dem.
  14. "Svalbard-brodder" - Snowline Pro - http://www.dntbutikken.no/main.aspx?page=article&artno=1401890 - https://www.gsport.no/produkt/687302/snowline-spikes-chainsen-pro-brodder-xl Holder evig lenge. Knallgode på alt i fra by-is til enkel bruk på breer/bregrotter. Vi bruker de MYE her oppe. Kan være litt tunge å dra på i begynnelsen, men etterhvert tar det deg to sekund. Største minuset er vel at du høres ut som en beltevogn når du kommer gående.
  15. Dyser og blekk i blekkskrivere tørker. Hvis du skriver ut lite, så er laserprinter best. "Blekket" (pulveret) i laserprinteren er vannfast også. Min gamle laserprinter fra 2002 fungerer fremdeles utmerket, har ikke engang byttet pulverpatron, patronen er 13 år gammel nå.
  16. Camino Finisterre Dag 16: Santiago de Compostela - Negreira: Dag 17: Negreira - Logoso: Dag 18: Logoso - Finisterre: Dag 19: Finisterre - Muxia:
  17. Det du sier er at norges befolkning kommer til å endre "Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)". Hvis vi da leser § 1.(formål): "Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Da vil jo hele denne loven bli overflødig? Nei, det tror og håper jeg virkelig at du tar feil. Du er heldigvis ikke den første i historien til å ta feil i tilfelle. Du sier jo også at: "(...) når motorkjøretøyene blir mere tilgjengelig (...)". Jeg vil nå si at motorkjøretøyer har vært veldig tilgjengelig i lang tid allerede, så nei, jeg tror ikke tilgjengeligheten på kjøretøyene vil gjøre at vi endrer på loven.
  18. Jeg pakker bare sekken og drar på tur, jeg..
  19. Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.