Vinnerliste

Turprofil. Periode: tre uker. (5.7 – 26.7) Vanskelighetsgrad: Avansert. Turstil: Langtur med Padling, bæring, trekking og slepping i krevende elvestryk, samt sleping av kajakk i terreng. Høyde: Mellom 1087moh og 1454moh Vind: Tildels sterk vind fra sørvest, nordvest og nord hele turen. Kun tre små «vinduer» med vindskifter som ga noe roligere vindforhold. Nedbør: Mye nedbør, kraftig lyn og torden en natt. Temperatur: Mellom 0 og10gr hele turen. Selvstendighetsgrad: Proviantert for hele turen. Ingen eller sterkt redusert Telefondekning. Ca totalvekt ved start: 60kg. Grunnutrustning: Telt: Tarptent Scarp 2. Ryggsekk: Norrøna Svalbard 100 med sidelommer. Kajakk: Sevylor Rio, padleåre, flytevest, pumpe. Sovepose: Norheim dunpose. Soveposetrekk: Ajungilak goretex. Innerpose til sovepose: Fleece. Liggeunderlag: Exped, 7cm + standard skumunderlag. Primus: MSRx2 (Gass) Innledning. Etter endel planlegging, innkjøp og preparering, var endelig dagen kommet for å dra på tre ukers langtur på Hardangervidda. Det var den samme kjente og kjære kriblingen i magen da jeg la ut i kajakk fra Kalhovd der to uker skulle tilbringes alene, mens siste uka skulle gjennomføres med nyervervet turkompis Håvard som turfølge, så fremt han klarte å møte meg på avtalt plass innenfor tidsrammen. Men om han skulle klare det måtte værgudene stå han bi, samt at andre ting som skader på mann og utstyr ble unngått. Mer om hvordan det gikk i del 4 av denne turrapporten. Del 1. Jeg la ut fra land ved Kalhovd ca klokka 23.00 den 5 juli. Erfaringsmessig er det generelt bedre padleforhold kveld og natt. Så jeg startet turen i svak vind fra nordvest, noe som betydde skrå vind inn bakfra. Det ble en nydelig etappe helt frem til Viervatn. Men her kom et værskifte jeg sent kommer til å glemme. Sterk nordvestlig vind med hardt regn slo til, og jeg fikk ikke tid til å lande kajakken på ønsket plass, og i mørket i morgenentimene fant jeg heller ikke en optimal teltplass. Det viktigste var dog å berge seg i land. Likevel nådde jeg målet for første etappe, men lå værfast i to dager før det kom en rolig dag med bedre værforhold. Den dagen benyttet jeg til å tørke utstyr og forflytte meg fra Viervatn og opp til Vråsjø. To bæringer måtte til. Landet to pene ørret i Holatjønni i pausen mellom bæringene. Padlet inn Vråsjø midt på dagen i fint vær med frisk bris fra nordvest, men i det jeg skal padle siste del snur været med økt vind og styrtregn. Finner en fin teltplass på østsiden ca 500m fra elva. Normalt ville jeg ha campet nær elva for å fiske, men siden det går en mye brukt DNT sti forbi elva med til tider mye folk, samt at det ligger en hytte like ved siden av, valgte jeg å trekke meg litt vekk for å beholde følelsen av villmark. Landet to pene ørreter der Vråsjøen er på det trangeste. På grunn av uværet valgte jeg her å bli liggende i påvente av en forbedring i været og dermed en mulighet for å bære første lass opp til Kallungsjøen. Del 2. Været bedret seg etter et par dager, men vindstyrken og vindretningen var den samme. Slike værforhold er bare en velsignelse når man skal bære tungt i to vendinger. Planen var å bære første lass helt opp til Kallungsjøen, men etter en tung etappe, samt kryssing av en særdeles stri elv som kommer ned fra Sletteidtjønni, valgte jeg å legge første lass under vedskjulet på Sletteidbu for å spare krefter til lass nummer to. For neste lass skulle ikke bæres opp til Kallungsjøen, for nå bar turen videre til fots østover opp i fjellet på jakt etter drømmevann. Det ble ei stri tørn! Forresten, Sletteidbu er pen og nydelig lokalisert, men for en svinesti i tilknytning til bua med mye søppel og knuste flasker. Er det slik eierne vil ha det rundt seg? Ved ankomst vannet jeg hadde sett meg ut fant jeg en nydelig teltplass. I fjellet bak camp var det rikelig med tørt vierkratt. Jeg brukte et par timer på å samle brensel, og turens første bål var et faktum. Det ble boklesing, litt medbrakt slåpelikør og et nydelig lite vierbål sent på kvelden. Siden vinden hadde roet seg begynte fisken å vake i nærmeste bukt, men det ble kun små «ørretpinner.» Mat er mat. Neste dag var det sol, men vindenstyrken hadde økt igjen. Jeg valgte da å gå ned til Sletteidbu og bære det første lasset fra gårsdagen helt opp til Kallungsjøen for å være bedre forberedt til neste forflytning, som etter planen skulle gjennomføres med Håvard. Bæringen opp siste del gikk fint, og jeg la straks turen opp fjellet igjen og tilbake til vannet der jeg hadde campen. Her fisket jeg intenst i flere timer, men vannet var dødt. Jeg valgte derfor å gå til noen mindre vann i området for å prøve lykken, men også her var det dødt. Valget var enkelt. Jeg brøt dermed opp campen og gikk enda lengre inn på fjellet. Lengre inn kom jeg til et nydelig vann og fant frem til da den beste teltplassen, slik jeg liker det, teltet oppsatt nesten helt i vannkanten. Fisket iherdig i mange timer inn i mørket, men ingen napp. Dundret ut ei markklyse og dubb og gikk rett i soveposen. Morgenen etter var det ingen ørret på kroken. Så det var bare å skifte mark, hive ut igjen, pisse og krype i posen. Våknet litt ut på formiddagen, og frokosten og kaffen sto for tur. Når jeg kommer ut av teltet ser jeg snøret på stanga står stramt i feil retning i forhold til vinden, noe som oftest betyr fisk på kroken. I ullundertøy og småsko berger jeg til nå turens peneste ørret. Den smakte godt, på alle måter! Men det ble også den eneste jeg landet på dette vannet. Etter planen gikk nå turen tilbake til Kallungsjøen. Kanskje like greit, siden fiskekortet for dette området nå gikk ut på dato. Del 3. Vel nede på Kallungsjøen slo jeg camp på østsiden og hentet det første lasset jeg hadde gjemt under camoduk et stykke unna. Det blåste fremdeles kuling fra nordvest, men fiskes skulle det! Her var fisken overraskende bitevillig, og flere fisk ble landet. Middag og lunch til dagen etter var i boks. Neste dag var jeg mildt sagt dritt lei vinden. Jeg tok en rask beslutning, pakket og padlet meg over til andre siden for å komme litt mer i le, samt for få vinden i ryggen med tanke på fiske. Det var en bra beslutning. For her, på «Den brende tange,» var fisket enda bedre, campen nydelig, rikelig med tørt vierkratt til bål, og en stor snøfonne rett ved siden av til å oppbevare fisken. Ikke nok med det, for dagen etter kom det hele ti fiskere opp på den siden jeg lå første dagen, og alle måtte da ha vasset gjennom campen min. Det hadde nok ødelagt for villmarksopplevelsen. Her lå jeg i fire dager med dagsturer til ulike vann lengre sørvestover. Nå var det bare å vente å se om Håvard kom seg opp. Del 4. Før lengre turer forsøker jeg å mentalt forberede meg på ulike scenarioer som kan skje underveis på tur, samt hva slags informasjon man kan motta når man får kontakt med samfunnet via sms/tlf. Det er ikke dermed sagt at all informasjon er «dekt» opp og at man er forberedt alt. Mye spiller inn på hvordan man faktisk håndterer mentale prosesser av negativ karakter. Noe av det jeg var forberedt på var at Håvard ikke nådde meg igjen inne på vidda. Utfordringen hadde vært å ikke vite om alt sto bra til. Derfor vurderte jeg sterkt å legge ruta tilbake samme vei for å på den måten forsøke å støte på Håvard. Men, så bestemte jeg meg for å gjennomføre turen slik den var planlagt, med eller uten Håvard. Nå gikk det ikke slik at jeg trengte det. For Håvard klarte å komme seg til avtalt sted til avtalt tid. Inntrykket mitt var at den Håvard jeg tok imot på «Den brende tange» lørdag den 18 juli, var enn mann som hadde vært gjennom noen harde tak for å nå fram. Og for en helt fersk turmann, er det bare å ta av seg hatten for innsatsen. Men det er Håvards historie. Etter to uker alene var det supert å få turkompisen på plass! Det ble et gledelig gjensyn, og tror vi begge nå ville tjene på å fortsette turen sammen duo. Det ble to rolige dager. Vi fisket, fyrte vierbål, lagde god mat, cognac til kvelds og delte de mange små og store historiene fra våre respektive dager alene på vidda. Så gikk turen videre, og første etappe for dagen var en padletur hele veien inn Kallungsjåen. I svak motvind slo vi til med godt tempo, og var ved startpunktet for etappe 2 lenge før estimert tid. Herfra skulle alt turutstyr bæres, i to vendinger, opp til Lågaros dnt hytte. Det ble ei stri tørn, men selv her bommet vi kun med 15 minutter fra estimert tid. Vi kom sent inn til hytta med siste lasset, men fikk beskjed av hyttevakta, den superhyggelige Tom, at mat måtte vi ha. Så Håvard og jeg kastet oss rundt på hyttekjøkkenet og rasket sammen en sen middag. Det er ingen hemmelighet at det var godt å sette ræva ned på en benk og spise i en normal stilling etter over to uker på tur. Vi oppholdt på hytta en dag lengre enn planlagt for å pleie et overtråkk Håvard hadde pådratt seg tidligere på turen. Men det gjorde også susen, og i tillegg var begge allerede lei av å være på hytta med masse folk og ståk. Herfra var det nok engang to bæringer ned til utoset av Bjornesfjorden, noe som betyr at vi skulle ta fatt på Geitvassdalen. Midtveis i bæring nummer to kom vi på at vi hadde glemt fiskestenger oppe på Lågaros hytta. Jeg tok på meg oppgaven siden det var viktig å ikke fremprovosere mer smerte og eventuelt skade på Håvard's overtråkk. Vi tok oss tid til å leke oss litt i stryka med kajakkene, og vi var som to guttunger igjen der vi herjet rundt i de sterke strømmene. Vi fortsatte så videre ved å sleppe kajakkene nedover til en utvalgt plass der vi kunne padle siste strekket av elva. Det var to noe forundrede fluefiskere i innoset som så to karer med fult lastede kajakker komme seilende ned strømmen og inn i Øvre Skjerhøltjønn. Vi tok en kombinert mat og fiskepause i dette sagnonsuste innoset. Skulle gjerne ha campet en natt her, men etter å ha tilbrakt en ekstra natt på Lågaros hytta, ble tidsplanen endel strammere enn planlagt. Vi padlet videre over Øvre Skjerhøltjønn, slapp kajakker ned ei ny stri elv, forså å padle Melrakk helt til enden. Her satte vi camp etter en dagsetappe bestående av to bæringer, slepping og padling i to strie elver, samt padling over to vann. En god 10 timers økt. Etter en natts søvn våknet vi til den nå så kjente nordvestvinden. Planen var å spise frokost, og deretter skulle jeg reparere den knekte stangtuppen til Håvard, samt sy sammen kajakken min etter en velt under nedslepp der ytterstoffet revnet på tre plasser i front. Det må tilføyes at kajakken var sliten etter 8 års hardt bruk. Fikset stanga i løpet 10 minutter, og Håvard hev seg rundt i et intensivt fiske mens jeg fikk kajakken istand. Han landet rett etter en nydelig ørret på 1,3kg. Det var på tide å pakke ned campen og starte dagens etappe mot Eidsfjord og Hettefjord. Men først skulle en ny elv forseres og Geitvannet skulle padles. Det ble ei ny elv å slåss med ned til Geitvannet, mens padlinga a Geitvannet gikk fint. Så trakk vi kajakkene fra Geitvannet og opp til Eidsjøen, et strekk på ca 4km. Her skulle vi etter planen slå camp. Men Håvard var nå kommet skikkelig i siget, eller fått kraftig hjemmelengsel. For han ville, mens mørket kom, også padle over Eidsfjord. Da ble det slik, og to slitne karer kastet i seg maten og krøp i posen etter nok en drøy etappe. Det var nå blitt fredag den 24 juli, og vi hadde kun en dag igjen på tur, før tilbakevendelsen til samfunnet var et faktum. Etter frokost og nedpakking padlet vi siste del av Eidsfjord, trakk kajakkene ned til Hettefjord, og startet padlingen mot ytterenden. Først strekket gikk fint da vi fikk litt le fra den sterke nordvestvinden. Men da vi nærmet oss det største bassenget på Hettefjord traff vinden oss fra siden, og det var såvidt vi kom oss inn på land. Vi slo hodene sammen og tok en avgjørelse om å fortsette turen ved å trekke kajakkene igjen, hvertfall til vi kunne padle med vind i ryggen. Vi la ruta inn en stor vik, og her kunne vi starte å padle igjen, nå med vinden på skrå inn bakfra det siste strekket. Det ble en intens og slitsom padlerunde i sterk vind og bølger. Nå trengte vi begge påfyll av mat og drikke, og vi fant le bak hytta som ligger i ytterenden av Hettefjord. Det så forresten ikke ut rundt denne hytta, makan til forsøpla plass har jeg ikke sett på lenge! Nå gjenstod en trekking ned til Mårvatn der siste camp på turen skulle settes opp. Vi var nå toppmotivert, manøvrerte godt i terrenget og holdt et høyt tempo. Vel nede passerte vi et ungt utenlandsk par som hadde satt opp telt, 1 meter fra stien. De glodde godt da to karer med storsekker og kajakker på slep spaserte forbi i god stim. Ikke lenge etter gikk vi av stien og fant en nydelig camp rett ved Mårtjønni. Jeg håpet på å få prøvd kveldsbettet her, men vannet var bare knedypt over hele. Igjen ble det et raskt måltid i mørket og rett i soveposen. Så var det blitt lørdag. Siste strekk til Mårbu dnt, der vi skulle ta båt videre, ble en ren «paradepadling,» sammenlignet med det vi hadde vært gjennom tidligere på turen. På Mårbu fikk vi kontakt med samfunnet igjen, og vi begge fikk ringt hjem. Vi spanderte en god lunch og ei kald øl på oss selv mens vi ventet på båten. Håvard hadde booket rom og full middag til oss på Kalhovd så vi la turen rett dit etter ankomst Synken. Det kan trygt sies at en trippel dusjrunde, med ei kald øl, gjør seg godt etter vel tre uker på tur. Tre retter middag smakte fortreffelig og ble skylt ned med tilhørende drikke. Vertene hadde også vært såpass oppmerksomme at de tildelte oss bordplass ved siden av to flotte damer i samme alder. Resten er historie.

Er det virkelig sånn at man skal forvente å få nytt produkt av en produsent om noe en har brukt i 10 år går i stykker? Og hvilken rett har man til å sutre i sosiale medier om en ikke får viljen sin?

Deg om det, kjipt for ungene dine kanskje, men det er ikke min sak. Selv hadde jeg med meg 24 tredjeklassinger på kanotur og overnatting i helga, ikke som noe #nattinaturen opplegg men fordi det var den helgen som passet. De færreste hadde padlet eller overnattet ute før, så hvis det ga noen av foreldrene og ungene den inspirasjonen som skulle til for å få et mer akivt friluftsliv så blir jeg kjempeglad. Turen var kjempesuksess forøvrig

I skikkelig " tråd dissekeringgsmodus" ikveld Walle? Det er til å bli matt av. Jeg stoler på at folk, nettverk eller ikke, har gangsyn nok til å forstå at ingenting varer evig, selv ikke dyre og høyt profilerte produkter. Hilleberg har i en årrekke bevist gang på gang at de leverer bunnsolide produkter. De mange produktanmeldelsene og brukerrapportene fra inn -og utland gjennom flere år vitner om en stor og meget fornøyd brukergruppe. Trolig danner disse aspektene et bedre grunnlag for valg av telt, enn tvil etter å ha lest om at et 10år gammelt godt brukt telt "tok kvelden." Igjen, tror du tillegger FF, og Norge altfor stor oppmerksomhet. Når det gjelder reklamasjoner, så skrev jeg vi vet lite om antallet reklamasjoner. Men jeg forstår ikke helt digresjonen din her. Blander du brukertest og reklamasjon? Kan man anta at Hilleberg har lav reklamasjonsfrekvens? Jeg også leser på forum og testportaler for turutstyr, og jeg må si det ikke ofte det er dårlig eller negativ omtale av Hilleberg telt. Man har vel et problem, eller lite kunnskap, hvis døra på en bil ramler av, før man har oppdaget årsaken? Jeg er enig at gjentatt negativ omtale over lang tid kan påvirke et inntrykk av et produkt. Men som nevnt over så opplever jeg ikke at det er en "storm" av klager på Hilleberg sin service. Så kommer spørsmålet om eier av teltet sjekket teltet før nedtagning på sin siste tur. Eller eventuelt sjekket det før tur. Før lengre turer er ihvertfall dette standard prosedyre hos meg.

Torsdag etter jobb fekk vi oss ein knallfin tur på Masdalhornet i Ørsta (977 moh). Ikkje alltid ein treng på dei høgaste toppane for den beste utsikta! Kanonfin tur, lett å gå og maksimal utsikt. http://lenesintur.blogspot.no/2015/09/mastodonten-masdalshornet-977-moh.html

Fineste fjellrekka jeg vet om - den som leder vei mellom Storlidalen og Innerdalen.

Stadig på tur. I dag til Høgeloft-1920 moh. Først ei halv mil på sykkel fra Osen på 1100 m og østover til 1300 m. Så steinrøys opp til 1800 m. Deretter parademarsj på snøfonner til topps. En utrulig fin dag i fjellheimen på grensa mellom Lærdal og Hemsedal. 5 timers tur. Rakk å få med meg Nystølsvarden 1296 m, høyeste i Gol også. Men det var bare en 2 timers tur.

Fatt mot dere gamlinger For et par år siden møtte jeg et eldre (svært eldre) ektepar på vei opp bjørkeskogen fra Synnerdalen. De bar tungt (særlig mannen), veldig tungt så det ut til. De skulle på telttur til Forollsjøen kunne de fortelle meg. Helt klart ikke lettpakkere dette. På vei ned fra toppen speidet jeg etter dem ved sjøen, men så ingen. Ikke så rart skulle det vise seg. De hadde kanskje beveget seg 1 km siden jeg møtte dem, men like blide. Jeg håper de fikk opp teltet før tordenværet satte inn. Moralen er: Hvis de kan dra på telttur i langt fremskreden alder, så kan dere komme dere til topps med kun dagstursekk

Jeg ringte like godt til Hovedredningssentralen og fikk verifisert følgende. Det må aldri trekkes i tvil at HR tar en SPOT melding på alvor! Videre fikk jeg følgende opplysninger: SPOT og lignende er privatbaserte systemer og er ikke en del av det offisielle nødnettet. En SPOT nødmelding (911) går til en sentral i Huston. De registrerer meldingen og tar telefonisk kontakt med (i Norge) nærmeste hovedredningssentral. De vil foreta en rask kontroll av opplysningene og i verksette en aksjon. Det må aldri trekkes i tvil om at en aksjon ikke blir iverksatt pga budsjett ol. På spørsmål fra meg opplyste han at de hadde utført redningsaksjoner som følge av en SPOT melding. Han opplyste også at de som hadde et såkalt PLB system var garantert at nødsignalet ville gå direkte til en HR.

Jeg har googlet litt Nattinaturen ble initiert av Norsk Friluftsliv, som er en sammenslutning av foreninger med friluftsinteresser - hovedsaklig for å skaffe politisk tyngde (litt på samme måte som at foreninger danner sammenslutninger i arbeidsliver, antar jeg). Målet var altså å få 50 000 personer i til å overnatte ute èn natt. Det er ikke hele Norge, det er verken "alle" eller uhorvelig mange - det er 1% av befolkningen. 1 av 100, de 99 andre er hjemme. Men hensikten med dèt, da? Var det bare for å skryte av tallet 50 000? Den lanserte forklaringen tidligere i tråden om at det var en slags konspirasjon for å øke salget av turutstyr ser ikke ut til å stemme, siden kommersielle interesser/bindinger glimrer med sitt fravær i både vedtekter og regnskap. Det aller meste av inntektene til Norsk friluftsliv er våre skattepenger - altså tilskudd fra det offentlige (Nattinaturen var arrangert med støtte fra Miljødirektoratet). Med en smule sunn(?) kynisme, kan man vel spekulere i om noe av hensikten med å arrangere dette, kan ha vært å rettferdiggjøre videre offentlig støtte ved å bli synlige i offentligheten... Det de imidlertid selv sier om hensikten er: "... I Norge er vi nemlig så heldige at vi har allemannsretten, som gir oss lov til både å høste, ferdes og oppholde oss ute. For naturen vår er viktig - og den er døgnåpen. Vi tar en #nattinaturen, fordi vi syns naturen og allemannsretten er viktig for Norge. ..." Poenget var altså ikke å få skogen full av telt, men å gi folk førstehånds kjennskap til bruk av allemannsretten - sannsynligvis for å sikre folkelig forståelse som motvirker eventuelle uthulingsforsøk av denne retten. Det er en hensikt som jeg synes er god. Jeg skjønner at det kan diskuteres om middelet - tusenvis av telt ute over det ganske land - for å oppnå hensikten er overkill, men min vurdering er at det er uproblematisk. Det er noen kvadratkilometer å dele på. Noen har jo også uttrykt at dette er tull, grunnet egne lange erfaringer med uteovernattinger - til det er å si at det er utallige arrangementer som jeg betrakter som irrelevante for meg, uten at det gir meg en god grunn for å karakterisere dem som tull. "The default position should be skepticism" har visst nok noen sagt - og jeg er tilbøyelig til å være enig. Men det er ikke det samme som å spekulere fram negative aspekter uten å ha skikkelige fakta i bunn.

Tja... Med 10 skutere i timen blir det fort konstant skuterlyd. Nei takk, for min del.

Her er et Hillebergtelt som tydeligvis har vært utsatt for dagslys Bildet er en reklame for Hilleberg fra komplettfritid sine nettsider - kanskje endelig en reklame fra virkeligheten...

Jeg har hele tiden hatt inntrykk av at HRS tolket dette SOS signalet som et SOS signal. Samtidig som jeg forstår at de vil forsøke å finne litt mere ut av situasjonen, det kan jo være veldig stor forskjell i hvilke ressurser som skal settes inn for å hjelpe avhengig av situasjonen. Det som er betenkelsesverdig her er tiden det tok før helikopteret faktisk kom, og dette skal de jo gå gjennom nå for å finne ut hva de kunne gjort anderledes osv. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det må sjekkes litt nøyere før man sender helikopter til en så folksom plass som Trolltunga, de får jo nok av "SOS" meldinger fra slike plasser gjennom året, som på ingen måte er en reell SOS melding. Det er uhyre viktig at vi forbrukere som kjøpe Spot, inReach, osv. vet hva vi kjøper. Vi kjøper IKKE et produkt som er direkte koblet til HRS. Jeg for min del har i vertfall konkludert med at hvis jeg en gang blir nødt til å trukke på SOS knappen, så skal jeg OGSÅ sende en tekstmelding til en jeg vet har mobildekning og be denne personen ringe til nødetaten for å forklare situasjonen og gi videre mitt inReach nummer for å ha direkte kontakt med meg. På denne måten, er jeg 100% sikker på at jeg får den hjelpen jeg trenger, hvis jeg en gang trenger hjelp. Og selvfølgelig: Vær forberedt på det værste, slik at man kan klare seg selv i det lengste uten å være avhengig av at helikopteret letter på sekundet.

Synes vel ikke at en produsent skal gi ut nytt telt etter 10 år. Alder kan jo dokumenteres med kjøpskvittering med bruk men antall netter er ikke så lett å sjekke. Har jo en reklamasjonslov i Norge som er på 5 år så utover det så er det ikke noe å hente. Men virker jo som Hilleberg har noe å lære på kundeservice da. Er ikke bare å skrive et svar til en kunde men også hvordan det skrives. Materialer blir slitt med tiden, og gjerne mister litt fleks. Tar vi til grunn at teltet er brukt 150 døgn så har hver overnatting kostet kr 40 hvis telt kostet 6000 da det ble kjøpt(vet ikke hva det kostet). Jeg har litt forskjellig telt men regner med at noen må skiftes ut etterhvert som de blir for gamle. Har ikke Hilleberg selv men har en opplevelse med Helsport sin kundeservice og den var meget bra. Har et Svalbard 3 som den gang var 5-6 år gammelt. På tur gravde bikkja istykker ene stormklaffen på yttertelt. Sendte mail til Helsport å spurte hva jeg skulle gjøre. De ba meg sende mål på den, noe jeg gjorde. Et par dager etter lå en ny klaff i posten gratis. Suverent gjort, dette var jo en "brukerfeil" Måtte fjerne den gamle å sy på den nye selv. Hadde jeg sendt det opp til Helsport hadde de sikkert tatt noen kroner for det men det hadde også vært en rimelig løsning.

Liker ikke at de skiller på "privat SOS" og vanlig SOS. SOS er SOS, og jeg håper det er det de kommer fram til når de gjennomgår rutinene rundt dette.

Vel, nå vet vi ikke om dette faktisk lar seg reparere. Så sammenligningen med total motorhavari synes jeg ikke holder som sammenligningsgrunnlag. Som kjøper av et produkt, være seg telt eller bil, har man en garantitid å forholde seg til. Personlig synes jeg det er urimelig at en produsent skal erstatte et produkt, og det langt utover garantiperioden. Hvis teltet er sterkt preget av bruk og UV så tåler ikke teltet like stor påkjenning som de første årene. Eier av teltet oppgir 100-150 bruksdøgn. Jeg synes dette er noe upresist. For det er da 50 bruksdøgn i forskjell, noe som utgjør mye slitasje og UV eksponering. Satt helt på spissen, kan en slik praksis, hvis Hilleberg hadde erstattet teltet uten spørsmål, føre til at man har telt "for livet." Heller ikke BMW har noen som helst grunn til å komme opp med en løsning utenfor de premissene som er satt i garantiavtalen. Men man håper og tror vel at produsenten behandler kunder godt og er løsningsorientert, innen rimelighetens grenser.

Når man betaler 10.000 for noe som etter sigende skal være førsteklasses kvalitet, så forventer jeg å få det. Å betale for en A-vare, og få en B-vare som man selv må kline inn med silikon med gjevne mellomrom helt fra teltet er nytt, er skivebom i mine øyne. Når produsentet i tillegg synes slikt er helt greit, så synes jeg de legger lista ganske så lavt, både når det gjelder kvalitet og service. At man ønsker å få den varen man er forespeilet og har betalt for kan da ikke være urimelig. Edit: Jeg kjøpte teltet hos Fjellsport, og de så heldigvis idiotiet fra Hilleberg ( uten at de kallte det for det), og sendte nytt telt med en gang de så svaret fra Hilleberg. Slik skal det ikke være sa de der. All honnør til FS!!

Forstår at historier om dårlig kundeservice som spres på nettet ikke akkurat er god PR. Men samtidig syns jeg nå det er noe søkt å forvente å få et nytt telt etter så mange års eie og bruk. Om et nytt telt i posten var svaret man fikk i slike saker, ja så er det nok mange gamle telt som ville komme ut av skapet og plutselig revne litt her og der.

Jeg blir matt av mindre. Hvilken verdi pr-messig skulle Hilleberg hente ut av å gi en skarve nordmann nytt telt i bytte for et gammelt telt? Hvordan kunne Hilleberg brukt denne saken i markedsføring? Tror noen tillegger potensialet til feks FF vel mye påvirkningskraft. Dessuten, vi vet lite om antall reklamasjoner Hilleberg har på verdensbasis pr år. Trolig finner Hilleberg bedre pr-muligheter i andre, relevante, reklamasjoner. "Lakken sprakk på min BMW etter bare 10år/150.000km, jeg vil derfor ha en ny bil." jez.

Ifølge vakthavende på HRS vil alle nødmedinger bli tatt på alvor. Vi snakket også litt om denne saken du refererer til og dersom jeg forstod vakthavende rett fikk de en nødmelding via SPOT. MEN i tillegg fikk de så mange, tildels motstridende opplysninger eller som han sa: "Det ble virvlet opp så mye støv", at det tok tid å kvalitetssikre alle opplysninger. Dersom du er i tvil så ta en telefon til HRS, og spør dem direkte. Og hvis du fremdeles ikke stoler på SPOT, og har en siste utgaven, kjøper jeg den gjerne Men om jeg var deg, ville jeg holde en knapp på HRS's versjon om hendelsen og beholde den.

Hvordan har friluftslivet endret seg? Før var folk flest innstilt på at de måtte tilpasse seg naturen, nå mener veldig mange at naturen må tilpasses folk...

Gikk opp på Skålatårnet i går. Tåke på toppen. Bedre i dag. Hadde en hyggelig kveld i tårnet sammen med tyskere med tunge sekker.

Endelig tok jeg mot til meg og la avgårde på Gran Canarias svingete og smale veier. Montana Altavista (1376 moh) har ropt på meg siden jeg var her for første gang i oktober 2011, men turen opp til utgangspunktet er krevende. Enda mer så når de første milene tilbakelegges i mørket. Knappe 7 mil og to timers kjøring. You do the maths! Nydelig fottur dog - med flott utsikt vekselvis mot øst og vest. Tenerife med Teide sees godt når utsikten er vestover. På toppen (og enda mer så litt sør for toppen) er det megautsikt over den ville, vakre sørvestre delen av Gran Canaria.

Hm, spesielt. Hilleberg utgir seg jo for å levere kvalitetsprodukter. Så dyre produkter, og markedsføringen fra produsenten gjør at ihvertfall jeg som kunde forventer betydelig lengre levetid enn det der. Elendig kundeservice oppå det hele hjelper jo ikke på.

Har tatt en del kommunetopper på veg oppover østre Hedemarken. Så ble det en todagers rusletur Gutulia nasjonalpark rundt. Avsluttet lørdagen med en tur opp på Elgåhogna-1640 høyeste i Engerdal. Campet mitt syd for Elgå. Vet ikke helt hvor kursen går i dag.

Ble nokk en Møysaltur. Gikk halve turen før jeg slo opp teltet og resten dagen etter. Får tydeligvis ikke nokk av dette fjellet. Fikk endelig oppleve å stå over skydekket. Det har jeg ikke opplevd her oppe før

Takk for fin rapport Nikke:) Ikke rart vekta blir høy når du skal dra rundt på sånne fancy dassringer da;)

Kveldstemning på Imingfjell, her og nå.

Ett telt som har revnet så er Hilleberg sitt gode rykte ødelagt? Stoler langt mere på Hillebergteltene mine enn "billigteltene" mine iallfall. Sover nesten bedre jo verre været er:)

Et par bilder fra Nystølsvarden:

I Hattfjelldal kommune er det snakk om at opp mot 25% av arealet i kommunen kan være støyutsatt fra snøskuterkjøring (utredningen er tilgjengelig på nett). Dette er en STOR kommune med svært lav befolkingstetthet. Kan ikke forstå hvordan dette kan bagetaliseres. Saken er at en begrenset gruppe skuterkjørere kan ødelegge naturopplevelsen for svært mange andre. Argumenter om at det er nok plass til alle på fjellet holder dermed rett og slett ikke mål. PS: I Fauske er det snakk om 36% av arealet som er støyutsatt: http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Nyhetsarkiv/2005/11/Stoy-fra-snoscootertrafikk-kartlagt/

Takk for gode tips, jeg endte opp med å kjøpe Norrøna Recon Pack og har ikke angret et sekund. Denne sekken var uten tvil et godt valg for min rygg og til mitt bruk.

Ikke kjøpt, men vant en P&M Street Fishing Hiker World Conc. 240 fra en av skittfiske sine facebookkonkuranser http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Stenger/Haspelstenger/Pezon-and-Michel/Street-Fishing-Hiker-World/P-and-M-Street-Fishing-Hiker-World-Conc-240-10-30g163896-p0000173903

Det var vel kanskje myntet på behandlingen av innkommende SOS meldinger fra SPOT, Inreach eller lignende @Miamaria refererte til!? Jeg har selv en Inreach men skal ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt så mye på hvordan SOS melding blir prosessert videre i systemene etter at Delorme har mottatt denne og videresent til nærmeste redningssentral. Har forstått det slik at Delorme sjekker oppgitt posisjon som blir sendt sammen med SOS signalet/meldningen og kontakter så nærmeste redningssentral, det være seg i Norge, India, eller Chile. Trodde det da gikk automatikk i at redningsaksjon ble iverksatt om en SOS melding kom inn. Det er jo betenkelig om SOS signalet må bekreftes i flere ledd før noe dette skal skje. Leste i en av trådene/nettavis at HRS har innkalt til drøftelsesmøte ang nødpeilesendere. Forhåpenligvis blir de enige om hvordan SOS meldingen fra slike nødpeilesendere skal behandles i fremtiden for å unngå forsinkelser slik som i saken på Trolltunga.

Isolert sett en dum uttalelse men det kan også være en faktor av "lost in translation" her samtidig som vedkommende kanskje var litt sjokket. Jeg syns det er unødvendig med heksejaktt på en utvekslingsstudent. Hvis det er noen som fortjener drittslenging etter denne saken så er det politiet som krever mobildekning før de rykker uthttp://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Vi-ser-na-at-et-redningshelikopter-burde-blitt-sendt-tidligere-3434999.html

For meg ser det jo nesten ut som politiet ikke ante hva de skulle gjøre med en "privat SOS". Men, alvorligheten i dette får jeg inntrykk i av at de tar på alvor, og jeg antar at dette får (gode) følger innad i politidistriktene, ift opplysning og info og hva en SPOT/tilsvarende er, og hvordan den virker. Uansett hvor "teit" det høres ut. Her ikke på FF får man jo inntrykk av at "alle" turgåere har med seg en SPOT/tilsvarende.

På tur i fjellheimen på svensk side av grensa i nord, uten telefondekning, gikk det bare et par minutter (vel kanskje det var ca 10) fra jeg sendte tekstmelding til mottakere i USA og Norge fra min InReach SE til jeg fikk svar fra begge. Ble imponert av dette ja! Betydningen av at man har mulighet til toveiskommunikasjon illustreres godt i trådene om Trolltunga ulykken, der de ikke hadde samme mulighet med sin SPOT Gen3 sender og der politiet synes å ha ventet på bekreftende svar.

Tittel: "Strandliv på Island" Bildet er tatt 29.08.2015 ikke langt fra den kjente klippeformasjonen "Kvitserkur" nord på Island.

Er nok ikke helt enig med deg, Kjell Ivar. Det er lett å tolke ekstra tyngde som "kvalitet" og alle de kiloene jeg har spart (inntil 16 000 gram på en alminnelig fjelltur) skyldes ikke bare tynnere og svakere materialer, men i høyeste grad mer fornuftig planlegging og bruk. Lettere og mindre omfattende utstyr fører til mer orden og lettere tilgjengelighet. Og jeg begynte med nøysomme notater om bruk og vekt allerede tidlig på 80-tallet og flere av de listene har jeg ennå. Det mest irriterende er at alle grammene jeg har fjernet fra sekken har havnet på kroppen og attpåtil rentet seg litt... For meg har allikevel den største endringen skjedd i hodet. For 25-40 år siden sov jeg om jeg lå horisontalt noen sekunder uansett underlag (brukte ikke medbragt underlag de første 10-15 årene) og mat var bare noe (u)nødvendig herk. Og vannet eller elven måtte helst ligge bak alle blåner og helst være litt myteomspunnet og utenfor rekkevidde for de som fikk historiene om dem. Og fiskene måtte være mange og store. Nå er totalopplevelsen mer i fokus. Bruker god til på å finne og etablere leir. Fisken er mat. Stillheten er verdifull. Teltet er mitt hjem. Oppsummert er hele turen en totalopplevelse og nytelse jeg aldri lengre veier i antall kilo eller teller i antall vilt eller fisk. Ordspråket "ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles" passer godt til mitt friluftsliv. ​

Sommerens mest storslagne teltplass på Børgefjell.

Kjørte en en liten halvtime ned til Tuffsingdalen, hvor turen startet. Gikk en rundtur rundt Tangen og Sæterberget på 1055 MOH. Flott tur i vekslende vær og flotte dramatiske skyer mot slutten, et par regndrypp i ny å ne. Litt høstfarger er kommet, men er ikke helt i full blomst enda. Koste oss med blåbær og molter mens vi gikk.

I dag gikk turen i nærområdet, nærmere bestemt Vasstrandegga ved Ålesund. 13,5 km tur retur, fin tur, fin utsikt mot Ålesund og øyene rundt. Vannet til høyre er drikkevannskild til byen, Brusdalsvannet.

Tur fra Budalen i Gauldalen til Forollhogna som kneiser 1332 moh. Fin tur i nasjonalparken. Litt basje på toppen men siden dette er en dobbel kommunetopp så var det bare greit. Heile turen gjekk kanskje på under 5 timer på god sti. Var faktisk dobbelspor på noen strekninger. Går trønderene hand i hand tro ? Møtte en gjeng i våte grilldresser som hadde fått en sluddbyge på seg og måtte snu. Optimister i septemberfjellet finnes fortsatt. Forollhogna er kommunetopp i Midtre Gauldal og Holtåle . En tur som absolutt kan anbefales.

Når det gjelder fiske; Reglene varierer fra sted til sted. Det gjør fiskebestandene også. Det er mange vann på Hardangervidda hvor det bør fiskes mye hardere enn i dag. Vann som er overbefolket av mindre fisk. Andre steder er det motsatt. Det fiskes så hardt med garn at kun et fåtall rekker å bli gytemodne. Er det tillatt å fiske og gytefisken viser seg å være småfallen er det bare bra å få dratt opp så mye som mulig. Stekt ørretrogn er forøvrig snadder. Viser det seg at det er stor gytemoden fisk der bør man la dem være i fred. Fisk da heller i vannene et stykke borte fra bekker og elver. I høyfjellet er det vanlig at fisken tar et hvileår fra gyting så det er mulig å få stor feit fisk selv midt i gytetida. Der det er fredet bør man respektere dette.

Spanjolene er glade i å "plante" kors på toppene sine. Denne gangen var det Cruz de Puerto de Mogán som fikk besøk av meg. Grei vei opp, men for meg som har høydeskrekk var det litt gele i beina på toppen der. Stuper rett ned mot byen, så her gjelder det å ikke snuble. Selve toppen er ikke så vakker idet noen stygge master og bygniger står der sammen med korset, men fantastisk utsikt over Puerto de Mogán samt kystlinjen. Teide på Tenerife er også godt synlig hvis den ikke ligger gjemt i varmedis. Korset. Med juletrelys på Puerto de Mogán hvor det var marked i dag. Tilbakeblikk opp fra kaia i Puerto de Mogán.

Tirsdag: Ble en rundtur om en navnløs liten topp bakom boligområdet hvor jeg bor i ferien. Utsikten er mot Arguineguin. Onsdag: Montana de Arinaga. "Hele" 199 moh, men fin utsikt over den østre kystlinjen og innover i Gran Canarias fjellverden. Etterpå ble det vandring langs strandpromenaden i Arinaga. Her har de virkelig skjønt det der med å ikke stenge byen ute fra kysten.

Søndagstur til Hisdalsheii lengst vest i kommunen. Førstemann opp, ja det var Balder. Begynner å bli en hund etter å gå tur. En svipp bortom Den Store Steinen ble det også.

Jeg har i lang tid nå ikke kjøpt meg en mellomstor sekk. Fordi jeg hadde en fra før, kjøpt for to år siden. Men i helgen fikk jeg bruk for den, og da viser det seg at jeg har ikke en sånn likevel. Kvitteringen har jeg, så jeg har nok kjøpt den en gang, men om jeg har gitt den bort eller hva, det vet ikke jeg. Men i hvert fall, det ante jeg jo ingenting om selv, så jeg har sett masse tilbud på passende sekker, men ikke kjøpt fordi jeg "hadde en" fra før. (Det går nok snart over, men i så fall kommer det i en annen tråd her…)

Jeg har den. Når jeg skulle kjøpe testet jeg bl.a annet Bergans Alpinist, Powerframe og Norrøna Para ranger i tillegg. Bergans Powerframe ble for stor og massiv, ALipinist var god men litt voldsomt hoftebelte og ikke like stiv. Para passet ikke min rygg i det hele tatt. Men Recon satt som støpt. Jeg synes den har veldig god bærekomfort. Jeg liker også pakke alt inne i sekken, ikke ha en mindre sekk hvor halve pakningen er stroppet på utsiden. I og med at den er så stiv pga ramme så føler jeg den er som limt på ryggen, Gamle sekken var mer avhening og pakkes tett og riktig for at den skulle være ok. Recon er det ikke så nøye om bunnrom er helt stuffed da sekken er så stiv i seg selv. Den har en velformet hoftebelte som roterer så jeg blir lang mindre stiv over hoftene enn med en 70 liter(Osprey Aether) jeg har med mindre last. Har brukt min 2 sesonger nå og det er av de beste investeringer i turutstyr jeg har gjort. Jeg er ikke noen lettpakker så til slikt bruk har den vært veldig god. Femundstur i sommer hadde startvekt på 26 kilo og det gikk smooth fra Storvika og opp til Skogtjønna. Når jeg skal i marka så velger jeg 70 liter opp til 15 kilo, over det blir det Recon selv om sekk veier 2 kilo mer enn 70 liter. Den er så god å bære med vekt i forhold. Alt stoff på sekken er kraftig, det gjør at egenvekt å den blitrhøy. Men samtidig slitesterk. Tror jeg skal bruke den mye for å lage noe synlig slitasje på den. Er det noen ulemper med den....det blir mer til hvilket bruk man skal ha den. Den har jo høy egenvekt men ikke så mye mer enn andre storsekker som tåler tung last. Bygget kraftig for å takle stor last og være slitesterk Skal man gå veldig lange etapper er nok en mindre og lettere sekk å foretrekke men da bør man se på å pakke lettere generelt. Sekken har ikke så mange detaljer som en del andre sekker. Det jeg kanskje savner er langsgående åpning på hovedrom. Det er utelatt for å ha færre svake punkter når man bærer skikelig tungt. Men med strategisk pakking når man alt rimelig kjapt siden sidelommer er så store. Så litt etter hvor mye vekt du skal bære til vanlig. Er du stadig på 25 kilo eller mer vil jeg si det er et godt valg. Bærer du ikke mer enn 15-20 kilo vill jeg tittet på andre alternativer også. Men som med sekker generelt. Dra i en butikk som fører mange sekker og test litt. Selv om Recon sitter som støpt på meg er det ikke sikkert den gjør det på deg. Kan være du finner en annen modell du liker bedre.

Minus: Når den er tom veier den mer enn hele oppakningen min unntatt mat og drikke når jeg bruker min vanlige sekk. Pluss: God bærekomfort.. Trenger du så mye volum?