Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 11. aug. 2015 i alle områder

  1. ...med fly, drosje, til fots, ferje, Hurtigruta og bil. 12. juli landa jeg i Hasvik på Sørøya. Planen var fottur med overnatting i telt. Sekken kjentes på ryggen. Mat for en uke og klær for 15 dager fylte opp sekken. Manglet bare gass og det fikk jeg kjøpt i Breivikbotn der Joker heldigvis var opp på søndag! Været var flott og la i vei først lang grusveg før jeg fant et tråkk å følge opp mot et vann som så ut til å være fint å telte ved. Flott terreng å gå i. Ble vekt tidlig om morgenen av rein som ville passere vannet jeg lå ved. De lager ganske mye lyder og oppdaget ikke meg før jeg stakk hodet ut av teltet. Mange kalver også. Flott. Dessverre snudde de og tok en litt annen veg ned forbi vannet. Gikk videre mot Dønnesfjorden. Gikk en del turer langs strandkanten og innover i fjellet de neste dagene. Flotte fjell, elvegjel, fjellrype, havørn, masse blomster, solskinn og litt vind. Traff flere som fiska og fikk fisk. Jeg hadde ikke med fiskestang... Flotte fjell og vann alle steder en gikk. En del stein ser det ut til på avstand, men det var lettgått mark å finne de fleste steder. Nesten utrolig at alt får plass i sekken. Siste overnatting før ut mot kysten igjen. Nordsandfjorden ble jeg anbefalt og flott var det. 800 m strand m bratte klipper på alle sider, rare steinformasjoner, svære sanddyner, bølgeskvulp, flott teltplass Men alt har en ende og ferje og hurtigruta tok meg til Mehamn. Mer stein, men også her var det frodig. Fant teltplass ved et vann og gikk ut over mot havet igjen langs bergryggen. Mer å mer stein. Neste stopp var Vardø og Hamningberg. De fleste turene ble i havgapet. Mye rar stein, utrolig frodig med blomster vi ikke har i sør. Så havørn leike seg i vinden. Fuglekoloni ut på en svaberg. Kan ha vært skarv. Dårlige bilder av fuglene dessverre. Måtte innover i fjellet også. Langstrakt terreng og svært lettgått. Ble flere turer innover fra kysten. Fine vann og bekkedaler brøt opp landskapet. En dag kom en reinflokk med kalver å kryssa dalen. Det er alltid stas å se. Tåka kom på vei tilbake til teltet en kveld. Så ingen av høydene rundt. Heldigvis var kompasset med så kom trygt tilbake noen hundre meter lenger sør enn utgangspunktet. Siste bergpartiet kom jeg nok litt for nær et fjellvåkpar som utrykte stor misnøye over søring på tur. Kommer gjerne igjen til Finnmark.
    16 poeng
  2. Kan vel dele en erfaring med møte med fremmed hund. Dette var i fjor, rett etter båndtvangen ble opphevet, og i Setesdalsheiene. Jeg er ute på en lengre dagstur med min fire år gamle sønn, og vi tusler avgårde i et nokså moderat tempo. På lang avstand ser vi en kar med løs hund. Hunden har nokså lang avstand til eieren. Idet vi er rundt 100m fra hund og eier, kaller eieren hunden til seg. Hunden blir påsatt bånd, og vi møtes etter en stund. Vi kommer i prat, og hunden setter seg ned ved eieren. Min sønn er litt tilbakeholden, men samtidig nysgjerrig på hunden. Eieren ser dette, og nevner at han har barn og at hunden er vant til barn. Det er bare å klappe hunden. Dette går som eier sier fint. Vi drar hver til vårt, og da eier og hund er 50+m fra oss, slipper eier hunden løs igjen. Tilfeldigvis møtes vi på parkeringsplassen noen timer etterpå. Da takker jeg for at han holdt hunden i bånd da han møtte noen med småbarn. Jeg får til svar: " Det skulle da bare mangle. Jeg liker ikke å treffe løse fremmede hunder når jeg er alene, enda mindre når jeg har med barn." For meg så var dette et positivt møte med en rolig og sindig hundeeier.
    14 poeng
  3. For en uke siden gikk turen til Raudbergstølen. Vi gikk opp den gamle stien fra Røisheim, og det er ikke lenger tvil om at det var her min farfar gikk på sin tur for 130 år siden. Jeg tror vi fant ut ganske nøyaktig hvor han satt og komponerte sin tusjlavering av Bøverdalen med Storgrovhøe og Loftet i bakgrunnen. Fjellene er nok litt overdrevet på tegningen på bekostning av kulturlandskapet i dalbunnen, men det meste stemmer godt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3657-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3656-/
    12 poeng
  4. Fikk to fine turer på Austra i helgen På lørdag gikk jeg opp fra sørvest til toppen på Tyskenghatten. Der møtes to fylker og tre kommuner i et felles grensepunkt - fra Nordland fylke stiller Bindal kommune, mens Nærøy og Leka stiller for Nord-Trøndelag. Her ser man toppen litt til venstre i bildet, mens til høyre ser man skyer innhylle Heilhornets topp. Fikk det travelt etter å knipset det bildet, da jeg snudde meg og gløttet bakover. Der var det en temmelig mørk bygesky på tur mot meg, så jeg la inn et ekstra gir og kom meg til toppen og fikk spent opp en tarp et halvt minutt før regn og vind slo til Satt under tarpen og spiste niste mens jeg ventet på bruttern og de to spreke nevøene, som kom oppover fra motsatt side. Det ble etterhvert trivelig på toppen og en fin tur ned igjen. I går la jeg i vei opp til Reppavatnet. Der slo jeg opp teltet, spiste kveldsmat med rødvin og tilbrakte natten. Måtte opp i 4-tiden for å stramme bort blafring i teltduken som holdt meg våken, vindkastene ble sterkere utover natten. Etter oppstrammingen sov jeg godt til i 8-9-tiden i dag morges. Da var det tid for en uvanlig velsmakende morgenkaffe med bållukt Angret på at jeg ikke tok med fiskestang, det var livlig aktivitet blant ørreten i morgentimene. I stedet lette jeg etter multer på turen nedover - men dessverre har den kalde sommeren medført at de fleste bærene ennå er umodne. Måtte la minst tre fjerdedeler stå igjen, så resultatet av sankingen var vel ikke særlig imponerende kvantitativt. Kvalitativt vil jeg dog hevde at selvsankede nymodne multer vanskelig kan overgåes uansett
    8 poeng
  5. I dag gikk omsider en gammel drøm i oppfyllelse. Nemlig å stå på toppen av Kjøliskarven (1288 moh). Ikke verdens høyeste høyeste topp, ei heller verdens bratteste eller luftigste, men den befinner seg i et fjellområde jeg elsker + at den har fantastisk utsikt mot Sylmassivet, Helagsfjellene og Skardsfjella + en haug med fjell jeg ikke kjenner navnet på. Jeg satset på at kneet viste seg fra sin gode side og ikke ville gjøre seg til. Heldigvis hadde det en god dag. Deilig sensommervær som bare ble bedre og bedre utover dagen, samt haugevis med reinsdyr og 3 ryper gjorde dagen perfekt. Angret nesten på at jeg ikke hadde med telt og bare kunne bli der oppe.
    5 poeng
  6. Liten fisketur kombinert med bål og bålkaffe. Vi har egentlig spist vår "kvote" med Børgefjellørret denne uken så fisket var/er ikke så viktig. På mer enn impuls tok jeg et eple og en banan i lomma og gikk opp fjellsiden til Bolkskardet. Bolkskardet ligger inni Børgefjell Nasjonalpark, mellom Golverskardet og Fiplingdalen. Jeg har fått klager fra min samboer på kvaliteten på bildene mine - så jeg tenkte jeg skulle prøve meg på en fjellfie. Har registrert at det ligger bruksanvisninger for slikt på nettet, men har ikke lest de enda. En fantastisk historie fra dette området kan leses her: http://www.an.no/nyheter/unik-naturopplevelse-med-bjorn/s/1-33-5713582 Noe slikt opplevde ikke jeg. Bjørnene blir skutt her nå - og skolen elevene var på har liten eller ingen aktivitet siden kommunene ikke har råd til leirskole for ungene. Avsluttet turen med at det regnet noe helt forferdelig. Jeg hadde en jervenduk liggende i båten og så klarte jeg å få båten opp i plan på vei hjem i øsregnet. Så sikkert merkelig ut med en aluminiumsbåt med en stor stein midt i som hastet gjennom regnværet. En fin dag.
    5 poeng
  7. På en måte angret jeg flere ganger siste uke at jeg startet denne tråden. For nå kunne jeg ikke lenger falle for fristelsen; å "stikke noe under en stol", for ikke å si en stein. Og i min iver følte jeg at jeg var farlig nær Øystein Sundes "Kjekt å ha" Om å putte selv en fis på flaske. Nå gikk jeg ikke så langt, men f eks etter at dojobben var ferdig, nærmest haugla jeg skitten. Men altfor ofte oppdaget jeg at under de steinene jeg skulle bruke lå det noe helt annet enn organisk søppel, som ble nedbrutt i løpet av kort tid. I går kom jeg hjem etter 8 herlige dager på Hardangervidda, og ble storligen overrasket da jeg veide inn mitt søppel. 368 gram. Moralen, ble hvert fall for meg: Det som ellers hadde havnet under en stein eller ti egentlig var lett å bære med seg hjem.
    4 poeng
  8. Min farfar var ganske riktig født i 1862. Han giftet seg i 1888 og fikk 9 barn. Min far var yngstemann i denne søskenflokken og ble født i 1907. I sitt annet ekteskap fikk min far tre barn. Jeg er yngstemann og er født i 1947. Dette er altså ikke så usedvanlig. Det som er spesielt, er de "albumene" som min farfar etterlot seg fra tiden før fotoapparater var tilgjengelige for amatører
    4 poeng
  9. Ofte har jeg plundret med å sette inn nye batterier rett vei, ikke minst i dårlig lys og når merkingen nærmest er umulig å se. Derfor har jeg merket plussretningen med hvit korrekturlakk.
    3 poeng
  10. Nei dette er ikke Hellas, men vi er på god vei til å bli som dem hvis prognosene holder og oljeprisen ikke stiger betraktelig. Men dette landet har jo så mye penger i dette "oljefonnet" som de snakker om, men problemet med det er at uansett hvem som styrer så skal ikke disse pengene brukes, men spares til fremtidige generasjoner. Fortsetter det på denne måten så kommer vi nok til å "spare oss til fant" en dag. Men så lenge fjellet ligger der det ligger så kan vi i hvert fall stole på at vi kan få oss en tur i ny og ne. Jeg har nettopp sendt av sted gjestene fra Sverige som kom akkurat da jeg hadde tenkt meg på tur, men nå håper jeg å komme i vei på onsdag. Planen er å kjøre til Lysebotn og forsøke å sykle opp til Nilsebudammen. Det skal være ca. 20 km anleggsvei, men selv om det nok er en del flere høydemeter så skulle det vel gå på et vis. Fra Nilsebudammen går turen videre inn mot Stakken. Jeg beregner å prøve om fisken biter i elva mellom Nilsebuvatn, Storhellervatn og Stakkavatnet og hvis været tillater det så blir det telt. Hvis været holder seg så er planen å gå videre over til Nilsebu for å fiske i Storådalen. Turistforeningen kjører bil fra Lysebotn til Nilsebudammen, men de forlanger drosjetakst begge veier så da frister det litt å heller prøve sykkelen.
    3 poeng
  11. Ja det kan jeg gå i god för! En 400g ørret på flua er mer spennende en 10kg sei på havet.
    2 poeng
  12. Fredagskveld på Blåfjellenden. Det kjennes litt rart og sitte på jobb for å skrive innlegg på bloggen – for siste gang. Å ikke få betaling for dette, blir en ny erfaring…. Nå er det jo mange som er uten jobb, og det å bli pensjonist rammer kun de heldige. De uheldige…. Men tilbake til turlivet: Fredag til lørdag ble det tur til Blåfjellenden. Det var egentlig meningen å bli over til søndag, men nå spillet helsa meg et puss, og planene ble litt amputert. Jeg kom meg sent avgårde på fredagen. Oftest når jeg kommer inn, går det timer før det kommer andre. Og så lenge jeg ikke jobber, kan det være kjedelig å bare vente på folk. Denne gangen ville jeg forsøke å komme «sent». Det har selvsagt blitt en del kveldsturer innover. I selskap med bestyrerinnen. Og det har alltid vært kjekke turer. Denne gangen ble det i eget selskap, og ikke mindre kjekt av den grunn. Det var endelig også sommer i heia. Fint vær, bra temperatur og nesten ikke vind. Det manglet bare kortbukser. Det hadde regnet skikkelig dagen før, og værmeldingen var ikke helt sikker på om det ville bli tørt utover kvelden. For sikkerhets skyld ble det vanlige klær. En slik sommertur er noe jeg ikke får for mye av. Det er lett å glemme alle turene i dårlig vær når sola skinner og det bare er kjekt. Litt spesielt var det at det omtrent var vindstille. Det er ikke ofte skyer og fjell viser som speilbilde i vannet. Det betyr bilder. Helt sikkert vanlige og kjedelige for mange, men for meg litt spesielle. Et lite stykke innover i heia, tok jeg igjen et par som også skulle til Blåfjellenden. Med store sekker. De forsikret meg om at sekkene ikke var så tunge som de så ut til, soveposene tok mye plass. Jeg kunne ikke unngå å tenke på en kommentar jeg kom med tidligere, store sekker og bare Real til middag. Det var nettopp det disse hadde med – en pose Real til middag. Det er selvsagt greit, men selv bærer jeg på en del mat. Helst Fjordland til middag, men i hvert fall egg og bacon til frokost. Fint vær og god værmelding betyr ofte godt besøk på Blåfjellenden. Denne gangen kom det en god del folk. De siste to – hver for seg – kom omtrent i det det ble mørkt, og da var klokka nesten 11. Neste morgen var det ikke direkte sommer. 10 grader vind og skyet, selv om sola kom igjennom enkelte ganger. Det var jakke og langbuksevær. Det ble som vanlig vask og rydding etter frokost. De fleste tok ut før meg. En god del skulle til Langavatn, eller en lang tur ned Fidjadalen til Mån og Eikeskog. Andre skulle likevel bare tilbake til Hunnedalen – den korte turen. Forrige uke skulle «alle» til Sandvatn, denne uka skulle ingen i den retning, men til Langvatn. Etter å ha vridd filla, tømt bøtta og tatt en siste sjekk, tok jeg også ut – den korte turen. Ikke langt oppe i bakken tok jeg igjen de første. Litt senere så jeg flere foran, og det blir selvsagt lagt inn litt ekstra for å ta igjen disse. Rett før gikk jeg på en jeg har truffet mange ganger – nærmest en gammel bekjent. Og hun går ofte alene. Slik var det også denne gangen, men hun skulle ikke bare den korte turen. Hun ville til Langavatn. Og det har hun ikke problemer med. Det kjedelige var at hun kunne fortelle om alvorlig sykdom, og at det ikke var veldig lenge siden hun måtte ta det skikkelig med ro. Og jeg klager på grunn av en skarve achilles… Jeg tok likevel igjen jentene foran, og fortsatte i god fart nedover. Det kom et par familier imot, som skulle inn til hytta. Det ville antakelig bli mer folk natt til søndag enn natt til lørdag. Det må til for at besøket skal bli i nærheten av fjoråret. Både på vei inn og ut traff jeg andre med store sekker. Som skulle ligge i telt. Det er ofte hunden som avgjør om det er telt eller hytte som blir brukt. Det gledelig denne gangen var at alle hadde bikkjene i bånd. Telting er nok blitt mer vanlig enn før. For egen del var det litt oppmuntrende å kunne konstatere at jeg ikke hadde brukt spesielt lang tid. Kan formen ha blitt bedre? Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden
    2 poeng
  13. Ved den røde inntegningen på pynten til høyre for Tomannsbu http://www.fjellforum.no/gallery/image/3654-capture/
    2 poeng
  14. Tilbake etter en fin, liten uke på herlige Sørlandet
    2 poeng
  15. Innspill fra en erfaren fluefisker: Kispiox-settet i #5 er helt glimrende som nybegynner-sett. Etter et år eller to bør du skifte snøret, fluesnører blir sprukne og trege etter noen år. To andre tips: - Stikk innom et sted som selger mye fluefiskeutstyr og spør litt om fluer ( er du i nærehten av Oslo anbefales Nordisk fiskeutstyr, på Lillestrøm finner du Gero). - Gå på kastekurs som planlagt (BRA ! mange av oss mer erfarne burde drite i egoet og gjøre det selv....) og øv deg et par ettermiddager på en plen eller en strand et sted. Fluefiske er mer teknikk i selve kastinga enn slukfiske, men det trengs kun noen ganske få timer på å bli flink. IKKE vent med øvingen til du er ute på fisketur, der er det altfor mye som distraherer deg. Når fisken vaker, da skal du bruke det du har øvet på, ikke stå og øve. Skitt fiske!
    2 poeng
  16. Jeg må si atter folk generelt irreterer vettet av meg på tur.. Hva i svarte er poenget med å prøve å lokke til seg en av hundene mine som jeg strengt prøver å si at det ikke er greit å hilse på...?! Mine hunder ignorerer folk helt til noen begynner å lokke, og det skal jeg hilse og si det er mange av.. Og ja, ene tispa mi har nå begynt å trekke automatisk til folk vi møter på tur, så ho har på langline (om det er båndtvang så er ho såklart i line), for å unngå at ho får hilse på. Men ja.. folk med hunder uten kontroll er ganske irreterende å møte på tur dem å.. spesielt dem små, som langt i fra er no koslig å hilse på engang.. Dette har ført til atter jeg går turer der det er minst sannsynlighet for å møte folk, fordi jeg orker rett og slett ikke å måtte møte på slike, tur etter tur... Greit å spørre om å hilse, men ikke sett deg ned å begynn å lokk på den liksom..
    2 poeng
  17. Min farfar var glad i friluftsliv hele sitt liv, og han var særlig glad i å tilbringe fritiden på Dovre og i Jotunheimen med Hurrungene. Noen av turene er behørig dokumentert med fotos, - de eldste fra 1890-årene. Før dette har jeg tegningene hans å forholde meg til. Jeg har bl.a. en skisseblokk med blyant- og tusjtegninger fra 1885. Farfar var da 23 år gammel og startet ferieturen på Oppdal. Det neste jeg vet sikkert, er at han overnattet på Åsåren skysstasjon i Ottadalen. De neste bildene viser Glittertind, Memurutindene, Galdhøpiggen og Stygghø. Men det er ett bilde jeg ikke klarer å plassere. Er det noen som kjenner igjen dette motivet? http://www.fjellforum.no/gallery/image/3483-/
    1 poeng
  18. På tur er jeg litt opptatt av en lettest mulig sekk og samtidig pakke ting inn så det holder seg tørt. Det oppnår man ved å legge alt i en vanntett pakkpose, men inni der igjen, er det greit å pakke det hver for seg. Jeg lager noen små oppbevaringsbeholdere av sugerør som jeg smelter i ene enden med lighter og klemmer flat. Lager en tilsvarende litt mindre som fungerer som lokk. Det blir ikke de helt store beholderne, men kjekt for krydder, kaffe-porsjonspakninger etc. De er bortimot gratis, nesten vanntette og veier praktisk talt ingen ting. Suverent for lettpakkeren Her er en link til hvordan det gjøres med bilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1278
    1 poeng
  19. Kjøpte en Bergans Trollhetta 75 som skal overta for Alpinisten på de fleste turer. Har kun testet den i nærområdet enda men med tilnærmet alt jeg trenger for en langhelg på fjellet. Vekten ble 13,4kg, blir vel ca 15kg på en helgetur. Meget behagelig med denne vekten, hoftebeltet sitter godt og er noe minder enn på Alpinist uten å være spinkelt. Virker meget romslig, ser ingen problem for meg på ukestur eller mer på den mildere årstid, selv med mitt relativt store telt. (Bergans Kompakt 3) Bra med lommer, 2 utvendig på lokket 1 innvendig. Ekspanderende lommer på begge sider av hoftebelte som er enkle å komme til uten å ta av sekken, på høyre side har lommen glidelås i bunn hvor den kan utvides med en mesh/netting del slik at den kan brukes for drikkeflasken. Stor mesh/nettinglomme på innsiden av hele frontåpning. På utsiden er det åpne mesh/netting lommer fine for å ha klær etc lett tilgjengelig. Lokket kan brukes som hoftesekk, sitter faktisk overaskende bra. Kan også utvides til sekk ved å åpne en glidelås, dette er mer en nødløsning og kunne for min del vært kuttet ut. Sekken virker solid, og det burde den da også være da den ikke er laget for lavest mulig vekt. Eneste jeg er skeptisk til er mesh/netting lommene dersom sekken blir behandlet røft. Enkel justering av høyde, gjort på under 30sek. Justerte min fra nr 5 til nr 4 etter første prøvetur da den ble litt for lang for mine 173cm. Sitter nå perfekt. Er også enkel justering av høyde på både toppstrammer og brystreim. Positivt -Romslig -Lett å organisere, bra med lommer og god tilgang til hele sekken. -God bærekomfort -Lett å justere lengde Negativt -Ikke av de letteste -Usikker på hvor mye Mesh/netting lommer tåler i lengden.
    1 poeng
  20. Erik Satie (hører normalt ikke musikk på youtube, heller ikke Spotify o.l., går i vinyl og cd her).
    1 poeng
  21. Hei Har du gått mye før? Isåfall kan du få til en bra turbotur på Vidda ved å gå fra Valldalen i Røldal til Litlos, så fra Litlos til Hellevassbu, og så videre til Haukeli Da får du oppleve mye av vidda, med ganske så kort kjøring fra Haugesund både startsted og sluttsted Det er fortsatt mye snø der da, så for å få mindre snø og enda kortere kjøring kan du vurdere Etnefjellene, masse fine turer der også
    1 poeng
  22. Steike så folk shopper for tiden! Hmmm... Jeg har kjøpt overgang fra Goprofeste til vanlig kamerastativ, OG en teleskopstang for å sette det på, bare. Og impregnering til skoene. Må finne noe mer fancy å kjøpe meg snart.
    1 poeng
  23. @rune1974 : Jepp, det er et GoLite Shangri-La 1 jeg kjøpte brukt for noen måneder siden her på Fjellforum Som du ser brukte jeg innerteltet (som jo er myggnett med bunn) denne gang, sammen med et Thermarest Xtherm Max liggeunderlag. Jeg visste at det var "snille" teltforhold ved Reppavatnet, ellers hadde jeg nok hektet et Biltema liggeunderlag i skumplast på utsiden av sekken - da hadde jeg lagt det helt underst, for å beskytte både bunnduk og Xtherm. Droppet det denne gang, og fikk med meg alt jeg trengte i en 34-liters ryggsekk uten å hekte noe utenpå Har så langt brukt innerteltet alene (ved varme netter) eller yttertelt + innertelt sammen. Har ennå ikke prøvd yttertelt + kun bunnduk, eller ytterteltet helt alene - men i riktig vær og omgivelser går det helt sikkert greit.
    1 poeng
  24. 1804 gram div spekepølser 900 gram tørket frukt 15 pakker Yumyum 14 pakker iste litt sjokolade(skal kjøpe mye mer ) Da er jeg godt i gang med maten til 2 uker i Nordland
    1 poeng
  25. MSR Dragonfly MSR Dragonfly rep kit MSR flaske 0.88l Garmin 64st GPS - Fikk en 64st til samme pris istedenfor da 64s ikke var på lager. Led Lenser H 7.2 160 meter bardunline med refleks Eagle 1.5l bålkjele Sealskins all season hansker Togbillett til villreinsjakta 2015 + noe pjatt. Og i tillegg fikk jeg en tarp i gave for noen dager siden
    1 poeng
  26. Bare vær klar over at får du først fisk på flue, blir slukfiske aldri det samme igjen. Veldig ofte er det slik... Lykke til
    1 poeng
  27. Takk for hyggelig tilbakemeldinger. Ja, dumt å ikke ha med fiskestanga. Må nok bli flinkere til å fiske, så jeg kan ta den med på neste tur til Sørøya. Likte spesielt godt at det er fjellterreng fra strandsonen de områdene jeg var i i Finnmark. Jeg var veldig heldig med været. Nesten ingen mygg. Så tre russerfluer....
    1 poeng
  28. 10/89 på rypa... Best å være på den sikre siden
    1 poeng
  29. Tror som sagt tidigare att det har blitt veldigt populært med å eie hund som en accsesoar og at man har mye fokus på utseende istedet for bruksområde. Må si at samtliga jeg møtt som er aggressiva og slenger ord efter hunden min er utlendinger.
    1 poeng
  30. "Det der" er en mann med gitar som framfører toner satt i system; musikk. Musikk og musikksmak er ofte individuelt og er som anna smak og behag ikke det enkleste å diskutere. Slik at man kan ikke regne med at alle liker det en sjøl liker, men som regel er det noe for enhver smak uti den store musikkverdenen. Denne mannen er tilfeldigvis fettern til faren min, så jeg er muligens noe inhabil ift å musikkanmelde han. Noe mer du lurte på?
    1 poeng
  31. @Jushekaggen Väldigt bra inlägg. När det gäller utställningar finns det nog alla typer av motiv som driver, för en kennelägare betyder en skillnad mellan att sälja valpar för 10.000 och 15.000 en 50% ökad årsinkomst, något som helt säkert påverkar vinnarviljan. Hos privatpersoner är det nog vanligtvis andra drivkrafter. Mer allmänt, det krävs ju engagemang och tid för att få en harmonisk hund. Jag sticker ut hakan lite här och påstår att betydligt fler av de som har små hundraser har stressade, osäkra och ofta dominanta hundar, något som är en dålig kombination. Detta tror jag beror dels på att felbeteenden hos en liten hundras kan fejas under mattan som gulliga/söta. Det är stor skillnad i förbipasserandes reaktioner om en chihuahua står och bjäffar utanför en butik och om en rottweiler eller grand danois har ett identiskt beteende. Dels beror nog dessa felbeteenden på mindre tid och eventuellt engagemang hos en del hundägare. Att det finns många som inte klarar av att gå långa, dagliga turer med en stor och stark hund har jag all förståelse i världen för, men när man hör om hundar som får vara ensamma kanske 10 timmar eller ännu mera per dag så spelar rasen ingen roll, dessa hundar mår inte bra. Detta är inte begränsat till, men vanligare hos ägare till småraser. Små hundar tillåts ofta att vara dominerande också, både mot folk och andra hundar. Dominansen blockeras genom att hålla i kopplet eller lyfta upp hunden istället för att få den att underkasta sig. Detta är inte menat som kritik mot någon hundras eller enskilda hundägare, jag träffar på många ägare till småraser som har väldigt god disciplin på hunden och ägare till stora hundar som inte passar eller saknar kunskap att ha hund. Detta är en betraktning av det sociala tryck som gör att flera av de som har stora hundar har mer harmoniska hundar. När det gäller att uppdra hunden finns många olika tankar och skolor, den tendensen jag ser som ställer till mest problem är okunskap om den snabba responsen. När t.ex en hund bjäffar så ser jag av och till hundägare som står och kritiserar hunden långt efter att den slutat med bjäffandet. Med snabb respons blir hunden tryggare. Slå ner på ett oönskat beteende direkt när det uppstår, sluta när hunden slutar och beröm direkt när den slappnar av. I fallet när en hund bjäffar, säg ifrån till den medan den bjäffar, sluta när hunden tystnar och beröm så fort den slappnar av. (Beröm inte en hund med rest ragg, stelt och hotfullt kroppsspråk och liknande, det är inte önskat beteende.)
    1 poeng
  32. Versjon 3.0 http://www.amokequipment.com/ Testet av Shug:
    1 poeng
  33. Apropos 90-tall. Friluftsliv is the rhythm of my life.
    1 poeng
  34. Hehe når eg sier ny, så blir det ny stang i forhold til forige(todelt stang). Så den nye er godt brukt(arvegods-teleskop). 7gr brun Lillauren kjenner eg til, så den er god:) Indra Skredåvatn skal søkes opp:) Godt det er mye jobb, så siste arbeidsuke vil gå fort:)
    1 poeng
  35. Innlegg skrevet på jobb? Dette er ikke Hellas. Eller er det kanskje det..? Mange spørsmål, få svar. Men god rapport.
    1 poeng
  36. Eg har ikkje akkurat same typen som reviewen i den lenken der, men er nokså uenig i et par punkter. Det står blant anna "The stretch feature is total hype". Det kan vel aldri bli nok stretch, men at det er rein hype synes eg er heilt feil. Det står og noe om at saumane er ukomfortable, det har iallefall ikkje eg merka noko til. At dei er små i størrelsane (korte) stemmer nok kanskje. Eg har ein XL-versjon av min modell og den er iallefall komfortabel for meg.
    1 poeng
  37. Her er min favorittstekepanne, men den veier litt så den blir bare med på dagsturer eller kanoturer. Ingen ting er som en godt innkokt støpejernspanne fra Høyang. Denne brukes også ofte på kjøkkenet hjemme. Mitt andre valg er en lett aluminiumspanne hvor håndtaket kan brettes over pannen for transport. Denne har også et slags non stick belegg, men jeg synes ikke at det er så effektivt. Til steking av egg og bacon så setter maten seg fast hvis jeg ikke har litt fett, margarin eller olje, i panna. (Jeg bruker ikke smør av den enkle grunn at det stinker som sokkene mine når det brukes til steking.) Jeg har også en liten aluminiumspanne med plasthåndtak og titanbelegg, men den brukes bare på primus. Den veier ikke så mye, bare 0.879 kilo så den hender det at jeg tar med på litt lengre turer hvor jeg vet at det bare blir primus og ikke bålbrenning.
    1 poeng
  38. 1 poeng
  39. Sorry, men jo. At det er teknisk mulig å spore deg straks du slår på apparatet (turn the key, turnkey), og at slik overvåkning faktisk skjer, er en ting. Men en smule paranoid blir det om du tror at noen faktisk finner frem til - og gjør bruk av denne informasjonen om lille deg og meg - i den hensikt å skade oss/ "ta oss".. Men men, en hver får veie denne "risikoen" opp mot nytten av å bli funnet og hentet ned av fjellet når man virkelig trenger det. "Godt de ikke kan spore meg" er vel nepp tanken som svirrer gjennom hodet når du ligger der oppe i ei steinur med brukket lårhals
    1 poeng
  40. Eg var aldri plaga med slikt.....før eg fekk born. Eg drog dit eg ville, kva tid eg ville, og via det ikkje ein tanke. Så fekk eg born. Av ein eller annan grunn tynga ansvaret for ungane meg slik, at eg vart mykje reddare det meste. Desse kjenslene kom totalt overrumplande på meg, og første gong eg kjende på dei (eg og ungane på telttur i Huldreheimen) vart eg liggande med kniven under hovudet heile natta, klar for å stikke ned den første og beste som skulle komme for å ville skade borna mine....(???). Etter den episoden vart eg klar over at dette med å ha fått born hadde gjort noko med meg, og starta å jobbe med den mentale biten av det, systematisk. Gjennom vanleg "HMT" tenkning før turane me skulle på, fekk eg sila reelle og mindre sannsynlege farar frå kvarandre, og gjort tiltak for det som var reelt, og lagt frå meg tankane på dei mindre sannsynlege. Dette gjorde meg tryggare, og i dag gjer eg det aller meste åleine med ungane mine utan å kjenne på slike kjensler. Så kanskje det kan være ein idè for deg også, å sortere "farane" skriftleg på skjema, sjalte vekk dei usannsynlege og sette i verk tiltak/ha ein plan for dei sannsynlige? Eg trur at det å ha tenkt gjennom ting og ha ein plan for relle eventualitetar gir ein ei kjensle av litt kontroll, og då føler ein seg kanskje tryggare?
    1 poeng
  41. Bly i naturen er ikke bra uansett hvordan du vrir og vender på det. Det naturen konsumerer ender til slutt i oss uansett. Vi i Fjellforum kunne vel hatt dugnad 2 ganger i året hvor vi plukker søppel fra de mest utsatte omerådene, på denne måten kunne man muligens startet en holdningsendring blant de som ikke vet bedre. Det blir trivligere å ferdes, også blir det fryktlig god karma av det.
    1 poeng
  42. Det er mye man klarte seg uten før i tida, og mye man kunne klart seg uten i dag, men akkurat når det gjelder nødpeilesender/sikkerhetsutstyr tenker jeg heller på dem som ikke ble forfedre til noen/ikke kom hjem igjen ... så akkurat den ser jeg som en bra investering.
    1 poeng
  43. Det ble antyda tidligere i tråden her at "kvaliteten" på hundeeiere generelt har blitt lavere, det tror jeg stemmer. Jeg er selv "hundemann", og opplever mye rar atferd blant hundeeiere. Båndtvang og kontroll på egen hund er nok det jeg opplever at mange eiere i dag ikke mestrer/praktiserer godt nok, går en tur med hunden sin i områder hvor det er tett med både folk og hunder er det ikke rett og slett ikke greit og la hunden gå løs i en radius på 30-50 meter rundt deg. Det holder ikke at hunden lar seg kalle inn problemfritt 8 av 10 ganger, de gjenstående 2 gangene kan for omgivelsene være ett stort problem, og det er ikke opp til den aktuelle eieren og avgjøre om det er ett reelt problem eller ikke! Jeg kan ta ett eksempel: Jeg var en morgen på vei til jobb og hadde min hund med meg i bånd, inn fra en sidegate kommer det en løs hund og med en gang den får øye på oss setter den kursen mot oss. Den fremmede hunden var på ingen måte agressiv så det var ingen fare for at det skulle skje noe farlig. Eieren av hunden har ikke dukka opp innen den fremmede hunden når bort til oss, men når han så kommer til syne og fortsatt er nokså langt fra oss og ikke gjør NOEN tegn til og skynde seg eller gripe inn spør jeg noe oppgitt om han kunne tenke seg og kalle inn hunden sin. Han svarer noe sånt som at "den er helt snill, vil bare hilse"... Greit, men jeg er på vei til jobb og har rett og slett ikke tid på og vente på at vedkommende sakte, men sikkert skal "subbe" seg bort til oss, så jeg bestemmer meg for at vi går den retningen vi skal med den følgen at den fremmede hunden følger etter oss. Dette var plutselig ikke den fremmede eireren så fornøyd med for hunden hører ikke når han nå forsøker og kalle den inn. Lignende situasjoner som dette over en lengre tid gjorde at nå var jeg drittlei så jeg bare fortsatte min ferd fremover med en løs hund og en hylende fremmed mann på slep. Etter et par tre kvartaler stoppa jeg så han fikk henta inn hunden sin, og vedkommende var rasende på meg for at jeg ikke hadde stoppa tidligere. Dette er dessverre ikke noe unikt tilfelle, min oppfatning er at flere eirere enn tidligere ikke er tilstrekkelig skikka til og ha hund.
    1 poeng
  44. Tungt fottøy til fjellbruk er antagelig en ganske ny oppfinnelse. I eldre tider lå nok fottøyet nærmere sandaler enn Alfa Crispi Bever Pro Superhigh Maxigrip GTX Isogaisa Combat Pluss Og da bar de tungt.
    1 poeng
  45. Takk til Trine RS for et godt guess, - ja det ble faktisk blink! Jeg brukte Google Earth til å sjekke utsikten fra Knippen og min farfar må ha sittet et sted i nærheten. Han har ganske sikkert gått opp stien fra Røysheim til Raudbergstølen. Der er det flere fine "utsiktsplasser". Det vedlagte bildet er et Google Earth-bilde fra ca 700 meters høyde på denne stien. Takk også til JohnB for et meningsfylt spørsmål. Jeg var med hensikt litt uklar på det. Tegningen er nemlig før bildet av Åsåren, og det stemmer ikke med de andre bildene. Jeg regner med at han kanskje har hoppet litt fram og tilbake i boka, - kanskje tilfeldig, kanskje for å finne rene ark?
    1 poeng
  46. Selv om du liker en helt annen musikktype enn meg, så har vi i hvert fall en ting til felles, P2. Det er ikke mange kanaler som har et så dårlig utvalg av musikk som NRK P1. Fem plater fra toppen av VG-lista som spilles i hjel i løpet av et par uker før de skiftes ut med de som da ligger øverst. "Til lags åt alle kan ingen jæra", men NRK P1 gir aldri opp å prøve på dette.
    1 poeng
  47. Som skeptisk hundeløs person, er jeg vel egentlig ikke invitert til å mene noe, men jeg synes kvaliteten på hundeeierne har gått ned de siste 15-20 årene. Jeg synes ikke det er greit med alle hundene som hopper på meg for å hilse. Har opplevd å bli bitt etter av en stor hund i bånd på sti. Veldig mange flere hundeeiere nå har ikke kontroll over hundene sine (med eller uten bånd). Jeg synes imidlertid det er veldig koselig å møte veloppdragne hunder, og har ikke noe i mot hunder generelt.
    1 poeng
  48. På en skikkelig uværsdag sydde jeg fast en tørkesnor i innerteltet på min Akto. Sydde også på noen tynne skinnbiter (hvor fikk jeg dem fra er en gåte) på tvers slik at tøy til tørk ikke ble hengende I en bylt. Sydde også fast en Pin on reel i innertelttaket og festet en liten og lett lommelykt der. Etter dette har jeg hverken hatt problemer med tørk av tøy eller lys. Alle systemer til tross, en morgen fant jeg en sokk som hunden hadde ligget på. Den var nå helt tørr, Jeg må tilstå at jeg et par ganger senere (jugekryss) har benyttet meg av denne tørkemåten, men bare på sokker. (kors på halsen).
    1 poeng
  49. Støtter at det er bare å lage selv. Du trenger saks, et gammelt liggeunderlag og gaffateip. Veier nesten ingenting og kan brukes som sitteunderlag ved rast
    1 poeng
  50. Enkle å lage, tar ingen plass og veier "ingenting". Nå bruker jeg bare lette joggesko på fjellturer, men disse brukte jeg med en filtsåle inni. Sydde underdelen av kalesjestoff og overdelen i 65/35 bomull/polyester og impregnerte med Blåtind. http://www.andersj.se/ > Gör det själv > lagerskor no 1 (under "Mjuka friluftsprylar")
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.