Vinnerliste

Var på Presttinden, naboen til Stetinden i Tysfjord tidligere i uka. Flott område! Presttinden sett fra Kjøpsvik Stetind med Presttinden bak til høyre. Stien opp mot Stetind Ved Svartvatnet, med Presttinden til ventre Utsikt fra toppen

https://turhistorie.blogspot.com/ Det har nærmest blitt en tradisjon, når vi må ut i tidlig ferie, går turen til Femundsmarka. På denne tiden her på vestlandet ligger det som oftest fortsatt en del snø på fjellet og de fleste fristende fjellvann er islagt. Denne sommeren var intet unntak, faktisk var det uvanlig mye snø i år. Det var derfor lett å bestemme seg for hvor turen gikk denne gangen. Femundsmarka ventet. Valget ble å utforske de nordlige delene av parken, her hadde vi ikke vært før. Alltid spennende å besøke nye områder. Den lite detaljerte planen ble å traske rundt i ca 10 dager, fiske og ta det helt piano. Etter vår mening er det å ta det rolig det viktigste når man er på tur i Femundsmarka, dette er ikke plassen for stress og jaging av kilometer. I disse krokete furuskogene, i lukten av tyri og kanskje fra et bål skal livet nytes. 20 juni var dagen turen skulle starte. Vi gledet oss. Det aller viktigste når man er i Femundsmarka er å ta det helt piano. Da vi parkerte på Langen gjestegård strålte solen og det var virkelig deilig sommertemperatur. Her betalte vi 20 kr døgnet for parkering, helt topp service. Vi traff på to eldre karer som også skulle på tur. Da vi fortalte at vi skulle utforske de nordlige delene mente de at vi kom til å få mye hvitfisk, "men det er da god mat det også" sa de med et smil om munnen. Joda for så vidt ening i det, men ørret foretrekkes her i gården. Og selv om vi var fullt klar over at området vi beveget oss ville mest sannsynlig by på en del gjedde og abbor, hadde vi fortsatt et håp om å lure en ørretpinne eller to. Da vi endelig begynte å gå var humøret på topp, endelig var turen i gang. Vi ble anbefalt å ta ei natt på Lorthølbua, bare en kort marsj fra Langen. Men full av energi ønsket vi oss lenger inn i marka før kvelden kom. At noen fortalte at det skulle spøke på denne sjelfylte bua ga oss bare enda en god grunn til å fortsette videre, ikke det at vi tror på slikt. Men som pysen i forholdet, tar jeg ingen sjanser. Etter hvert kom vi til utløpet av Mugga, her gikk det ei bro over elva og vi fant oss en flott leirplass ca 200 m fra denne. Været var fortsatt bra og resten av kvelden ble brukt til å ligge i lyngen med en rykende kaffekopp og nyte sårt tiltrengt sollys i ansiktet. Det hadde ikke vært mange sommerdagene på Sunnmøre så langt. Ett og annet kast med haspelutstyret ble gjort, men ingen fisk denne dagen. Vi bli enig om å fortsette oppover langs Mugga dagen etter, kanskje fisken ville bite bedre der? Parkering ved Langen gjestegård. Så var vi endelig klar til å starte turen. Det lå fortsatt en del snø på de høyereliggende områdene. Kathrine leder vei. Ei lita pause ved Litllangtjønna. Tømmerrenne som lå i innoset til Litllangtjønna. Brua over Mugga. Fin kveld, men lite fisk. Det legges en plan. Fornøyd dame. Kveldsstemning ved utoset til Mugga. Etter en rolig morgen med mye kaffe, kunne vi sette kursen videre oppover langs Mugga. Vi fulgte nordsiden. Været var fortsatt ganske bra, men noe lavere temperatur. Tempoet var bra og etter kort tid passerte vi nasjonalparkgrensen. Endelig. Det var virkelig liv i skogen i dag, hyling og kvitter fra all slags fugler som vi fortsatt ikke hadde lært oss navnet på. Begynner å bli på tide å gå til innkjøp av ei fuglebok. Gjerne med lyd slik at uvitende folk som oss kanskje lærer noe. På kartet hadde jeg sett ut en kulp i Mugga jeg ville prøve fiskelykken i. Skuffet måtte jeg konstatere at den var opptatt. Det var faktisk en av det eldre karene vi traff dagen før som stod der. Han var helt oppslukt av fiskingen og så ikke ut som han ville forstyrres. Jeg trakk meg forsiktig tilbake. Det skulle nok bli flere anledninger å fiske i Mugga på denne turen. Etterhvert fikk vi etablert leir ved Stortjønna. Her var det mindre skog og dermed mer vind. Etter å ha tatt en liten hvil tok vi oss en tur opp på Muggruven for å ta noen bilder. Her var det flott utsikt, et godt stykke der nede kunne vi se Femunden glinse med Flenskampen majestetisk i bakgrunn, rundt var det skog og fjell så langt øye kunne se. Toppene var fortsatt snødekte, noe som nok en gang minnet oss på at sommeren ikke akkurat var tidlig ute i år. Ute på kvelden ble det landet ei gjedde på ca 2 kg og en liten abbor, litt som forventet. Det ble en grei kveldsmat, og som alltid etter en fiskemåltid ble vegen til drømmeland kort. Jaggu ikke lett å komme seg fordi disse gjerdene. Så var vi i nasjonalparken. Ei lita tjønn vi passerte, ingen fisk her. Noen som bruser med fjæra. Straks ved Stortjønna. En liten kopp kaffi før teltet skulle slåes opp. Så var det det med oss å fuglearter. Skulle gjerne kunne sagt hva dette er. Det var virkelig fint her med Stortjønna. Kviling. Akkurat slik vi liker det. Utsikt mot Stortjønna. Femunden, Stor Svuku og masse skau. Utsikt mot Nordvika og Flenskampen lenger bake. Kveldsmat. Ikke så verst å ta en tannpuss i slike omgivelser. Selv om vi ikke liker å planlegge for mye før slike turer er det alltid noen vann som får et lite kryss på kartet. Vi hadde nemlig fått tips om et par hotspots. I satte vi kursen til ett av disse vanna. Hemmeligvann 1 døpte vi det. Det lå an til litt dårligere vær i dag, mørke skyer og noen regndråper i lufta. Regntøyet ble lagt i topplokket. Etter en kort etappe stoppet vi ved Muggsjølia. Her var to av hyttene åpen. I hytteboka kunne vi lese at her var det til tider godt besøkt. Det var faktisk noen som sov der sist natt som skulle videre til Muggsjøen. Vi nøyde oss med noen bilder før vi gikk videre. Da vi ankom hemmeligvann 1 blåste det opp og vi fikk slått opp teltet. Lunsjen ble tatt innendørs. Utpå ettermiddagen og kvelden fisket vi med håp om storfisk. Vinden kom fra nord og vi fikk heldigvis en god unnskyldning for at det nappet dårlig i dag. Kun et par småørreter. Ikke akkurat det vi håpte på, men sånn er det noen ganger. Neste dag skulle vi til hemmeligvann 2, kanskje lykken skulle snu der? Så gikk turen videre. Muggsjølitjønna. Vi kalte den Langnebbfugl. Muggsjølia. Kathrine skriver i hytteboken. Så fulgte vi DNT-stien et lite stykke videre. Utsikt tilbake mot Stortjønna og Muggsjølitjønna. Nesten fremme. Lunsj. Fisking i Hemmeligvann 1. Vi fikk et par småfisker som fikk leve videre. Neste dag våknet vi av den karakteristiske trommingen på teltduken, det var ingen tvil om at det regnet ute. For å slippe at alle tingene våre skulle bli våt når vi pakket, demonterte vi først innerteltet. Dette ga oss god plass til å pakke sakene våre i sekken innendørs. Gjett om vi var godt fornøyd med denne fikse ideen. Det var ikke lange etappen til Hemmeligvann 2. Over noen myrer og gjennom litt bjørkeskog og vips så var vi der. Her så det lovende ut, noen vann gir bare følelsen av å kunne inneholde storfisk, dette var et slikt vann. Full av pågangsmot monterte vi fiskeutstyret og satte i gang. Heldigvis var det nordavind i dag også og nok en gang hadde vi en god unnskylding for at det ble dårlig med fisk. Og tro meg, vi prøvde. Timesvis med fisking, vi prøvde til og med i noen småvann i nærheten, men nei. Fisken hadde tydeligvis ikke våknet etter vinterdvalen. Det var bare å vende slukøret tilbake til teltet og spise en frysetørket turmat. Gjøken holdt oss med selskap gjennom hele dagen og vi kunne til en hver tid høre tre til fire fjærkre gi lyd fra seg. Vi vurderte å ta ei natt til her, men vi var rastløs. Ingen grunn til å ligge still da, og vi ville få med oss mer av disse områdene. Til tross for det labre fisket var vi godt fornøyd med turen så langt. Denne delen av Femundsmarka er virkelig ei perle og vi angret ikke et sekund på at vi nettop tok turen hit. Sekkene blir pakket innendørs. Så ble kompasset stilt inn mot Hemmeligvann 2. Men først gjennom litt bjørkeskog. Hemmeligvann 2. Herlig teltplass. Her hadde vi trua. Lite fisk å få. Ei lita tjønn i nærheten. Ikke et napp. Da var det bare å vende slukøret tilbake til teltet. Hvor går turen videre? Det var på tide å være litt uortodoks i planleggingen. Kartet ble brettet ut foran oss og ble saumfart etter neste mål. Fisklaustjønnan så spennende ut, at den nettop hadde det navnet gjorde det ekstra interresant. At noen kaller et vann akkurat dette kan enten bety at det er som navnet tilsier fisklaust, eller at dette navnet ble en slags kamuflasje for å skjule at dette var et virkelig godt fiskevann. Vi satset på det siste og pakket sekkene. Det ble litt krevende å komme dit, mye blokkmark skulle passeres. Når vi stod midt opp i det kunne jeg ikke la være å tenke på hvor likt dette var terrenget i Krattland på vår tur i Femundsmarka i 2013. Den gang resulterte turen med ei røye på 1,5 kg, kanskje historien ville gjenta seg selv? Da vi endelig fikk slått opp teltet ved Fisklaustjønnan blåste nordavinden enda sterkere enn tidligere, det ble nesten vanskelig å kaste ut sluken. Og som sikkert alle forventer, ikke et napp. Vi trakk inn i teltet, etter å ha fått varmen i kroppen bestemte jeg meg for å ta turen ned mot Mugga. På kartet kunne jeg se noen kulper som fristet. Kathrine ble igjen i teltet, men jeg pakket med meg fiskeutstyret og tok turen. Ved den første kulpen jeg kom til kunne jeg se et telt og bålrøyk. Det ble tatt noen kjappe kast før jeg trakk lenger oppover elven. Denne delen av Mugga var tilsynelatende et mekka for en sportsfisker. Flotte kulper, rolige partier og mer strie partier. Endelig var fiskelykken tilbake og ørret etter ørret bet på spinneren. De fleste var i minste laget og fikk leve videre, men en halvkilosfisk ble med tilbake til teltet. Den var rød og fin i kjøttet og ble som seg hør og bør kveldsmat, endelig et ørretmåltid. Mot Fisklaustjønnan. Mye stein i terrenget. Ikke langt igjen. Kaffipause i teltet. Mugga. En av mange fine fiskeplasser, et telt kan skimtes til høyre i bildet. Så satt den. De fleste fikk leve videre. Ikke rart man får trua her. Halvkilosfisk som ble kveldsmat. Det gjorde seg med et ørretmåltid. Til tross for dårlig fiske var det virkelig flott ved Fisklaustjønnan. I det vi skulle til å gå neste morgen traff vi på en far og sønn. Det var de som hadde telt nede med kulpen jeg var ved dagen før. De kunne fortelle om dårlig fiske de siste dagene, godt å høre det ikke bare var oss. De skulle hjemover i dag etter å ha vært noen dager her ved Mugga. Vi bestemte oss derfor for å slå opp leir nede ved den kulpen jeg hadde vært tidligere. Vi fisket oss nedover elven og kom til slutt frem der leiren skulle etableres. Etter dette var gjort ble det en ny runde med fiskestanga. Flere småørreter ble landet, men alle fikk leve videre. Vi fikk til og med litt sol denne dagen, det var en stund siden sist, selv om det ikke varte mange minuttene var det deilig å kjenne de varme strålene treffe ansiktet. Litt av en sommer dette har vært så langt. Bortsett fra de to personene vi traff tidligere på dagen hadde vi ikke sett en kjeft. Litt rart egentlig, vi hadde forventet at det skulle være folksomt langs Mugga. Ikke det at vi klaget. Etter en lang dag med utallige kast og farting opp og ned langs elva, gjorde det godt å krype i soveposen. Mugga er virkelig ei perle der den slynger seg nedover bjørkeskog og myrer, og når vi fikk alt for oss selv var det bære å være takknemlig. God natt. Nedover Mugga til neste leirplass. Teltet er slått opp og fisket kan begynne. Kan det bli bedre? Kathrine har trua. Ørreten her var glad i spinner av type Panther Martin kobber og svart. Fornøyd fisker. Fornøyd fiskerinne. Et glimt av solen gjorde godt. Dagens siste. God natt. På grunn av det litt småkjølige været ønsket vi å trekke litt lenger ned i "lavlandet". Dermed satte vi kursen mot Nedre Muggsjøen. Vi hadde sett oss ut en sted som så lovende ut på sørsiden av vannet. Etter å ha fulgt Mugga nedover kom vi inn på stien som går videre Volsjøan. Her måtte Mugga krysses, det var lagt ut tau over elven så det gikk fint, men de minte ikke om noe sommerbad. Iskaldt. Teltet ble slått opp ca 500 meter fra innoset. Her fant vi en god teltplass litt inn i skogen så vi fikk ly for den kalde vinden. Nedre Muggsjøen så mer ut som et inferno av hvitt skum og bølger, nesten håpløst å fiske i. Ut på kvelden stilnet det en del, men fisk var det lite av. Nei da var bare å krype i posen å håpe på varmere vær neste dag. Akkurat nå savnet vi en litt varmere sommer. På veg til nedre Muggsjøen. Småkaldt. Å krysse elver er noe av det gøyeste jeg vet. Fisking i Mugga rett før innoset til Nedre Muggsjøen. En av mange lovende fiskeplasser her. Teltet i skogen, her fikk vi litt le for den kalde vinden. Bålplasser fant vi en hel del av langs vannet. Ut på kvelden stilnet det, men fisken var fortsatt fraværende. For første gang denne turen våknet vi av at det var varmt i teltet. Det kunne ikke stemme? Opp med glidelåsen og stikke trynet ut, jaggu var det sol og blå himmel. Endelig kunne morgenkaffen inntas med full åpning på teltet og solbriller på. Når varmen kom var livet i skogen tilbake, veldig flott hvordan fuglelivet våkner til når solen kommer etter noen kalde dager. Denne morgenen skulle nytes til det fulle. Etter en god stund var vi klare for å gå videre, planen var å ta turen til Svartsjøen. Det ble noen stopp langs Muggsjøen for å fiske, det resulterte i ei gjedde. Den var så snill å spytte ut kroken av egen maskin når den kom på land, så var det bare for gjedda å slynge seg nedover sanden og ut i vannet igjen. Veldig praktisk. Vi tok en liten stopp på Langmyrbua, ei lita sjelfull bu midt i skogen med store myrer rundt seg. Her kunne vi lese om en del besøk av folk som kom for å få med seg tiurspill, det skulle det være mye av her. Vi vurderte ei natt her, men slo det fra oss. Ved Svartsjøen var det virkelig flott og etter litt jobbing fant vi en duganes leirplass. Resten av dagen ble brukt til fisking, boklesing og slikking av sol. Nok en gang ble det en tur ned igjen til Mugga for å prøve et par kulper. Ikke en kjeft å se og ikke en fisk å få. I svartsjøen fikk jeg et par abborer av ganske bra størrelse. Det var da noe. På kvelden toppet dagen seg med klar himmel, månen som speilet seg i det blikkstille vannet i Svartsjøen, knirking fra den gamle furuskogen rundt oss, og mengder av knott. Dette var ekte Femundsmarka-stemning. Blå himmel og sol. Endelig. Fisk på kroken. Gjedde som etterhvert spyttet ut sluken av egen maskin. Da fortjener den friheten tilbake. Det ble med den ene gjedda i Nedre Muggsjøen. Mot Svartsjøen i t-skjorte. Langmyrbua. Lesing av hyttebok. Store myrer rundt denne bua. Naturens egen bru. Camp Svartsjøen. Slike dager skal nytes. Abbor tatt i Svartsjøen. En liten kveldstur ned til Mugga. Kveldsstemning med måne og knott. Telt i solnedgang. I utgangspunktet var planen å ta ferga tilbake til Synnervika fra Røsanden. Dette utgikk. Vi bestemte oss like godt for å gå tilbake til Langen samme veg vi startet turen. Solen strålte i dag også og det var bare å komme seg ut av teltet for nyte været. Fra Svartsjøen fulgte vi Mugga helt til Nordvika. Hver en kulp ble fisket i, men ikke et napp. Må si dette nesten overrasket meg litt, at det skulle være så dødt i de nedre delene av denne velkjente elven var for meg et lite mysterium. Lang vinter og ørret som enda ikke har begynt å trekke oppover vassdraget fra Femunden, kan være en teori. En annen og mer realistisk teori handler mer om fiskeren, men den trenger ikke å utdypes i noe større grad. Til tross for lite fisk vart det en flott etappe ned mot Nordvika uten at vi så et menneske. Men etter hvert vi kom nærmere Langen Gjestehus dukket det opp det opp en og annen forventningsfull vandrer med fiskestang i hånden. Kanskje de fikk motbevist alle mine teorier om hvorfor fisken ikke bet så bra i Mugga? Da bilen dukket opp utenfor Langen var det bare å takke for nå til Femundsmarka og sette kursen hjemover. Femundsmarka vil vi besøke igjen, det er jo tradisjon blitt. Grei start på dagen. Noen siste kast i Svartsjøen. På tide å prøve i Mugga igjen. For ei perle av ei elv dette er. Hver en kulp ble fisket i. Det nærmer seg slutten. Nordvika. Siste bit mot Langen. Bilen står der enda og turen er dermed over. Avslutningsvis kan vi si at alt i alt var vi fornøyd med turen, til tross for litt vanskelig fiske og noen kalde dager. Treigt fiske er vi for så vidt vant med, og når endelig finværet kom ble det til at vi satt ekstra pris på solen etter noen kalde dager. Som jeg har sagt så mange ganger tidligere, det er jo nettopp disse kontrastene som gjør turlivet så bra. Denne delen av Femundsmarka var ukjent for oss og det gjorde seg å få utforsket den litt mer, men mye står igjen. Så heldigvis har vi mange områder, spennende fiskevann og elver som skal utforskes i denne 597 km2 store nasjonalparken. Kanskje i høst eller neste sommer? Som sagt, Femundsmarka har nærmest blitt tradisjon og det er ikke tvil om at vi skal tilbake. Vær du sikker. Takk for turen. Vis artikkelen på bloggen

Forrige helg ble brukt til telttur i Hemnes/Leirfjord/Vefsn. Neverlidalen var som alltid vakker, vi møtte snøen på ca 600 moh, så det ble litt leting etter god teltplass.

Har ikke vært på tur i dag, men forrige lørdag var jeg med å gikk en flott og noe luftig tur over traversen fra Stabben til Inderbergsalen i min hjemkommune Aure på Nordmøre. Har laget en amatørmessig film fra turen.

Det må vel være Bergans Helium du mener. Riktignok 55 liter, men eller....

Var på Øyer-fjellet i helgen og fikk denne ruggen på 270gram til den nette sum av 120kr Men skal ikke klage

Med "ærend" i heia. Nok en tur til Blåfjellenden torsdag til fredag. Denne gangen på grunn av værmeldingen, og fordi jeg hadde noen småjobber som burde gjøres. Værmelding var ikke gavemild med godvær for helgen. Derimot ville det være sol og sommer både torsdag og til utpå fredagen. Og når det er mulig, så hvorfor ikke ta turen torsdag. Hva sjefen ikke vet, har han ikke vondt av… “Sommer”, må i denne forbindelsen tas i litt overført betydning. Det ble fire grader om natten, og det blåste friskt på dagen. Sol og sommer, selv i overført betydning, betyr kortbukse og lett sekk. Det har så langt i år ikke vært for mange turer i kortbukse. Til en forandring holdt værmeldingen hva de lovet. Innover heia var det finvær og tørt. Det var fortsatt snøsmelting på gang. (15. Juli, uhørt). Snøen hadde minket, og fennene er faste og fine, men kan gi en overraskelse nå og da. Jeg gikk gjennom på en plass, hvor det burde være greit. Selv om det var torsdag, var det folk i heia. Jeg møtte en del som kom fra hytta, og det var folk på nesten alle rom da jeg kom inn. Sola steikte inn vinduene. Det var unødvendig å fyre. Det tror jeg var første gang i år. Men temperaturen krøp nedover på kvelden. I firetiden på natten, viste det bare så vidt over fire grader. Da var det lyst. Himmelen var klar, uten en sky, og hadde en blek blåfarge som jeg bare ser i den lyseste tiden midtsommers. Det var ikke et vindpust. Dammen utenfor hytta var speilblank. En heller magisk natt. En slik natt burde gi en like magisk morgen, en slik som jeg bare drømmer om gjennom en lang vinter. Det blåste selvsagt opp. Men det var fortsatt klar himmel, og temperaturen føk fort over 10 grader. Det er likevel ikke ofte morgenene er så bra på Blåfjellenden, så her var det bare å nyte forholdene. På veien inn hadde jeg motvind. Det blåste opp mot 10 m/sek og det kjentes. Og da var de bare å håpe på at vinden skulle snu. Det gjorde den, slik at det ble motvind på tilbakeveien også. Det er lettere å gå når det er tørt. Kortbukse hjelper også på. Og når sekken i tillegg er lett, burde det gå fort. Så enkelt er det ikke. Nå gikk det ikke sent, men heller ikke fort, og da jeg nådde bilen ble jeg litt skuffet. Helt til jeg fikk tenkt meg om. Det hadde vært noen stopp for å snakke med folk, og slikt tar tid. Alt i alt en greit gjennomført tur, men nede på parkeringsplassen kjente jeg godt at jeg ikke burde kjøre langturer ennå. Det får vente til senere. Jeg var litt missunnlig på karen jeg traff på veien ned. Han skulle til Flørli på en dag. Og det var en skikkelig fin dag for langtur. Med vinden bakfra og tørt i bakken. 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

@Anders Eriksen har selv haft kig på exos men faldt så over exped lightning http://www.exped.com/norway/en/product-category/backpacks/lightning-60-1 Den fåes også i en 45 L udgave Nu ved jeg ikke med told og fragt fra UK til Norge, men kan anbefale http://www.backpackinglight.co.uk hvor jeg har handlet flere gange, god service hvor der gøres meget for at kunden skal føle sig tilfreds. Ved at Bob og Rose har haft den gamle model lightning på tilbud og selvfølgelig også sælger den nye model. Forskellen skulle vist være i måden drikkeblæren opbevares på og så at man på den nye selv vælger om remmene på siden skal udover eller inden under side lommerne.

Jeg syns vel det er greit at man gjør oppmerksom på at det går okser i utmarka, men jeg syns ikke det er greit at man bruker piggtråd. Det er vel også forbudt tror jeg.

Nybegynner her. Har gått til innkjøp av litt ustyr. Setter pris på feedback, spesielt tips til bruk. Bergans Trollhetta 95L 2,399.00kr 2.800kg http://www.magasinet.no/friluftsutstyr/sekker/anatomisk-sekk/bergans-sekk-trollhetta-95-liter-midnightblue Reinsfjell Superlight 2 7,035.00kr 2.000kg http://www.xxl.no/villmark/telt-og-lavvo/telt/helsport-reinsfjell-superlight-2-bla/p/1100095_1_style Exped - Doublemat Evazote 649.00kr 0.390kg http://www.outnorth.no/exped/doublemat-evazote Exped - SynMat UL 7 LW 1,279.00kr 0.595kg http://www.outnorth.no/exped/synmat-ul-7-lw Primus OmniLite Ti + 0.35L 1,439.00kr 0.589kg http://www.fjellsport.no/primus-omnilite-titan.html Primus OmniLite Ti Silencer 559.00kr 0.060kg http://www.fjellsport.no/primus-omnilite-ti-silencer.html Primus Lite XL Pot 1.0L 469.00kr 0.292kg http://www.outnorth.no/primus/lite-xl-pot-1-0l Primus PowerLighter Red 223.00kr 0.067kg http://www.fjellsport.no/primus-stormlighter-rod.html Katadyn Mybottle 839.00kr 0.260kg http://www.outnorth.no/katadyn/kat-mybottle?nosto=productpage-nosto-1 Katadyn Base Camp Pro 10L 1,499.00kr 0.350kg http://www.outnorth.no/katadyn/campfilter-base-camp-pro-10l#Blue CRKT Chanceinhell Machete 366.00kr 0.567kg http://www.crkt.com/cgi-bin/crkt.pl?pgm=co_disp&func=displ&prrfnbr=610&sesent=0,0&strfnbr=81 CRKT Chogan T-Hawk 975.00kr 0.700kg http://www.crkt.com/cgi-bin/crkt.pl?pgm=co_disp&func=displ&prrfnbr=542&sesent=0,0&strfnbr=81 CRKT Key Chain Sharpener 162.00kr 0.017kg http://www.crkt.com/Key-Chain-Sharpener 21" Eka Combi Saw Viking 369.00kr 0.450kg http://www.eka-knivar.se/Products/tabid/114/cid/326/pid/4599/pmid/496/Outdoor/EKA-Combi-Saw-Viking/language/en-US/Default.aspx

Hivjuåni og Hivjudalen med Hallingskarvet i bakgrunnen;

Tre dager på tur i Vassfaret på innsjøene Aurdalsfjorden og Nevlingen. Utgangspunkt for turen er vei fra Hedalen og inn til Aurdalsfjorden. Fullt mulig å legge inn en lang runde fra Hølervann via Strøen og avslutte på Aurdalsfjorden. Turen er beskrevet i "Hundre padleperler" av Køhn.

3 sesongs utgave av Unna. 1,6 kg. Edit: Har fortelt pluss enda bedre plass enn Unna.

Jeg har brukt en 50L Bergans tuva på mine fisketurer. 3 dager går greit, men synes det blir for trangt. Vurderer derfor faktisk å kjøpe en større ala 65 L.

Enig i at det er frustrerende når været er som det er. En fin trimtur i all slags vær er den langstrakte (og lettgåtte) Åsen på langs. Fram og tilbake blir det ei drøy mil langs godt opparbeidede stier. Utgangspunktet er lett å finne, da det er det svært så iøynefallende Tårnet i Sandnessjøen. Dønnesfjellet ved den over 1000 år gamle gården Dønnes, nord på Dønna, kan kanskje også være verdt å sjekke ut nærmere. Bevertning på toppen.

Skal se på turen opp mot Tovenmassivet, takk for tips

Kjøpte en slik sak for en tid tilbake. http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/fjellsikkerhet/forstehjelp/lifesystems-waterproof-first-aid.html

Mitt består av - saks - 2 x 10 x 12 kompress - Enkeltmannspakke - Plastermappe - Kirurgisk tape - 10 x 10 kompress med kun stoff - 4 stk 7 x 5 kompress - Sårrens - 2 stk Gel for brannsår - 2 par hanska - munn til munn duk - 1 rull Gasbind - 1 rull Elastisk Bind - Pinsett - Ziplockpose - Redningsfolie - Litt Ibux og pinex Har og ein sam splint, Alt utanom folie blir pakka i ein ziplock pose på ca 1.2 Liter, og vege rundt 243G

Motivasjonen min er å komme meg bort fra en trist og kjedelig hverdag og prøve noe nytt. Det har absolutt ingenting å gjøre med selv-promotering i sosiale media. Jeg innrømmer at jeg har minimalt med kunnskap om å leve og gå i villmarken, men er villig til å lære.

Er fra Leirfjord, bor i Sandnessjøen. Anbefaler absolutt å se innover i landet. Se på linken til helgetur som Kjell Iver har lagt ut. Turen opp Neverlia mot Tovenmassivet er en utrolig fin tur. Ikke de bratte glatte fjellene som kystfjellene. Vi var der forrige helg, legger ut noen bilder på "Hvor har du vært på tur i dag"

@Humbug Hun bare sier hvilke erfaringer hun har med div eiere av såkalte kamphundraser eller tjenestehundraser, det er lite trulig at akkurat de ville melde seg på et vanlig hundekurs uansett. Dessverre. De skal liksom vose seg og være "tøffe", men dyra deres lider under det og andre kan utsettes for fare pga ødelagt eller ustabil psyke hos hundene (såvel som eierne..). Finnes mange andre med samme raser som hun nevnte som deltar på hundekurs..

Piggtråd er ikke noe pent :/ Det er forbudt å sette opp nye gjerder med piggtråd, det er også forbudt å bruke piggtråd hvis du skal vedlikeholde et eksisterende gjerde (bytte tråd) men det er ikke forbudt å ha et gammelt piggtrådgjerde som er satt opp før forbudet trådte i kraft i 2010. Eller dvs. det er en formulering som kan gjøre det forbudt "dersom dyr utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger". Det må vel vurderes i hvert enkelt tilfelle det da.

Nok en gang en knakande god rapport fra dere. Fine fortellende bilder. Takker så mye.

Takk for en flott turrapport, høy standard som man forventer fra dere nå Godt å se at jeg ikke er den eneste som drasser med meg Crocs på langtur, la merke til det på et av bildene hehe. Deler forøvrig også ønsket om å lære meg å kjenne igjen flere fugler. Jo mer man klarer å kjenne igjen jo større blir opplevelsen av å se en spennende fugl tenker jeg, det er bare så synd jeg ikke klarer å kjenne igjen så mye

Flott turrapport! Hehe, i juni fisket vi på mange av samme stedene som dere i Mugga, to 38 cm ørret ble resultatet. Kjekt å få vite at det var Lappspove vi så en av siste dagene. Tror dere fikk litt mer fisk enn vi Vi møtte endel folk og ingen av dem hadde fått fisk, så vi følte oss kjempeheldige som hadde fått to fine ørret, samt noen harr.

Takk for en flott rapport @Jan Erik Hansen ! Herlige bilder som vanlig, alltid deilig å se bilder av ørret, kaffekjeler og landskap. Rart med det, men det blir jeg aldri lei Trist å lese at om forsøplingen og slitasjen i Femundsmarka, du er langt fra den første som skriver om det dessverre.

Mange tak for en utrolig flot turrapport. Har besøgt jeres hjemmeside, og den kan kun anbefales

Noe som er bra med FM er at man relativt enkelt kan lage en FM-mottaker. Dette er ikke tilfelle ved digitale signaler.

.quote Bål?

Hadde meg en liten tur under havetsoverflate i dag, måtte teste ut ny våtdrakt.

Ble en liten sykkel og fottur til Gyrihaugen (682m) (kart) i går. Under en times kjøretur hjemmefra, så fint som en hverdagstur.

Kveldstur rundt hyttefeltet i går ca kl 23.00. Nydelig himmel, men 8 grader i lufta er vel ikke så voldsomt mye å skryte av. Fint læll.

Topptur til Nore & Uvdals høyeste topp i dag, Borgsjåbrotet 1485 moh. Fin tur, litt frem og tilbake for å finne riktig sti, det var mange å velge i ... Og slett ikke alle stod på kartet. Vi kom da til riktig topp til slutt og ned igjen også ... Men den største turopplevelsen var vel kanskje etter at vi var tilbake i bilen og på vei ned igjen .. Villrein, riktignok bare en enslig bukk. Men den teller, så da krysser vi av for å ha sett rein på Imingfjell

Med @tronn (Eirik) til Øyvannet i Nordmarka på truger Tja, det var jo ikke akkurat i går, men vår første trugetur ble gjennomført en helg sent i mars 15. Stort sett beinhardt, men fikk noen km på truger i ca 75-100cm dyp snø, spesielt hjem igjen da vi fulgte et spor/ en sti. Truger er jo helt genialt. Lett oppover, lett nedover der det er for bratt/ trangt/ ulent for ski, trygt på glatta med 5-6cm klør under. Flott vær innover på lørdag. Ca 5-6 minus og strålende sol. Med nyinnkjøpte truger var iveren og gleden stor. Masse god mat, drikke og historier rundt bålet som varmet godt i 12 minus som det etterhvert dalte til. Kaldeste natta jeg har sovet i hengekøye og det gikk faktisk veldig bra. Frøs omtrent ikke. Det blåste greit hele natta og etterhvert begynte det å snø. Eirik hadde glemt tarpen så han fikk silt nysnøen gjennom myggnettet på køya, men sov like godt sa han. På vei ned igjen til bilen i Sørkedalen på søndag. Stemningen var faktisk på topp Takk for turen kompis

Finsk lapphund. 13 uker.

Topptur til Ågottind (1526m), så klyving over en fantastisk egg og opp til Bjørktinden (1584m) ved Eikesdalsvatnet på lørdagen som var. Finner ikke tøffere profil av fjellet enn fra her Luftig søregg, 1500m ned til Eikesdalsvatnet til venstre og rimelig lang ned på den andre siden også. Selve klyvinga var morro og utfordrende men også relativt krevende. Zoom på Romsdalsfjell (Store Venjetinden, Kvanndalstindan og såvidt toppen av Store Trolltinden)

Ein ting er dekning der folk bur (fast) ein anna ting er dekning til fjells på hytter,telt eller anna. Etter det eg forstår så blir dette mykje dårligare då signala ikkje rekk så langt. Ein anna ting som einkelte nemner her er at ein DAB batteriradio brukar mykje meir straum enn ein vanleg FM radio. Om ein då er på hytta der det ikkje er straum , og må bruke batteri så får ein enten store batteriutgifter eller endå verre ein går tom. Eg veit om folk som tok med seg DAB radio til fjells der det ikkje var straum pga litt dårlige FM forhold, dette var ikkje langt til fjells ,men nok til at det blei blir skurr på FM radioen. DAB fungerte fint der,men pga enormt forbruk av batteri så bytta dei han heller ut med ein litt skurrete FM radio. No kan kanskje DAB radioar i framtida bli bedre energibesparande,men per i dag er dette eit problem. Da blir det veldig merkelig når eg ser DAB diskutert i media at akkurat desse problema ikkje blir nemnt i det heile tatt. Ikkje i eit einaste innlegg av dei som forsvarar utkoblingen av FM nettet så blir problemet med dekning til fjells nemnt, heller ikkje dette med batteriradioar. Heller ikkje media har tatt opp denne problemstillinga. No har eg sikkert ikkje fått med meg alt,men dette burde vera ei problemstilling som nemnt kvar einaste gong utkoblingen av FM nettet vart diskutert. Så alvorlig er det. Var det ikkje i år dei ville ha inn forslag til endring av fjellvettreglane? nr 3 . Vis respekt for været og værmeldingene må da kanskje skrivast om med forbehold om at det er dårlig radiodekning til fjells.

Eurasier valp i huset. For liten til tur. Det går mye i leik og soving.

Jeg har en glad gjeng på snart 8 Siberians i alderen 8 uker til 7 år. Vi er på fotturer, trekkturer, kløvturer samt at jeg også drar på utstillinger med de og selvsagt har mye lek og moro. Her er gjengen når de fortsatt var 4, Møsvatn i påska 2013

Selv har jeg ikke hund, men møter hunder så og si daglig. Først og fremst gjennom jobben som ambulansearbeider. Det største problemet er jo som de fleste, både her på forumet og ute i den vide verden vet, eierne og dens holdninger. Det er DER det må jobbes for å bedre holdningene til de som IKKE har hund. Eierne må forstå at selv om hunden er snill og trygg mot dem, kan den forandre totalt seg totalt i ukjente og usikre omgivelser. Når jeg er på jobb og trår over dørstokken til vilt fremmede midt på natten i et hjem der stressnivået er høyt og møter en knurrende hund på dørstokken(eller i verste fall innenfor dørstokken med døren lukket bak meg) får jeg ofte høre "den er veldig snill altså" eller "den vil bare hilse på". En stresset hund har ofte andre tanker i en sånn situasjon når noen kommer og tar med seg eieren. Det virker rett og slett som om altfor mange hundeeiere ikke skjønner at hunden ikke bare er et kjæledyr, men et dyr med innstinkter, personlighet og en vilje som kan forandre seg alt etter situasjoner og påvirkning fra andre.

Det mangler dessverre en del selvinnsikt blant folk, både hos hundeeiere og andre.

Jeg håper ikke fuglehundmann er jeger. Den ignoransen han utviser mot viltet er ikke en jeger verdig. Å påstå at hunder flest ikke utgjør noen trussel mot ynglende vilt er hårreisende, og viser mangel på både kunnskap og fornuft. Hunder som løper gjennom reiret til bakkerugende fugler, nysgjerrige hunder som støter på trykkende rådyrkje, eksemplene er mange. Hunder kan gjøre stor skade om de går løse på den tiden av året, uansett om de har jaktinstinkt eller ikke. De skal holdes i bånd i dyrenes yngletid, og det burde vi jegere vite bedre enn de fleste. Jeg er selv en langt over gjennomsnittet engasjert hundeeier, og jeg er veldig enig i frustrasjonen mange utviser mot løse hunder. Vi med hund må kunne holde hundene våre under kontroll der det er stor sjanse for å treffe folk. Dette betyr at folk som IKKE kan hindre at hunden løper bort til andre folk og hunder, skal holde hundene sine i bånd slike plasser. Jeg jakter selv med løs hund, og det å treffe på løse hunder i skogen og på fjellet gjør meg ingenting. Jeg har heller aldri opplevd noe negativt de få gangene jeg har støtt på folk med hunden på jakt. Tror de fleste tåler å treffe på en løs hund i ny og ne, så lenge denne opptrer som en hund skal. Folk burde dog innse at det ikke er alle plasser det passer seg med løs hund.

Jeg går ofte med barn i pulken og da er løse, glade, løpende, hoppende hunder som har veldig lyst til å hilse på alle et problem. Særlig for han stakkars sønnen min som sitter fast i pulken mange meter bak meg, for han har ingen måte å beskytte seg på eller komme seg løs på. Det tar nemlig relativt lang tid før jeg klarer å løsrive meg fra draget og snu meg og gå bakover og dra bort dyret "som bare vil hilse og er veldig snill altså", det er som regel det hundeeieren sier for å unnskylde seg. Treåringen min er veldig redd hunder, for å si det sånn, og han har bare møtt typen "som bare vil hilse og er veldig snille altså". Problemet er at HAN vil ikke hilse på hundene etter noen dårlige opplevelser.

Golden Retriver har tidlegare toppa bittstatistikken i Norge. Delvis fordi den er av dei mest utbredte rasane men også fordi GR er ei rase som lett kan ty til biting. Bandtvang er ikkje berre for å beskytte folk men i like stor grad (eller større grad) for å beskytte bufe, fugl og vilt. Og her er nok ikkje GR noko mindre aggressiv enn dei fleste andre hunderasar. GR er med andre ord eit svært dårleg eksempel på kvifor bandtvang er unødvendig.

Her synes jeg du legger mye ansvar over på de som ikke er hundeeiere. Hvorfor skal de måtte si ifra? Kan du ikke hindre hunden før den hopper? Og folk som er redd hund handler ikke alltid fornuftig. I tillegg er det mange som ikke vet hvordan de skal oppføre seg rundt hund.

Problemet er ikke hunder, men hundeeierne. Jeg er veldig glad i dyr, også hunder. Men senest i går kveld var jeg ute alene i et nokså øde område. Plutselig, og ut fra intet, hørte jeg litt tung pusting og brumlebjeffing. Ei bikkje kom løpende mot meg, og fremmede hunder på egen hånd uten at eieren er i nærheten, er jeg skeptisk til, ja til og med redd, avhengig av situasjon og hundetype. Bikkja løp forbi meg uten å være truende eller innpåsliten, men poeneget er at hundeeieren tydeligvis ikke hadde kontroll på den. Noen minutter senere hørte jeg noen rope på hunden, sikkert en kilometer unna. Dette var en setter, de er jeg vanligvis ganske trygge på. Men jeg har vært alene på en skogsti i mørket da det plutselig sto en dobermann 20 meter unna og stirrer på meg, helt stille. Da ble jeg redd, og rasende på den idioten av en hundeeier som slapp bikkja løs - dette var også nært boligfelt og bebyggelse. Et eksempel på folk som definitivt ikke burde hatt hund. Antallet hundeeiere øker, og dermed også eiere som ikke har peiling på hundeoppdragelse, eller er seg bevisst ansvaret som følger med å ha hund. Derfor er det ikke rart at skepsisen mot hunder (eller egentlig hundeeierne) øker.

Folk får bedre økonomi og dermed er det flere og flere om har hund. At man har råd betyr ikke at man vet hva man gjør. Så jeg kan skjønne skepsisen til en del. Mamma har ei venninne som hadde ei bikkje. Den gikk alltid løs og null kontroll. Hoppa på ei eldre dame i lys drakt med sølete labber og venninna kunne ikke skjønne hvorfor dama ble sur. Jeg har selv hunder og gjør mitt beste for å ikke plage andre med mitt hundehold. Jeg som har fått hund, ikke alle andre. Noe av frykten for hunder kommer nok også fra media. De er jo veldig glad i saker om disse "kamphundene" sine.

Jeg er heller ikke særlig begeistret for hunder og det jeg misliker mest fra hundeeiere er utsagn som "Den vil bare hilse" eller "Den er så leken og snill, den vil bare leke". I det siste har jeg pleid å svare "Så flott, men JEG vil ikke leke så vennligst hold dyret unna meg" - hvorfor skal jeg ta hensyn til at hunden vil leke og hilse, når jeg selv ikke vil det?

Som skeptisk hundeløs person, er jeg vel egentlig ikke invitert til å mene noe, men jeg synes kvaliteten på hundeeierne har gått ned de siste 15-20 årene. Jeg synes ikke det er greit med alle hundene som hopper på meg for å hilse. Har opplevd å bli bitt etter av en stor hund i bånd på sti. Veldig mange flere hundeeiere nå har ikke kontroll over hundene sine (med eller uten bånd). Jeg synes imidlertid det er veldig koselig å møte veloppdragne hunder, og har ikke noe i mot hunder generelt.

Strammere er unødvendig vekt når du går ned på dette nivået. Man trenger bare å kunne sine knuter.