Vinnerliste

Eg har lagt skia på hylla for sesongen, men det er jammen mykje godt skiføre på Sunnmøre endå. Vi hadde familieselskap på Standalhytta, og toppturane til fots vart det lita av. Full sommar, utsikt til taggefjell og godt selskap vert likevel aldri feil, så vi klarte oss fint. Bilda: Sølvkallen med Slogen bakerst Utsikt ned mot Store-Standal, Hjørundfjordne og Trandal på andre sida Toppane i Fladalen - Eg trur dette er Søre Snarhornet med tilhøyrande herlegheiter Kolåstind - Kongen av Sunnmøre

Ble en tur til Oppkuven idag. Det var lovet finvær, men var nok flere enn oss som ble overrasket over det grå været som istedet viste seg. Heldigvis lot det være med litt enkel yr bare, men det var småsurt i toppen av tårnet. Ble også årets første bad, selv om været ikke tilsa det. ' Dramatisk uttrykk ved en myr nedenfor Oppkuven. Utsikt fra Oppkuven i retning Sandungen. På toppen av tårnet på Oppkuven. På gjengrodde stier gjennom skauen på vei ned fra Oppkuven. Årets første bad (for min del ihvertfall) i Lysedammen.

Ble en topptur på Hovsnebba (1554m) igår og utforsking av endel småtopper øst for hovedtoppen. Ble endel klyving og noe skummel passering av renner fulle av sørpesnø som raste langt neddover for hvert steg jeg tok. Så turen ble endel timer lengre enn planlagt da jeg brukte utrolig lang tid på å sikre meg selv. Artig med utfordringer, men var flere steder jeg ikke helt trivdes optimalt! Hovsnebba sett fra øst Kongskrona og Dronningkrona i nord

Det ble en liten fjelltur på finnmarksvidda i helga. Mye gåing og ikke spesielt godt fiskebitt, men noen pene fisk ble det jo. Ferie om to uker og da blir jeg nesten boende på vidda. GLEDER MEG MAKS!

Bjørnen regner jeg for å være omtrent like farlig som elg og ku. De kan også være farlige i gitte situasjoner men er så godt som alltid bare et hyggelig syn. Det eneste dyret på norsk fastland jeg er noe skeptisk til er moskusen. En del jegere har opplevd at bikja er ute å leter opp viltet og brått kommer pistrende tilbake til sin herre med en illsint bjørnemor i hælene. Det har blitt fatalt noen ganger. Kanskje greit å tenke på også for andre som har hund med på tur og liker å slippe den løs. Er det observert bjørn i området er det kanskje ikke noen god ide å la bikja undersøke alle de spennende luktene i skogen på egenhånd.

Bjørnen er i utgangspunktet, som det nevnes, ikke farlig. En problematisk situasjon kan derimot oppstå hvis du kommer brått på bjørnen, eller havner mellom binna og ungen.

Jeg var innom blant annet Forollhogna, Romsdalseggen, Patchellhytten/Slogen i forrige uke. Det er mye snø. Så lavt som 700–800 moh. enkelte steder. Problemet har ikke vært å gå i snøen (jeg har ikke følt behov for å bruke truger ennå), men å krysse bekker (eller elver som de har blitt nå). Høy vannstand og sterk strøm, usikre snøbroer og generelt vanskelig/farlig å krysse. Vær forberedt på vading og en del tid som sikkert går med på å finne steder å krysse. Noen steder må man gi opp. Da jeg gikk opp Blåhøa i Trollheimen to helger siden, brakte det konstant fordi det raste snø fra toppen. Det er iallfall ett bratt parti i trekantruten Gjevillvasshytten–Trollheimshytten som ikke slår meg som koselig å gå i i denne snømengden. Jeg plukket opp to haikere fra Tyskland i forrige uke som hadde prøvd seg på trekanten. De snudde ved Trollheimshytten og gikk tilbake. De sa at det var slitsom å gå mellom Gjevillvasshytten og Jøldalshytten. – Men for all del, noen har sikkert gått hele trekanten og har detaljerte tilbakemeldinger. Jeg er også nysgjerrig.

Jeg husker at det i Villmarksliv var en artikkel for noen år siden, der de sporet et stort antall radiomerkede bjørner(minst 20-30 stk.) i norden og "konfronterte" dem ved å gå rett mot gps-posisjonen. Av 400 konfrontasjoner løp 397 bjørner raskt unna. Flesteparten løp over 1 kilometer før de stoppet. 2 bjørner trykket/skjulte seg, mens bare 1 bjørn ble observert visuelt før også den stakk av. Statistikk er statistikk, men dette burde være en grei pekepinn på at mennesket i bør frykte bjørn. Men de skal selvfølgelig respektere bjørnen på samme måte som vi bør respektere alle ville dyr med klør, tenner eller harde klauver.

Hvis du ikke har fisket så mye kjøp monofilament i førsteomgang. Så slipper du å tenke på skjøting av snører og alt det der. Kastene kan bli noe kortere, men tror ikke det vil være utslagsgivende for om du får fisk eller ikke Hvis samme stanga/ snelle skal benyttes også til markfiske, er det hele mye lettere med kun mono på snella også. Ett annet tips når det gjelder markfiske, er å tre ett kulesøkke (rundt blysøkke med hull igjennom) inn på hovedsnøret, binde på en liten svivel, ha 1-1,5m fortom ( kan fint benytte samme snøre som på snella hvis mono) og en krok i enden med mark. Kast ut, og la det være en liten slakk på snøret, slik at fisken kan ta marken uten å kjenne noe særlig motstand. Effektivt både til vanlig og sjøørret Når du trer på marken, begynn ca midt på marken og tre kroken inn 1-1,5cm og ut igjen. Gjør det samme med ca 3 mark, slik at det ser ut som Meducas fletter. Dette trigger fisken! Typisk størrelse på krok er str 6, men enkelte liker str 4 hvis man satser på en stor en. HUSK!!! Man velger krok etter størrelsen på agnet, og ikke etter hvor stor fisk man vil ha! Stor fisk er også bare "litt" sulten. Når det gjelder tykkelse på snøre du skal velge, så hadde jeg vel valgt rundt 0,20mm, kanskje 0,25mm hvis du også skal fiske sjøørret med stanga. Snører med fluorcarbon skal være mindre synlig i vannet enn andre da fluorcarbon absorberer omliggende lys. Selv bruker jeg ofte vanlig snøre på snella, og har en liten spole med fluorcarbon som fortom hvis jeg fisker med mark og glidende søkke. Valg av sluk...Den er værre, da lokale variasjoner spiller inn. Men som hovedregel; lys sluk når det er lyst og mørkere når det er mørkt. Er det kaldt i vannet er lyse farger gjerne gode. Hvit sluk/ flue er ofte bra tidlig vår. Er det kaldt i vannet kan også "grelle farger" funke bra. Som gul, grønt. Ikke tilfeldig at mange store sjøørreter er tatt på den gamle torskesluken slukhals på vinteren De grelle fargene kan også fungere bra hvis det er skikkelig varmt i vannet. Altså farger som fungerer bra ved ytterpunktene tempereaturmessig. Står fisken Veldig dypt, så kan det være en fordel å styre unna farger som er røde eller i nærheten i fargeskalaen, da disse fargene forsvinner raskest (sammenlign med rødt stridslys i forsvaret, lysbørlgene går kortere enn annet lys) Blått, indigo og grønt er de fargene som vises dypest. Når du skal tilnerme deg fiskeplassen, gå varsomt! Lyd er ikke så viktig, men vibrasjoner i torv o.l er fisken veldig følsom for. Husk! fisken står sjeldent så laaangt ut i vannet at du ikke rekker den, men oftere i nærheten av land, trær og andre plasser det er større sjans for at det kan ramle ut en godbit Så ta gjerne de første kastene langs land. Er det varmt i vannet, så står fisken gjerne lenger ute og dypere. Er det kaldt i vannet gjerne i grunnere områder. Ett tips er å prøve sørvendte viker da disse varmes opp tidligere. Motsatt når det er for varmt i været. Er det midt på sommeren og grisevarmt, er gjerne O2 nivået i vannet lavt, og en regnskyll kan gjøre underverker på fisket. Øker 02 og minsker temp i vannet. Motsatt så er regn ofte drepen vår og høst. Metabolismen er på topp rundt 12 grader i vannet for ørreten, og spiser da gjerne mye. Ikke vær redd for å prøve store sluker og mye mark. Ørreten er en utpreget rovfisk! Håper dette var noe til hjelp iallefall. Og husk det er ingen regel uten unntak! Nybegynnerflaks er ikke flaks.....De prøver nye ting som "proffene" ikke gjør, og innimellom er det nettopp akkurat det som skal til Og husk!! Det er uansett alltid større sjans for fisk ved vannet enn i sofaen. Så selv en "dårlig dag" kan bli en fantastisk en.... Skitt fiske

sjekk ut biltema sine. ok kvalitet

De siste ukene har det blitt en del dagsturer med kamera og fiskestang. Haspeluttsyret har blitt brukt både i ferskvann og i sjøen. Fisket har stort sett vært ganske bra, både (ferskvanns)ørreter og diverse saltvannsfisker har blitt landet. Men en ting har manglet, nemlig sjøørret. Og jaggu har jeg prøvd. All slags sluker og strategier har gitt dårlig resultat. Tusenvis av kast uten et eneste eksemplar av det som kalles "blink" oppe i nord. Men i går var det endelig min tur. En flott sjøørret akkurat over minstemålet lå sprellende i fjæra etter en ganske så beskjeden kamp. Nå kan jeg endelig si jeg har fått sjøørret i år. Så håper jeg på at større eksemplarer vil la seg lure i fremtiden. Legger ved en noen bilder fra de siste ukers turer. Årets første og sikkert siste sjøørret for min del. Det har vært mange fine dager med sjøen. En Knurr. Ikke akkurat det vi var ute etter. Makrellen har begynt å bite igjen. Kaffipause ved Svartløken. Det har blitt en del Svartløk-ørreter så langt i sommer. Spettmeis som samler inn mat til sine små. Hadde reir rett ved leiren. Bålet venter på land mens vi tar noen siste kast fra kanoen. Villmarksstemning ved Andestadvatnet. Sommeren har latt vente på seg og vi har ikke akkurat vært bortskjemt med været. Oppe i fjella er det fortsatt mye snø, så jeg er veldig spent på når det blir fiskeklart der oppe. Det er ikke så mye annet å gjør enn å vente. Om bare ei uke drar vi til Femundsmarka, det blir bra. Det skal bli godt å komme tilbake til de krokete furuskogene. Lukten av tyri og bål. Og ikke minst vakende, og forhåpentligvis bitende fisk. God tur til oss. Vis artikkelen på bloggen

Det var hyggelig å se at så mange var interessert i denne "pamfletten" som jeg laget en gang. Jeg tror jeg fikk sendt en kopi til alle, men hvis noen har bedt om å få den, men ikke har mottatt noe, så bare send meg en ny mail med e-post adressen så skal jeg gjøre et nytt forsøk. Den gang da jeg laget dette kurset så kontaktet jeg også Sølvkroken og fikk tilsendt en eske med små blå bøker som inneholder en del fisketips pluss en del reklame for det fiskeutstyret som Sølvkroken selger. Den gang lå denne boken også på nettet, men nå er det noen år siden og nettsidene deres er blitt endret en del siden den gang. Men jeg fant en side som ser ut til å inneholde noe av det samme som den gang. http://www.solvkroken.no/fisketips/ferskvannsfiske.aspx Det ligger en del fisketips på nettet og her er noen brukbare eksempler: http://www.fiskinginorge.no/Fisketips.html http://www.fiskeklubben.no/forside/fiskegal/fisketips/ http://www.jacksfiske.com/index.php?option=com_content&view=article&id=15&Itemid=17 http://www.hooked.no/tag/fisketips

Kom hjem i natt etter en uke på tur i Øvre Pasvik nasjonalpark med @arnnie1980 og de eldste ungene våre, begge 7 år. Det var en fantastisk uke, med masse fisk, uendelig villmark og urørt natur, lange kvelder og masse opplevelser. Skikkelig turrapport kommer senere!

Har fått øynene opp for vanntette pakkposer, både for å beskytte utstyret men også organisere det. Har kjøpt 3 Sea To Summit poser, men de er i overkant dyre, syntes jeg. Nå ønsker jeg meg en del 1, 3 og 5 litere + en 12-13 liter, men å betale 100,- for en pose på 1 liter syntes jeg er i overkant. Noen som har tips til rimeligere varianter / butikker?

Da må jeg si det er bedre å ta med godt med grovsalt og konservere fisken med det.

Vel det er nå ganske relevant hvilke situasjoner bjørner stort sett angriper i. Syns ikke denne tråden er oppsiktsvekkende overhode.

Jeg har noen sånne: https://houseofhygge.no/outlet/4-pk-dry-bag-4l-roed Usikker på om de er like vanntette som Lifeventure-variantene jeg har, men de duger nå fint for å organisere ting og ta med i regnvær samt putte i sekken.

Fin rapport ! Neste gang du bruker teltet og irriterer deg over at luka flagrer i ansiktet ditt bør du rulle den sammen og legge den innover mot nettingen . For lufter du sånn som på bildet ditt har du litt plass til å stappe den løse delen ned i lomma som blir inn mot nettingen og slipper å ha den flagrende løs

Flotte bilder og fin rapport

Hei en fin tur rapport. Nye bergans 95l sekken er veldig god å bere. Bytt ut tarp/presenningen med en lettvekts tarp så har du spart mye vekt øg plass

Har aldri vært innom Spiterstulen, men høres jo i og for seg ut som en turistattraksjon på linje med både Glittertind, Galdhøpiggen og Eventyrisen? Får ta turen i sommer

Bjørnen er egentlig kjempefarlig. Men egentlig, så er den ikke farlig i det hele tatt...

Som innbygger i denne "storby sør for Marka" gjennom 27 år, har jeg stor forståelse for at det trengs strøm. Men jeg tenker som så, at om man klarer å legge veier og tog utenom nordmarka, så klarer man det med strømmen og. Hvis man er interessert nok.

Takk for det. Bruker et Pentax k-30 speilreflekskamera. Lightroom som bildeprogram.

Du har fått mange gode tips, så jeg nøyer meg med følgende. Vær rolig nær vannkanten, kast gjerne et stykke før bredden...kast på skrå framover....så litt i vifte,..før du beveger deg framover til nytt godt kastested. I små vann kan fisken være ganske så var. Jeg ville kjøpt inn et par meppsspinnere...bronse /svart eller rødt str. 2-3 ...og en Aura flake som vant kåringen i Villmarksliv..eller var det Alt om fiske i fjor. Vær tålmodig, legg inn små eller lengre fartsøkninger og stopp i innsveivingen. God tur.

Gå fra Glitterheim, det er ei nydelig hytte med god mat og trivelig betjening. (med mindre dere allerede har tatt turen, ser det er litt lenge siden du skrev dette:).

Kjørte over Dovrefjell på lørdag, det er bart ned på "flaten", men Snøhetta er for det meste dekket av snø. På Venabygdsfjellet var det snøfritt opp til ca. 1400 m, mens det lå snø på toppene i Rondane. I Tydalsfjella og rundt Femunden var det bart med bare litt snø på de høyeste toppene. Det bør ikke by på noen større problemer å gå på tur i det området nå.

Enig at dette var ett ekstremt eksempel @LightDan, men ett av mange lignende. Ostehøvelprinsippet er det som skremmer meg i norsk natur. Mange små inngrep,ofte gjort i beste mening, og plutselig en dag er osten borte.

Fyttehelvete! Det er akkurat dette som bildene viser som @Tifjell-nissen har lagt ut og lignende jeg snakker om, og hele grunnen til at jeg ikke klarer å akseptere denna utviklingen! Også i mere bynære områder tross for økende folketall! "Friluftslivets"(ofte kunstige behov for "strakstiltak") og iderettens moderne krav til framkommelighet og arenaløyper har ingen ting med naturvern og respekt for naturen å gjøre? Hvordan skal folk lære respekt for naturen når sånt som detta gjøres? Det er lignende tiltak som detta som i, tilfellet her jeg bor, Drammen kommune hvor det i deres planer nå står at det er "behov for strakstiltak" og derfor skal planeres og sprenges i terrenget(i en av de eldste gammalskogsområdene i marka) i skiløyper som har fungert utmerket i alle år! Men jeg føler meg ganske aleine om å være imot slike tilrettelegginger, det må jeg si. Folk blir hjernevaska til å tru at mer og større tilrettelegginger av terrenget er det eneste saliggjørende for å få folk på tur. Folk har gått på tur i samma områdene i alle år friluftsliv har vært populært, er ingen behov for slike terrenginngrep som bildet ovenfor viser!

I Jotunheimen ligger det fortsatt is på mange vann. Kjørte forbi Tyin for et par dager siden, fortsatt nesten helt isdekket. Kanskje bedre på Bygdin og Gjende som ligger noe lavere? Sikkert bedre i Femundsmarka, Rogen, Velmunden, Vannsjø eller vannene i indre Akershus (Bjørkelangen, Mangen, Langen, Mjermen, Lysern etc.).

Hva er ditt bidrag i diskusjonen hvis du ikke har et eller flere standpunkter om temaet? Og utgjør ikke eller peker ikke, som du skriver over, det å ytre meninger, mot hvor man står i en sak? Lettvint taktikk det, og heller le det bort. Jeg synes folk som velger å delta i en debatt i en tråd med et spesifikt tema, bør holde seg for god til det når de tydeligvis, og selv presiserer at de ikke har et standpunkt. To funksjonsfriske familier med to barn hver møter hverandre et godt stykke inne på fjellet mellom to hytter. Den ene familien har "full" oppakning, mens i den andre bærer de to voksne hoftebelter. I det de passerer hverandre spør 8 åringen faren sin, "hvorfor bærer ikke du og mamma ryggsekk slik som dem gjør? Mens den 10 årige jenta sier, "åå, jeg vil også bære min egen sekk slik som hun der gjør..." Det er snakk om holdninger og etikk, og overføring av disse viktige attributtene. Forskjellen for min del blir at disse tjenestene blir benyttet av folk fordi de kan, ikke fordi de må det. Som lightdan sneiet innom i en tidlig post, om hverdagslatskapen, dette mener jeg kan kobles mot at slike tjenester blir et behov. Det å kaste noe og kjøpe nytt, som kunne vært reparert. Det å kjøpe en tjeneste man egentlig ikke trenger, for man kan bære selv, men man gidder ikke. Lettkjøpt løsning, helt i tidens ånd. Selv om et problem er mindre i skala, betyr ikke det at man skal tie om det. Alle monner drar. Men jeg er helt enig i at vi har mange og viktige saker å rydde opp i på vegne av den unike naturen vi har i Norge.

@BCL Du må poste bilder Hvordan er sekken med vekt i? Tror du den bærer over 15kg komfortabelt?

At ein kan diskutere konseptet er vel og bra, men derifrå og til å dele ut karakteristikkar tufta på sin eigen definisjon av "verdig friluftsliv" synes eg er litt mykje. Eg reknar med at dei som legg ut depot på langtur, anten med scooter, båt eller bil, også er rekna som late?

På tur i går. Vestlandssommaren på sitt beste og verste. Haram på tvers. 4 fine kysttoppar med super utsikt over Sunnmørsfjell og øyriket langs kysten. Grautskodde på siste to toppane og behov for seriøs navigering.

Vi var noen kamerater som reiste på fjeltur i helgen og fisket og koste oss, Ante fred og ingen fare helt til en følte seg ganske uvel med faretruende symptomer på slag. Han gikk frempå en fjellknause for å finne dekning, og ringte til legevakten for å høre hva man burde gjøre i en slik situasjon. Den elskverdige damen i telefonen var ikke sikker, og ville konferere med en lege. Jeg ringer opp igjen sa hun. Etter en evighet på litt over ett minutt ringte telefonen. Det var ikke den hyggelige damen som ringte. 'Det er fra AMK sentralen, vi sender helikopter og henter deg' lød det. ' Hvor er du?' Joda, helikopteret kom og landet på en fjellknause like ved teltet 14 MINUTTER, 14 MINUTTER etter første telefon til legevakten. Det var 11 minutters flytur. Da gjenstår det 3 minutter til å håndtere henvendelsen, få helikopteret klart og i lufta!! På vei tilbake til sykehuset satt pasienten litt fuktig i øyekroken, takknemmlig og rørt, og tenkte på alt han har lest og hørt om hvor dårlig det er stelt med helsevesenet vårt. 1 lege og 2 pleiere var klar til å ta imot. Rett i CT bar det, blodprøver ble tatt, og alle resultater var klare innen en time etter han ringte til legevakten. Jeg tar av meg alle hattene jeg har, og bøyer meg så langt ned i støvet jeg kan. For et FANTASTISK TEAM. Jeg trodde ikke det var mulig Det hører med til historien at det hele endte bra.

I natt var det kaldt gitt. Ja i og for seg er det kaldt ennå. Jeg ligger i fosterstilling og prøver å kjenne etter om det virkelig er nødvendig å starte dagen. Nei, jeg ligger litt til. I går kveld ble det ikke kaffe. Det gikk litt mer vann enn beregnet under gange og ikke alle «vannhullene» jeg passerte var like fristende. Bestemte istedet å gjemme det som var igjen til frokost. Får se hva jeg gjør. Frister ikke veldig mye med frokost her. Kanskje jeg bare skal gå og ta frokosten når jeg kommer til et fint sted. Jeg strekker armen ut av posen og plukker fram kartet. Skal vi se, stien skal gå i kantsonen av Langmyra og Langmyrlia. Jeg er glad i myrer og tenker at det blir fint å spise frokost, mens jeg titter ut over myra. Jo sånn får det bli, men jeg skulle gjerne hatt noe vann da. Visserligen ligger jeg rett ved Putten, men den er som navnet antyder liten og stillestående. I går kveld, etter jeg var kommet i posen ble jeg liggende å høre på en kakafoni av kvekking fra Putten. Jeg hørte og noe susing over teltet etterfulgt av lyden av ender som som gikk inn for landing. Nå er frosk og padde stille, men ender og småfugler hører jeg. Jeg kryper ut av posen. Av med varm tørr fleecegenser og på med fuktig kald ulltrøye. Bukse, gamasjer, sko og så feste gamasjene. Selv om jeg knoter med gamasjene er det ikke nok til å få varmen tilbake. Vel ute av teltet følger jeg på med genser og vindjakke og registrerer at det har vært frost. Prøver å riste av så mye rim og is som mulig før teltet havner i sekken. Holder tempo oppe under pakking. På med sekken, liten sjekk og så av gårde. Blir spennende rusletur idag. Har aldri vært i dette området før. Det er vått fra første meter. Dette må være traseen for skiløypa. Skulle gjerne vært noen meter lenger øst, men 2-4 meter høye trær står tett i tett og danner en nærmest ugjennomtrengelig vegg langs vinterløypa. Sikkert idyllisk en flott vinterdag med ski på bena, omkranset av snøtunge trær. Nå er det bare vått og tungt. Kommer til en høyde, får av meg sekken og så av med jakke og genser. Kjenner meg god og varm nå. Foto: Vinterløype Nå og da mister jeg sporet. Området er preget av myrer og relativt tett vegetasjon. Noen av myrene er så våte at jeg må finne en vei utenom og jeg legger mye energi i å finne igjen trasseen på andre siden. Naturen er i ferd med og ta tilbake skiløypa og det begynner å gro igjen her og der. Det å finne det letteste sporet krever fullt fokus, likevel registrerer jeg med ett noe i sidesynet til høyre for meg. Jeg stopper, blikket saumfarer skråningen bak noen småpistrete trær. Jeg bruker både øyne og ører. Der er det igjen. En bevegelse i lyngen noen meter til venstre for der jeg mente å ha sett «noe» Jeg stirrer intenst, prøver å skjelne detaljer. Der, et bittelite glimt. Og så, gradvis skiller jeg ut konturene av ei Røy som ligger helt stille i lyngen. Det lille glimtet må jo ha vært blinkhinna når hun blunket. Hånda mi fisker med sakte bevegelser fram mobilen. Her skal det bli nærbilde. Før telefonen er ute av lomma har jeg trykket knappen for å starte den. Filler’n så lang tid Nokia’n bruker på å bli klar da. Selv så nær jeg er, er fuglen vanskelig å se. Jeg har låst blikket mitt på hennes venstre øye. Vi ser hverandre «mitt i øyet» Søren og,,, jeg må slå inn koden, dette går ikke! Jeg flytter blikket over til telefonen og så... Jeg skvetter noe så inn i hampen. Selv om jeg i og for seg er forberedt, er oppflukten preget av så mye lyd at jeg tror jammen det kom noen dråper. På denne turen skulle jeg pakke lett og da er det en fin ting å se om noe kan ha en flerbruksfunksjon. Telefonen min har et kamera på 20MP som jo er mer enn brukbart til gode bilder. Og med både video og actionkamera på magen ble fotoapparatet hjemme. Smarttelefoner har den fordelen at de dekker mange mer eller mindre nødvendige behov. Som nevnt som fotoapparat. Musikk, lydbøker, film etc. Har du dekning får du nyheter, været og generell nettilgang. Og viktigst for meg, det å kunne ringe eller sende melding til de hjemme. Vel og merke om du har signal og strøm på telefonen. Og her er vi ved et svakt punkt når det gjelder smarttelefoner. De bruker mye strøm. Musikk, lydbøker og film utgår for min del. Å sjekke værutsiktene kan være aktuelt. Første «pri» er likevel kontakten med de hjemme all den tid jeg går alene. Og selv om jeg har med solcelleanlegg forblir telefonen avslått for å være sikker på at jeg har strøm når behovet for bruk melder seg. Erfaring: Skal du ta bilder av noe annet enn natur, eller en og annen snegle så sats på et dedikert fotoapparat. Heretter vil min lille Olympus gjenerobre sin rettmessige plass på magen. Vel, fuglen er fløyet og jeg fortsetter med mitt. Nå ser det ut som det flater ut litt og jeg kommer inn i et område med mye bjørk og ganske tørr grunn. Ut fra kartet å dømme skal jeg ha Langmyrtjennet noe skrått ut til venstre. Litt lengre framme ser jeg masse felte trær. Her er fint å gå og nå er jeg kommet fram og ser hvem som står for trefellingen. Helt tydelig at jeg er i Beverland. Myra er grøftet, ingen tvil om det selv om det er noen år siden. Jeg gjetter på at Beveren har slått seg til i Langmyrtjennet. Så har den tatt fatt på og gjøre nærområdet trivelig og resultatet er at gamle grøfter gradvis fylles med vann. Fra her jeg står, til bekken mellom Tittjenn og Langmyrtjennet anslår jeg det må være ca 50m. På kartet kan det se ut som Langmyrtjennet ligger rundt 200m nedstrøms og mot vest. Gjennom trærne kan jeg altså skimte noe som ser ut som et vannspeil. Vist dette er riktig tyder det på at Langmyrtjennet kan ha blitt noen hundre kvadratmeter større enn på kartet. Foto: I Beverland Er litt usikker på om grunneier og jeg har samme syn på saken, men jeg koser meg. Jeg rusler videre. Rundt, mellom og over felt Bjørk. Vist det er sånn at dette er skiløype om vinteren så har løypegjengen en stor ryddejobb foran seg før sesonstart. Ja se nå ja. Her ble det våtere. Det fine tørre graset som har dekket bakken en stund ligger her og der under vann. Jeg går på en våt stripe av gress med grøft på begge sider. Det blir mer og mer vann og jeg skjønner at det snart vil gå over støvlene. Det er på tide å dreie litt øst og komme høyere i terrenget. Grøften som til å begynne med knapt hadde vann, er her som en dyp kanal. Bred er den også. Blir ikke enkelt å komme seg over her nei. Jeg vil aldri verden klare å hoppe over selv om jeg tar av sekken. Skal vi se,,,, hva med en beverfelt bjørkestamme. Jeg prøver meg på et par av de som ligger nærmest, men de er for lange og tunge til at jeg greier å flytte dem. Jeg finner en mindre noe lenger bort og den greier jeg å slepe med meg og får den heldigvis på plass. Vel over på andre siden er det tørrere, men også mye småfuru som gjør fremdriften en smule strabasiøs. Her må jeg bare brøyte meg fram. Endelig er jeg fram ved nok en skogsbilvei. Skulle ikke tro jeg ville bli så glad over å se veien, men etter en sånn økt nærmest sprudler jeg. Det er i grunnen en mengde slike veier i skogene her og de aller fleste er stengt med bom og ikke gjennomgående. Så også denne. Jeg er kommet ut på veien her den slutter og her er det jammen satt opp krakk og bord. Nå skal det smake med frokost og en kaffedråpe. Har ikke drukket noe siden morgenen så nå skal den oppsparte vannklunken brukes. Fram med den toppmonterte brenneren jeg kjøpte rett før turstart. Den er lett og med relativt god spredning på flammen egner den seg kanskje til noe mer enn å koke opp vann. På denne turen er det likevel helt uvesentlig da jeg bare har med mat og drikke som krever varmt vann. Det blir noen knekkebrød. Dette er jo egentlig frokost og da er det knekkebrød, diverse tubeoster og spekemat som gjelder. Lett og holbart og smaker nydelig på tur. Jeg følger på med en sjokolade til kaffe’n. Aaahh, for et liv! Fortsettelse følger.

Skal være fullt mulig å få greit utstyr innenfor denne prisrammen. Vær nøye i valg av sekk. Kjøp en sovepose som passer med tanke på størrelse og din komfort temperatur. Har du da i tillegg et par gode sko, kan du kjøpe resten billig og likevel få fullt utbytte av turene. Liggeunderlaget på utsiden av sekken, resten i sekken. Jeg hadde satset på noe i nærheten av listen under, men du finner sikkert alternativer til hver av artiklene som passer deg vel så bra. Telt 1299,- Helsport nordmarka 2 (xxl.no) Sovepose 899,- Sovepose Rondane Spring 195 Left (xxl.no) Liggeunderlag 349,- Ajungilak Mammut Bamse (gmax.no) sekk 1095,- Helsport Fjellheimen 65L 2012 (http://www.helsport.no/outlet) primus 199,- Kokeapparat, 2,6 kW (biltema.no) kokekar 299,- kokekarsett stort (biltema.no)

Tok turen over Besseggen på lørdag

Turgudene krever blodoffer i form av gnagsår, så du må nok gå litt mer før de svarer I denne tråden stiller @Zombiecat et tilsvarende spørsmål (side 9 eller deromkring): http://www.fjellforum.no/topic/35162-lettvektstreffets-listetr%C3%A5d-2015/page-12 Nå er det en tråd for lettpakking, men skogsområdene på det sentrale Østland i sommermåneden krever ikke all verden. 4-5000 burde holde i masser, men det er fort gjort å bruke mye mer. En grei regel kunne være å si nei hver gang selgeren kommer trekkende på "membran" eller "Gore-Tex" i enhver form. En annen regel er å ta selgeren med en klype salt og ellers ta ting med ro. Du må ikke kjøpe bare fordi du står i butikken. Primuser er nok for viderekommende. Heldigvis finnes finnes det enkle gassbrennere eller rødspritbrennere (som du kan lage selv), som er bortimot idiotsikre. Hva du trenger av kokekar spørs helt på hva du skal lage av mat, men du kommer langt med en kjele og kanskje en panne. Ville kjøpt sekken til slutt. Da vet du hva som skal ned i den og hvor stor den må være.Jeg tviler på at du vil trenge de største sekkene. Du bør også satse på å få mest mulig ned i sekken. "Tjore alt på utsiden" kommer til å bli ubehagelig å bære. Lette ting som underlag og regntøy er greit, men en sekk som ser ut som et vandrende loppemarked er enten en spesiel tur eller et skikkelig surrehue Uansett størrelse, når hoftene bærer vekta og skulderreimne nesten ikke gjør noe mer enn å holde sekken inntil ryggen - da har du en sekk du kan gå på tur med. Kvinne og erklært frysepinn - da utgår de letteste og billigste soveposene, muligens også de enkleste underlagene. Posen bør greie en håndfull kuldegrader selv om gradestokken neppe kommer dit Nordmarka i juli. Kanskje spe på med en lakepose i silke eller fleece. Uansett bør du lage en liste over hva du skal ha med. I lettpakkertrådene finnes det flere slike lister slik at du ser hvordan folk tenker, men det er helt opp til deg hva du fyller listen og sekken med. Snekre sammen listen før kjøping, så slipper du bomkjøp.

Ok, så torsdag kjøpte jeg Hilleberg Soulo og fredag kjøpte jeg LEILIGHET. Så sånn sett har jeg fått meg både hytte og hus, livet leker!

Jeg er en lite erfaren turovernatter, så i det siste har jeg tatt småturer ut på kvelden, bare for å få litt erfaring med å slå leir og sove ute til neste morgen. I går kveld stresset jeg med å rekke bussen til Nipedalen i Laksevåg - såpass stresset jeg at jeg glemte min kombinerte stav/monopod/trekpod/teltstang. So be it, tenkte jeg etter å ha bannet lavt for meg selv - da får jeg løse ting på annet vis. Gikk fra Tennebekktjørna i Nipedalen opp til Nipetjørna, så til branntomta etter Viggohytten, og passerte toppen på Gravdalfjellet (350 moh). Der fant jeg en fin plass å henge opp innerteltet mellom to trær. Det var bare et lite nordavindsdrag, 10 m til et lite tjern og masse tørrkvist etter den gretne Ninas herjinger blant trærne, så jeg tok sjansen på å fyre for første gang i den kinesiske LittlBug-kopien (fra nå av benevnt PirateBug) jeg kjøpte på eBay. Ikkeno matlaging eller noe sånt, kun for trivselen Her er det ikke lenge før jeg legger meg: Solen sto jo fortsatt høyt, utrolig nok er det jo bare få dager til den "topper". Mens jeg nippet til litt vin, leste jeg i Arto Paasilinnas "Den klønete skytsengelen" inntil jeg sovnet. Våknet på tidligmorgenen, og kunne knapt se noe som helst - det viste seg å ikke være metanol i vinen, derimot lå jeg da inne i noen lave skyer. Føltes litt fuktig, men ikke mye. En ting jeg faktisk så, var en bitteliten flått på nettingen rett for ansiktet mitt, som gjorde fortvilte forsøk på komme igjennom - to av beina var på innsiden, men resten var umulig å få inn, gitt Jeg knipset den videre til andre jaktmarker, før jeg sovnet igjen, og våknet ikke før i 10-tiden til mye klarere vær. Da hengte jeg opp sovepose og innertelt i det ene treet for å få luftet ut litt fuktighet, så fyrte jeg opp PirateBugen igjen, og varmet litt kaffevann. Det gikk fort og greit, gitt! PirateBugen var helt flat når den var umontert før jeg fyrte første gang, men etter å ha stått bøyd i varmen fikk sidene permanent bueform. Og da skjønte jeg hvorfor den originale LittlBug har kjelestøtter som også har bueform, i motsetning til PirateBugen som har to rette stålflater som tres til et kryss. Det er definitivt enklere å pakke sammen 4 buede metallflater, enn to buede og to rette slik jeg må. Men verdens undergang er det jo ikke, bare litt heft. Etter å ha pakket sammen (med en liten tarpoppsetningsøvelse trigget av mørke skyer), gikk ferden ned fra Gravdalsfjellet, tok av fra stien og gikk over noen myrer og ulendte knatter til oppstigningen til Olsokfjellet (354 moh), og fra toppen derfra var det jo ikke lange veien til Damsgårdfjellet (317 moh) og derfra var det ikke lange veien hjem. En overnattingserfaring rikere, og en fin tur (Etterskrift: Tror kanskje jeg har funnet en løsning for å redusere krumningen på PirateBug og gjøre pakking litt enklere. Finn en tømmermannssag på 20-22'', ofre plastbeskyttelsen over sagtennene ved å dele den i to like deler. Hold PirateBugs to krumme sideplater dobbelt, bend dem rettere og tre inn og klips plastbeskyttelsen på plass på begge sider. Man får platene fortsatt ned i nylonposen, og den blir da såpass trang at den bidrar til å holde plasten på plass, og krumningen blir såpass liten at det ikke lenger er særlig problematisk å få ned de rette kjelestøtte-platene i samme posen. Veier 12-14 g ekstra.)

Jeg har en glad gjeng på snart 8 Siberians i alderen 8 uker til 7 år. Vi er på fotturer, trekkturer, kløvturer samt at jeg også drar på utstillinger med de og selvsagt har mye lek og moro. Her er gjengen når de fortsatt var 4, Møsvatn i påska 2013

Godt du fikk deg en Sjøørret til slutt, har vært en laber sesong hittil for veldig mange på SØ fronten - hvertfall iforhold til ifjord som var helt vill. En uke igjen til Femundsmarka ja, dæven det hørtes deilig ut. Kunne ønske det var meg som skulle inn i eventyrland til storørret og gamle furuer, håper dere får skikkelig storfangst der inne

Har en 6 mnd gammel blanding mellom alaska husky og finsk lapphund. Litt tilfeldig at jeg endte opp med ham, men ville ha en som takler litt utendørsaktiviteter og kan være med på lange turer. Han er allerede en superbra turkompis! 4 mnd her:

Jeg har en Siberian husky valp, som skal bli min faste turkamerat Birk heter han

Jeg har fått meg ei lita snuppe for et par måneder siden. Liten dvergpinscher på 5 år. Brukes som kløvhund på tur og sengevarmer

Når det gjelder brannfare er det ikke noen fare med å bruke bruke brenner/primus i lavoen når den står i midten av teltet, selv når det er innertelt. Da ser jeg bort fra eventuelle lekkasjer fra drivstoffet som alltid er farlig. For ikke å ødelegge bunnduken, finner jeg meg altid en flat stein å sette primusen på. Men du skal være obs på at bensin kan lage noen ganske store flammer når du fyrer opp dersom du er utrent med primusen. Tren på opptenning hjemme før du gjør det i teltet, og bruk den primusen du skal bruke om du har flere. Der er stor forskjell på hvordan de oppfører seg ved opptenning. MSR Whisperlite bruker relativt lang tid før bensinen når frem til brenneren fra flaska siden reguleringen er på selve flaska. Når jeg bruker denne har jeg alltid øret helt inntil primusen, og stenger så fort jeg hører det suse. Primus Omnifuel reagerer svært raskt fra ventilen åpnes til drivstoffet er i primusen. Når jeg bruker denne, åpner jeg ventilen en halv omdreining og holder åpent 1 sek eller 2 før jeg stenger igjen. Da er det som regel nok veske til å begynne å forvarme. Personlig liker jeg best å bruke flybensin da dette brenner 'alene' slik som bensin, men er like 'rolig' som parafin/tennpasta med hensyn til flammer. Flybensinen brenner like godt i Whisperliten som i Omnufuelen. Skifte av dyse er ikke nødvendig.

Ikke ta det personlig, Spiterstulen er "kjent" for ymse kundebehandling, se bare på UT: http://ut.no/hytte/3.2003/

    Sjølv brukar eg qgis.

Heldig vis så slipper jeg surmuling når jeg kjøper nytt utstyr. Jeg har en kone som har "svart belte i shopping" og hun synes bare det er helt greit at jeg drar inn nye ting til huset. Det er heller jeg som må jekkes ned et par hakk når hun tar en tur på butikken for å kjøpe melk, brød og kanskje et stykke bacon og kommer hjem, fem timer senere, med fem bæreposer mat, to eller tre poser klær, et eller to par sko, et par poser fra et parfymeri, et par poser med diverse unyttige "kjekt å ha ting" til huset, noen "nyttige" ting fra Europris og i beste fall en liten pose fra Clas Ohlson. Da jeg nylig pakket ut en Arcteryx Theta SV jakke så var det så vidt hun løftet på øyenbrynene en gang. "Er det en turjakke?" Ja. "Samme merke som ryggsekken din?" Ja, "Åja, den var fin." (End of story.) Da vi giftet oss inntok hun straks rollen som Finansminister, men det gikk ikke lenge før hun måtte degraderes til Forbruks minister Vi hadde nok ikke hatt mye "Pæing på bok" hvis hun hadde fått styre..