Vinnerliste

Sikkert mange som så Monsen på villspor tidligere i år. I helgen var jeg på tur i samme området og gjennomførte siste delen av ruten til Monsen. Dette er en tur jeg virkelig vil anbefale..utsikten er nesten umulig å slå Her er bilder og tekst fra turen om du vil ta en titt: http://www.stianmedsekken.net/2014/10/steigen-med-brge-ousland.html

På jobb i Djupadalen i Haugesund i ettermiddag

Med en flekstimekonto på jobben som var overfull var det på tide å brenne av litt timer igjen. Altså fri hele dagen, for meg selv! Herlig! I går ble planene lagt til et område som til tross for at det bare er 6-7km i luftlinje hjemmefra, så har jeg ikke vært der på tjue år: Ramstadslottet naturreservat i Østmarka. Unger ble levert på skole og jeg kom meg avgårde ca halv ni fra Losby. Turmålet var toppen Ramstadslottet, med masse omveier og avstikkere og ikke nødvendigvis i merka sti Etter ca to timer nådde jeg toppen, akkurat i det en skoleklasse gikk ned. Flaks her gikk det ned litt suppe fra gårsdagens middag og nok kopper kaffe. Retur gikk via Djupdalen og via Dunderen. Alt i alt ble det femten km med fem timer vandring i følge GPSen min. Litt på sti, litt i bushen og bittelitt på vei. Vått. Tåkete. Småkaldt. Men først og fremst supert! Utsikten var ikke optimal i dag: Lunsjplassen: Fin skog i naturreservatet:

Fredag 03.10.2014 fortsetter: På den valgte sletta er det plass til 10 telt om man planlegger litt. Da må nok et par telt ligge langsmed stien nordover, men det burde gå bra. Det kom noen folk i ny og ned, men det var langt fra Karl-Johan-på-17.-mai-tilstander. Henrik og Jørgen delte et fjelltelt av norsk fabrikat. De la seg lengst mot sørvest og var førsteskanse mot vinden. Ragnar hadde en litt mindre variant av det samme teltet, tror jeg, og la seg i le av det store teltet. Heidi hadde et mindre en-manns telt med litt småskader fra tidligere turer og la seg etter Ragnar plasserte teltet sitt i le av Ragnars. Det funket bart så där og vinden tok bra i breisida på teltet hennes, men det er godt å se at man, som på høsthenget, kan forenes om å løse et problem og ikke lenge etter var skolisser, sportsteip, glidelåssnører og annet konvertert til ekstra barduner. Mulig hun fikk låne noen av en som hadde med ekstra barduner. Eirik og jeg delte Eiriks TarpTent Scarp2 (et Ameriaknsk lettvektstelt ) og la oss nedi gropa på nordsiden av sletta. Her lå vi for det første bak en voll og i tillegg lavere enn sletta, så det måtte jo bli bra. Mens vi holdt på å sette opp teltet (med «vi» mener jeg Eirik – jeg kjenner igjen blikket «bare stå der og ikke rør noe» på lang avstand bare hjalp ham litt) ankom det som skulle bli treffets siste deltager; @Rolf_E Da Scarp’n sto på egenhånd, beynte jeg å finne frem litt steiner til å sikre plugger og barduner (det var ganske mye sand i bakken), og sånn rent prosentvis var det skremmende mye toaletter under alle steinene rundt teltet....hmmm...... Eirik ...... Ja da, vi hadde nok slått leir i toalettgropa til tidligere okkupanter av sletta på andre siden av vollen.... Men men, shit happens, så etter å ha samlet steiner fra litt lenger unna, skiftet til tørt ullundertøy og sokker og rullet ut underlag og pose i teltet tok vi turen over vollen til de andre. Nyankommeren var i ferd med å erigere sin gule tipi (neida, snakker fortsatt bare om å sette opp telt), men annet enn det var det ikke så mye liv. Vinden hadde gjort sitt til at folket hadde søkt tilflukt i hvert sitt telt – sånn sett er det litt enklere med gruppetreff i skogen enn på høyfjellet, men det var ikke værre enn at mens noen trakk inn kom andre ut. Eirik og jeg trakk tilbake til teltet for å tilberede en bedre gourmetmiddag fra Drytech. Jeg klarte i prosessen å drukne cozy’en min i lapskausguffe (som forøvrig ikke smakte så veldig godt) og la meg si først som sist – at en: det er mye fett i Real turmat to: det er vanskelig å vaske vekk fett i vann fra et fjellvann som holder 5 grader Etter maten tittet vi ut og så at noen hadde tatt tilhold bak vollen, litt høyere opp enn vi hadde teltet. Her fant de et sted som nesten lå helt i le. Det var ikke mulig å sette opp telt her, men vi kunne iallefall sitte og prate litt utenfor teltene. Ragnar, Heidi og Rolf satt og slappet av da jeg ankom og grunnet den gode stemningen i gruppa gikk praten lett - Rolf kunne muntert fortelle at teltet hans tok fyr da han skulle lage middag! Det var under forvarming av brenner at noen stikkflammer stakk av. Det var særs mye lemen-møkk overalt i fjellet og denne gropa var inget unntak. Eiendomsmogulen som eide stedet holdt på med vedlikehold før vinteren og lot seg ikke affisere nevneverdig av de nyinnflyttede. Jeg kunne uten problemer sette kamerat i macro og holde det ca 30cm fra ham/ hun. Lemen-øye-selfie Jørgen kom over vollen og uttrykte noe overasket at er det her dere er?! og fortalte videre at de hadde ryddet plass til alle sammen i teltet sitt og om det fristet å flytte litt på seg. Det begynte å mørkne, vinden tok seg om noe litt opp. På tide å skifte beite og det passet alle sammen bra. Vi fylte opp inner- og yttertelt med folk, liggerunderlag, godteri, chips, øl, dram, kaffe og røverhistorier. Rolf fortalte animert om teltbrannen til de som ikke var tilstede i lemen-hølet en time tidligere. Heldigvis gikk det bra med både ham og teltet. Skjønt, han trenger kanskje nytt innertelt før myggsesongen begynner igjen. Per nå holder det vel ikke lemen ute engang. Det var veldig lunt og fint inni teltet til Jørgen, og det var mange roser i mange kinn etter dagens tur fra Rondvassbu. Det var akkurat nok plass til sju FF'ere i teltet, men jeg merket godt morgenen etter at jeg hadde sittet noen timer i en veldig unaturlig stilling. Ryggen var mildt sagt vond. Forts. følger

Tror jeg driter i noen videre kommentarer...

https://m.youtube.com/watch?v=wcJFD2NN7bM

Men hvordan vet man at man ikke støter på de verste forholdene da? Så lenge en er over tregrensa så bør en være forberedt på det meste. Forrige vinter var vindvarselet sjeldent nøyaktig for mer enn 24 timer fram i tid og svært ofte ble det mye mer vind enn det som var meldt noen dager i forveien. Selv i påsken opplevde jeg nedsnødd telt og stiv kuling på Hardangervidda. De som startet palmehelgen hadde hatt opp i storm styrke. I februar gikk jeg inn til Rauhelleren etter at yr hadde meldt at vinden skulle løye og maks komme opp i 12-13 m/s. Vindmåleren på Dyranut viste 22 m/s samme kvelden jeg startet. Da er mann glad for at teltet holder og snømattene stopper snøen fra å føyke inn under teltet. Dette er forhold mann bør være forberedt på å møte om en tar med seg teltet over tregrensa mellom oktober-mai. Uværet vi hadde rett før jul i fjor var heller ikke varslet mer enn 1-2 dager i forveien.

Den hvite gildekajakken til høyre i bildet ditt har jeg også 3 av. Fikk for øvrig en trackingkode fra ZPacks i dag - så en begynnende lettpakker får vente i spenning

Litt sen oppdatering, men jeg var på tur på søndag! Lokalt, syklende i nærmiljøet. Jeg har fine stier i nærmiljøet mitt! Og hyggelige folk å slå av en prat med, som synes det er temmelig koko å sykle i skogen. Det hadde regnet "litt". Stiene var våte, glatte og til tider midlertidig omgjort til små basseng. Jeg var søkkvåt på føttene allerede... Greit med ei pause for å lufte tærne og titte på dammen. Min trofaste og særs kapable jern(aluminium)hest. Snart blir den byttet ut med en gyngehest i stivere materiale, men damn, så mye moro jeg har hatt med denne.

Vakre bilder, men det er et sted jeg tror jeg skal holde meg langt unna med min høydeskrekk! Jeg sleit med å se Monsen episoden

Tusen takk for det @Imp Veldig gøy at du likte bildene, men det er umulig å fange naturen der på film så du må helt klart pakke sekken og komme deg dit:)

Fantastiske bilder fra et sted jeg har satt på lista mi. Takk for at du delte

Må si vi var en lite fotogen gjeng på tur.. Jeg Kan jo heller ikke skylde på fotografen etter at du nå har lagt ut slike kule nærbilder av den lemmenen ..

Bruker samme sekken mye som fiskeveske når jeg er på tur. Får fint plass til en liten dunjakke/fiberjakke, matpakke og litt fiskeutstyr. Har ikke forsøkt å bruke noe til ryggplate men nå har jeg som regel så lite vekt i at jeg ikke har sett det store behovet heller. Genial sak som tar ingen plass i det hele tatt i lokklomma på storsekken.

Herlig bilde - kan bekrefte at værforholdene her er gode ja ! Er på snarvisitt her noen dager - men kun opp i noen etasjer..

Har en klassisk appell. Det er det ikke tvil om

Trenger ikke se hvem som har laget innlegget engang - vet innstinktivt at det er @Bjarne H.S. som har tatt det

Artig! Har feriested like i nærheten og ser opp på Småtindan hver gang jeg går ut på trappa det. Har enda til gode å dra på besøk opp dit. Steigen er en fantastisk fjellkommune!

Tält- (och packnings-)vikt prioriteras väldigt forskjellig från person till person. Någon vill ha hög komfort i lägret, med stor plats i tältet och det medför högre vikt, medan andra vill ha lättast möjliga packning och det medför ofta mindre plats i tältet. Det finns dock många tvåmanstält med gott om plats och av hög kvalitet runt 2 kg, så 3,5 verkar lite drygt. Ju fler dagar du går och ju längre du går varje dag desto viktigare att bära lätt. Vid helgturer med få timmars gåing och t.ex fiske resten av dagen så spelar det liten roll om du har en tung packning, ska du ut på en 2-ukers tur där du går 14 timmar om dagen kommer du GARANTERAT vara otroligt förnöjd om tältet väger 1kg istället för 3,5. 3,5 kg är i stort sett hela min packning utom mat, vatten och bränsle när jag är ute på turer.

Flott beskrivelse fra en fin tur, ble fanget av den da Monsen gikk den, artig å få den med kart og bilder også.

Kjøpte den siste røde Norrøna Svalbard Gtx Børge Ousland utgaven som hang fremme hos Norrøna i Vestby

I Bolivia har de et rosa toalettpapir. På fjellet traff jeg en kar, lokal helt og fjellcowboy i samme ærend som meg, i det jeg kom ruslende ned røysa med en rosa rull i hånda. Han lurte på hvorfor jeg hadde kjøpt "John Wayne". "-Uhm..John Wayne..!?" sa jeg, litt forfjamset. "Yes. That." sa han, og pekte på rullen. "It's rough, tough, and takes no shit from nobody!".

Er du sikker på at det ikke kom med noen brennenesler? Jeg har ikke opplevd krigen, men jeg har hørt at bøker av Knut Hamsun var ganske mye brukt som papir på utedoen spesielt i siste del av krigen og i etterkrigsårene. I skogen og fjellet er det vanligvis ikke noe problem å mangle dopapir, men hva gjorde man på sjøen i gamle dager. F.eks. så hadde ikke Fridtjof Nansens skute Fram noe toalett ombord. Hva gjorde man så? Hvis jeg ikke husker feil så hadde Fram en rist av tre bak over den åpningen der roret kommer opp gjennom dekket. Denne risten ble brukt som toalett, men hva de hadde å tørke seg med vet jeg ikke. I enda eldre tider da barske menn seilte over havet i seilskuter var det heller ikke toalett om bord. Da brukte mann nettet under klyverbommen (bauspydet) som toalett. Derav uttrykket "å gå i gallionen". Hva de hadde å tørke seg med vet jeg ikke, men i grov sjø så ble det kanskje automatisk underspyling.

I formiddag. Sol i høyden og tåkelokk over byen: Lysløype i motlys:

Fredag 03.10.2014 Den glade gjeng fra FF var langt fra de første som forlot tunet på Rondvassbu denne fredagen tidlig i oktober, men vi var trolig de blideste - alle var der av egen fri vilje... ingen av oss hadde blitt dratt med av turglade foreldre i høstferien - mens man selv helst vil spille det siste hotte tv-spillet halve dagen og være sammen med den søteste gutten eller jenta på skolen resten ingen av oss var blitt dratt med av sin bedre halvdel mens vi egentlig bare ville tilbringe den siste isfrie helga på hytta i skjærgården ingen av oss hadde med jobben i lomma eller sekken ingen av oss hadde egentlig noe bedre å gjøre Ruta var klar og etappen så ikke så krevende ut på kartet; vi skulle gå nord fra Rondvassbu til Bergedalstjønnin via Rondhalsen vest for Rondvatnet. Rondvassbu ligger på ca 1170moh, og derfra går det stort sett slakt oppover til man knekker over kulen mellom topp 1871 og 1647 øst for Svarthammaren og litt lenger bort, Veslesmeden. Det ble fort klart at det var forskjellige tilnærminger til å vandre i fjellet og tempoet gruppen endte opp på passet meg helt fortreffelig. Det var et sted mellom hæl mot tå og veldig svett rygg – altså sånn passe varm, men ikke anpusten eller sliten. Og selv om det ikke ser sånn ut på bildet over var det en veldig deilig, nesten ubeskrivelig stemning i gruppa der alle pratet litt med alle og man ikke var redd for å stoppe å ta seg en slurk vann eller justere litt på lagene når det ble varmere eller kaldere på øra. Allerede etter det første henget var de to første småpausene unnagjort. Omtrent fra 1340moh er det bare slakk og jevn stigning omtrent helt opp. Det flotte været fra torsdag hadde visst ikke tenkt til å slå seg til ro i Rondane denne helga, så skydekket drev inn og pakket seg godt ned over toppene. I tillegg var det litt vind sørfra. Foruten at jeg ble litt kald bak på armene var det ikke nødvendig med mer enn en tynn ulltrøye med en tynn fleecejakke over. Mens man gikk oppover vel og merke. Da vi gikk opp mot skyene lå rimet på bakken og planter og gress hadde ikledd seg sine fineste is-kapper. Gruppa fulgte fjellvettreglene og holdt seg samlet, bare sånn i tilfelle noe skulle skje. Mot toppen rundt 1630moh lå det mer is og rim og steinene var sleipe og grepet litt uforutsigbart. Men vi kom oss helskinnet opp den siste bratta og stoppet på toppen for å ha gjort det før vi ramlet ned igjen på andre siden. Henrik brøyt sikkert flere fjellvettregler da han tok beina på nakken og tok ut mot topp 1647 for å sjekke trefftråden på Fjellforum og besvare evt meldinger fra likesinnede som enda ikke var blitt fanget opp av tornadoen som er FFtreff. Temperaturen hadde sunket fra null grader da vi startet dagens etappe ved Rondvassbu til minus 2,5 her på toppen. Henrik kom tilbake med siste nytt fra den siviliserte verden og alle så ned, sukket litt og tenkte på kjære vi hadde etterlatt der hjemme, tiden som hadde gått fra vi sist var de nær og all den tid som lå mellom oss og en evt gjenforening. Man tar ikke ting på forskudd, fjellet kan være fali det. Vinden beit surt i alt den klarte å gape rundt – selv storvokste meg ble lett fortært denne fredags formiddagen og etter en super-kort rådslagning beveget vi oss noen meter ned på nordsiden av toppen for å finne litt ly. Det var en fin plass de fant, de som gikk der foran, og under oss åpenbarte en dal seg innover mellom rondene. (Dette er ikke det faktiske stedet vi stoppet for å ta pause, jeg har ikke bilder fra det faktiske stedet, dette er bare en hyllest) Vi satt akkurat lenge nok til å få fylt på med litt energi. Vinden og minusgradene, kombinert med svette rygger gjorde sitt til at snart tok fatt på klatreturen nedover. Det var både kaldt og glatt nedover. Våte steiner som noen ganger bare var våte, andre ganger frosne og livsfarlige. Det lå bittelitt snø enkelte steder, men den var jo like uforutsigbar, noen ganger var den løs og ga godt feste, andre ganger var flekkene den 1cm tykke snøen dekket frosset til skare. Det var drit-glatt. Og andre ganger igjen lå den foræderiske snøen oppå isen. Jeg tror jeg snakker for hele gruppa da jeg sier vi fikk smake på frykten man kan oppleve her oppe i høyden, figurativt svevende mellom liv og død i den oksygenfattig lufta. Så godt som frosset ihjel mens man venter på snøskredet og steinraset som når som helst sluker både deg og følget ditt. Er du heldig nok og overlever lenge nok, er sjansen stor for at du sklir og åpner skallen mot en svær stein eller brekker alle lem og blir spist opp av....vel....lemen (ubevisst ordspill). La oss innse det først som sist – her snakker vi ekstrem sport. Men det gikk bra. Denne gangen. Og etter en lår-surnende nedstigning var vi nede i dalen og kunne vende nesa mot koordinatene. Mon tro om vi er først eller ikke? Mon tro om det er plass til flere telt ved koordinatene? Mon tro om det er fisk i vannet ved koordinatene? Spørsmålene var mange, men gelden over å ha overlevd den hasardiøse turen over passet gjorde at det de siste meterene mot koordinatet gikk lekende lett. Vel framme ved koordinatet ble treffets base camp raskt flyttet noen hundre meter sør-vest der det faktisk var plass til alle teltene. Dessuten lå koordinatet midt i stien hvilket kan være litt upraktisk i lengden. Vinden hadde tatt seg opp hele dagen og det napped og slo bra i flere av teltdukene før bardunene var påført porto og sendt i retur til Kina. Base camp lå på ca 1220moh og dagens etappe ble på drøyt 10 km. Forts. følger..

Holder nettopp å lese på en bok som heter "Never wipe your ass with a squirrel" (av Jason Robillard)

Ikke i dag men i går søndag. Gikk opp Simskardet på sørsiden av elva. En mye finere tur enn den vanlige på nordsiden av elva syns vi. Mindre benyttet sti - men finere å gå når myrene er tørre. Under Majafjellet ligger bjørkene i hopetall etter snøras - så vi samler sammen til et skikkelig "Lars Monsen bål" nede i en grusdekt utørret bekk. Etter å ha spist finner vi ut at vi skal gå til Rørskardelva og broa her mens mor passer bålet mens det brenner ut Hvor er broa? Vi krysser ikke broa - elva dundrer under og broa er ingen lekeplass. Ved den nye stien er det også skilting. Begge ungene klarer å lese skiltet så det er håp.

Jeg har en fantastisk boxergutt på 5 år Nitro er veldig glad i lange turer, agility og spor Jeg valgte boxer fordi jeg synes de er utrolig morsomme og de har så stor personlighet, en klovn som er snill med alt og alle. Så er de også store og robuste nok til å kunne brukes til både trening og tur

hatt med den på bildet et års tid, er av metall. fant den på villmarksmessa i fjor. funka fint, bortsett fra at noen av strikkene smelta. hender snø fryser fast, men blir jo et kompromiss...

Nedenfor er min Omnifuel med 4mm kryssfinèr underlag.

Det var litt spennende det der. Når jeg la inn gårds og bruksnummeret fikk jeg opp de eiendommene som er registrert - 27677 dekar. Ser jo nå at Breivatna ikke er med der - noe jeg trodde. Har hørt at det er omstridt. Jeg er med i rådgivende utvalg i denne NP, så jeg kan sikkert finne ganske så nøyaktig tall om dette ikke er helt korrekt. Vet at det står i Sveli sine bøker, men har ikke den her for hånden.

Tenkte du på i forhold til fiskekort eller annet? Han som startet denne tråden for noen år siden og som skrev den flotte boka senere har en nettside med info om fiskekort her http://manepe.no/lomsdalvisten/turguide/fiske/ Nasjonalparken har større andel privat grunn enn statlig, og Helgelandskraft er en veldig stor grunneier. Lomsdalen og Strompdalen og Tettingsdalen mener jeg er eid av Helgelandskraft. Mener også de eier Breivatna og Lappskardet og opp i mot Elgviddevannet - men det er en del som ikke er bestemt her enda. Det er en grensekonflikt mellom 2 kommuner her og det er ikke trekt sikker grenselinje i kartet. Det går på utstrekningen av Lomsdal gård.