Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 01. mai 2014 i alle områder

  1. Bakgrunn: Som del av 50-års gave til min svoger, inviterte jeg på 5 dagers tur i Indre Troms, siste helga i april. All overnatting på DNT-hytter. Planlagt rute: Rostadalen – Rostahytta - Dærtahytta – Dividalshytta – Voumahytta – Gaskashytta – Altevann. Håpet om sol fra skyfri himmel, ble mer og mer fjernt jo mer vi nærmet oss avgang. Forberedelser: Det er dessverre lite informasjon å finne på nettet. Ringte Troms Turlag og Fjelltjenesten i Statskog. Vi brukte kartene Skibotndalen og Dividalen. Selv om ingen av oss hadde erfaring på flere dagers hytte-til-hytte tur utenfor kvistet løype, mangler det ikke på tur- og skierfaring. Godt utstyr var også en forutsetning. Jeg ankom Bardufoss Lufthavn og en time senere sto vi med sekker og pulk klar i Rostadalen. Første etappe til Rostahytta er 12-13 km grei gange. Starten går på skogsbilvei i ca 6 km. Vi kom til en hengebru over Rostaelva som ikke var merket på kartet, men vi vurderte det slik at det så minst like greit og holde vestsiden opp og heller krysse på bro ved hytta. Bortsett fra et par bekkefar så var dette helt uproblematisk. Rostahytta er ei ny og flott hytte! Sommerruta fra Rostahytta til Dærta går over Gassavággi , men med pulk ønsket vi ikke å ta disse høydemeterne. Valget var da heller å gå via Store Rostavatnet (Rostajávri). Startet ut i greit vær, etter ca 1 times gange kom snøbyger, tåke/lavt skydekke og økt vind som kasta på oss. Det som til da hadde vært en tur uten særlig fokus på navigering, ble plutselig svært forandret. Det var overhodet ingen holdepunkter, ingen konturer - intet! Uerfarne som vi var gjorde vi ingen umiddelbare endringer og gikk videre. Etter noen minutter innså vi at vi ikke hadde kontroll. Da jeg så tok frem gpsen så vi at vi hadde laget en pen sirkel og et nytt kapittel i ”en skiløper krysser sitt spor”. Posisjon ble bestemt og vi kunne igjen komme oss ”back on track”. Med kompasskurs, kartkontroll og gps så ruslet vi sakte og sikkert mot Store Rostavatnet. Kuling og snøbyger gjorde det naturlig å gå innom Statskogs hytte ved Store Rostavatnet for klesskift, varm lunsj og pause fra vinden. Ei riktig så trivelig hytte som jeg gjerne besøker igjen. Kryssingen av Store Rostavatnet var uproblematisk. Ved utoset var det begynt å bli overvann, men lengre ned var det fine forhold. Opp dalen til Dærta fikk vi kulingen midt i mot og det ble en tung etappe der det også var en del gjennomslag på rabbene hvor det hadde begynt å smelte. Dærtahytta er helt ny og ei riktig så staselig hytte, mye vinduer som sikkert gir flott utsikt til fjellene rundt. Vi så bare hvitt. (ca 30 km) Neste dag startet vi med tett snødrev og lavt skydekke, vi rundet Hárvvesoavi og kom inn i Dáccávaggi og val valgte å gå på vestsiden av Bumannsfjellet. Her fikk vi turens eneste solgløtt J. Opp rundt Jerta og over Beassetjávri vannet gjorde vi en grov feilvurdering, vi valgte å følge vestsiden av Joulsvággi. Jo, lengre ned vi kom så vi at kyssing av elva var håpløst siden elveløpet var en ravine. Snøen var også nå blitt så råtten at det var mye gjennomslag og svært tungt. Valget var nå enten å returnere opp til Beassetjávri og velge andre siden eller gå videre vestover (opp) Dividalen til den åpne koia Havgas. Vi vurderte det slik at Havgas var det beste alternativ siden vi skulle videre og snøen lengre inn i dalen muligens var bedre enn nede ved Dividalshytta og Anjavasshytta. Havgas var ei trivelig koie med 2 senger, vedovn og et bord – alt hva vi trengte. Med en del roting ble det ca 30 km. Natta kom dessverre ikke med så mye frost som vi hadde håpet slik at starten neste dag, ble like slitsom som forrige dag endte. Igjen gjorde vi vurderingen om å snu og ta oss til Dividalshytta og å avbryte turen. Vi gjorde et forsøk mot Vouma, og etter vi hadde kommet over Dividalen ble det et helt annet føre. Hardt og godt underlag. Videre til Vouma gikk det helt fint. (drøye 20 km). Voumahytta ligger fint til på en høyde over Voumajávri og jeg tror jeg må tilbake for å prøve fiskelykken. Hang et bilde der av ei Røye tatt på isen på 5,7 kg. Fra Vouma til Gaskas fulgte vi sommerruta (ca 20 km) og hadde en grei tur til tross for at 5-6 km foregikk uten et fnugg av sikt. Nå var vi derimot bedre forberedt og navigerte sakte men sikkert oss under skydekket. Vi valgte å krysse Gaskasjokka på snøbru, da vi var usikker på mulighetene for kryssing ved sommerruta. Vi fikk en litt tung li å gå i med pulk og vi oppdaget at det var en fin hengebru ved hytta. Fra Gaskas til Altevann er det ca 12 km, så etter å ha spist og slappet av et par timers tid, så valgte vi å ta siste etappe. Gjennomslagsføre ned til vannet, tett snødrev, tungt føre og vind over vannet gjorde dette til en drøy etappe. Ved Persenbukta var det presset opp en del is og trolig åpent vann, vi valgte da å følge scooterløypa inn til parkeringsplassen der bilskyssen ventet. Alt i alt en fantastisk tur. Det er alltid godt å kjenne at utstyr, ferdigheter og fysisk form er tilstede for å gjennomføre denne typen turer. Vi fikk en god leksjon i presisjon i vinternavigering og veivalg. Det er bare en liten hake - slike turer gjør bare at turbasillen får stadig større tak i kroppen. Dessverre ble kamera ikke med på turen... men om du tar et hvitt ark og stirrer på det, så ser du mye av det vi opplevde
    12 poeng
  2. Min oppgave på Arbeidernes dag! Det var gøy, enkelt og billig å gjøre. Anbefalt!
    6 poeng
  3. Kombinasjonen av en rolig nattevakt, og en norgesatlas kan lett føre til sterk fjell-lengsel. Det gjorde det også denne gangen. Med lengsel i både kropp og sjel, tok jeg en kikk på kartet over Haukeliområdet. Dette er en plass jeg har gått veldig mye tur, men har ikke sett så mye på kartet utover de vanlige stiene og fjelltoppene. Etter litt kikking, gikk det opp for meg at det gikk annleggsveier nesten sammenhengende fra både Bykle, Hovden og Haukeli, og over til Suldalsområdet. Med sykkel og packraft (liten oppblåsbar båt), burde flere av disse rutene være ganske greie Jeg gjorde en smådårlig jobb i paint, og hadde planen klar. Turen skulle starte noen kilometer fra Haukeligrend, gå via Førsvatn og Holmavatn og ned til Nesflaten i Suldal. Om vi fikk tid, tenkte jeg vi eventuelt kunne returnere via en annleggsvei, over noen vann og komme ut igjen ved Dyrskar. Vi startet med friskt mot. Da veien etterhvert ble litt smådårlig, gikk vi ned til Langesæ for å blåse opp båtene. Langesæ var flatere enn et vellagt stuegolv, meget harmonisk å padle over.. Etter Langesæ er det flere småvann, med relativt korte bæringer mellom. Det var litt styr å skifte mellom sykling/gåing/padling, men vi kom i iallefall fremover. litt utpå kvelden kom vi endelig til Holmavatn, som var den lengste padleetappen vi skulle ha. Vi padlet over vannet under en aldeles nydelig stjernehimmel. Vi så såvidt at det var lys på Holmavasshytta, mange kilometer unna, men vår rute gikk lenger sør. Vi funderte litt på om det muligens kunne være søte spreke fjelljenter på Holmavass, men slo det fra oss. Ifølge statistikkene skal det visstnok være mye jenter i fjellet. Vi ser dessverre sjelden noe særlig til disse. Enten lyver statistikken, eller så kan det muligens være det faktum at vi velger utrolig sære ruter, og ligger i telt..Så mulig de er der, men vi leter feil steder? hmm.. Etter den semi-romantiske kryssingen (semi-romantisk siden det muligens var en hel gjeng jenter som så samme stjernehimmel som oss fra Holmavassbu), kom vi frem til neste annleggsvei. Den er sammenhengende hele veien ned til Suldal/Nesflaten. så det var en god følelse å komme hit. Telt ble slått opp og middag inntatt. Nå var det stortsett nedover nesten 3 mil ned til lavlandet. Utrolig nydelige høstfarger, å fantastisk varmt i solen. Den "britiske" sykkelstilen er kun til ære for fotografen, vi holdt oss stor sett på rett side av veien. Og for å ikke stresse leseren for mye, forbudt-skiltet gjaldt en gangsti.....tror vi.. Etter å ha kikket litt på klokken, og kartet, bestemte vi oss for å droppe de 900 høydemeterene opp neste annleggsvei, og heller ta strake veien til Røldal. Valget var nå enten å bruke resten av kvelden på å sykle opp igjen til Haukeli, eller å hente fram redskapen min. Jeg valgte det siste. En vellutviklet tommel har hjulpet meg på mang en tur. Jeg slengte ut tommelen, og fikk etter litt skuffelser, haik hele veien tilbake til bilen. Kjørte så ned igjen til Røldal for å hente kompisen min og syklene. Planen for kvelden var nå stampen på Haukeliseter. Vi nådde stampen i god tid og hadde en bra kveld med varm stamp og kald øl. Jentene var ikke å se, men vi fikk servert mye gode røverhistorier fra blant annet safari i Afrika. Lærte blant annet at White Rhino egentlig heter Wide Rhino (pga dets brede nase), men at språkproblemer hadde ført til at alle trodde det het White Rhino. Når en da skulle navngi det neshornet som har smal nase, kalte de de likesågodt black rhino, siden det var "motsatt" av white rhino. Skulle vell egentlig blitt kalt Narrow Rhino eller noe slikt..menmen, sånn kan det gå. Uansett, neste dag tok vi turen til Prestegård, og gikk opp til Hermodshåla. Ei ganske stilig grotte, med meget smal inngang. Oppkalt etter en kjeltring som het Hermod, som skal ha gjemt seg i hulen. Etter grottevandringen, samt litt guiding og lyktlåning til en familie som dukket opp, syklet vi ned til bilen og satte vi kursen vestover, hjemover. Finnes ordet "eventur" i ordboken? Isåfall vil eg påstå at det hadde vært et passende ord for å beskrive denne helgen Snipp snapp snute..Det er best å være ute.
    4 poeng
  4. Hyggelig at rapporter etterlyses! Beklager at det har drøyd ut litt, det har rett og slett vært litt sløvskap fra min side. Siden forrige rapport har det blitt to turer. April-måneden har bydd på meget vekslende vær, samt litt obligatoriske forpliktelser som har ført til at jeg ikke har fått vært ute like mye som ønsket. Litt har det dog blitt! Denne turen ble lagt til indre Troms, og er fra nest siste helga i mars (21-23). De fleste forbinder vel indre Troms med fantastiske, nærmest sagnomsuste fiskevann. Bilder og videoer som er lagt ut rundt omkring, viser legendariske fangster med flerkilosfisk holdt opp av stolte veidemenn. Det var med slike inngangsverdier vi satte i vei fra Tromsø grytidig på fredagsmårran, mot et fjellområde hvor Forsvaret blant annet driver et skyte-og øvingsfelt. Vannet vi hadde prikka oss ut, lå oppi et fjellskar på knappe 700 moh. Vi hadde tatt oss fri denne fredagen for å få en dag ekstra i fjellet. Rundt klokka 0830 starta vi marsjen opp fra parkeringsplassen. Forhåpningsfulle, optimistiske! Det har nettopp vært avholdt en to ukers øvelse med norske og utenlandske styrker i fylket, så vi hadde glimrende forhold oppover den første delen av fjellsida, hvor vi fulgte sporene til en BV-206, deretter snøscooterspor. Når vi hadde kommet oss over skogsgrensa og begynte å peile oss de siste kilometerene mot vannet, var det slutt på sporene, og vi måtte jobbe hardt oppover brattene gjennom en god halvmeter med løst pudder. Det kostet krefter. Det kunne også ha vært en moralsk knekk når vi, ca 500-600m før vannet, måtte snu og endre på planen som følge av meget skumle fjellsider, ustabile snøforhold og der tilfølgende skredfare. Men det handlet om sunn fornuft. Noe har man igjen for fjellerfaring. Vi la derfor om kursen til et vann ca to kilometer unna. Herr K, godt nedi kjelleren på sjarmøretappen. Cirka en kilometer foran målet. Undertegnede foran vannet vi endte opp med, etter endring av opprinnelig plan. Vel framme satte vi som vanlig i stand basen først. Fikk opp teltet, og sørget for å fylle opp lagrene med mat og drikke. Etterhvert bega vi oss ut på isen og boret vannhull og fiskehull. Det var ca 60-70cm overvann og slush/sørpe under en god halvmeter med løst pudder, noe som skapte store utfordringer med å det å i det hele tatt klare å komme gjennom isen. Men med to spader og høy arbeidsmoral, fikk vi lagd oss hull..Det tok nesten en halvtime å lage ETT hull der det var mest snø, sørpe og overvann! Og det var med stor spenning vi firte isskjeer med blinklys og kroker fullspekket med maggot nedi det sorte dypet... Det tok ikke lange tiden før det var liv på pilkestikka hos begge. Spenningen var til å ta å føle på. Helt fram til vi fikk opp det som hadde tatt på. Røyer, små og tynne som åler. Den ene etter den andre kom opp av isen. Sultne som juling.. Etter et par timers innsats, som i bunn og grunn kan regnes som rent kultiveringsfiske, ga vi opp, og bega oss lettere oppgitt inn i teltet for å lage middag, fyre cigarillos og døyve nedturen med et par whisky. Dagen etterpå flyttet vi oss i helt motsatt ende av vannet, i håp om at den større fisken kanskje kunne oppholde seg der. Men akkurat samme opplevelse fikk vi der. Bittesmå pygmèrøyer, tynne som slips og med store øyer kom opp på rekke og rad. Til slutt hadde vi landa rundt 50 stykker, og da orka vi ikke mer. Fiskedelen av turen var over. Vi spiste og drakk, spiste og drakk. Filosoferte over skuffelsen i møtet med indre Troms. Det vil si, skuffelsen over det fiskemessige antiklimakset. Naturen er jo overveldende, kulissene rundt teltet fantastisk. Men det blir liksom litt med en bismak når vannet en har slitt seg opp til i timesvis gjennom løssnøen, er totalt ødelagt. Når vi kom ned i formiddagstimene tidligere i dag, møtte vi på noen lokale, som spurte om vi hadde vært på fisketur. "Har dåkker vært med xxx-vannet?". "Stemmer bra" svarte vi.."Åja, ja det e jo overbefolka og helt ødelagt. Og nabovannan rundt e ikkje stort bedre. Røya kan bli lang der, men ho e tynn som faen". Man skal jo alltid ta lokalbefolkningens utsagn med en viss klype salt mtp de kanskje ønsker å verne om "egne vann", men i dette tilfellet følte vi at det de sa om området var veldig troverdig. Og det fikk vi jo selv bekreftet gjennom det vi fikk opp av isen. Neste gang indre Troms står for tur, blir det ihvertfall i et helt annet område. Det er sikkert som banken.
    4 poeng
  5. Noen ønsker motoriserte redskaper velkommen til fjells, andre vil for all del unngå det. Det er nå skrevet tilsammen 1233 innlegg. De siste hundre innleggene inneholder ikke noe særlig ny informasjon om åpning/begrensning av motorisert ferdsel i utmark og med dette stenges tråden. Når og hvis det viser seg at det kommer nye saksopplysninger i saken, vil ikke vi moderatorene ta bort muligheten for å ta opp igjen diskusjonene i en ny tråd.
    3 poeng
  6. Hei ! Jeg er ikke i stand til å ta deg alvorlig, men jeg har forstått at du, sammen med noen andre,- ikke liker at jeg sammen med andre legger fram noen kontrollerbare opplysninger om både faktum og jus i denne saken. Jeg har påpekt at flere høyt kvalifiserte jurister (undertegnede ikke inkludert) som reservasjonsløst har ment at "frislippet" ( som er et uttrykk som ikke er oppfunnet av meg) ikke har hjemmel i norsk lov. Jeg har bare anmodet om en saklig diskusjon om temaet. Men ingen har lagt på bordet slike argumenter. Jeg trenger her bare å vise til det jeg (og også andre lenger oppe i tråden) har uttalt. Jeg har videre notert meg at mens tidligere forsøk er blitt vurdert av anekjente forskningsinstitutter (se ovenforr) så har den blåblå regjeringen, så vidt jeg kan se, ikke sakt et eneste ord om dette.Den stoler fullt og helt på det "lokale selvstyre". Det gjør ikke jeg i denne saken. Jeg er enig med styreleder i DNT, Berit Kjøll, som sier at det står "Verdier på spill" og "Når mange personer går til innkjøp av snøscooter, og et stort antall kommuner bruker store ressurser på etablering av et omfattende løypenett, blir dette i realiteten en snikinføring av en lovendring" (Uthevet av meg) Jeg , og flere med meg, håper nå på at "Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite" som nå har saken til behandling er i stand til stoppe den før det er for sent. Brage
    3 poeng
  7. Da er vinnerne for "Vinter" kåret. Jan Erik Hansen Nordlysnatt (29 stemmer [18.24%]) Martin HJ Gjennom en vinterskog (20 stemmer [12.58%]) Erlnd Solnedgang I Nordhordland (19 stemmer [11.95%])
    3 poeng
  8. Derfor vil det fortsatt være enorme områder som ikke blir lov å kjøre skoter, nettopp for å ivareta alls interesser. Og da er det viktig at kommunene legger skuterløyper andre plasser en populære turområder. Ser ikke helt problemet her, for det er plass til alle!
    2 poeng
  9. Helt enig med Bjerknez (som jeg forøvrig deler flere interesser med og har sett på ulike forum - blant annet innen foto)... Min konklusjon blir det samme: Man trenger ikke det beste, men dersom man har god råd og lyst, så kjør på! Kjøper du dette utstyret på kredittkort eller lar det gå utover andre viktigere prioriteringer, ja da snakker vi "utstyrshysteri". Jeg kan sikkert kalles en utstyrsfreak i flere av hobbyene jeg har, og mange vil si at utstyret jeg har er overkill til mitt bruk. Men jeg har alltid vært kvalitetsbevisst og kjøper ting jeg har glede av i lang tid, og da gjør det ikke noe om de koster 2 eller 3 ganger de billigere alternativene. Så lenge man har grei økonomi og stor bruksglede av det en kjøper, så syns jeg ikke folk skal henge seg opp i priser etc. Men det at jeg ofte kjøper ordentlig utstyr, betyr ikke at jeg har noe behov for å ha det beste når jeg skal på tur. La meg ta et (dårlig?) eksempel: Til sommerbruk har jeg meget bra utstyr. Til vinterbruk har jeg ingenting. Klokken halv tolv på kvelden i påsken fikk jeg sporadisk lyst til å sove utendørs. For å komplisere det litt så befant jeg meg på hytta som er over tregrensen mens sovepose og alt turutstyret lå hjemme - ca 15 mil unna. Her vil nok mange tro at den stereotypiske utstyrsfreaken ville forkastet idéen i mangel på riktig utstyr. Men for meg handlet det kun om å komme seg ut og det skulle jeg fint klare uten egnet utstyr. Dette er hva jeg fant i hytta: Spade Tynt ullpledd Kubbelys Godt med klær Reinsdyrskinn og tynt "liggeunderlag" beregnet for å sitte på ved bålplassen utenfor hytta. Gikk så ut og gravde meg en trang snøhule, tettet 3/4 av inngangen og sov godt i varmen fra kubbelyset og det tynne ullpleddet. Poenget med denne avsporingen er at selvom man ofte kjøper dyrt utstyr, så behøver ikke det å bety at man er avhengig av bra utstyr for å gå på tur eller sove utendørs. Vi mennesker er flinke til å kategorisere folk eller bli misunnerlig på de som har fin bil, hytte eller den heftigste soveposen lagd av dun fra en kanadisk gullfugl foret på økologisk og tørket fisk. Hvorfor? Hvorfor er vi så opptatt av hva andre har eller ikke har? Jeg mener at folk må få kjøpe akkurat det de vil til den prisen de vil, også trenger ikke folk å bry seg så mye Til slutt vil jeg skrive at utstyrsdiskusjoner på forum er gull verdt når man skal kjøpe nytt utstyr. Da får man brukererfaringer og råd fra andre med samme interesser. En selger i butikken har et begrenset utvalg og rådene du får styres av hvilke produkter han ønsker å selge deg. Det vil alltid være noen som mener at slike utstyrsdiskusjoner fører til utstyrspress, men i et forum som dette hvor det er oppegående voksne mennesker som diskuterer, så bør hver enkelt klare å sette grenser for hva man sløser av penger
    2 poeng
  10. Veldig intressant å se hvordan enkelte forståsegpåere kan fortelle så mye om skoterfolk, når de sjøl e motstander men e har et forslag. Siden skutermotstanderan ikke klar å få snudd tankegangen til de som er for skoter, og vice versa, så ordna vi det Sånn at alle får ivareta sin interesse og opprop på fjellforum? Teiteste e ha hørt! Blir like bra som statestikken SV kom med når de vil ha STRENGERE skoterregler et opprop, då må vi ta med et motorforum og
    2 poeng
  11. Jeg har ingen problemer med at du legger ut gode argumenter mot snøskuterkjøring. Jeg skjønner poenget ditt med at du vil ha det "stille" der du ferdes. Det jeg ikke skjønner er hvorfor du mener at de kommunene som har søkt ikke skal klare å bestemme OM og HVIS de vil ha skuterløyper i sine utvalgte kommuner. Det er tross alt de som bor i kommunen sin som kjenner den best, og generelt sagt ikke de som sitter i stortinget/regeringen (evt personer som bor i andre fylker/kommuner og bare er hytteturister). Men jeg lurer på en ting, hva er det du mener når du skriver "frislipp"? For slik jeg ser det så har det aldri vært snakk om frislipp i ordets rette betydning.
    2 poeng
  12. Her ble det i allefall fisket. Første turen etter fjellørreten er gjort i helga
    2 poeng
  13. Som ivrig leser og følger av tråder og innlegg på Fjellforum, er det én ting som slår meg; nemlig opptattheten av utstyr. Jeg kan godt skjønne at dette er viktig når en skal krysse Antarktis, men for noen dager i norsk utmark synes dette meg noget overdrevet. Her diskuteres skallbekledning, soveposer og underlag over en lav sko, selv om det bare gjelder en ukestur i vanlig, norsk natur. La oss nå heller rette oppmerksomheten mot naturopplevelsene vi søker og glem alt det fancy utstyret noen tror de trenger for å oppleve dette. Leve det enkle friluftslivet!
    1 poeng
  14. Liker du ikke de nye planene om å gi tilgang til motorisert ferdsel i naturen? Støtt da gjerne dette oppropet fra turistforeningen. http://www.turistforeningen.no/stillenatur/ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Turistforeningen-i-strupen-pa-Regjeringens-snoscooter-politikk-7385292.html
    1 poeng
  15. Har kjøpt meg Ally, og har alt ute på plenen, sett dvd'en sikkert 10 ganger og lest manualen ca 50. gjør alt som vist og beskrevet, men får den fane ikke sammen, Er det jeg som er stokk dum eller er det så sinnssykt vanskelig den første gangen?
    1 poeng
  16. Jeg håper ikke de har laget bru der, å krysse Rostaelva der oppe er jo en del av moroa! En gang kom jeg meg et stykke over og stoppet opp på en stein. Jeg gled selvsagt, og falt baklengs i elva, med sekk og alt. Klissvåt karrer jeg meg opp på samme stein og reiser meg, for så å falle forover, pladask rett i elva igjen. Turkameratene holdt på å le seg i hjel, og jeg kunne i grunnen ikke annet enn å flire selv... Et hjertesukk: Jeg synes det blir litt i overkant mye tilrettelegging på fjellet. Bruer over den minste bekk, og klopper og planker over myr og våte partier - det blir for strømlinjeformet og effektivt, og tar bort en del av gleden med å være på tur.
    1 poeng
  17. Flott rapport fra Indre Troms! Det er et fantastisk turområde, bare synd dere fikk såpass dårlig vær. Jeg kjente meg igjen når du beskriver å gå i blinde oppover til Stor-Rosta - men vi hadde kun kompasskurs å forholde oss til. At det er bra fisk i Vuoma er det ikke tvil om:
    1 poeng
  18. Shimano, gjerne Beastmaster med snelle fra samme merke etter behov/lommebok. Men nå er jeg verken ekspert eller nøytral(har dette selv). Stanglengde på 7 fot i skogsterreng og opp til 11 fot på fjellet eller ved meite m/dupp. Jeg er meget fornøyd med STC serien da den går rett i sekken.
    1 poeng
  19. Været var så ymse før vi dro på tur i dag, men det ble adskillig bedre enn ventet! Vi parkerte på Diket og gikk bomveien mot Skjelbreia i sola, litt kjølig var det, ca 3-4 grader. Mange av trærne som stormen Ivar tok knekken på, var fjernet. Men et stod igjen på skjeve over veien. Det ble frokostmuffins ved demningen i enden av Skjelbreia, min egen vri uten mel og laktose, men med bacon og ost, smaker deilig! Så trasket vi videre langs vannet mot Grønlia i nydelig vær. Det var ikke mye folk å se, stort sett en og annen jogger. Vel fremme ved Grønlia fant vi oss en benk bak hytta, like bak et nytt troll skikkelig kreativt laget! Før vi rakk å sette oss kom en skikkelig haglbyge. Men den var fort overstått og innen vi spiste lunsj, skinte sola igjen. Tett med måltider når vi er på tur, men viktig med regelmessig næringstilførsel! Etter masse prat og oppspist mat gikk vi videre - ved hytta begynner hjemturen ca, siden vi går en slags sirkel for å komme tilbake til Diket hvor man parkerer. Slike turer liker vi, kjedelig å gå tilbake samme veien bestandig. 4 timer i frisk luft - hurra for 1.mai! Noen har heist det norske flagget i dag og andre har gjort en annen vri
    1 poeng
  20. Her mangler både innkjøpssted, pris og bilde av ferdig produkt Hvordan var det å sy i cuben? Brukte du mønster? Fortell fortell! Edit: så ikke linken i innlegget ditt proft
    1 poeng
  21. I alle fall innover. Nedover igjen avhenger det litt av padleferdighetene. Deler av Røa kan padles nedover, men det forutsetter at du har en del erfaring fra elv og kano. Og vær obs på brua rett nedenfor Roasten. Den er lav.. Ellers så kan det jo uansett være fint å variere litt og ta ei rute innover og ei anna utover.
    1 poeng
  22. Fjellsports åpne kjøp: Åpent kjøp For at du skal kjenne deg 100% trygg med ditt kjøp (spesielt kjekt når for eksempel størrelsen ikke passer), tilbyr Fjellsport deg som kunde 365 dager åpent kjøp! Outnorths åpne kjøp: Outnorth har 30 dagers åpent kjøp. Det vil si at du kan velge å bytte til en annen vare eller heve kjøpet. Angreretten gjelder ikke for intimartikler som f.eks. undertøy. XXLs åpne kjøp: Vi tilbyr 100 dagers åpent kjøp fra tidspunktet du mottar varene og gratis retur og bytte. Om en eller flere av varene du har mottatt ikke skulle passe, kan du selvsagt returnere deler eller hele din forsendelse til oss eller bytte till en annen vare. Det skal være enkelt å handle hos oss og vi ønsker at du skal være fornøyd med kjøpet du har gjort. Tviler på at 14 dagers lovfestet angrerett blir ødelagt om vi returnerer noen produkter.
    1 poeng
  23. Loven er vanskelig å tolke og burde vært mer presis, men når det er sagt, skal jeg ærlig innrømme at jeg fyrer bål dersom det lar seg gjøre i trygge former uavhengig dato. Er det knusktørt og vind, så lar jeg være. Klarer jeg å rigge til en bålplass hvor jeg er 99,9% sikker på at det er trygt og med god tilgang på vann, så fyrer jeg bål. Jeg er ekstremt nøye når jeg forlater en bålplass, enten det er 14. eller 16. september. Først bader jeg det i vann nok til å føle meg sikker på at det ikke er varme eller glør igjen, for så å gjøre det en gang til Det tar ikke mye ekstra tid, og jeg kan forlate plassen i visshet om at min bålfyring ikke ender med brann og førstesiden i morgendagens avis
    1 poeng
  24. Hvis det ikke diskuteres på samme plan blir ting vanskelige... Med det mener jeg: Kan sammenligne friluftsliv med et stort tre, med mange grener. Hvis din "gren" er små turer i nærområdet, har du de behov for utstyr, liker du å gå lange turer i skog og mark under tregrensa. Er behovet noe annet. Er "grenen" toppturer i fjell-heimen eller store turer i arktiske strøk, igjen andre behov. Altså det første en må finne ut, er hvilken gren en er på. Nå er du ikke nøtt til bare å holde deg på den grenen, kan jo prøve en annen eller ha flere grener... Alt dette har konsekvenser på utstyrsfronten også på fysikk, mentalitet og lommeboken.. Derfor jeg sier det ikke er fasit på dette, er for mange faktorer til det. Og det som er riktig for meg blir ikke automatisk riktig for resten av befolkningen. Kort sammenfattet, kan en si: velg gren eller grener. Så komfort nivået, etter dette velger du hvor mye du kan/vil legge i det økonomisk.. Det viktigste er å komme seg ut, nyte det naturen kan gi. Da begynner erfarings-kontoen til hver enkelt å fylle seg opp. Og valg på utstyr blir lettere. Meningene om utstyr, komfort er ikke statisk, de endres. For meg er komforten blitt viktigere etter som årene har passert.. Åge
    1 poeng
  25. Det er noe mer snø 1. mai i år enn 1. mai i 2009, ifølge SeNorge.no. Jeg var der i slutten av mai 2009 (21. - 24. mai) og da så snøforholdene i Grøtådalen og nordsiden og sørsiden av Store Svuku (på bildet med telt ser vi nordsiden), slik ut. Bildet av elven er elva Grøtåa (jeg bader selvfølgelig ).
    1 poeng
  26. @surre: jeg kunne skrevet nøyaktig det samme (men undertegnet med Lars i stedet for Åge...)
    1 poeng
  27. Han karen der vet hva han snakker om... (Måtte sjekke hva jeg hadde skrevet nå). Hyggelig om artikkelen er nyttig. Det viktigste er å bruke fornuft, så en ikke starter en brann.
    1 poeng
  28. Ingen knuter. http://dutchwaregear.com/whoopie-hook-suspension-kit-with-whoopie-sling.html
    1 poeng
  29. Dette med utstyr og klær, etter min mening er det ikke noe fasit på temaet. Når jeg begynte med friluftsliv på 70 tallet, var mye av utstyret helt vanlige ting jeg hadde liggende og brukte til vanlig/daglig. Når alderen kom opp litt, brukte jeg mye gammelt militært utstyr... Gjennom et liv med friluftsliv har en kjøpt seg opp ting & tang på klær og utstyrsfronten. Min erfaring er at en ikke trenger så veldig mye. Men det er også for meg artig å bygge opp utstyret og teste nye ting. Etter at utdanning, bedre jobber, hus-kjøp, barn osv... Har kommet liit i bakgrunnen. Har jeg råd til å kjøpe utstyr som jeg synes var tullete tidligere. Dette har gitt meg en annen erfaring/mening om tur-utstyr, gikk fint å bruke det utstyret jeg begynte med.. Men du å mer komfort det ble når jeg fikk noe "hi-end" utstyr. At det er nødvendig for å drive friluftsliv, tviler jeg på.. Heller ikke noe galt i det så lenge det ikke går ut over andre ting.. Å øke komforten på tur. Åge
    1 poeng
  30. Det sitter visst langt inne å innse at dagens form for friluftsliv også representerer en belastning på den naturen vi alle er så glad i. Klær og utstyr laget av syntetiske materialer, stadig forbruk av nytt utstyr og transport til nye opplevelsessteder er problematisk i denne sammenheng. Jeg skulle ønske at vi i denne tråden kunne diskutere hva vi mener skal til for å dyrke "det enkle friluftslivet." Så kan utstyrsfantastene drive med sitt.
    1 poeng
  31. Mange av oss husker nok lemenåret 2010/2011, i hvert fall gjør jeg det. Det var nesten så en måtte være forsiktig med hvor en satte beina, enten det var her sørpå eller i Finnmark. Nå rapporteres det om store mengder lemen på vandring fra fjellet på Sunnmøre. En kraftig økning av bestanden er observert fra Reinheimen til Langsua nasjonalpark. Dette er godt nytt for bl.a. den økende bestanden av fjellrev i Gudbrandsdalen samt rovfugl og ryper. Det er nær sammenheng mellom lemenår og gode rypeår. Fugler, rev og røyskatt tar lemen heller enn rypekyllinger. Det som er faren nå er at det kommer et islag på bakken som gjør at lemen dør av matmangel slik at bestanden kollapser. Den er avhengig av snø for å lage ganger fram til maten.
    1 poeng
  32. Her nordpå er lue og ullhansker en nødvendig del av badeantrekket
    1 poeng
  33. Bada i år? Ikke pokker! Men dersom stortorsken biter i Nordmarka til helgen, så er det ikke umulig at jeg må hoppe uti etter den. Tviler på at 2-10g stanga har så mye å stille opp med da. Fikk vel nesten badetiss bare av å kjenne på vannet i marka forrige helg.
    1 poeng
  34. Har badet en gang her nede, i den Hvite Nilen, som kommer fra Victoriasjoen lenger sor. Her er problemet hverken is, kaldt vann eller brennmaneter som hjemme, men krokodiller ... Villdyra hjemme har jeg et ganske godt forhold til, men her feiger jeg ut... Det har derfor bare blitt en kjapp dukkert pa meg ogsa.
    1 poeng
  35. MapSource er et "end of line" produkt og erstattet med BaseCamp. BaseCamp kan lastes ned gratis på Garmin sine sider.
    1 poeng
  36. Denne tråden burde vært stengt for lenge siden. Det kommer absolutt ingen positive ting ut av å ha den åpen lengere, annet enn at brage får utslipp for sitt raseri angående det såkalte "frislippet" som han kaller det. Jeg har lest mesteparten av tråden, og alt som kan bli diskutert har blitt diskutert opp og i mente. Akkurat nå virker tråden bare dum, og det ødelegger mye av det som er blitt skrevet tidligere.
    1 poeng
  37. Blir slik at alt nær kollektiv er mye brukt, spes i helgene. Nå på våren er det ikke så mye telting men det kommer etterhvert som det blir varmere. Mange dagsturister er det dog så lenge ikke været er for ille. Så alle vann og steder med fin utsikt vil det være en del folk. Siden du skal flytte deg litt vil det kanskje være greit å ta noe av tiden vekk fra vannene også. Du trenger vel egentlig bare en bekk for å ha vann. Da er det ofte enklere. Med sykkel så får du kjapt litt flere muligheter siden du kan bevege deg langt fortere på grusveier, da er du heller ikke like avhengig av kollektiv transport til markagrensa. Du kan jo ta et par dager i nærhet av Movann. Da er det ikke mange stopp med tog til Oslo S. Derfra er det ikke altfor langt til ørfiske heller, hvertfall ikke med sykkel. Nøklevann er nevnt, Mange plasser langs vannet der. Skal du i nærhet av Sognsvann så kun midtuke, test da Svartkulp og Lille Åklungen. Går en buss via Ammerud nesten inn til p-plass Steinbruvann. Selve Steinbruvann er det for mye folk men du kan bevege deg inn til f.eks Lusevasan. Velg evt camp litt syd i vannet. Ulempen med de fleste av disse stedene er at jeg nok ville være forsiktig med å gå fra utstyret på dagen. Slitsomt å pakke opp og ned hver dag. Bedre sjanser å la ting stå midt inni i skauen, vekk fra sti.
    1 poeng
  38. Så har turorienteringssesongen startet igjen I tidligere tider deltok jeg i opp til 3 forskjellige opplegg, men nå nøyer jeg meg med Wings opplegg i Estenstad-/Strindamarka. Tordag kombinerte jeg årets første sykkeltur om Jonsvannet med å stikke nedom Vikåsen for å kjøpe kartkonvolutten og kunne ikke dy meg, men tok en post rett opp for Solbakken skole. Herlig å være i gang igjen! Turen fortsatte over Engelsåsen og Bratsberg og heim. Tydelig å merke på baken at dette var den første langturen, men jeg slapp heldigvis å stå da jeg spiste kveldsmat Så ble det en tur opp i Tomsetmarka for å plukke noen poster i går. Kjempeflott vær og trivelig i marka, men det er forferdelig tørt der oppe, håper folk tar hensyn og unngår åpen ild. Det var forholdsvis mye vindfall og det er etter hvert blitt temmelig gjenvokst av kratt i denne delen av marka så det ble slitsomt å komme frem. Får håpe fortsettelsen gir like fint vær og forhold - jeg gleder meg!
    1 poeng
  39. Jeg bruker bare 60-liters sekk om sommern, men jeg tenker over hva jeg pakker med meg og får litt i kløven til bikkja (to med kløv til sommern). Det er veldig forskjellig hva folk tar med seg, men jeg har med telt, liggeunderlag, sovepose, primus (eller, jeg foretrekker enkel gassbrenner på sommern) - jeg satser ikke på bål over tregrensa. Bål er bonus. Kjele®, mat (jeg fisker ikke, men du bør uansett ikke belage deg på fisk om du ikke er erfaren), førstehjelpsutstyr, kniv, noe å spise og drikke av, drikkeflaske. Klær kommer jo litt an på temperatur da, men jeg har ofte ulltrøye og stilongs om det er kjølig, bytter det mot t-sjorte om det er varmt, skalljakke og bukse, ullsokker (tynne på sommern) og fjellsko. Har med i sekken: undertøy, ett ekstra sett ulltrøye/bukse, litt varmere sokker, en t-sjorte og shorts om det er mulig det blir varmt (det veier lite uansett). Har ikke med noen ekstra jakke, men kan ta med en lett dunjakke istedenfor varm genser til leirbruk. Hva du trenger kommer litt an på hvor du skal på tur, men skal du på høyfjellet, så bør du klare deg om de blir ned til null grader også selv om det oftest ikke blir det på sommern. Lue og lette votter er med. Ofte crox som leirsko (ikke nødvendig, men ganske godt om det er varmt og tørt). Bok. Kamera. Toalettsaker (tannbørste, solkrem, dopapir, myggmiddel osv). Førstehjelpsutstyr. Og så har jeg med litt utstyr til bikkjene da, men det trenger vel ikke du. Se på noen pakkelister og bruk sund fornuft. Du kommer sikkert til å ta med masse du ikke har bruk for første gangen
    1 poeng
  40. Samme her. Kanskje vi burde gå sammen å starte tråden "Har du dusjet i år?"
    1 poeng
  41. Vi har desverre ikke badekar...så her dusjer vi bare.
    1 poeng
  42. Hvordan vet vi at gaupa ikke er farlig for mennesker ?Fordi det ikke er noe som tyder på at den er det. Ingen påviselig dokumentasjon. Bly har vært med oss mange tusen år , og har vært brukt på måter som er skadelig og som ikke er det. På begynnelsen av 1800 tallet ble bly brukt til å lodde hermetikkbokser. Det var farlig. Romerne brukte bly ble i keramikk som ble brukt til lagring av vin. Det var farlig. Men bly brukes enda sporadisk i keramikk. I allefall til ut på 70 tallet. Så lenge man vet at dette ikke må brukes til drikkeskåler eller til lagring av mat, er den ikke farlig. Blykuler brukt i innendørs skytebaner, der kulene blir knust mot kulefangere av stål, har også vist seg å kunne utgjøre en helsefare hvis man puster inne støvet av blyet.. Derfor har slike skytebaner omfattende ventilasjonsanlegg som skal hindre dette. Med andre ord, vet man ganske mye om bly og hvilke risiko det kan utgjøre. Derfor forsvant også blybensinen. Med all denne kunnskapen har en altså ikke klart å påvise negative effekter av bly i fast form i naturen. At noen skulle ønske at det er farlig er jo noe annet...
    1 poeng
  43. Hm, trodde jeg hadde slanket kjøkkenet mitt jeg men jeg har nok endel å gå på.... Ut fra hva som snakkes om i tråden. (nå skal jeg gjøre noe noen synes er morsomt og de fleste synes er idiotisk ) *Hente kjøkkenvekt og kjøkkenposen fra boden* Komplett kjøkken som hentet fra boden. 864 gram inkl. halvfull gassboks... 76 gram Lokk / Stekepanne 204 gram Litech kjele 274 gram Gassboks 238 gram Brennerhode 26 gram Stand for gassboks 16 gram vindskjerm / alu folie 20 gram Pakkpose 2gram tørkepapir/hygiene/opptenning 6 gram Fyrstikker reserve i plastboks 2 gram Tannbørste (brukes etter mat, så hvofor ikke ligge i kjøkkenet) TotalSUM = 864 gram Det jeg liker med Litech'en er at gassboksen m.m. passer inni... Stekepanna fungerer til egg og småfisk. Sporken lå i topplokket, ikke plass i posen for kjøkken. Tennstål også utenom. 864 går ikke inn under Lettvekt. "problemet" mitt er at jeg synes gass er SÅ enkelt. Pause, Ute med kjøkkenposen, skru brenner på gjengene, fyr opp. Vannet koker 5minutter etter man har tatt sekken av ryggen.. Hatet er vekten på gassboksen i forhold til at jeg ikke får til turer på mer en 3-6 dager. Koker bare opp vann, ikke noe fancy langtidsmatprosjekter. Raskt oppsett med 2 mulige innkjøp : 274 gram gassboks 73 gram Primus Express Ti 74 gram Evernew Ti 0,5l 4 gram Paracord gassboks holder (laget nå) 16 gram vindskjerm / alu folie 6 gram Fyrstikker reserve i plastboks 2 gram Tannbørste SUM = 449 gram (ca 1000kr for ca 400gram / halvert vekt) Flytende 25 gram pr oppkok * 12 (4dager) = 300 gram + flaske. Totalvekt sekk 2-4 dagers (uten mat/vann) pdd 8456 gram hvor 975g ligger på kjøkken I den vekten er Fellduken original på 546gram med.
    1 poeng
  44. Jeg har kjørt scooter på fjellet i mange år, men da i forbindelse med aktivitet i Røde Kors. Det høres ut som at det bare er støyen som er problemet, men det er en del andre problemer som også følger med. F.eks. Når det begynner å mørkne så graver fjellrypa et hull i snøen. Bunnen av hullet fylles med rypeskitt. I denne årstida kvitter rypa seg bare med avfallet en gang i døgnet og det er nå like før den skal overnatte. Så sitter den og utnytter varmen fra rypeskitten så lenge den varer. Dette gir bedre overlevelse i kalde vinternetter. Som scootersjåfør så har jeg flere ganger opplevd at det flyr opp ryper foran scooteren ved kjøring kveld og natt. I slike tilfeller taper rypa ekstra mye varme siden den da må grave seg et nytt hull uten varmeelement i bunnen. Hvis dette gjentar seg flere netter på rad så kan faktisk rypa stå i fare for å fryse ihjel. Scooterkjøring skal kun skje i faste løyper, men vi vet hvor vanskelig slike ting er å kontrollere på fjellet. I Finnmark sliter politiet med at de ikke har godt nok utstyr til å kontrollere scooterkjørere som enkelt kjører fra politiet når det trengs. Så kommer neste trekk fra de motorglade: Scootertraseene ligger jo der og hvorfor ikke da benytte disse til å kjøre ATV sommerstid? Argumentene for dette er sikkert like gode som for scooter.
    1 poeng
  45. At motstanden bare er fryktbasert er bare tøv. Det sier seg sjøl at det er fare for stillheten i naturen hvis du skal legge inn haugevis av løyper på kryss og tvers der folk tidligere har vært nødt å ta seg fram med egen maskin. Jeg går mye på tur i områder der det kjøres mye scooter, jeg kjører scooter sjøl innimellom og det er ganske krystallklart at dersom man slipper dette ytterligere løs så blir det langt færre "ødemarker" å gå på tur til for folk som søker ro i naturen. Man blir i mye større grad enn i dag tvunget til å søke ro i (de relativt begrensede) nasjonalparkene hvis man vil unngå scootertrafikk. Hvor løypene så legges er opp til kommunene å bestemme, men det vil utvilsomt legges scooterløyper inn i områder der du per dags dato kan finne ro og fred i naturen. Mange fine områder vil altså bli relativt uinteressant å gå skitur i for folk som søker ro i naturen. Og sist, men ikke minst: Flere scooterløyper --> Flere scootere --> Mer ulovlig kjøring utfor løypene --> Enda mindre ro i naturen.
    1 poeng
  46. Oppropet er ikke mot alle de som allerede bruker skuter, det er mot økning i skutertrafikken langt over dagens nivå. Det er altså ikke snakk om å innskrenke verken din eller min relativt beskjedne skuterkjøring, det er en protest mot å slippe skuterkjøringa nesten helt løs. Med de konsekvenser det får for veldig mange som søker stillhet og ro i naturen.
    1 poeng
  47. Jeg støtter jo prinsippet, men jeg vet ikke hvor troverdig DNT er i denne saken.. Hvor mye bråkete viselkjøring genererer de? Hvor mye bråker de ikke i Jotunheimen under Vinjerock? Hvor sterkt har de jobbet for å få kjøre på Snøheimveien? Hvor mange dieselaggregater står og durer i nasjonalparkene? Det er stille i glasshuset...
    1 poeng
  48. Selvfølgelig støtter jeg dette. Jeg har i stor grad sluttet å gå på ski på grunn av snøscooterkjøring. Klart jeg kan gå der det ikke er scooterløyper, men det er mer ulovlig kjøring enn lovlig kjøring mange steder. Og idiotene vet at det er minimal risiko for å bli tatt.
    1 poeng
  49. hillberg soulo hilleberg nallo 2gt hilleberg nallo 4gt
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.