Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 06. sep. 2013 i Innlegg

  1. Den er utvilsomt ødelagt. Det er bare å pakke den inn og sende den til meg, så skal jeg få den destruert. Sender betaler porto
    5 poeng
  2. Mandag 12 August 2013 - fra Katterat - til teltplass ved Kvilebua Planlagt rute denne dagen - omtrentlig http://www.lommekjent.no/ruter/1769434 ca 14 km Denne turen har jeg hatt i tankene og planlagt lenge. Kartene for området ble kjøpt inn alt i 2006, men først i vinter begynte jeg seriøst å studere og planlegge turen. Jeg fyller jo femti år i år og mitt eneste gaveønske var å ha muligheten for å ta en slik tur alene. Opprinnelig hadde jeg planlagt å fly til Narvik, men etter en del om og men fant jeg ut at jeg skulle kjøre til Fauske og ta buss til Narvik på Søndagskvelden, Bilen satte jeg på busstasjonen på Fauske. Leverte nøkkel i kafe'en slik at en kollega av meg kunne hente bilen og kjøre den til Sulis i løpet av turen min. Sekken er tung og kroppen kanskje ikke i den formen den burde være for en slik langtur? Er det slik at gammelformen kommer frem bare man tar i litt - slike ting er det jeg spekulerer på der toget går ut og inn i alle tunellene opp fra Narvik. Toget klatrer sakte opp mot Katterat stasjon - tåkeskyene ligger over fjordområdet. Jeg er eneste passasjer som skal av. Behagelige 36,- kostet billetten opp hit Når toget har forlatt stasjonen stusser jeg litt - for det er skrevet en stor T i bergveggen på andre siden av toglinjene, og en råtten trestige står der med manglende trinn. Hallo - ikke der jeg skal opp? Det er 3 meter opp til der stien starter... fra Jernbanelinjen.. Jeg velger det opplagte.... ....grusveien som går opp fra Katterat mot Sørdalen. Etter å ha fulgte veien ett stykke kommer jeg til den ryddete og rødmerkede stien som kommer fra der trestigen står. Det virker helt unaturlig at man skal lede folk mot denne råtne trestigen når man jo kan gå rett ned på en grusvei, men bruker ikke energi på det. Sekken er veldig tung. Jeg har med mat for mer enn 7 dager, og som alltid litt luksus de første dagene. slikt som skal drikkes opp med glede Elva er liten i dalføret - det har vært tørt i det siste. Tåken begynner så smått å trekke seg bort - herlig temperatur å gå i. Jeg har en egen rytme når jeg går på tur. Som oftest så går jeg minst 2,5 timer før jeg tar pause. Jeg har funnet ut at det å stoppe å ta pauser også tar energi, derfor er det for meg viktig å holde en viss fremdrift og heller justere tempoet etter hvor mye stigning det er. Jeg har også funnet ut at jeg går mye fortere om jeg fryser litt når jeg starter. Derfor går jeg ofte i bomull når det er varmt ute - for å få nedkjølt skrotten. Blir det for varmt klarer jeg ikke å gjøre tung jobb - det begrenser seg litt selv. Jeg hadde gruet meg til denne bakken opp her, men jeg syns det går veldig fint. Jeg ser det er merket med rødmerket i veikanten men jeg velger allikevel å følge veien et stykke til oppover - og heller gå inn Jeg følger veien helt inn til høyre i bildet nesten, før jeg går inn passet helt til venstre i dette bildet. Mener å huske at dette passet kalles Djevlepasset og at denne ruten ikke kan benyttes vinters tid. Jeg tar meg en god pause i lyngen her nede ved elva. Jeg har trasket over 8 km, og jeg kjenner at freden senker seg. Usikkerheten på om formen er god nok er borte og jeg slapper skikkelig av i lyngen - Life is good - jeg har 2 uker for meg selv. Jeg har lagt opp til svært korte dagsetapper - og dette tror jeg lønte seg. En ting er den fysiske formen, men noe annet er dette med skader på grunn av slitasje, ankel og kne kan være en utfordring. Jeg kom opp på feil side av Oallajohka - mer kupert her, men det betyr ikke så veldig mye for meg. Jeg begynner å få litt høyde. Godt å være i skikkelig fjellterreng igjen! Når jeg kommer til Kvilebua er det litt lunk i ovnen. Noen har hatt lunsjpause her. Jeg fyrer i ovnen i den lille koselige bua, og spiser meg noe middagsmat. Som vanlig styrer jeg unna Real Turmat mest mulig, og denne kvelden har jeg ferdigstekt biff/løk/paprika blanding og ris husker jeg. Jeg begynner å lese i boka jeg har med - Ken Follets "Kjempenes fall". Best som det er hører jeg folk utenom døra - det er to damer som tenkte å overnatte i hytten. Like greit for meg - da får jeg få opp teltet i nabolaget. Jeg prater mye med disse damene - de er kjente i fjellområdet her og har mye nyttig informasjon å komme med. Tirsdag 13 August 2013 fra teltplass ved Kvilebua til teltplass ved Conujavrihytta Planlagt rute denne dagen - omtrentlig http://www.lommekjent.no/ruter/1769435 ca 13 km Totalt 27 Jeg har et alt for stort og tungt telt med meg kanskje, men bryr meg ikke så mye om det. Jeg liker veldig godt å ha god takhøyde og 2 innganger - blant annet. Litt luksus skal man vel unne seg. Det er en Exped Orion 2 telt - som nå har tatt over for mitt Ringstind 2 telt fra 2005. Jeg har veldig sansen for selvstående telt. Teltet tørkes. Et virkelig flott fjellområde oppå her - og en fin introduksjon til Narvikfjellene syns jeg. Her ser jeg altså tilbake i mot Kvilebua. Det legger seg etter hvert tett tåke. Her er det godt merket løype, men jeg bruker også GPS flittig - for å se hvor langt jeg har igjen osv. De rutene som ligger på "Lommekjent" har jeg lagt inn på GPS på forhånd. Noen av disse rutene mistenker jeg i ettertid er gått opp på ski, for den følger ikke akkurat sommerleden. På svensk side måtte jeg snekre rutene selv - sånn noenlunde bare. Det er utrolig hvor fort tåken letter - jeg ser her utover Sealggajaevri Legger kameraet i gresset for å ta et typisk kjiver selvportrett - som typisk blir mislykket. Følger elveløpet nedover mot Cunojavrihytta Første bropassering - ned mot Conujavrihytta. Kreativ design. Når jeg kommer til hytta i 14 tiden står den åpen, men det er ikke folk her. Jeg bestemmer meg for å lage meg noe kaffe her. Bare lunsj foreløpig. Jeg har egentlig ikke gått så langt denne dagen, men det er ikke noe stress. Det kommer etterhvert et par - franskmenn - som har vært i fjellet en måned. De er helt tomme for mat og skal ordne det siste de har før de skal til Unna Allakas for å kjøpe mer. Jeg assisterer dama med å lese på bruksanvisningen på maten de hadde igjen - en pose kjøttdeigsaus - 4,5 dl vann - 5 minutt.. Hovedingrediensen - nemlig kjøttdeig, mangler de. Men med pasta blir det sikkert bra. Om litt kommer et svenskt eldre ektepar som straks tar inn på ei lite hytte der for å sove - de hadde startet fra Unna Allakas kl 05 - 7 km.. Så kommer de to damene ruslende. Blir sittende å prate lenge med de før jeg rusler for å finne meg en teltplass. Nok en hengebro passeres før jeg skal finner meg en høvelig plass ved elva her. Det blir en nydelig kveld, med sol rett inn mot teltet. Jeg lager meg middag og storkoser meg med boka mi om kvelden. Onsdag 14 August 2013 fra teltplass ved Conujavrihytta til Cáihnavággihytta Rute denne dagen http://www.lommekjent.no/ruter/1769436 Lengde ca 10 km - totalt 37 Det er regn på morningen når jeg våkner. Ingen vits i å vente på at det skal gi seg, så jeg bestemmer meg for å pakke ned teltet vått. Som man ser på vedlagte rute så gikk jeg denne dagen ikke etter stien der elvene møtes. Jeg gikk i stedet direkte på og satset på at elva kunne vades. De 2 franskmennene hadde ikke gjort det - de hadde gått broa - som er en omvei på et par km. Samtidig er det litt mer navigering når man går uten sti - men jeg liker det veldig godt. Vadingen var helt kurant. Det er ikke noen god fotodag dette - det er tåke og overskyet og noe regn hele tiden, men legger ut noen få bilder som kan gi et inntrykk av landskapet. Jeg er helt alene også på denne hytta ved ankomsten - Cáihnavággihytta er en flott hytte. Eller egentlig er det 3 hytter - en er helt ny. Jeg fyrer opp i den store hytten. Det er nesten fritt for ved - bare 3 favnved igjen . Jeg gjør en til lomper med sag og øks og sparer så mye på veden som mulig. Det kommer 2 finske kvinnfolk om ettermiddagen/kvelden som tar inn på den nyeste hytta. Torsdag 15 August 2013 fra Cáihnavággihytta til teltplass oppafor Gautelisvatnet Rute denne dagen http://www.lommekjent.no/ruter/1769437 Lengde ca 13 km - totalt 50 km Jeg forlater dette flotte området med hyttene - det er ur med en gang. De 2 franskmennene jeg snakket med nevnte at det var svært mye ur i passet her. Det viser seg å stemme. Noen somre ligger det snøfelt her, og i kartet er det merket med snøfelt enkelte steder som det ikke er snø nå. Jeg følger denne dagen ikke rødmerkene eller det traseen som er merket i kartet. Det ville vært en alt for stor omvei. Men traseen er lagt for dager med mye større vannføring enn det er i dag. Jeg sparer mye tid og km på å ta egne valg og foretrekker ofte det når forholdene er gode som i dag. Men noen røde steiner er det jo enda Fjellpasset på ca 1200 meters høyde Jeg går i 3 timer før jeg tar meg en skikkelig pause på denne økten - det er mye ur. Jeg er så glad for at jeg har med meg staver på denne turen. De er uvurderlige i ura - og ikke minst senere på turen når jeg gikk kilometersvis på glatte treplanker. Jeg har en liten teknikk når jeg går i ur med storsekk. Når det er på det verste så sier jeg med meg selv hver gang det er en sikker stein eller usikker stein. Blir det mye usikker stein så stopper jeg opp og ser på om ruten kan legges om. Det skjerper sansene å faktisk være helt bevisst underlaget. Men enkelte ganger rugger og sklir jo selv store steiner - så helt sikker er man aldri Ved dette høydedraget tar jeg en skikkelig pause. Det viser seg at det er dekning her fra Norge, og jeg ringer hjem for å få værvarsel og gi en rapport. Jenta på 3 vil bare klemme telefonen. Det er ikke så lett å dra på tur når man har småbarn hjemme Jeg må si - når jeg tenker tilbake på turen, og ser på bildene, så er det disse områdene av turen som er flottest. Kupert ja, men hva finnes bak neste fjellknaus? Jeg tar av fra T-stien og bestemmer meg for å holde høyden over Gautelisvatnet i stedet for å gå ned til Gautelisvatnet - som er regulert og som gjør meg litt mer nedstemt i forhold til det rene høyfjellet som jeg er i nå. Jeg passerer Trehakfjellvatnet på Nordsiden Nå har jeg gått den distansen som jeg skulle gå denne dagen og begynner å speide etter en høvelig teltplass. Jeg har 3 hovedkrav når det gjelder teltplass. Det skal være ved rent vann, være helt mykt og slett, ikke samle seg vann ved regn. Aller helst en liten høyde. Ved dette idylliske fjellvatnet i venstre bildekant i dette bildet teltet jeg på vel 1000 mh. Torsdag 15 August 2013 fra teltplass oppafor Gautelisvatnet til Teltplass ved Hukejaure Ruten finnes her http://www.lommekjent.no/ruter/1769447 NB - på svensk side er ruten svært omtrentlig! Distanse 16 km - totalt 66 km Neste morgen får en noe dramatisk start. Jeg bruker å være nøye med hygienen på turene mine, og i disse ødemarkene er det ikke akkurat folksomt. Jeg bruker alltid å ha alt klart i teltet på morningene slik at frokosten kan ordnes i soveposen. Havregrøt som oftest - selv om jeg er ganske så lei av det Etter at frokosten var fortært var det ut for tannpuss og kroppsvask. Jeg VET jo at steiner under vann er forferdelig glatte når man går barføtt, og denne gangen sklir jeg veldig stygt på en stein og faller uti vannet så lang som jeg er. Jeg bryr meg ikke om kulden fra vannet, at hodet er under vannet eller den brune gjørmen fra bunnslammet som renner ned fra lårene når jeg reiser meg. Det jeg er så glad for med en gang er at det gikk bra! Hadde det vært en skarp stein der i vannkanten - eller litt mer ulendt så kune jeg knekt en arm eller et ribbein. Jeg tar meg en skikkelig vask der i fjellvannet - godt å kjenne prikkingen av det iskalde vannet mot huden. Men såpa - den ble borte Siden jeg ikke drasser på håndduk blir det å springe rett inn i teltet og fyre opp Pocket Rocketen. Jeg tørker fort Det er virkelig flotte områder å vandre i gjennom dette - her mot Gautelisvatnet Mot Gautelisvatnet Når jeg kom til Hukejaure senere på dagen fortalte hytteverten at det hadde kommet folk til hytten som hadde gått hele sørsiden av Gautelisvatnet til Hukejaure. På det svenske kartene ser det umulig ut (bratt), så langt jeg har sett på de bildene jeg tok skulle det være helt kurant. Jeg kommer etter hvert inn på stien igjen - som nå ikke er så veldig synlig. Landtangen som går over i mot Gautelisvatnet - eller egentlig vannaksvatnet. Når vannet er hel nedtappet fremtrer Vannaksvatnet som et eget fjellvann - slik jeg tror det var før. Noen som glemte hagespaden sin? Stien er veldig utydelig i dette området, og stien er også merket veldig merkelig. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man har valgt å merke helt ut til enden av vatnet, før man merker tilbake igjen og over disse høydene på baksiden før man dreier i mot Hukejaure. Om man absolutt skal gå på nordsiden av vannskillet er det flatere terreng på baksiden - så man slipper all denne stigningen unødvendig. Jeg har uansett bestemt meg for å prøve å komme over ved Ivarsteinen. Denne flotte grensesteinen - en liten milepæl på turen. Uansett hvor jeg leter så er elva litt for stor til å gå helt tørrskodd over. Jeg tar sjansen på å vade elva uten å ta av støvlene. Selv om det går over støvleskaftene er jeg like tørr når jeg kommer på andre siden. Det viser seg at det har vært en bro her som er revet ned. Så det er kanskje derfor at rutene er merket via dette området - at det var meningen at man skulle krysse her? Jeg lager meg noe lunsj og varmmat i vannkanten her. Finner faktisk malingsspann under en stein - tydeligvis en soldat som ikke orket bære ned gulmalingssbøtta! Ivarsteinen er virkelig flott. Et stort monument. Ser at på enkelte nettsteder er dette nevnt som verdens største naturlige merkestein. Den er hele 6 meter høy og må veie flere hundre tonn. Jeg forlater etter hvert denne merkesteinen og setter kursen sørover. Nå er jeg i Sverige og er litt spent på hva det store utland kan tilby. Det er akkurat som om de norske fjellene dukker opp fra tåken og vinker adjø. Jeg skal tilbake til det området jeg forlater en gang sier jeg til meg selv. Foran meg har jeg et lettgått terreng med store steiner Og om ikke lenge kommer jeg over den første "kloppen", som svenskene bruker så mye. Det er jo nesten ikke en myr eller en gresstust uten at man dekker det med treplank. ett 2"x 5" og ett 2"x6" i dette området. Må være godt planlagt. Hukejaure Jeg kjenner white-sprit lukta før jeg ser hytta. Hukejaure er en betjent turistforeningshytte men uten proviant. Stugverten holder på å beiser hytta. All ære til de som holder slike steder i gang. Men i Sverige er det vel kanskje ikke så mye frivillig arbeid som i Norge, men snakk om folk som bruker ferien sin som stugverter. Han har hatt veldig lite besøk på stugan de siste dagene, og det er tydlig at sesongen er på hell alt. Vi snakker om løst og fast før jeg går videre på min vei. Jeg har gjort meg ferdig med dagens økt og skal bare finne en teltplass. Det begynner nå å blåse ganske mye så helst burde jeg funnet noe i le. Et inntrykk fra stien sør for Hukejaure. Jeg finner ingen ideell teltplass som er i le. Det finnes ikke le noe sted, så jeg må bare sette opp teltet ved noen svære steiner ved stien og ved et vann. Det er svært kraftig vind nå - og det er skikkelig plundrete å få opp teltet. Jeg må planlegge bedre når jeg setter opp telt i sterk vind minner jeg meg selv om. Det er rett og slett så jeg nesten ikke klarer å holde teltet når det drar til som verst, men etter hvert får jeg ned noen plugger i den tørre fjelljorden - og med steiner oppå gjør det susten Solen steker og jeg er i le for teltåpningen. Jeg ligger på liggeunderlaget og leser en bok. Et høydepunkt på turen. Ikke bare at situasjonen var behagelig med solsteiken - men kroppen kjennes god ut og formen kjennes bedre. Viltgryte. Jeg har med 6 Real turmat på turen og spiser ikke alle. Jeg prøver å begrense "bruken" av det mest mulig. Jeg liker det rett og slett ikke - alt annet smaker så mye bedre enn Real. Det kan skyldes at jeg har spist min dose av det. Men det er selvfølgelig praktisk. Det er godt å sitte i teltet mens solen steker og forsvinner bak steinen - vinden er sterk, men teltet står støtt. Boken "Kjempenes Fall" med Ken Follett er "tung" lett lektyre Fredag 16 august 2013 - Fra teltplass ved Hukejaure til Sitasjaure hytte Distanse 18 km - total distanse 84 km Omtrentlig rute http://www.lommekjent.no/ruter/1769448 Det blir et skikkelig ufyselig vær i løpet av natta. Regn og sterk vind, men teltet og alt inni er selvsagt helt tørt. Jeg sover som vanlig som en stein, men det er hustri når jeg stikker hodet ut av teltet. Klokken 0805 - alt er pakket i sekken som ligger i teltet. 0807 Teltstengene er tatt ut av "koppene" og teltet kollapser over sekken. Jeg baller det i hop i sekken sin og har alt pakket i løpet av kort tid. Jeg skiller ikke innerteltet og ytterteltet. Det er mulig det er vanlig å gjøre det. Denne traseen er veldig lettgått. Slakt terreng uten de helt store utfordringene - utenom selvsagt at stien er noe oppkjørt av ATV-spor. Dette blir en av de aller våteste dagene på turen - vind å slåregn, men jeg berger tørr hele dagen. Den tekniske bekledningen fungerer helt utrolig bra i dette været. Svenskene kan dette med broer men ikke alt som står like bra Grått Det surkler godt under treplankene denne dagen Jeg kommer til slutt til Sitasjaure og bestemmer meg for å ta inn her Jeg har berget meg tørr gjennom hele denne regnfulle dagen, og det er jeg veldig imponert over. Jeg er alene på ettermiddagen i denne hytten - som er fra 20 tallet og tar inn på ett tomannsrom. Godt å få fyr i ovnen og få tørket teltet og klærne. Etter sånne våte dager er vel hytter å foretrekke for en sliten fjellfant. Slik jeg har skjønt det er denne hytten svært mye benyttet på vinters tid - av snøscooterkjørere. Ser det er klistret plaster langs de enkle vinduene noen steder . tydelig trakkfullt. På kvelden kommer et stockholmsektepar som tar inn på det store soverommet. De skal gå motsatt av meg og har skaffet seg dnt nøkkel for de norske hyttene. Vi diskuterer rutevalg og turer generellt og har en hyggelig kveld i hytten. Lørdag 17 August Fra Sitasjaure til Ritsem http://www.lommekjent.no/ruter/1769449 Distanse 22 km - totalt 106 km En nydelig dag her i Sitasjaure. Jeg konstaterer for øvrig på morningen at jeg trenger lengre tid på å komme avgårde i fra en hytte enn jeg gjør når jeg har teltet. Denne dagen skal jeg følge veien de 22 km ned til Ritsem. Skal jeg gå med marsjstøvler eller med joggesko? Jeg har med et par gamle og ganske lette joggesko, og bestemmer meg for å bruke de på grusveien. Henger støvlene på sekken - som ikke blir noe lettere av den grunn De har for øvrig et system her med at man kan låne sykkel enten i Ritsem eller i Sitas og sykle veien og sette sykkelen på andre enden. Koster 200 mener jeg å huske. Jeg skal helt opp i mot Akka som dukker opp i det fjerne, altså den lange sletten man ser før fjellene. Denne veien er kjedelig. Gjør det ikke bedre av at det passerer biler i ny og ne Litt variert er det jo De siste svingene - puhh Midt i dette bildet kan man se Vajsaloukta - som jeg skal ta båten over til neste dag - og "fjellpasset" I Ritsem blir det å proviantere litt og ta inn. Samt ta en dusj. Det gjør godt. Halve turen er unnagjort og jeg syns det har fungert bra så langt. I huset der kommer jeg i prat med mange folk - blant annet to russiske ungdommer som telter. De skal gå neste dag men ta en båt tidligere på morningen. Vi studerer litt kart i lag. Videre treffer jeg et eldre ektepar i fra sør-sverige. Mannen har vært geolog i området her på 60 tallet - og de har vært her før kraftutbyggingene osv satte så store spor i naturen. De er mest opptatt av de store endringene i fjellene, ved at de er blitt så grønne - før var det bare stein og grått og mose, men nå er de grønne. Spennende mennesker å prate med. Søndag 18 august - Fra Ritsem - - Vajsaloukt - og til teltplass overfor Kutjaure http://www.lommekjent.no/ruter/1769450 Distanse ca 12 km - totalt 118 Mine aller eldste fjellstøvler står til lufting. Varg Rastegaisa Str 45- kjøpt på Ute i Trondheim i 2004. Les mer her Jeg har siden hatt svært mange andre støvler - også ett par Rastegaisa str 46, som jeg ikke var fornøyd med og som jeg var glad for å kaste. Disse støvlene som jeg brukte nå fikk en ganske stygg rift på en av de første turene - da jeg tråkket i gjennom snøen og ned i en steinsprekk, men med jevnlig smøring har de holdt tett. Siden har det gått en stor bit av helen bak - uten at jeg merker det når jeg går. Jeg var svært godt fornøyd med disse støvlene denne turen, og pleide de godt. Vanligvis har jeg støvlene utenfor teltet når jeg sover, men siden jeg har god plass hadde jeg de nå inni teltet på nettene - og passet de som en smed med å smøre de jevnlig. Byttet også snøring på de underveis. Jeg går via butikken og skriver noen postkort, før jeg går ned til båten som går i 11 tiden. Jeg surrer så lenge at jeg virkelig begynner å få dårlig tid når jeg løper nedover til båtkaia. Måtte allikevel ha bilde av denne bilen - et særsyn - AWD Vaisaloukta Jeg er eneste passasjer denne veien på denne gamle ferjen som går her og jeg kommer i prat med begge mannskapene. De forteller at vinden har vært så sterk for 2 dager siden(da jeg slet med teltet), at båten ikke gikk, så de som måtte over måtte ta helikopter. Det kostet 200 med båten (tar VISA), mens helikopter kostet 450 mener jeg han sa, om man var mange nok. Jeg får halvhumoristisk tilbud om jobb på båten 4 uker neste sommer (jeg har skippersertifikat for alle fartøy på alle hav), og ringer hjem for å høre om det kunne være noe for oss - en måned i Lappland, men det faller ikke helt i god jord.. Det kommer om bord en del folk i Akka, før vi kommer til Vaisaloukta. Jeg stopper på hytten her og slår av en prat med hytteverten før jeg går videre. Jeg kommer til den omtalte kirkekåten her - et fantastisk byggverk som ga et flott inntrykk på denne lille haugen i villmarka. Jeg ser meg tilbake mot Ritsem - og langt bak i blånene der ser jeg fjellene jeg gikk for 2 dager siden. Det er væromslag i luften - og etter en stund blåser det noe infernalsk - og regner. Veldig steinete landskap oppå her. Også klopper her ja - det går fort, men kjedelig å balansere på. Hurra for stavene Et par inntrykk fra stien over fjellet her. Jeg får en kraftig regnskur her - og vind, og jammen klarer jeg ikke "igjen" å miste liggeunderlaget som jeg har knytt utenfor sekken! Jeg snur og går tilbake etter det, men kan ikke finne det noen steder. Jeg har med meg et liggeunderlag til i dun, men dette er ekstra for å ha underst. Liker best å ha to underlag. Sånn kan det gå - å ha ting knytt utenpå sekken har jeg kun dårlig erfaring med. Jeg ser en fyr som står og fisker - det er samboeren til hytteverten i Vaisaloukta vet jeg. Jeg kjenner bållukten lang vei i motvinden og når jeg kommer til nødbua på fjellet her kakker jeg på døra og blir ønsker velkommen av de to russiske ungdommene. De hadde hatt en hard tørn - siden de hadde blingset på båtrutene. De hadde gått stien fra Akka til Vaisaloukta langs stranden før de gikk over fjellet. De hadde tenkt å overnatte i denne bua, selv om taket lakk. De brukte av veden under køyene - og de tilbød meg plass der også. Det var godt å varme seg i denne stuen, men også godt å komme ut og avgårde igjen. Det løyer med vinden og blir en flott ettermiddag/kveld. De lokale Rudolfene holder meg med selskap. Jeg finner meg en teltplass ved den første broa her. Dette har vært brukt mye som teltplass (får jeg greie på senere). Etter at teltet er satt opp ser jeg at det ligger en flat stein i den ene forteltet - og under den steinen da? Hvem gjør fra seg midt oppå den eneste telthaugen i området - jeg flytter teltet en halvmeter - bare konstaterer at vi mennesker er forskjellige Mandag 19 August Distanse 23 km (fra kartet) - totalt 140 km Omtrentlig rute http://www.lommekjent.no/ruter/1769451 Det er overskyet og utrygt for regn når jeg våkner, men heldigvis ikke regn eller vind. Jeg har sovet som en stein som vanlig. Jeg ser hvor jeg skal gå denne dagen - og i det fjerne skimter jeg neste fjellrygg også. Jeg er i tvil om jeg liker det - men det er bare en ting å gjøre - sette en fot foran den andre Jeg har nå passert Akka fjellene og det er litt motiverende. Stien er god. Nå skal jeg ned til Kutjaure og gå videre ca 7 km før jeg skal krysse en bro og gå over fjellryggen til Låddejåkk - totalt 23 km denne dagen. Stugan i Kutjaure ligger veldig idyllisk til ved elva - med en stor foss overfor. Ved ankomst her får jeg spørsmål om jeg har mistet liggeunderlaget mitt!? Jo - jeg svarer bekreftende og noe overraskende ja på det. Det viser seg at mannen til hun som er hyttevert på Vajsaloukta har funnet det og lagt det ved stien med en stein over. Jeg får tilbud om å forsyne meg med et liggeunderlag i deres beholdning på hytta der - og det er et meget generøst tilbud som jeg selvsagt takker ja til. Stugverten har ellers mange patenter på vindmålere som han har laget - de funker helt utmerket - noe må man vel ta seg til. Det lysner Noe må man ta bilde av ditto Liten bålplass ved de store elvene. Her ligger det en frisk sitron og en hel flaske med Zalo - av alle ting. Broa som man ser i bakgrunnen er enormt stor. På andre siden av broen sitter to danske damer. De har dette som en årlig heppening - å gå denne turen - og de skal nå fortsette på samme rute som meg til Sulis etter hvert. Flatt og stort landskap - med store avstander. Inn i mellom ligger noen gjeterhytter Regnbygene driver forbi i det fjerne, men det regner ikke før utpå ettermiddagen der jeg er. Klokken er blitt rundt 15 - jeg ser meg tilbake dit jeg kommer i fra. Nytt landskap dukker opp Det blåser friskt oppå fjellet her nå, og jeg bestemmer meg for å gå ned til Låddejokk. Ved ankomst denne hytten viser seg at den er full av folk. Alle rom er opptatte men jeg kan få dele rom med andre - det er for så vidt ikke noe problem. Jeg skal legge meg i teltet. Bestemmer meg for å telte ved hytten siden vinden er sterkere i høyden. Neste morgen er jeg oppe klokken 07 - og det viser seg at de fleste nå har dratt sin vei eller er i ferd med å gå! Snakker med en nederlender der og alt kl 05 hadde det vært full fart i hytta. Tydelig at folk er tidlige på'n her i Lappland ---- fortsettes senere ---
    2 poeng
  3. Har akkurat vært på en ukes brekurs på nydelige Nordenskjoldbreen. En av de klart største naturopplevelsen så langt i dette livet. Hvis du ikke har vært på Svalbard må du bare pakke sekken og sette deg på flyet..naturen her er rett og slett ubeskrivelig! http://www.stianmedsekken.net
    2 poeng
  4. Om Monsen er frisk eller ei er irrelevant for debatten, medisinen kan ikke drives av pasientanekdoter fra han eller andre. Det dør flere av antibiotikaresistens enn av bilulykker (!!!) i Europa i dag. Tygg litt på den alle dere ukritiske. Fortsetter vi med uansvarlig forskrivning uten belegg i medisinsk forskning er vi ansvarlige for våre barn og barnebarns dødsfall grunnet infeksjoner med multiresistente bakterier. Jeg undres også hvorfor i all verden Luneng ikke har forsøkt seg på en pilotstudie med sine pasienter, for å få litt vitenskapelig belegg for det han driver med? Jfr fanen "forskning" under hjemmesiden til Norsk borreliosesenter. Kanskje fordi det overhodet ikke hadde hjulpet han, da det er gjort massiv forskning på området allerede. @Borgern: Noie av det som er bra med medisinen, er at den er i stadig utvikling. Den endres i takt med nyere viten og forskning. Det er forsket mye på borreliose (selv om flere påstår noe annet, gjør et søk i Pubmed.gov), og samtlige sammendrag (såkalte metaanalyser) tilbakeviser Lunengs praksis. OM det skulle dukke opp annen viten vil saken stille seg annerledes. Men man må basere seg på det man vet nå. Skolemedisinen har vist gang på gang at den ikke har "trynefaktor", slik enkelte hevder.
    2 poeng
  5. Arroganse fordi Helsetilsynet mener at Luneng skal forholde seg til forskning og drive forsvarlig behandling av sine pasienter? For øvrig skremmende at folk heller stoler på Lars Monsen enn vitenskapen.
    2 poeng
  6. Problement er vel at Monsen kan utvikle resistente bakterier ved langvarig antibiotika behandling. Monsen som en vandrende bakteribombe, altså.
    2 poeng
  7. Hei Tessatroll! Vi har ikke falt ned på en bestemt måned! Vi er åpne for forslag da vi ikke har gått turen før eller i området før. DNT ga tips om å begynne å gå i starten av mai, da fikk vi med oss de fleste årstidene på ferden. Det høres interresant ut! Dersom vi tar utgangspunkt i at vi starter å gå 1. mai er vi på Glittertind den 16. mai. Som sagt så er ingenting avgjort, dersom du vil være med på Glittertind og Galdhøpiggen og ikke er hjemme før 16. mai forskyver vi bare turen et par-tre dager! Se gjerne posten over for nedlasting av dag for dag skjema og kart osv. Det er alltid kjekt å treffe nye folk ja, spesiellt i en slik sammenheng!
    1 poeng
  8. Oppsummering av tråden så langt (med oppdatert kart): TUREN: Vi planlegger en åpen tur fra Florø til svenskegrensa v/Trysil. Datoen er ikke satt men målet er å få med seg så mange årstider som mulig på turen. Det at turen er åpen vil si at hvem som helst kan henge seg på, om du vil gå hele distansen eller deler av den er opp til deg! Klikk her for å laste ned/se et stort kart! BREGUIDE: Vi trenger en bre-guide som kan ta oss over Jostedalsbreen, dersom du har erfaring fra denne breen (selv om du ikke er guide) er alle tips til god hjelp! Breturen er planlagt som følger: > Fra Birkedalsbreen Fjellstove opp på breen i retning Kveitekulen (topp). Overnatting på breen (er dette mulig og fornuftig?) > Toppstøt og videre i retning Jostedal hotell. Overnatting på breen. > Nedvandring fra bre og overnatting på Jostedal Hotell Vi regner med å betale en guide for hjelpen, dersom du kjenner noen eller har brukt noen før, skrik ut TIDSASPEKT: Vi har laget en dag for dag liste som kan lastes ned her, på denne er turen beregnet til å ta 29 dager. Jeg tror det er høyst realistisk, men trenger innspill (er ikke Fridtjof Nansen!). NB! Vi har ikke lagt inn pauser på de tidene som står i Excel arket, legg til 1-2 timer hver dag. NÅR SKAL VI DRA: Her trenger vi også innspill. Ingen av oss som har planlagt turen har tatt en slik tur før og har et medium-minus kjennskap til været/føret i de forskjellige månedene på denne distansen. I samtale med DNT ble jeg fortalt at vi fikk de fleste årtidene med oss ved å begynne å gå i begynnelsen av mai måned. LANGSUA NP. VS. DOVRE: Vi har falt ned på Langsua Nasjonalpark da det blir den korteste veien og den Nasjonalparken vi ser for oss at vi minst vil ta en egen tur til (av de to!). Takk til "Det lange seige draget" for god informasjon om de to parkene! TOTALKOSTNAD PER PERSON (hele strekket): Vi håper å få litt drahjelp via sponsing, hvem som kan tenke seg å gjøre det gjenstår enda. Tips og idéer mottas med stor takk. Har sett at andre som har begitt seg ut på tur (dog noget længre) har fått litt spons i form av t-skjorter, primus, turmat etc. "MEDIEDEKNING": Ingen avklaringer, men håper å få solgt bilder/film av turen som en case til interesserte parter. DNT eller lignende dersom de ikke skulle ønske å sponse kart . Jeg er utdannet fotograf og brenner for naturen. Det er også mulig at jeg får med andre fotografvenner på deler av strekket. Målet er at hele turen blir dokumentert. STRØMTILGANG: Vi har som sagt aldri gått dette strekket før, dersom noen av dere vet om noen hytter med innlagt strøm er det mulig vi forandrer ruten litt for å få de. Kamera trenger strøm! Vi kommer nok også til å skaffe solcelle-lader til batterier (mobiltelefon, gps, kamera m.m.). Dersom du har et slikt og er godt fornøyd trenger vi innspill! Vi er ubeskrivelig takknemlige for all hjelp vi kan få, så om du har noe du tenker at kan være kjekt at vi visste - la oss få høre det Ikke minst! - Bli med på turen du og!
    1 poeng
  9. Holm's bilde: Svarthetta til venstre, Trollhetta til høyre og Snota bakerst. Dag Evje's bilde: Enig med tidligere forslag, Bings gryte.
    1 poeng
  10. Valle kommune anser jeg meg som ferdig med mht friluftsliv. http://www.agderposten.no/nyheter/oppfordrer-friluftsfolk-til-a-unnga-valle-1.8051797
    1 poeng
  11. Silikon. Pensle streker eller prikker på teltbunnen. Hadde samme problemet i fjor; med silikonflekker i midten av teltet holder underlaget seg på plass. Alternativt ta med et vater.
    1 poeng
  12. Norske leger er altfor opptatt av forskningsresultater og vitenskap. Samme hvor mange mennesker en lege har klart å kurere så vil legestanden ignorere det og kalle vedkommende for uforsvarlig om det ikke finnes forskningsresultater. Har meg selv som eksempel. Hadde en nerve i klem, ingen fant ut av det, dro til en fysioterapaut i Danmark, han rettet på et ben som lå feil, jeg ble bra. Tilbake i Norge mente helsevesenet at "sånn manipulasjon var bare tull". Vel jeg ble bra, det er jo mye bedre enn at jeg skal stappes i betennelsesdempende uten engang å ha betennelse. Men det er ingen forskningsresultater og da er det ikke bra. Denne saken er dog litt anderledes fordi det er snakk om antibiotika og bakteriers evne til å bli resistente. Jeg syns leger generelt deler ut antibiotika altfor lett. Det er igrunnen en litt vanskelig sak. Noen har jo tydeligvis blitt bra eller bedre av denne kuren og folk med streptokokker har vel ikke mer rett til å bli friske enn de med borellia. Jeg tror vi vet for lite om denne saken til å kunne uttale oss, det er så mange ting som spiller inn.
    1 poeng
  13. Har testa det på våren. Brukt det på snø ved flere anledninger. Verste vindforhold jeg har opplevd, er da det slo inn en skikkelig vårstorm over fjellet mai 2012. Da ble det målt styrke 26 i Tromsø by. På fjellet var det ikke mindre. Uheldigvis stod teltet mitt slik at bardunene var motsatt i forhold til vindretningen (På Ringstind er det kun barduner på ene siden av midtstanga). Dermed ble teltet lagt skinnflatt, og midtstanga tok imot utrolig med juling. Dette varte hele natta, og da jeg stod opp på mårran (med "bare kuling" uttafor), var det kun en bittebitteliten plass over stanga et sted hvor det var tegn på slitasje etter nattens sponhælvete. Utrolig nok var det ikke hull i duken. Valgte likevel å forsterke stedet da jeg kom hjem med lappesettet jeg fikk levert med teltet. Så jeg går i allefall god for duk-kvaliteten!
    1 poeng
  14. Par andre ting med flegbremser også I fuktige forhold vil skit, sand etc skape en slipeeffekt på felg. Kan få ising når man sykler om vintern. Klosser slites fortere. Mer justerings som kreves ved skifte enn skivebremser. Sidene å felgen blir slitt og blir til slutt så tynn at den sprekker. Vi snakker jo ikke her om uker men flere år.- Desto mer man bruker sykkel i gjørme, sand etc desto fortere slites den. Skivebremser(hydrauliske) justerer seg selv med olje etter som det slites. På felgbrems må man stramme wire etterhvert som de blir slitt. Men en god felgbrems er en veldig god brems. På landeveisykkel har jeg det og der fungerer det supert. Man bremser ikke så mye på landevei som på grus og terreng.
    1 poeng
  15. Som en hovedregel bør skaftelengden og ikke totallengden være avgjørende for lengden på åren man velger,uansett om man velger en åre med rett eller vinklet skaft. Skaftelengden bør være lik lengden fra skulder til vannlinje. Seteplassering kan altså påvirke lengden på skaftet. Den enkleste måten å finne skaftelengde er å sitte rett opp og ned på en stol og måle lengde fra hake til sete, legge til 15cm og man har ca skaftelengde. Det vil si at en person med lengde fra hake til sete på 70cm skal ha en åre med skaft på 85cm. En åre med vinklet skaft, og blad på 50cm skal da ha totallengde på 135cm, mens en oterhaleåre med blad på 70cm skal ha totallengde på155cm Hentet fra denne siden: http://www.kanokajakksiden.info/Bygging%20seter.htm
    1 poeng
  16. Nå har jo norsk politikk i de senere årene fostret en del politikere som helt tydelig hater alt som er grønt og har med miljø å gjøre. Vekst og utvikling er viktigst, koste hva det koste vil. Vi har jo f.eks. en mann som Ola Borten Moe. Skulle ikke tro at han kommer fra en bondefamilie. Problemet er bare at noen av de som tar dette på alvor er så små at de har vanskelig for å bli hørt når flertallet roper på mer vekst og mer utbygging. Du vet, "penger er makt". Men vi skal aldri si aldri. Vi så hvordan det gikk i filmen "Musen som brølte" da det lille hertugdømmet Grand Fenwick angrep USA. Jeg har dykket i nærheten av et stort oppdrettsanlegg noen ganger og det er utrolig å se hvordan sjøbunnen ser ut. Helt død. Et tykt lag med råtnende matrester kveler alt liv og det eneste du ser av liv er frittsvømmende fisk som er innom for å spise kraftfôr. Vi får håpe at vi snart klarer å flytte dette uvesenet opp på land. Landbaserte oppdrettsanlegg produserer også fisk med langt bedre kvalitet enn de anleggene vi har i dag. Kravet til vanngjennomstrømning i landanlegg er så stort at fisken stort sett blir stående i strømmende vann og da blir det også mye bedre kondisjon på fisken.
    1 poeng
  17. Bruker også Optimus Crux på sommeren... Den har god varmespredning, god effekt, er kompakt og tålelig lett. Den er dog ikke så god å finjustere ned effekten på, så steking og småkoking er vrient... Drar aldri på tur uten vindskjerm til den. Bruker et arm med lett folie som jeg har tilpasset i størrelse slik at det går fra bakken og et stykke opp på kjelen. Avhengig av hvor mye vind det er lukker jeg igjen den rundt kjele og boks. Trikset er å også få litt varme ned til boksen (men ikke for mye!) slik at man ikke får dårlig trykk i boksen. Dette gjør underverker for koketid særlig når det er kaldt ute. mener det var denne folien jeg brukte: http://www.backpackinglight.co.uk/bushcraft/QE101.html Har vurdert å prøve sprit og esbit, men gass er så kjapt og lettvint. Dessuten holder en 100grams gassboks 5-6 dager om jeg er påpasselig med å ikke koke mer enn jeg må. Hvis jeg ikke allerede hadde Crux så hadde jeg nok gått for en Go Systems Fly Ti som er både lettere og skal være bedre å justere ned effekten på...
    1 poeng
  18. Det er på innsiden, spiller det noen rolle?
    1 poeng
  19. Veit denne posten er gammel, men må bare svare på det siste innspillet. Ikke mye å spare på eget opplegg???? Nå veit ikke jeg hvor mye Hvitserk tar for Kazbek, men for Elbrus tar de i alle fall 27 000,- i følge nettsidene deres. Du kan lett lage et eget opplegg på Elbrus, ved hjelp av Pilgrim Tours sin Lite package, og ende opp med en totalpris på under 10 000,-. Men hei, 17 000,- er jo bare småpenger!!
    1 poeng
  20. Dag 1 28.april 2013: Etter å ha reist hjemmefra med direktefly til Marrakesh og tatt en drosje opp til fjell-landsbyen Imlil(1700 moh) dagen før, var det på tide å komme seg på tur. Jeg hadde tatt inn for natten på et lite gjestehus litt oppe i lia og etter frokost var det på tide å begynne å bevege seg. Først et lite stykke på en luftig vei opp til en landsby til, og derfra videre på eselstier til den øverste bebyggelsen som består av noen få hus som stort sett livnærer seg på å selge mat og drikke til turister. Også et stykke etter denne byen er det noen utsalg, men de siste 4 km inn til fjellhytta på 3200 moh må man klare seg selv. Med andre ord ikke noe stort poeng i å bære seg skakk på mat og drikke innover. Ca 5 norske kroner for et stort glass med ferskpresset appelsinsaft ute i villmarken er til å leve med. Sekken min veide maks 5 kilo, mens andre folk drasset med seg digre sekker og mange valgte å sende bagasje med muldyr innover. Hva skal man med alle disse tingene innover her? Ved 13-tiden var jeg oppe ved fjellhytta, det er faktisk 2 stykker. Jeg valgte den nederste og ettersom det var et raus med turister på vei bak meg, valgte jeg å sove på et separat rom, så for meg at sovesaler med 16 personer kunne bli lite søvn. Det var en nydelig dag, så jeg bestemte meg for å prøve meg på en topp. Afella på 4043 meter lå ikke så langt unna og skulle være tilgjengelig fra hytta. Det tok 2,5 timer å komme opp, men det var litt utrivelig bratt noen plasser, og jeg forsøkte meg på en annen vei ned. Snøen var myk og fin, og en dal så ut til å føre ned mot fjellhytta. Riktig artig var det å danse og skli nedover, og jeg fulgte ikke så nøye med på retningen. Plutselig var jeg nede på 3000 meter i feil dal. Jeg peilet ut retningen mot fjellhytta, men det var høye fjell i mellom. Etter litt traversering i ullent terreng fant jeg en godt opparbeidet sti som gikk i riktig retning. Denne bar opp til et pass på 3600 meter, og det var litt av et slit å komme seg opp etter alle motbakkene tidligere på dagen. Vel oppe i passet var solen gått ned og det begynte å mørkne. Jeg hadde god sti, Jebel Toubkal så jeg på andre siden av dalen og etter hvert så jeg lysene fra fjellhytta, så jeg var på rett vei igjen - endelig. Det ble et par timer i mørke med hodelykt ned den bratte stien som brakte meg ned i dalen en drøy kilometer nedenfor fjellhytta, og det siste stykket opp til hytta ble drøyt. Over 3000 høydemeter opp og 1500 høydemeter ned denne dagen. På hytta var de i ferd med å dekke på til frokost ved 22-tiden, men jeg fikk heldigvis lurt dem til å lage litt middag til meg. Dette var vel mest en historie om dårlig navigering jeg ikke er så stolt av, men det går helst godt. Dag 2 29. april 2013: Etter ekstreme aktiviteter dagen før, var kroppen litt slapp. Kom meg dog greit opp på Jebel Toubkal i strålende vær, men kaldt og vindfullt. Da jeg tok frem vannflasken på toppen ved 12-tiden i strålende sol var den full av isbiter. Marokko er ikke bare varmt. 3 timer opp, en halvtime på toppen med Bache-Gabrielsen, 1,5 timer ned, etter hvert på myk snø som man kunne skli litt på. De fleste startet grytidlig på denne turen, og jeg hadde toppen for meg selv hele tiden, med unntak av et par fugler og et lite jordekorn(trur eg). På vei ned møtte jeg bare en håndfull mennesker, blant annet noen nederlendere i tennis-sko, som mot alle odds kom seg opp og ned igjen før det mørknet. Sovnet i solen på terrassen, heldigvis med både solbriller og solkrem på, ellers hadde jeg nok ikke sett så pen ut etterpå. Ca 1000 høydemeter opp og ned denne dagen, nærmest hviledag i forhold til dagen før. Dag 3 30. april 2013: Nok en dag med skyfri himmel og turen gikk sydover opp i et fjellpass på 3750 meter. Herfra var det lett klyving et stykke opp mot toppen Ras Ouanoukrim(4083 m). En liten passasje med klyving mellom fortoppen og hovedtoppen bød ikke på noe problem. Fra Ras Ouanoukrim gikk turen ned i en liten sadel og opp på den høyeste toppen i dette fjellmassivet, Timzguida(4088 m), som ikke er like spennende, og ganske flat på toppen. Sjokolade og drikke på toppen, før det bar ned til fjellhytta på 3200 for en liten rast og pakking av retursekk. Lenger nede ble det en lang pause med mange glass ferskpresset appelsinsaft og en omelett før den siste etappen ned til Imlil. 1000 høydemeter opp og 2500 høydemeter ned denne tredje dagen. Tror beina skal hvile litt nå etter noen flotte dager i Atlasfjellene. For de mer ekstreme er det mulig å gå Imlil-Jebel Toubkal t/r på en lang dag. De fleste bruker 2 dager, en dag opp til hytta, og andre dag opp til toppen og helt ned. Jeg syntes det var greit å bruke litt mer tid her oppe og plukke noen flere fjell, når jeg først hadde tatt turen så langt og gått så mange motbakker oppover dalen. Det er fritt å gå og telte i terrenget, med en del overnattingsplasser her og der. Ikke noe problem med å ta seg frem på egen hånd her.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.