Vinnerliste

Her er litt bilder fra uka som var (2-6.juli). Vi gikk fra Kinsarvik til Haukeli, via Stavali, Torehytta, Litlos og Hellevassbu: http://mariwedum.com/2012/07/hardangervidda-sommerferie-pa-vinterfore/ Endel snø, og ganske mykje is på vatna. Så blei lite fisking

Det er nettopp karosseriet på bilen som beskytter deg http://en.wikipedia....ki/Faraday_cage Kort på norsk: Strømmen ledes via metallet til å gå rundt deg istedetfor gjennom deg, og på den måten overlever man lyn og sterk strøm. Den enorme strømstyrken hopper elegant over de 10-30cmned til bakken fra bilens karosseri. Dekkene har derfor ingenting å si. Når du har statisk elektrisitet og tar på ting så kan du avogtil se en bitteliten lysbue manifestere seg. Det er i prinsippet hva som skjer når lynet slår ned. Denne er forøvrig artig å se

Våre småtroll på 2 og 3 år har etter hvert fått en lang erfaring med turer av alle slag, både i pulk, barnevogn, sykkelvogn og i meiser og seler. De er ganske så drevne i å gå turer også, men tålmodigheten kan fort bli satt på en prøve når de er så små som dette! Vi har hatt begge to i telt samtidig før, og denne gangen skulle vi forsøke en todagers tur til en tjønn her ved Tosenfjellet. Vi er veldig godt kjent i området, men har allikevel aldri vært ved denne tjønna som vi skal telte ved. Vi har brukt mye energi for å finne et tursted som ligger litt utenfor allfarvei, samtidig som vi kunne få med oss alt på en grei måte. Det er ca 2,5 km å gå innover her - med en svak stigning, før det er ca 500 meter over ei myr bort til vatnet. Litt åpent landskap med furulunder og løvskog. Veien inn til Gåsvatnet er stengt med bom, men er fin å gå - selv med barnevogn. Jeg laster opp med storsekk til meg selv, og i tillegg har vi barnevognen med en del stæsj i. For å unngå å måtte vente på de små som skal utforske allt i sin vei, så legger jeg i vei med en gang opp - slik at jeg kan stikke ned og hente de andre om det blir streik i gåingen. Noe lokkemat legges ut til de som gransker veien - dette fungerte helt topp - non stopp. Vi måtte ty til vogna på slutten, og begge to i en enkelvogn var ingen sak Vi finner oss en nydelig teltplass ved dette vannet. Landskapet åpner seg veldig opp her og det er en gammel bålplass ferdig til bruk. Jeg har med mitt North Face VE25 ekspedisjonstelt, og det settes opppå en liten lyngrabbe rett ved bålplassen. Plass til alle 4 uten problem. Ikke lenge etter at vi er på plass har vi fyr på bålet og kroken kastes i vannet. Gutten får en liten ørret på første forsøk og er veldig stolt Ørreten stekes på panna og ungene fortærer den med glede. Dette overbefolkede vannet har noen tusen brødre å ta av.. Kveldsstellet går fint, men hvordan få de til å roe seg ned? Til slutt må jeg ta hun minste i dunposen og sette meg med henne ved bålet og det blir stilt, men først klokken 2230. I ettertid har vi lært oss teknikken med å få dem til å sovne tidlig i teltet. Hele 5 netter har vi hatt i telt, og cluet er å få dem til å sovne hver for seg - ellers er det fullt sirkus med herjing i posene.. Vi får 2 fine dager her ved dette vannet og går også en lang tur i området- På kvelden dag 2 kjølner det til og vi pakker i sammen og drar til hytta vår - som ikke ligger så veldig langt unna. Vi har som nevnt over hatt mange netter i telt senere, og nå er det ikke annet enn telting og soveposer som står i hodet på de små. Det må være lystbetont og ikke for ambisiøst. Mye å drasse på

Nå er ikke jeg noen ekspert, men det der er vel enten bjørn eller en hjerneskada elg med magaskau. Ellers så lurer jeg litt på hva bjørnen tenker som sitter der i bakgrunnen og følger med når dere studerer bæsjen hans og pirker borti den med pinner Var jo Bjørneangrep på noen sauer i Åndalsnes også nå for litt siden, bjørnen har beveget seg i litt i uvanlige områder i år tipper jeg.

Da jeg fikk meg en sjelden frihelg måtte denne benyttes i så stor grad som mulig. Tok tidlig fri fra jobb fredag, tog fra Oslo til Grua og drosje til Mylla. Klart til start ca kl. 1515. For å skape et moment av utfordring for meg selv hadde jeg tenkt at jeg kunne se etter geocaching-poster, men jeg har ingen annen GPS enn mobilen, og dette ble derfor fatalt. For mobilen skulle være både telefon, kamera og GPS-mottager på samme helgetur. Med dagens batterikapasitet, så ble geocachingsbiten kjapt lagt på hylla. En liten digresjon til tross: er det noen som vet om nøyaktigheten på GPS-mottageren blir dårligere når det går over telefonnettet kontra en dedikert GPS-mottager som tar fixen direkte fra antall satelitter? Nok om det. Begynt å traske vestover klokken halv fire. Tok en rast på Sinnersetra, før jeg dro sydover til Ølja. Ved Hotell Bristol møtte jeg en lokal helt som hadde kjørt opp fra Jevnaker til hotellet/koia for å sikre denne for sin datter og hennes venninner for kvelden. Makan til frekkhet. Hva om jeg hadde planlagt å sove der? Nå hadde jeg ikke det. Jeg gikk derfra rett på Svarttjernshøgda. Oppe ca klokken seks. Rask tur opp i tårnet, men tåken lå lavt så jeg så ikke så mye. Dro videre ned til Tverrsjøstallen. Derfra opp og over Pershusfjell. Dæggern for et område og en utsikt ned mot Skarvvannet og Perhusvannet! Skjønner godt at Manepe http://www.fjellforu...ed-i-oslomarka/ tok seg en natt her. Jeg derimot, hadde allerede betalt for en natt på Sinnerdammen. Og det er litt av en plass det også! Dag to, med sen start klokken halv ett, tok meg vestover til Ringkollen og derfra sørøver til over Gyrihaugen via Damtjern. Været var så som så, tåka la så lavt at jeg ikke så enden av hogstflatene, og blåmerkinga på stiene sør for Damtjern var nesten borte. Skoa var gjennombløte, og humøret derretter mens jeg traska mot Presthytta. Fremme ca kvart over ni på kvelden, og takk og pris, helt alene. Det er litt av en plass dette også! Søndag var det straka vegen ned mot Skansebakken i Sørkedalen. Det er vått i skogen nå. Eneste som kunne holdt meg tørr på beina hadde vært skikkelige slagstøvler. Eller vadebukser. For blåstiene i dette området gikk langsetter myrdragene. Jeg slutte ikke å la meg fasinere av byggverkene etter fordums fløting som fortsatt finne inne i marke. Her fra Sinnerdammen, Kampevadddammen og Sørkedalselva: Bildekvaliteten er ikke all verden, en Nokia Lumia 710 måtte ta støyten på denne turen. Selv om jeg ble kliss våt, som her fra Gyrihaugen: Så var det en fabelaktig tur! Takk for oppmerksonheten og god tur til alle andre, hvor enn dett måtte være!

Jeg tok med guttungen på hyttetur tidligere i uka. Egentlig var planen kano og teltur til Fjellsjøen, men da værmeldinga sa store nedbørsmengder dro vi i stedet til den lokale JFF sin åpne bu ved Opperudtjern. Guttungen slo til med en kveldsørret og en morgenørret, begge på rundt 400g. Den ene var fra årets utsetting av 2-åringer. Den andre en som nok ble satt ut som liten for noen år siden. Artig for guttungen å få en av fiskene han var med å sette ut for en drøy måned siden! Det ble også en liten abborpinne. Fiska med makk og dupp. Jeg hadde det nok litt travelt under pakkinga for krokene som var med viste seg å være små sirkelkroker jeg spontankjøpte en gang. Men de fungerte de. Begge ørrettene var pent kroka i munnviken og kunne blitt satt ut igjen, men de endte som middag. Hytta er enkelt utstyrt, madrasser, vedovn og utedo er fasilitetene, men for en slik tur er den flott. 5 min å gå fra nærmeste skogsbilvei. Stengt, men mulig å leie nøkkel. Ikke lengre enn at det går greit å gå eller sykle også.

Jeg sverger til ørretbomber eller Andersduppen! Jeg syns jeg får mer fisk når mark og sene får gli fritt i duppen, men bare husk å la fisken få smatta marken skikkelig i seg før du gir tillslag. Jeg teller til ti når jeg ser at fisken begynner å trekke ut sene.

Hmm ja noe å tenke på.. Takk for innspill Christern

Min Finske Lapphund koser seg på Hardangervidda

Nettopp. Og da vil jeg påstå at det eneste rette svaret hvis man ønsker råd er; kontakt lege. Selvmedikering kan være farlig, og selvmedikering med alternativt bøff er meningsløst. Da må jeg si at du ikke har sett så veldig hardt da. Vi vet meget godt at for eksempel homøopati ikke virker igjennom utallige blindede, kontrollerte forsøk som viser kun virkningsgrad rund placebo. Det hjelper jo heller ikke at forklaring på hvordan homøopati skal virke også er helt hinsides. Og for å sette toppen på kransekaka så er det ingen forklaring på hvordan dette magiske huskende vannet skal overføre sine egenskaper av å bli drypper på en pille melkesukker. Så jo, vi vet at homøopati ikke virker. Takk i like måte, vi er straks på vei til lekeplass med småttisen.

Neida, så lenge det ikke er farlig, er det jo bare å knaske ivei på melkesukkerpiller. Men bruker man denne tankegangen, er det jo en hel masse tiltak man kan gjøre. Man kan for eksempel kaste penger i ønskebrønner. Det er jo ikke noe galt i å prøve... Problemet er når man får klokketro på metoder som ved ordentlige forsøk ikke har vist noe som helst effekt ut over placebo. Se for deg eksemplet som er nevnt over hvor stikket kommer på halsen. Er det da særlig lurt å stikke innom homeopaten og få foreskrevet melkesukkerpiller, eller skal man ta seg direkte til legevakta hvor det er kvalifisert personell med medikamenter med dokumentert effekt?

...eller du kan suge en sukkerbit og få samme (manglende) effekt. Men fjellkaren, siden du er inne i dette, kan du jo forklare prosessen fra honningbien drepes til ferdig pille, og forklare hvordan dette egentlig er tenkt å virke på kroppen.

+1 Mooncup er et fantastisk produkt, som jeg ikke kan anbefale nok! Veldig praktisk, og generer ikke noe ekstra søppel som må taes med hjem. Det er heller ikke nødvendig å skylle den med varmt vann, det funker like fint med kaldt vann, eller å bare tørke av den med litt papir. Mooncupen har også den fordelen at den ikke trengs å tømmes like ofte som det er nødvendig å skifte tampong (det blir ikke bakterievekst på samme måte), så det gjør den også mer fleksibel.

Nå ble jeg nysgjerrig... hvorfor var det et irritasjonsmoment for deg at dette rommet var okkupert midt på dagen? Det ville hjulpet om du kunne beskrive litt mer i detalj om hvorfor dette var et problem, og hva du mener denne familien burde gjort. For all del - jeg har full forståelse for at også voksne har et fullt legitimt behov for å trekke seg tilbake, alene eller sammen med sine turkompiser. Spesielt hvis turisthytta er overfylt. Sånn ellers vil jeg vil tro at presset på soveplasser og soverom er MINST midt på dagen. De fleste ivrige DNT-brukere ønsker nok å være ute på tur på det tidspunktet, med mindre været gjør det vanskelig. Og ja - småbarnsforeldre, meg selv inkludert, er totalt hensynsløse når det gjelder å få oppfylt sine barns primærbehov. Etter hvert blir heldigvis de fleste foreldre langt mer fleksible når det gjelder hvor fastlagte rutinene skal være og hvilke løsninger som godtas. Barn er også forskjellige, nummer en som ettåring ble totalt rebelsk hvis han ikke fikk sovet sin tilmålte drøye time midt på dagen, nummer to ble bare ørlite grann smågretten.

Snuppa mi er 2,5 og har enda til gode å overnatte på turistforeningshytte. Derimot har hun temmelig mange netter i telt, og vi er nettopp tilbake fra en tur i Børgefjell. Generelt er friluftsliv viktig for meg, og en viktig ting jeg ønsker å introdusere henne til. Jeg legger opp turene våre slik at vi begge skal få mest mulig igjen for det. Som regel betyr det at vi lager en basecamp og går dagsturer. Turene tilpasses ofte så jeg går mest når hun sover, og hun får rikelig tid til å "fiske", kaste stein, klatre eller hva det nå er som er dagens aktivitet og går selv så langt hun vil eller orker. Samtidig så hevder faktisk jeg min "rett" til en litt mer skikkelig tur innimellom. I løpet av sommerferien blir det gjerne en dag eller to der jeg prioriterer lengre tur, og der hun dermed blir litt mer pasivisert på min rygg. Jeg tror hun har godt av en fornøyd mamma, og denne mammaen trenger å få lufte seg innimellom. Selvsagt blir det pauser, selvsagt kommer hun ned, og selvsagt prater og synger jeg etter beste evne. Jeg kan ikke se at dette skal være noe værre en en dag i bil, og det er det da mange som opplever i løpet av ferien uten at foreldrene blir kalt egoister av den grunn. Om hun husker disse turene når hun blir 10? Sikkert ikke, det er vel ikke mange som husker mye fra de var to-tre år? Jeg tror likevel ikke det er verdiløst, vi koser oss i alle fall og får masse kvalitetstid sammen, jobber med felles prosjekter (hun setter for eksempel sammen teltstengene når vi skal slå opp telt). Ikke har jeg tenkt å slutte å dra på tur med henne heller, og hun har helt tydelig en opplevelse av at dette er en arena hun mestrer. Det er ikke så dumt grunnlag å bygge videre på det? For øvrig har denne tråden tatt fra meg all lyst til å dra på DnT-hytte på lange tider.

Takk for svar. Det er selvfølgelig en glimrende ide å se seg om utenfor selve Jotunheimen - og bilavstanden fra utgangspunktet vårt er vel neppe avskrekkende. Jeg har surret litt rundt på Turistforeningens turplanlegger, men har ikke helt oversikten. Om noen er lokalkjent - og kommer med andre gode forslag, så er det fint. Utgangspunktene våre er start på Otta - videre til Tr.heim - og så skal vi innom Juvass/Galdhøpiggen - og en hyttetur på 1-3 overnattinger. Når det gjelder små barn på Turistforeningens hytter, så skjønner jeg ikke helt hvorfor de ikke bør være med. Er det hensyn til andre hyttegjester du tenker på, eller barnas ve og vel? Guttene har vært med på hytteturer, i pulk og bæremeis, fra omkring året. Bleieskift og soving kan foregå utenfor hjemmet. Jeg har aldri opplevd at andre hytttegjester har latt seg sjenere av unger.