Vinnerliste

Fikk et bilde av en guide på Tyin aktiv som var tatt fra Uranostind 11 aug mot Stølsnostind som viste at breen har vokst betraktelig det siste året. Den viste heller ingen sprekker. Da vi gikk opp for 3 uker siden fikk vi bekreftelsen. Det lå heøsårssnø helt ned i dalen nø for Støsnostind. Breen var et stuelgulv med 20-60 cm nysnø, med 20-43 graders helning og ca 600 høydemeter. Anbefales for de som vil et sted garantert uten spor og spektakulær utsikt.

Tok båt fra Gjendeosen til Memurubu, gikk opp Memurudalen og teltet under høyde 1640 moh. Neste dag, 25. juli i år, gikk jeg til Surtningssue. Var der for fem år siden, august 2007, i snøvær og dårlig sikt. Ville derfor gå turen om igjen, bedre vær denne gangen. Neste dag gikk jeg opp til Austre Memurubrean, på sørsida av vannet på 1686, videre opp til minibreen som ikke er avmerket på kartet og opp til 2049. Burde fulgt ryggen til 2140, men feiget ut og gikk på ut på minibreen og opp på bandet mellom 2140 og toppen uten angitt høyde, den skal visstnok være en 2000-meter så gikk bortom den før jeg gikk på 2140. Gikk deretter til 2230. Gikk ned igjen over breen til vannet og ned til teltet. Møtte på far og sønn i Memurudalen da jeg var på vei opp til breen, de var erfarne brefolk og kunne fortelle at breen var trygg å gå på, gjorde derfor det. Link til ut.no-kart over vestre Memurutindan: http://ut.no/map/page/maptool/162452

Et bra program om trening,selv om jeg ikke selv hører til "menigheten" som tror på 4x4intervall. http://tv.nrk.no/serie/kunnskapskanalen/mdfp17003112/03-11-2012

Søndag 30 september var vi klare. Bilen var pakket, hundene danset gledesdansen i hundegården, heftig begeistret for at turutstyret ble lagt i bilen. De vet så alt for godt hva dette betyr! Bilen trillet ut fra tunet, og turen var igang! Da vi hadde kjørt i noe som virket som en "halv evighet" begynte vi endelig å nerme oss. En liten pause ble det langs veien, rett ved en gammel eplegård som også hadde lagt ut epler til selvbetjening. Vi tok med oss en pose med nydelige epler,og eplebonden fikk en 100 lapp ( det vi hadde) så der vil jeg tro han hadde litt av en fortjeneste, posen kostet egentlig 20 Men pengene var vel fortjent, for maken til fantastiske epler har vi aldri smakt. Etter denne lille oppfriskningen tok vi fatt på siste del av turen, veiene var noe dårlige, og pøs regn og mørket gjorde ikke tingene bedre. Gleden var derfor stor da vi ENDELIG kom frem til Geilo og Dyranut. Teltet ble satt opp og både vi og de 4 beinte var fornøyde da vi krøp inn i soveposene for noen timers søvn, før den virkelige turen begynte. Tidlig neste morgen våknet vi til strålende sol,vindstille og ikke en lyd å høre. Vi fortet oss å pakke sammen, før vi gikk ut av teltet. Og FOR et syn som møtte oss. Da vi kom på kvelden var det jo mørkt og vi så derfor ingenting av naturen. Det var derfor med glede vi nøt utsikten at snødekke på fjelltoppene,blandet med helt fantastiske høstfarger. Virkelig en fin start på turen, og ikke minst en herlig plass å nyte den første frokosten Hundene hadde vært klare for tur siden kvelden i foveien da vi først startet turen i bil, og de nerest skalv i iver da jeg fant frem kløvene. De satt seg pent ned og ventet spent på hva som skulle skje. På med sekker og kløver, magebeltet og bånd festet, DA kunne turen begynne for alvor! Bikjene startet intenst som de alltid gjør,og det er litt av en kraft de har når de virkelig bestemmer seg for å hjelpe til å få opp tempoet fremover;) Den første biten var rellativt bratt,og med ganske tunge sekker så måtte vi ha ettpar stopp. Alikevel gikk det veldig bra,med tanke på at både vær og vind var med oss. Etterhvert roet hundene seg og trakk i et jevnt og fint tempo. Etter noen timer kom vi frem til Stigstuv,der vi bestemte å spise lunsj. Hundene var ikke helt innstilt på en pause,men slo seg fort til ro alikevel, mens vi varmet vann på primusen for å lage til lunsj, bestående av kyllinggryte (drytec). Videre bar turen i rettning mot Rauhelleren. Vi bestemte oss for å fortsette ettpar timer før vi slo opp teltet for kvelden. på den måten hadde vi tid til å stoppe å se litt rundt oss, ta noen små pauser,og bare nyte naturen. Været var fremdeles godt, og hundene beviste nok en gang at de virkelig var i sitt rette element. De koste seg med å spise bær,lyng, og diverse avfall fra rein og andre dyr, vasse gjennom små bekker,balansere på steiner,og ikke minst gjøre en fantastisk innsats med både kløven og hjelp for oss. Vi fant oss et fint sted å sette opp teltet, og ble liggende i myke "senger" av reinlav og små busker. Hundene krøp først ned i jervenduken, men fant ut at det ble i overkant varmt ( omlag 0 grader ute.ikke frost) Vi koste oss med middag,bestående av kjøttkaker og spagetti ( også drytec) før vi ble sittende å prate litt over ettpar kopper te mens telysene vi hadde med oss, både gjore det hyggelig å lunt i teltet. Da vi våknet dagen etter ble vi overasket, for jammen lyste det ikke sol i teltet også denne dagen? Glade kunne vi konstantere at været nok en gang var med oss! Hundene sto allerede ved inngangen til teltet og maste om å komme ut. De løp rundt og koste seg i laven mens vi pakket utstyr og telt,og fikk i oss noe frokost. Rauhelleren var neste punkt på turen. Terrenget på vidda er jo generelt veldig greit å gå i, så tiltr oss for litt hit og dit,opp og ned, så får man aldri de absolutt største utfordringene, noe som gjør at man kan nyte turen og kose seg med både natur,dyr og sellskap. Etter noen timer til fots ankom vi rauhelleren. Ingen av hyttene på turen var åpene, da vi valgte å gå utenfor sessongen, men vi koste oss alikevel med lunsj,kaffe og kjeks utenfor teltet, mens hundene tok en velfortjent pause. Etter lunsj fortsatte vi turen i rettning mårbu. Nok en gang fant vi en fin plass å legge teltet for natten, noe som sikret god nattesøvn. Da vi våknet Onsdag morgen kunne vi fort merke at været ikke var med oss denne dagen. Turen til Mårbu ble derfor et kapittel for seg selv. Heldigvis hadde vi godt tøy begge to (gore tex) noe som holdt oss tørre en stund, men alt har sine grenser. Da vi måtte passere to bekker som helt klart var langt over sine bredder, ble vi gjennombløte i beina begge to. Etterhvert som tiden gikk hadde også så mye vann kommet på innsiden av jakkene våre at det hjalp fint lite med gore tex på utsiden. Vi kom frem til mårbu og laget oss lunsj i et forykende tempo, rett på andre siden av en stor hengebro. Hundene var kjempe flinke å passerte hengebroen uten problemer. Jeg var en smule mer gele i beina, men glad for å komme på andre siden å få lunsj. Vi gikk raskt videre igjen med rettning mot Kalhovd. Da ettermiddagen kom og vi bestemte oss for å sette opp teltet, snek minusgradene seg på. Dette i kombinasjon med klissbløtt utstyr kan dere jo tenke dere selv. Da jeg skulle ta av meg skoene var jeg så kald at jeg ikke kjente tærne mine, og det med god grunn. Sokkene hadde nemlig fryst til og fått et godt lag med rim på seg. Iinn i teltet bar det, og på med tørt ull fra topp til tå, og ned i varme soveposer. Hundene var også kalde, og tilbragte sin første natt vellvillig i jervenduken. Dagen etter våknet vi med et stort smil om munnen, solen var nemlig nok en gang på plass! vi pakket utstyr og satte kursen for Kalhovd. Turen gikk veldig fint, og vi kunne nok en gang kose oss med natur og utforske litt utover stien vi gikk på. ( veldig glad for vår garmin gps,som tok oss tilbake på rett spor uansett hvor mange utforskende veier vi valgte å ta.) Rett før vi skulle sette oss for å spise lunsj, møtte vi to andre (turens første menneskelige kontakt. hehe.) Som skulle til Mårbu for å overnatte. Vi snakket litt løst og fast med de, før vi gikk videre. Da vi nermet oss Kalhovd kom vi over en stor bekk hvor det nesten ikke var mulig å passere, vi brukte lang tid å roste vel nermest hundene opp i skyene, som tilslutt endte med å måtte svømme over til andre siden! Glade var vi da vi endelig anom Kalhovd å satt oss ned i husveggen for å kose oss med litt mat. Vi valgte å gå litt til før vi slo opp teltet for natten. Da vi våknet var også været greit, vi konkluderte med at vi alt i alt hadde vært veldig heldig med været denne turen! Da vi hadde spist frokost,pakket utstyr og kommet oss noen km avsted, kom plustselig Umbro,den yngste hunden, i full fart, tydelig fornøyd og stolt. Jeg så han hadde noe i munnen, og det så bemerkelsesverdig levende ut. Det viste seg at gogutten hadde vært på lemmenjakt og fanget en lemmen! Heldigvis fikk vi avverget at han spiste den Da vi nermet oss tiden for lunsj, måtte vi passere enda en bro som var delvis tatt ned for sommeren, dette gjore det noe ubehagelig å passere, men med litt tid og tolmodighet fikk vi både oss og de 4 beinte over Vi slo opp teltet over fikk en god natt søvn før lørdagens "siste" etappe Da lørdagen kom, var målet å gå til Helberghytta. Nok engang var værgudene med oss, og vi kom oss frem til Helberghytta før mørket kom. En litt spennende del av turen, der vi passerte vannkraftverk og virkelig fikk se flere naturkrefter i aksjon! Natten kom, teltet var satt opp og hundene var glade for å hvile etter en lang dag. Søndag morgen kom, og vi var veldig klare for å ta den siste biten av turen mot rjukan og taubanen! Etter litt under 2 timer gange i kjempe fint terreng,kom vi frem til Taubanen, og den følelsen var ubeskrivelig herlig! Solen skinte men gradestokken var et lite stykke under null. Vi var tidlig fremme og måtte vente 1 time på første taubane. Hundene hvilte i jervenduken og koste seg med å spise kjøtt. Vi spiste lunsj og nøt den gode solen mens vi ventet. Vel nede hadde vi ikke så altfor god tid, vi hadde kun en mulighet til å treffe riktig buss,og den gikk om bare 45 minutter. Heldigvis møtte vi på ei svært hyggelig dame i bilettluka til taubanen, og hun forklarte oss korteste og beste vei til bussterminalen Vi kom frem til bussen 10 minutter før den gikk,og rakk tilogmed en hamburger på narvesen før vi gikk satt oss på bussen i retning geilo hvor bilen ventet på oss. 2 bussbytter og 1 tog senere, befant vi oss ved bilen, og jeg skal love dere vi var en fornøyd gjeng på 2 og 4 bein som satt seg inn i varmen og pekte snuter og neser hjemmover! Hele turen var en fantastisk opplevelse, og jeg kan virkelig anbefale den på det sterkeste! Vi fikk tydeligvis ikke helt nok, å sitter allered å planlegger ny tur ti våren

Var på Sandvikshornet (876 moh) i dag, og hadde med speilrefleks for å ta noen bilder. Legg merke til flyet oppe til høyre!

Når konas sarkasmer over mine utstyrskjøp blir for ille, pleier jeg å ta henne med på safari i sko og veskeskapet hennes... Eventuelt spørre hva den hudkremen hun kjøpte i går kosta...hun kan vel klare seg med Spenol

Jeg fikk nylig problemer med min artic light u2 sykkel/hodelykt. Sendte en mail til forhandleren, Halling sport, og forklarte problemet. Noen dager senere kunne jeg hente ny lykt på posten og vedlagt var returseddel for å sende inn den gamle. Veldig bra! Er en del butikker som har litt å lære her!

Ser at XXL har et godt tilbud på "min" favorittanorakk. Jeg bestilte nettopp en ny. Anbefales. http://www.xxl.no/ja...n-jakke-1080585

Grottevandring i Trollkjerka Vågankallen

Tradisjonelt har det vært grønne og kamoklær som har vært tingen blant jegere og fiskere. Dette har vært gjengs i årtier. Jeg vet ikke hvor vidt vilt har fargesyn eller ikke. Har aldri jaktet i "knall" farger. Rød lue er ofte for å se hverandre. Personlig kan jeg aldri tenke meg og gå på fjellet i "71 grader nord" klær. Gule, røde og lyse grønne. Først fordi det ikke er farger som appellerer til meg, men også fordi jeg liker å gå uten å bli sett.