Her ett par sanne Svenske-historier, før å gjøre noe med selvtilliten til deg, Humle.
Jeg er oppvokst i Sørsverige. Der er det - på en snørik vinter - 5 cm snø. Totalt under vinteren. Altså, ikke mye langrenn der, og berg - det finnes ikke. Reiste derimot mye til Alpene som barn med foreldrene, og blev en meget god alpinist.
Senere blev det en norsk dam, og norske barn. Disse skulle man ju dra i pulk. Siden man ikke bruker noen smøring till innleide alpin-ski: Smøring till ski var ju bare tull. Faktisk hel-dumt, og sløseri... De tre timene jeg trakk pulk helt uten feste går fortsatt til historien som noen av de verbalt varmeste jeg noensinne vart med om.
Da hadde jeg altså lært meg att smøring - det er ju lurt det. Turede sen i flere år på svigerfars tannpirker-ski i pent oppkjørte spår. Så blev vi inviterte til en DNT hytte, som vi vart på tidligere men sommerstid, i det vanlige turområdet. Nære og bra, så vi (kone og jeg) pakkede mye i ryggsekkene våre. Veeeldigt mye. På veien til turområdet mente kona att vi trengte appelsiner, omtrent 10 stykk. Disse parkerte jeg i en plastpose ovenpå ryggsekken. Så drog vi ut i spåret - gikk fantastisk fint, festesmøring er ju bra det.
Men efter en kilometer sier guiden: 'Skaaningen, nu skal vi dit' og peker ut i snøen.
- Men der er ju ingen spår???
- Nei, det er ingne løyper til den hytten.
Tenk deg nå: 25 kilo ryggsekk, med appelsiner oppepå. Tannpirkerski og lette skistøvler. 50 cm nysnø, med 50 cm gammel snø under. Første nedoverbakken:
Skaaningen svinger. Skistøvlene svinger. Men ikke svinger tannpirkerskien! Pang. Hodet ned i snøen. Nedtrykket av gigantisk ryggsekk. Apelsinhelvetet kaster seg over bakhodet mitt, pang, pang pang... Strekker venstre arm ned for å trykke meg opp - intet skjer. Trykker ned andre armen - intet skjer, det er ju nysnø... Av med ryggsekken, ser kona straks bakom meg i lignende posisjon. Hun klarer ikke løfte ryggsekken, så jeg trasker opp til henne, løfter ryggsekken hennes, og hun rygger inn og tar den på.
Jeg ned til min ryggsekk. Klarer ikke alltid løfte den på meg, jeg bare faller på nytt. Løfter sekken, som kona kjøre frem, tar og holder fremfor seg. Jeg vender meg om, rygger inn till sekken, på med den - begge oppe på ski!
Nedover igjen. Maks 10 meter, innen appelsinene på nytt pusser bakhodet, snøen prøver å komme ennu nærmere sjelen min, og jeg får prøvd noen nye internasjonale gloser. ... 1,5 kilometer tog omtrent 5 timer. Når jeg kom frem, fikk jeg den godeste ølen som sannsynlig noensinne er produsert.
Til neste år hadde jeg kjøpt fjellski, forhøjningsplate, versting skistøvler, fjellskistaver, 4 lager votter (-20 grader og fortsatt 1,5 kilometer). Tror faktisk jeg leste presis allt som stod på hele Internet om alt av utstyr som hadde med vinter å gjøre. Til året deretter transportpulke, till tross for att Guiden mente at det trengte jeg bare dersom kona var gravid, eller jeg skulle trekke en liten bakke-til-luft-kanon for et lite krig. Deretter har det blitt Ventile-klær, ekstrem-gamacher, og arctic double-ting, tykk ull etc. På en måte har jeg kanskje kjøpt hele den Norske Imagen?
Så til saken. Det har tatt meg nærmere 10 år at bli en langrensløper, eller rettere sagt, lanngrens-turgåer. Dersom du bare trener litt, og ikke tar før mange appelsiner høyest oppe på sekken, så løser du saken på mindre enn én vinter. Det er 10 ganger så raskt som jeg. Håper det hjelper på en dårlig dag!