Gå til innhold
  • Bli medlem

Syd eller sør?


Sier du syd, sør eller bytter du på?  

26 stemmer

  1. 1. Sier du syd, sør eller bytter du på?

    • Syd
      1
    • Sør
      12
    • Bytter på
      13


Anbefalte innlegg

En terrasse kan være sydvendt. Av og til reiser vi sørover eller til de sydlige breddegrader. Vi drar på pakketur til syden ikke søren. Finnes det noen regler for når man bruker syd eller sør, eller er det slik jeg tror at vi fritt kan velge? Hvilket jeg selvsagt er helt imot.

Peder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg bytter ubevisst på bruken av disse to ordene jeg også. Enig i at syd høres mer formelt ut, og jeg synes det virker mer presist. Som når ordet har en sentral betydning i en setning. Det samme gjelder tallordet syv (i forhold til sju).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg synes er rart er at de i mange år (og kanskje ennå) sa sytti istedenfor søtti på NRK - til og med på bokmål. Det er jo helt sinnsvakt. Har aldri hørt noen si det andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo greit å være litt reaksjonær mht språk. De gamle tider er riktignok forbi. Men vi kan jo likevel la oss oppsluke av nostalgien, selv om man da kanskje fremstår som en sinnssyk narr overfor utenforstående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi skrev boka vår var det egentlig skremmende hvor ofte vi automatisk blandet syd og sør, sydtoppen, sørtoppen, selv om det i egennavnform som regel sklei greit inn med Søre xxxxx

Så vi måtte gå gjennom hele skiten og "konsekvensifisere" det, til sør for øvrig. Men sier stadig vekk syd og sør omhverandre om fjell. For øvrig kan man vel uten altfor store problemer benytte syd i alle sammenhenger mens sør funker ikke så godt i tilfeller som f.eks.:

I søren (i syden) (i sør?)

Interessant temat, vi har jo ikke samme problemstilling med de andre himmelretningene, nord, vest og øst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for min eigen del brukar eg sør når eg snakkar om noko generelt, eller noko som ikkje eksplisitt har namn med syd, slik som f eks syden og sydpolen har. for meg er det iallfall naturleg å seie sydpolen... men hvis eg berre referer til noko sørvendt, så brukar eg sør.

altså er skilnaden ganske enkelt mellom eigennamn med syd, og alt anna med sør. på samme måte som vi seier austanbotn, sjølv om aust kanskje ikkje ligg naturleg for oss ellers... men det blir litt som kyrkja skulle verte omdøpt til kirken, eller sagi til sagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en motpol til værmelderne på tv2 som snakker om Søraustnoreg, det er visst der jeg bor ifølge dem, bruker jeg syd og ikke sør eller sunn. Jeg reiser iblant til Sydmøre, Sydlandet, Øst-Agder, Sydfjord og Sydhordaland. Når dialektfolk gir fremmede navn på stedet der jeg bor, må dialektfolkene tåle at jeg tar litt igjen. Jeg har også vært i ferielandet Syden ved en anledning, eller hva Søren ;-) det heter.

Jeg har vært i kontakt med Siri om metorologeniske stedsnavn, men svaret var litt goddag mann økseskaft. http://interaktiv.vg.no/tett_paa_nett/html/98vsirik.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg synes er rart er at de i mange år (og kanskje ennå) sa sytti istedenfor søtti på NRK - til og med på bokmål. Det er jo helt sinnsvakt. Har aldri hørt noen si det andre steder.

Søtten er et bannord, mens sytten er et tallord.

Av den grunn er det også feil å skrive søtti når man mener sytti.

Å si søtti er greit, men det er dialekt og ikke normert norsk talespråk, hvis det er noe som heter normert norsk talespråk ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henvendte meg til språkrådet og vedlegger svar i kursiv. Jeg finner siste avsnitt mest interessant da det fastsetter at en skal benytte "sør" ved navn på stater.

Peder

Svar fra språkrådet:

"Syd" og "sør" er historisk sett samme ordet, og de er likestilte i bokmål. Begge er utviklet fra gammelnorsk "suðr”. I nynorsk finner vi formene ”sør” og ”sud”. Disse formene av samme ordet har hatt varierende talemålsgrunnlag i norsk fram til i dag, og det kan nevnes at ”syd” inntil nylig har blitt regnet som riksmål, ikke bokmål. I sammensetninger har ordene kommet til å ende i enkelte stivnede former med fast betydning. Det er for eksempel noe annet å være ”sørlending” enn å være ”sydlending”. Nordmenns språkbruk har bestemt at disse to ordene skal bety forskjellige ting. Det er verken galt eller rett at det fins slike betydningsskiller, men en kan jo lure på hva som er grunnen til at de har oppstått.

Videre kan vi ha etternavn som ”Sudgarden” og ”Sørgård”. I dette tilfellet er det snakk om systematisk variasjon med regionale skilnader i navneformene. (De som bodde på Sudgarden sa også ”sud” om himmelretningen, mens de som bodde på Sørgård, sa ”sør”).

Selv om man kan veksle mellom ”sør” og ”syd”, er det fastsatt at i navn på stater skal en bruke ”sør”. Det heter for eksempel ”Sør-Afrika” og ”Sør-Korea.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.