Gå til innhold
  • Bli medlem

Sierra Nevada del 3/3 - Muir Trail Ranch - Mt Whitney


Oddbjørn

Dette er siste del av turrapporten om min tur fra Ten Lakes i Yosemite til Mt Whitney, høyeste fjelltoppen i USA (utenom Alaska). Denne delen av turen følger den vakreste delen av John Muir Trail og også den mest avsidesliggende delen.

 

Dag 16 forts. Sallie Keys Lake - McClure Meadow, 24 km

Etter noen timer ved MTR drar jeg av gårde litt over tolv og går oppover langs "San Joaquin River South Fork" med mange vakre fossefall og fine settinger. 

Krysser broen ved piute Canyon og videre oppover. Stopper og kjøler meg ned i elva hvor det et en fin fossekulp. Var en varm dag med 25 grader i skyggen, normalt har det ikke vært mer enn 16-17 grader og selv det føles veldig varmt med en sol som tar mye mer enn hjemme. 

Dag16-6614.jpg.4c8f5450b1b41de12c0453fcbDag16-6626.jpg.a083d9b7428f7a830a5c84a5bDag16-6659.jpg.27e2b0d548176675cbbce0788
John Muir Trail oppover langs San Joaquin River South Fork

Framme ved veiskillet mellom Evolution Valley og Goddard Canyon blir det en ny pause før jeg fortsetter opp, opp og opp langs switchbacks som fører til Evolution Valley. I de bratte bakkene kjenner jeg godt at sekken har blitt vesentlig tyngre etter resupply ved MTR. Utsikten fra fjellsiden er litt hemmet av røyken fra skogsbrannene lenger vest som har gitt mye smog de to siste dagene. Kommer meg omsider opp til Evolution Meadow hvor jeg hadde planlagt å campe, men det ender med at jeg går noen km til og camper like nedenfor McClure Meadow. 

Viser seg at plassen jeg har funnet bare har 3 cm sand over fjellet så jeg må bardunere teltet med steiner noe som egentlig fungerer veldig greit. Fikk også fikset ene staven litt bedre nede på ranchen så nå tåler den å brukes med litt mere spenn uten å bøyes så jeg kan ha full høyde på teltet igjen. 

Dag16-6684.jpg.3cede27c8f381616618fb9706 Dag16-6690.jpg.bebbcdf7f5fb95c2ff0e2fd43 Dag16-6697.jpg.249b70b6660063b386c1f1fcc
V: Evolution Meadow M: Mye hjort å se langs stien på kveldene H: Solnedgang ved Evolution Creek rett nedenfor teltplassen

 

Dag 17 Mcclure Meadow - nedenfor Helen Lake. 24 km

Planla en kort dag og kun gå opp til Evolution Lake, så tok det rolig på morgenen. Gikk forbi McClure Meadow og Colby Meadow før stigningen mot Evolution Lake startet. Stoppet ved nydelige Colby Meadow og tok litt bilder. Himmelen var skyfri og brilliant blå, men røyken fra skogsbrannen lå som et teppe mot vest. 

Dag17-6709.jpg.667a537722e2fcb9b18596257
Colby Meadow og Evolution Creek

Da jeg kom opp til nydelige Evolution Lake hadde røyken også kommet hit og sikten ble dårligere. Veldig synd siden dette er et av de flotteste områdene i Sierra. Ble sittende å prate en stund med han jeg delte posen med m&m med nede ved MTR. Han fortalte at han hadde startet turen sammen med faren, men det hadde blitt for hardt for gamlingen og han hadde avbrutt tidliggere, han ville derfor selv gå ut ved Bishop Pass og fortsette ferien sammen med faren i bil. Trivelig kar og rask til beins, synd han ikke fikk fullført hele JMT da han virkelig virket å være i god form selv. Etter en stund valgte jeg å gå videre og tok en trekvarters pause ved Saphire Lake før jeg gikk videre mot Wanda lake og over tregrensa. Fra Wanda var det ikke lange turen opp til Muir Pass (3644 moh) og der ble det en ny liten pause. På passet står Muir Hut som er et enkelt værskydd i stein satt opp til minne om John Muir av the Sierra Club. 

Dag17-6732.jpg.47554103ec40cec5174c81df7
Evolution Lake

Dag17-6720.jpg.213a5d9619b8485aa221c11c9 Dag17-6737.jpg.46c2e91dbec1cdb604397605a Dag17-6757.jpg.b71e16101f6ced7d83950fa46 Dag17-6769.jpg.8386d447e488f8ff22c2fa03c
V og M1: Evolution Lake M2: Saphire Lake H: Wanda Lake

Dag17-6779.jpg.0b6c339b681b24ea5ca78a0f4Dag17-6782.jpg.238c4eb49a81694d5470478aaDag17-6783.jpg.3d05b6374e8a13c828db20011

Dag17-6784.jpg.066965de9ee5ffca0ce890fcfDag17-6786.jpg.7c99fecf78aff1dfbbf59e938Dag17-6793.jpg.a962651f797b4e5968a1af10fDag17-6799.jpg.148ede6712258cc2fa5c4078e
Muir Hut

Fra passet går det nedover mot Leconte Canyon, først forbi et par småvann og så Helen Lake. Veldig steinete og den røffeste delen av JMT jeg har gått så langt. Ville gjerne campe litt høyt, men fant ingen plasser før jeg kom ned pa rett ved tregrensa. Der var det såvidt plass til teltet mellom en stein og et tre, greit med et lite telt som kan settes opp nær sagt over alt.

Ble en lang dag likevel og klokka var vel litt over seks når jeg slo opp teltet. Fikk turens første vannblemme på ene tåa også. Sikkert fordi skoene er fulle av støv, greit med lufting i front på Salomon xa ultra 3D , men de kunne gjerne vært støvtette ihvertfall.

Dag17-6805.jpg.4b7f0019db553f31d370b07f0 Dag17-6822.jpg.e9d1b23090c6744102ee9c624 Dag17-6828.jpg.873b44f714bfe24485ebefe19
V: Helen lake M: Black Giant H: Teltplass nedenfor Helen Lake

 

Dag 18 Helen Lake - Deer Meadow 19 km

Ble nok en sen start og klokka var over ni før jeg kom meg avgårde. Hadde vært ganske overskyet tidlig på morgenen, men snart var det nesten helt skyfritt. Kom ganske fort ned i mer trebegrod terreng og etterhvert kom jeg på toppen av Le Conte Canyon. Veldig flott sted og elven rant langs stien hele veien. Dessverre kom røyken fra skogsbrannene også denne dagen sigende inn og ødela noe av utsikten. 

Var lenge usikker på om jeg skulle ta de tre passene langs SHR før Palisade Lake, men valgte å følge JMT nedover langs kings Canyon Middle Fork. Tok en lengre pause ved en eng langs ved elva og fikk meg et avkjølende bad i det varme været. 

Dag18-6858.jpg.8825b32d20500be2609fc2788Dag18-6864.jpg.5e8a69ac241e751c23b5ed6a1Dag18-6878.jpg.4999cdca8e95333cc1409a6ef
Le Conte Canyon

Dag18-6886.jpg.78e0154b1d2eef872de56de14Dag18-6910.jpg.a0f578b6825ad3dac40b650a0
Grouse Meadow og Middle Fork Kings River

Omsider nådde jeg krysset mellom JMT og Middle Fork Trail og fulgte JMT noen km til før jeg slo leir. Delte campplass med Matt fra Ohio som gikk motsatt vei av meg. Han hadde skadet kneet ved Forester Pass og var glad for at jeg hadde litt ibux til overs. 

Mens vi satt rundt leirbålet hørte vi noe leven borte på myra og noen hjort ble forfulgt av et rovdyr. Matt gikk bort for å se og da kom de en ny runde og var bare rett bortenfor Matt. Han løper mot meg og sier det var en puma. Antageligvis skremte vi pumaen for etter en stund kom hjorten med to kalver luskende ut av buskene og senere kom en litt større hjort. 

Dag18-6933.jpg.7cfe069dd23139c3161aaf19c Dag18-6944.jpg.890239cb4b052e67e780aa1cb Dag18-6965.jpg.79d4d1f51d34f07a091cca912
V: På vei oppover langs Palisade Creek M: Hjortene som lusket bort etter møtet med pumaen H: Stjerneklart over trærne

Dag 19 Dear Meadow - vann nedenfor Lake Marjorie. 24 km

For en gangs skyld kom jeg meg opp tidlig. Pakket sammen sakene, ønsket Matt lykke til på sin ferd nordover mens jeg satte kursen sørover. Gikk forbi noen grupper som var i ferd med å pakke sammen før jeg kom til bunnen av Golden Staircase. Teltplassen lå på 2650 moh og golden staircase, som er en flott bygget sti i stedvis bratt terreng, tok meg opp til Palisade Lakes på 3230 moh. 

Dag19-6973.jpg.8d57e06959e8819730f2faa69Dag19-6982.jpg.818436c6cd241c5b6c787464aDag19-6985.jpg.704519f14cdca802d49bf3c5d
V: På vei opp mot Golden Staircase M: Utsikt nedover Palisade Creed fra bunnen av Golden Staircase H: Bunnen av Golden Staircase

Dag19-6989.jpg.c5d29c9fd5333d1c96995ccfdDag19-6990.jpg.48af20a9d96c6923666e15221Dag19-7013.jpg.53718e9f91127f1b755bee5a8Dag19-7018.jpg.f30d99105d944abc339cf92fd
Golden Staircase er en flott bygget sti i fjellsiden, men er også en av de hardeste etappene pga mye stigning i god høyde

John Muir Trail er åpen for bruk av hester og pakkdyr og nedenfor Palisade Lakes var det noen cowboyer som hadde rigget camp. Merkelig nok er det ikke lov med hunder, men en kan ha opptil 15 pakkdyr pr wilderness permit (og nei, man kommer ikke unna med å slenge kløv på hunden og kalle den for pakkdyr).

Endelig ble det en dag uten røyk og himmelen var brilliant blå over Palisade Lakes. Fra nedre Palisade Lakes starter stigningen mot Mather Pass (3672 moh) og stien går litt over øvre Palisade Lake i fjellsiden. Stien opp til Mather er fin hele veien, men tusen høydemeter stigning kjennes godt, spesielt i denne høyden. 

På toppen av Mather Pass var det samlet en god gjeng og rangeren fra Bench Lake hadde tatt turen opp og delte ut diverse råd og tips til de som trengte det. Bla var det en jente som slet med høydesyke på toppen. 

Dag19-7030.jpg.ff2e1ac52db31610d2fafd09eDag19-7034.jpg.2a1ed38c1b4007fe4c1b53e13Dag19-7041.jpg.349b220bff976bf4a87f12e5aDag19-7060.jpg.35d516dec6f1d07c389238c7f
V: Mulldyr nedenfor Palisade Lake M: Nedre Palisade Lake H: Øvre Palisade Lake

Dag19-7070.jpg.8c3c666b3cdabfccfbf1db9a9Dag19-7077.jpg.5c719c92d54ee62ca86f79b37Dag19-7092.jpg.7713b0b1b501dae7946ee7e3c
V: Flott terreng ovenfor Palisade Lakes M: Utsikt nedover mot øvre Palisade Lake H: Nesten til topps på Mather Pass

Dag19-7093.jpg.e1364f5631121506e731a0b0eDag19-7105.jpg.b1bdf4042894f176f5594dd9eDag19-7110.jpg.adc6637c7baf2e7b8a0577a66
V: Endel folk samlet på Mather Pass  M: Utsikt sørover til Upper Basin  H: Fra nedstigningen av Mather

Fikk i meg lunch før det bar nedover. Sørsiden av Mather er vesentlig brattere og switchbackene som stedvis er hugget inn i fjellet tok meg effektivt ned til flotte Upper Basin med sine mange flotte små vann og ørkenlignende landskap. Etterhvert kom jeg ned til tregrensa og fortsatte videre ned til South Fork Kings River på rett over 3000 moh før det på nytt bar oppover igjen. Gikk forbi ranchen stasjonen ved Bench Lake og fant en teltplass ved et navnløst vann på 3350 moh litt nedenfor Lake Marjorie. 

Ble et bad i det varmeste vannet til nå på turen. Hadde vært varmt hele dagen og det hadde nok varmet det grunnet vannet godt opp. 

Dag19-7118.jpg.7f2a821635cc0b721adef6afeDag19-7122.jpg.6bee2ad7725af6ccfdcbbab4bDag19-7124.jpg.c22776748432717fb3b174131Dag19-7139.jpg.65a743a0b5f3217b67bff3e5a
Storslått landskap ved Upper Basin

Dag19-7143.jpg.4dcc9f9a80bdebb912526569cDag19-7158.jpg.1c50b60a6da673b9819254100
V: Teltleir nedenfor Lake Marjorie H: Melkeveien fotografert fra teltåpningen

 

Dag 20 Marjorie lake - nedenfor Baxter Junction 22 km

Sola hadde akkurat kommet klar av fjellene i det jeg var pakket ferdig og klar tl å gå. Gikk forbi et mindre vann som lå helt blikkstille og så Lake Marjorie. Fjellene over speilet seg flott i vannet.

Dag20-7165.jpg.179dc080567cd7925ab499328Dag20-7166.jpg.ea533629dcfafc0fb1a565407Dag20-7174.jpg.d27c38bddf2c8599a822e66ffDag20-7204.jpg.613eb10d29898f6b6ba9ab5ea

Gikk forbi et vann til hvor jeg gikk en liten avstikker for å få tatt litt bilder før stigningen mot Pinchot Pass startet. Et ganske lett pass på 3689 moh, men allerede kl 9 viste termometeret som hang på sekken 33 grader i sola og det ble likevel en hard økt opp passet i varmen. På toppen var det samlet en liten gjeng og de første som kom opp hadde sett noen bighorn sheep i fjellsida og jeg gikk litt bortover ryggen på passet for å se om jeg kunne se de, men fant de ikke. Flott utsikt fra passet mot de mange småvannene som ligger på sørsida, med mektige fjell i bakgrunnen. 

Også dette passet er relativt effektivt ned på sørsida gjennom flere switchbacks før en kommer ned til en lengre slette som går litt ovenfor alle småvannene. 

Dag20-7213.jpg.4500d496acaa8e131abce8ce7Dag20-7215.jpg.0758264692f88cb690178bc3bDag20-7234.jpg.90df4b1e7acf049242518636d
V: På vei opp mot Pinchot Pass M: Utsikt nedover mot Lake Marjorie H: Toppen av Pinchot Pass

Dag20-7219.jpg.0f315de74aefc9017450a7191Dag20-7225.jpg.9c5e0e7399e432158de22caf0Dag20-7249.jpg.19f6fd260eb25711362adb01dDag20-7256.jpg.f0c335e31d926bb7b7571ca62
V og M1: Utsikt sørover fra Pinchot Pass M2: Lite tjern et stykke nedenfor Pinchot Pass H: Langs Woods Creek

Etterhvert begynte det å gå brattere nedover langs og en bekk rant nedover like ved stien. Tok meg en lengre pause ved en fossekulp og ventet til den verste varmen hadde gitt seg i fire tida. Fra der var det ikke lange veien ned til den beryktede hengebroen Woods Creek Bridge og derfra startet stien på nytt å gå oppover. Var tilrettelagt en ganske stor campplass ved broen og det var satt ut både stålboks til å oppbevare mat i og et toalett. Den populære Rae Lakes Loop går inn på JMT ved broen her så det er litt mer folk i området her enn ellers.

Jeg går noen kilometer til og finner en campplass litt over 10000 fots skiltet som markerer hvor det ikke lengre er lov å brenne bål. Har allerede begynt å skumre når jeg slår opp teltet og det blir en kjapp middag før jeg kryper inn i teltet. 

Dag20-7268.jpg.dcf0dee071b1142bbd6a26148Dag20-7269.jpg.5ceaf8c1123e8b8f101626e4aDag20-7273.jpg.f329c74adcf33ff5e4b0bbfccDag20-7287.jpg.8649b3b7b197ce2eff0c66e54
V og M1: Woods Creek Bridge M2: Sierra Juniper ved Woods Creek Bridge H: En hjort rett ved stien

Dag20-7290.jpg.cd9921b12a1f304c57e186fe3Dag20-7299.jpg.ce9df634897fec1ab94c4bc12Dag20-7308.jpg.9d7f983c8d0abd74e9ae3f393
 

 

Dag 21 Baxter jct - Bubble Creek 21 km

Kom meg opp tidlig og var på vei allerede halv sju. Gikk forbi vannet ovenfor Baxter jct og videre til Arrowhead Lake. Vannene lå blikkstille og speilet fjellene. Fin Dome ligger rett ovenfor Rae Lakes og er et flott landemerke. Oppe ved Rae Lakes kommer også Painted Lady til syne og alle de tre Rae Lakes var virkelig flotte denne dagen. Jeg tar meg god tid langs vannene og tar meg en god stopp ved det øverste.

Dag21-7322.jpg.7e6403f548ea2d00c3500a1c0Dag21-7323.jpg.73dee398eebd7622273e4ad29Dag21-7338.jpg.20dbcec13456c53eb5af027b9
Fin Dome

Dag21-7366.jpg.5fa8b2c0f302addc4856dd314
Middle Rae Lake og Painted Lady

Dag21-7382.jpg.ecded347b5e5901fafc51d42cDag21-7398.jpg.6ffeaa55986559703ad56b0cdDag21-7406.jpg.ba196654af04b9f80e5b5afce
Painted Lady og Upper Rae Lake

Dag21-7410.jpg.bc230f179ee8048e0c5286455
Painted Lady speiler seg i Upper Rae Lake

Fra Rae Lakes starter stigningen mot Glen Pass (3648 moh). I starten var der ganske lett og etterhvert kom en opp til en rekke vann som ligger litt under passet. Den siste stigningen var ganske bratt og switchbackene lå tett inn i fjellsida. 

Oppe ved toppen var det som vanlig en god del folk, noen som hadde gått forbi meg på vei opp og andre som hadde vært litt foran meg i løypa hele veien. Flott utsikt fra toppen og switchbackene ned på andre siden var enda mer spektakulære. 

Dag21-7423.jpg.c6775d684a66d581c2ba1abd8Dag21-7474.jpg.289c906547f60acde3a2e5d31
På vei opp mot Glen Pass

Dag21-7449.jpg.df6343d21e7360edb488c4ea8
Utsikt nordover fra Glen Pass mot vannene som ligger rett under passet

Det fortsatte nedover helt til Lower Vidette Meadow på ca 2900 moh før stien bar oppover til Upper Vidette Meadow og videre langs Bubble Creek. Jeg gikk opp til en av de øverste plassene det er mulig å campe for å ha kortere distanse til forrester pass neste dag. Delte camp med Eric som jeg hadde truffet på stien tidliggere om dagen og to andre. Eric hadde gått fire uker langs PCT og skulle totalt gå ca 900 km i løpet av fem uker. Han hadde startet noe nord for Sierra Nevada og krysser hele Sierra på sin ferd sydover. 

Dag21-7502.jpg.adef48d1bedc28c1860aa5bf6Dag21-7506.jpg.beceace99c7e3230cd76e1752Dag21-7509.jpg.f4454956e255c6225af1b1f06
V: Lake Caroline M: Området rundt Vidette Meadow H: Stidelet mot Kearsage Pass

Dag21-7512.jpg.e01abec2bf33930a5f29a0e7fDag21-7516.jpg.972abaf5db8f09c339e70127eDag21-7530.jpg.ee24997e09f5c8a74fc2df86a
V og M: Mye røyk fra skogsbrannen denne kvelden H: Campplassen ved Bubble Creek.

Dag 22 Bubble Creek - Wallace Creek 23 km

Hadde alarmen på så jeg kunne komme i gang tidlig for å klare Forrester Pass (4023 moh) før det ble for varmt. Kom meg avsted halv sju og gikk forbi den øverste teltleiren hvor de fleste holdt på å pakke, mens et par allerede var på vei oppover. 

Gikk forbi noen småvann høyt over tregrensa på vei oppover og fylte vannflaska i det øverste før stien gikk videre på en rygg som går ned fra passet. Var to par som tok meg igjen på vei opp og jeg passerte noen andre. Var på toppen litt over halv ni og det ble etterhvert en liten gjeng der oppe før en etter en begynte å rusle ned igjen. 

Dag22-7535.jpg.18b44231a25541534702aa2e0Dag22-7557.jpg.25962b3baecb95ff34134b359Dag22-7561.jpg.91fbcbd0083d887381e4e18e7Dag22-7568.jpg.bac5a22ca518765b0d0953f02
På vei opp mot Forester Pass

Sørsida av Forrester er imponerende utført med stien lagd tett inn i den bratte fjellsida. Nedenfra er det nesten umulig å se at det går en sti der. Forester Pass ble bygget i 1930 og krevde et menneskeliv da det gikk et steinras under arbeidet.

Fra bunnen av Forrester går det gradvis nedover langs et par vann og litt før Tyndall Creek når en tregrensa. Ble lunsjpause ved bekken der før det bar videre litt oppover igjen mot Bighorn Plateau. Hadde tenkt å campe der og rullet ut bunnduken under et tre, men etterhvert begynte det å bli så dårlig sikt at jeg heller gikk videre og campet ved Wallace Creek hvor det hadde samlet seg flere JMT'ere. Ikke akkurat den fineste campsiten, men den fikk duge. Ble en hyggelig prat med noen andre som gikk JMT og et par som gikk HST (High Sierra Trail) denne kvelden.

Dag22-7615.jpg.d3789804cd6ae2be4f55e5b98Dag22-7620.jpg.7686161199476b648755244a7Dag22-7668.jpg.69024168ef901b0da83afed30
V og M: På vei ned fra Forester H: Ned mot Tyndall Creek

Dag22-7709.jpg.9395e6fabcd4a943602b7db0fDag22-7724.jpg.be66f577d1c8cbcf7d809eb19Dag22-7727.jpg.0811f7379517083329ac4316aDag22-7742.jpg.bc8af3b455fe77d05d2b4454eDag22-7745.jpg.e893735d5ce9774575064f474
Bighorn Plateau

 

Dag 23 Wallace Creek - Guitar Lake 13 km

Våknet tidlig siden jeg ikke hadde giddet stå opp for å pisse tidliggere på natta og kom meg avsted før de fleste andre i leiren. En kort etappe denne dagen gjennom et skogsområde rett under tregrensa og første halvdel ved Crabtree Meadow nådde jeg ved nitida. Der stod det en kasse med "wag bags". I Whitney området er det ikke lov å etterlate noenting, ALT må pakkes ut. Og med min rytme de siste dagene var jeg ikke sikker på om jeg klarte å holde meg til jeg var over Whitney. 

Dag23-7787.jpg.139d03ddf23fa94a7aba0f054Dag23-7794.jpg.da9dcfde317e6dd525fdd2bb0Dag23-7803.jpg.2999cb3f59c1acae3d1019556
V: Opp fra Wallace Creek M: Sandy Meadow  H: Wag Bags...

Derfra gikk det oppover til Timberline lake og da var det bare en drøy km igjen til Guitar Lake på 3500 moh. Var noen telt der fra før, men de fleste var folk som gikk Whitney t/r fra vestsida. Fant en fin teltplass og tok meg et formiddagsbad i vannet for å få vekk alt støvet fra stien og kjøle meg ned litt i det varme været. Etterpå ble det en liten runde med fluestanga og på første kastet fikk jeg en flott golden trout som ble turens største. Siden jeg hadde nok mat fikk den gå tilbake igjen. Prøvde en stund til, men var bare småfisk som nappet. 

Dag23-7814.jpg.cb494c5a2bd510fa8094eb9b0Dag23-7818.jpg.b5930ddc7c5847ca49dccdd4cDag23-7829.jpg.9a29f74665a470b2539e53662
V: Timberline Lake M: Rett ovenfor Timberline Lake H: Guitar Lake

Etterhvert kom det flere av JMT'erne opp til vannet og jeg hadde en hyggelig prat med to jenter som jobber som backpacking instructors ved en skole for friluftsliv. De hadde mye erfaring med turgåing både i USA og hun ene hadde også vært på Kilimanjaro. 

Møtte også Eric igjen på vei ned fra Whitney. Han campet ved Crabtree og tok Whitney som dagstur fra PCT siden PCT permit ikke tillater å campe utenfor PCT. 

Ble en ny runde med fluestanga på ettermiddagen og dirty tricks som wollybuggere og opphengere på dyret ble prøvd ut, men kun småfisk som var interessert. 

 

Dag 24 Guitar lake - Whitney Portal 24 km

Toppnatta. Alarmen ringer 01:40 med en brutal sirene lyd som vekker meg i panikk for å få av alarmen før jeg vekker alle rundt Guitar Lake. Men det var visst ikke noe problem. Når jeg ser ut er der allerede mange hodelykter og folk gjør seg klar. Et par stk er allerede på vei opp. 

Jeg pakker kjapt sammen tingene, spiser en larabar og kommer meg avgårde 2:10. Ganske varmt til å være på natta i denne høyden. Og termometeret viser 11 grader så jeg tar kjapt av meg lue og hansker. 

Første biten av stien er grei med slak stigning opp til den øverste plassen det er mulig å campe. Fra der starter switchbackene oppover. Først ganske greit og så blir fjellsiden brattere og brattere og noen steder er det nesten loddrett fra kanten av stien. Det går drøyt to timer opp til krysset der Whitney Trail kommer inn og jeg er da litt over 4000 moh. Derfra følger stien ryggen oppover og et par plasser går pulsen litt ekstra høyt når det er rett ned på nordsiden. Et par steder er det gap i fjellet så en  kan se sørøst ned mot Owens Valley. Etterhvert kan jeg såvidt se en rød linje i horisonten mot øst. Soloppgangen nærmer seg. 

Dag24-7841.jpg.182c3b7bd78248cb5a085d217Dag24-7849.jpg.4431f28b1a586cc940ff2bd55Dag24-7853.jpg.6913436263528c2439bf38c88Dag24-7855.jpg.fc151d8899e433dfb0bf2a493
V: Allerede en del som har startet når jeg våkner M1: På vei opp til stidelet M2 og H: Stidelet

Dag24-7861.jpg.9b497d309d84bc636ecf445b5Dag24-7867-2.jpg.21916227c958a6b62dca627
V: Et av gapene med utsikt mot Owens Valley H: Fra stidelet går stien langs den taggete ryggen av Whitney. Mt Muir til høyre på ryggen.

Den siste biten mot toppen er langt enklere og jeg når Mt Whitney, høyeste fjellet i sammenhengende USA på 4421 moh, et kvarter før soloppgang. Mange har samlet seg på toppen og noen har også kommet opp kvelden før og overnattet i telt i skjul bak nødhytta som står på toppen.

Etter soloppgangen begynner folk å trekke ned igjen. Jeg tar en ekstra runde med kameraet. Sikten er fantastisk denne morgenen og mot nord er der klar sikt så langt øyet rekker med endeløs rekke med fjell.  

Dag24-7877.jpg.0bc98b93efc11b179cea65aa4  Dag24-7882.jpg.5f5aa7b5e60c9296c58c1edf7  Dag24-7909.jpg.3b7ba21145fcbf4f31477bc4e
V og M: Hytta på Mt Whitney H: Vente på soloppgangen

Dag24-7926.jpg.4a0ad4c232b14a0b0bd76c96bDag24-7942.jpg.67252d4beb2b9e5d69cae48bf
V: Whitney Crest i soloppgangen H: Utsikt mot nord

Etter litt begynner jeg å gå ned igjen. Første kilometerne følger samme vei som opp og artig å se hvor forskjellig terrenget virker når det er dagslys. Møter en del på vei opp som har startet noe senere. Ved stidelet treffer jeg igjen de første som startet nedturen. 

Derfra er det først et lite pass som leder over på østsiden av fjellkjeden og på vei ned "The 99 Switchbacks" møter jeg mange som er på vei opp fra østsiden. De fleste har teltet ved øverste campen, mens noen tar de 2000 høydemeterne og 32 kilometer som en dagstur.

Dag24-7971.jpg.db66eb6dd3c21772b61c48afdDag24-7975.jpg.b76ae537212cff3698b7525e4Dag24-7983.jpg.ba28223ec01aa28b81719b5fbDag24-8012.jpg.5e301d53a6a629a7cacddf2eb
V: Blomsten "Sky Pilot" trives godt i høyden M1: Et av gapene på vei ned M2: Mt Muir H: "The 99 Switchbacks"

Har stort sett bare burger og øl i tankene på vei nedover, men stien går gjennom et utrolig flott landskap og står seg virkelig flott på egenhånd. Fra toppen er det drøyt 16 km ned og et par plasser småjogger jeg for å få det til å gå fortere. 

Ved tregrensa må jeg til slutt kapitulere i håp om å slippe å bruke "wag bag'en" og gjør mitt fornødne i skjul bak et tre. 

Har bare drukket en flaske vann og renser lit vann til de siste 8 kilometerne ned. Disse går unna på ca 2 timer og akkurat kl 12 er jeg nede ved Whitney Portal. Der treffer jeg de to som var foran meg i løypa og vi spiser burger og drikker noen øl. Etterhvert kommer flere av de jeg har truffet de siste dagene før det er på tide å komme seg ned til Lone Pine. 

Dag24-8013.jpg.5bced08a7ad2c153db7b915ffDag24-8024.jpg.4711d0ba4c4ef0de2e164d746Dag24-8043.jpg.4b4529a5dc4a99b244089f667Dag24-8045.jpg.82363e46ae884d8b86c19af1e
V, M1 og M2: På vei ned til Whitney Portal H: Caféen ved Whitney Portal

Er heldig å få haik ned av noen som har vært oppe og hentet sin tillatelse for å gå Whitney neste dag. De skulle starte ved midnatt. 

Nede i Lone Pine er første ærend postkontoret hvor jeg har sendt rene klær og alle de tingene jeg ikke trengte på turen. Finner meg så et hotell og får meg første dusj siden Reds Meadow. 

Føles godt å være framme, men når jeg våkner opp dagen etter føler jeg allerede et savn til villmarka. 

 


  • Liker 18



Brukertilbakemelding

Anbefalte kommentarer

När jag tittar på dina bilder så noterar jag en skillnad från hur det ser ut här i naturen.

1. Stigen består av endast ett spår. Inte flera som går parallellt med varandra.

2. Träden är "hela", det verkar inte finnas några avsugade grenar eller stubbar från vedinsamlande personer.

Stämmer det jag tycker mig ha sett? I så fall så gillar jag det förhållningssättet till naturen och andra människor. Här har vi något att lära/ta efter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Björn skrev:

När jag tittar på dina bilder så noterar jag en skillnad från hur det ser ut här i naturen.

1. Stigen består av endast ett spår. Inte flera som går parallellt med varandra.

2. Träden är "hela", det verkar inte finnas några avsugade grenar eller stubbar från vedinsamlande personer.

Stämmer det jag tycker mig ha sett? I så fall så gillar jag det förhållningssättet till naturen och andra människor. Här har vi något att lära/ta efter!

Ja, det stemmer i veldig stor grad. Kun noen få plasser var det gått opp to spor ved siden av hverandre. En liten forskjell her er at stiene i USA ofte blir "laget" og også vedlikeholdt mens i Norge bare går man de til. Stiene er derfor ofte av bedre kvalitet og også bedre rustet mot errosjon. Det hjelper nok også litt at det generelt er tørrere og ikke like mye gjørme som i fjellene hjemme. Var også mye mindre søppel å finne, selv om det var litt mer de stedene med mest folk. Amerikanerne er generelt veldig flinke til å ta vare på nasjonalparkene sine, de skulle bare vært litt flinkere til å ta vare på naturen generelt også.

I nasjonalparker i USA er det ikke lov å brekke kvister fra trær. Kun døde grener som ligger på bakken er lov til å fyre med og bålbrenning er kun lov under 10000 fot  i Sierra Nevada (9600 fot i Yosemite). Nasjonalparkene er også vernet for all skogbruk så derfor er det mye flott urskog. De gamle trærne fra Big Horn Plateau er mange tusen år gamle (nær beslektet med Bristlecone Pine som er verdens eldste trær), ville vært litt synd å brekke av en 3000 år gammel grein for å fyre samebål :)

Endret av Oddbjørn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanvittig god bildekomposisjon. Dette er noen av de finesten bildene jeg har sett fra Amerikanske stier. Kunne hengt flere av disse på veggen hjemme.

Så noen spm. Fikk du noen villmarksfølelsen når du gikk? Føltes det noen gang merkelig at du gikk på en ferdig løype sammenlignet med den frie turstilen vi har i Norge? Hvilket kamera brukte du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Vrimmel skrev:

Vanvittig god bildekomposisjon. Dette er noen av de finesten bildene jeg har sett fra Amerikanske stier. Kunne hengt flere av disse på veggen hjemme.

Så noen spm. Fikk du noen villmarksfølelsen når du gikk? Føltes det noen gang merkelig at du gikk på en ferdig løype sammenlignet med den frie turstilen vi har i Norge? Hvilket kamera brukte du?

Villmarksfølelsen var i høyeste grad tilstede også når jeg gikk langs John Muir Trail. Stien er ikke noe mer fremtredende enn en vanlig sti i Norge, kun over fjellpassene er det tydelig at stien er bygd (hvis ikke ville flere av passene ikke vært mulig å krysse uten klatreutstyr). Det er heller ikke merket slik som i Norge og kun ved stideler stod det skilt. En passerer noen få ranger hytter, men ellers er det ingen hytter eller annen bebyggelse så dette er mye mer urørt enn de fleste fjellområdene her hjemme. Var kun siste uken jeg fulgte John Muir Trail slavisk, de to første valgte jeg min egen vei etter å ha studert kartet grundig. Hadde planlagt å gå en etappe utenfor sti den siste uken også, men trøtt og sliten ble det heller til at jeg fulgte stien.

Brukte et Fujifilm X-E1 kamera med Fujinon XF 18-55 F2.8-4 og Samyang 12 mm F2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 26. februar 2016 at 0.49, paddelunde skrev:

Reiser over i august. Fått permit fra Cottonwood Lakes (sør for Mount Whitney) til Happy Isles i Yosemite. Noen umiddelbare tips?

Gav litt tips i tråden jeg lagte om generelt for High Sierra. Ellers anbefaler jeg bare å lese opp litt om klima og høyde, bør ikke være noen store utfordringer om du er vant til å gå i norsk natur. Bare å nyte turen! Hvor mange dager planlegger du?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt fantastiske bilder! Og flott beskrivelse, har alltid synes det har vært noe eget med villmarken i Statene, litt som her, bare større... på en måte...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider



Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv en kommentar...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.