Hva betyr de forskjellige fjellnavna ?

[Kest]

Er det noen som har god peiling på hva forskjellige fjellnavn betyr ???

Det skulle kanskje være gitt ut ei bok om dette?

Som webmaster på http://www.hinnoy.no har jeg prøvd å på å lete meg litt frem til hva en del av fjellnavna på Hinnøya betyr. Det som er av interesse er selvfølgelig navn som ikke gir seg selv. (Som eks. gir Snøhætta seg selv hva det betyr...).

Har ikke studert dette veldig nøye. Lurer derfor på om det finnes noen i vårt langstrakte land som vet en del om dette? Det finnes selvfølgelig mange flere "fremmede navn" på topper rundt om i landet enn det som finnes her på Norges største øy.

Har tatt med deler av ei liste som jeg har lagt inn på nettstedet mitt. Der jeg har merket med firkant (#) er jeg usikker.

Aksel - Skulder

Brokløys # Skulle vel bety bukseløs?

Durmål - Formiddagsmåltid kl. 1000. # Sola står over fjellet kl. 1000.

Forselv # - Kanskje Fors kommer av foss?

Keip - Keip betyr tollegangen på en robåt. Krumgrodd tre som støtta åra i forkant og var

forsynt med hamlebånd av vier for å holde åra på plass.

Kil - Kan bety renne eller grop.

Kjøl # Henspeiler til kjølen på en båt (?)

Kvannto ?

Lago - Betyr vidde med forsenking.

Lø - Både på bokmål og nynorsk betyr å lø det samme som å stable / å leggje i lad.

# Kan Løbergdalen ha fått sitt navn fordi det ser ut som det er stabla opp flere daler der?

Løyn - Betyr hemmelighet. (Hva er det Løyndalstindan ikke vil fortelle…)

Mel - Betyr sandbakke.

Middag - Midt-på-dagen-måltid kl. 1200. # Sola står over fjellet kl. 1200.

Meraftes - Henspeiler visstnok et måltid, men jeg vet ikke når tid på døgnet.

Møysal - Fjellet ser ut som en møysal brukt på hest. Kvinnene (møyene) hadde før i tiden en sal

hvor de satt med begge bena ut på samme side av hesten. Denne salen var flater

enn en sal som menn brukte.

Nattmål - Henspeiler et måltid. Det er nok sent på kvelden / natta, men jeg vet ikke det

nøyaktige klokkeslettet.

Nip - Betyr bergspiss. (Årnipen)

Non (Nons) - Ettermiddagsmåltid kl. 1500.# Sola står over fjellet kl. 1500.

Nup - Betyr høy fjelltopp.

Nut - Betyr bergtopp

Olnilsa # Er vel et (samisk?) mannsnavn.

Pøyl # Kanskje det betyr det samme som Påle?

Rap - Fall eller skred. Ei rape = et jordskred.

Ry - Betyr ujamn. Ryfjella

Sebor - Seboré betyr talg. # Sebor kan kanskje være et mannsnavn?

Spæl - En spæl er det samme som en hale. # Reinspælen = Reinhalen?

Vete - Vete betyr varde. Vetefjell ligger ved siden av Sollifjellet.

Kjempeglad om noen har studert dette litt og kan ha noen innlegg her på dette temaet.

Kest

[essem]

Et par jeg kommer på i farta:

Daurmål(-stind, -sfjellet); måltid (hvilket?)

Grøt (Grøtdalstind, Grøthornet); stein/ur.

[afe]

Et par jeg kommer på i farta:

Daurmål(-stind, -sfjellet); måltid (hvilket?)

Truleg det som på bokmål heiter lunch.

[K]

Skulle forundre meg mye om det ikke har stått ei løe i nærheten av Løbergdalen en gang i tiden. Mel kan også angi det som er i mellom/midten, som i Melhus og Meldal.

[Kest]

Et par jeg kommer på i farta:

Daurmål(-stind, -sfjellet); måltid (hvilket?)

Grøt (Grøtdalstind, Grøthornet); stein/ur.

Durmål og Daurmål er vel det samme. Det vil si formiddagsmåltidet kl. 1000.

Kest

[500fjell]

Vet at navnet Hårteigen kommer av gammelnorske hárr = grå og sammenliknet med en teig. Teig kommer av teigr = retning. Hårteigen = Gråteigen.

Gaustatoppen: Gausta er avledet av gammelnorske gausstod til gaus, frammstrømmende vann, og stod, stø, båtstø. Navnet skal ha en sammenheng med en gard hvor vannet fra Månelva ofte svømte over.

Kilde: Kremen av topper (1).

Anbefaler disse bøkene av Erik W. Thommesen. Der står det mange forklaringer på hva visse fjellnavn faktisk betyr.

[-st.]

Foss går som fors i søndre Nordland og oppover til Saltfjellet. Olnilsa er ei sammentrekking av Ole Nilsen. Du finner en del andre varianter av samme.

[500fjell]

Ordet hall betyr helning eller skråning, Holmsbuhallet = Holmsbuskråningen. Flott betyr flate. Nut er et ord for fjelltopp. Gjel betyr juv. Nibbe som i Dalsnibba er et ord for fjelltopp. Mue som i Heidalsmuen heter opprinnelig Muge = dynge, masse. Sølnkletten/Rendalssølen = Søln kan høre sammen med det gammelnorske adjektivet solr, som betyr mørk, dunkel. Klett er en av mange betegnelser på fjell. Snota = snute, spiss. Skarv = kan bety nakent fjell eller klippe, men mange steder omtales fjellrypa som skarv, så dette er også en mulighet. Hogna som i Forollhogna = sammenheng med verbet hang. Det er dermed en beskrivelse av et høyt og bratt fjell. Sålekinna => såle = norrøne sodull, som betyr sadel eller sal. Kinn = blir blant annet brukt om en bratt hellning i fjellet. Hornindalsrokken => Horne, gammelnorsk Hornyn, sammensatt av vin (naturlig eng) og horn (en fjellformasjon over garden). Rokk = gammelnorsk som betyr rød, kanskje i forbindelse med jernrust i jord eller vann.

[Julius]

Jeg vil anbefale å kjøpe Norsk stadnamnleksikon. Det har jeg hjemme - noe som har ført til sjikane fra jenter som synes jeg er nerd.

[Kest]

Jeg vil anbefale å kjøpe Norsk stadnamnleksikon. Det har jeg hjemme - noe som har ført til sjikane fra jenter som synes jeg er nerd.

Takk for tipset. Ja, det viser jo bare at det er skrevet bok om dette.

Det skulle kanskje være gitt ut ei bok om dette?

Sjekka på Samlaget sitt nettsted. Ser at boka koster ikke mindre enn 539 spenn...

Julius, kan jeg få låne boka hos deg et par dager...??? Får kanskje bli julegaveønske det der... Tipper du ikke gidder skrive av boka her...

Kest

www.hinnoy.no

[Julius]

Synes den er kjempebillig, jeg. Skjønner ikke problemet

[Kest]

Det var en spøk...

[500fjell]

Kjerag = førsteleddet kje kan ganskje enkelt være en geitekilling, altså unge av en geit. Ragg er grovt, stritt hår, for eksempel ragget på ei geit. Navnet Kjerag skulle da ha sin bakgrunn i at de svære, grå granitthengene minner om ragget på ei unggeit. Nevnte forklaring virker jo grei nok, men det gis et alternativ: I dette tilfellet er kje av uvisst opphav, mens rag har sammenheng med verbet å rage opp.

[afe]

Skarv = kan bety nakent fjell eller klippe, men mange steder omtales fjellrypa som skarv, så dette er også en mulighet.

Det siste er nok ein bløff ifrå DNT i forbindelse med ein navnestrid for nokre år sidan, der DNT hardnakka måtte forsvare eit nytt navneforslag på eit fjellområde som hadde eit godt innarbeidd navn frå før.

At fjellrupa vert kalla skarvrupe er fordi ho held til der det er skarv, og har derfor fått navnet sitt frå leveområdet og ikkje omvendt. Eg kjenner ikkje til eit einaste skarv som kan ha fått navnet sitt frå anna enn at det faktis er eit skarv.

[500fjell]

Det siste er nok ein bløff ifrå DNT i forbindelse med ein navnestrid for nokre år sidan, der DNT hardnakka måtte forsvare eit nytt navneforslag på eit fjellområde som hadde eit godt innarbeidd navn frå før.

At fjellrupa vert kalla skarvrupe er fordi ho held til der det er skarv, og har derfor fått navnet sitt frå leveområdet og ikkje omvendt. Eg kjenner ikkje til eit einaste skarv som kan ha fått navnet sitt frå anna enn at det faktis er eit skarv.

Det er sikkert riktig som du sier at fjellene ikke har fått navnet sitt etter en skarv

[Dag G - Evje]

K skrev:

Skulle forundre meg mye om det ikke har stått ei løe i nærheten av Løbergdalen en gang i tiden.

Tror nok ikke dette har noe med substantivet "Løe" å gjøre.

Lø kommer av å stable noe oppå hverandre.

Her kan de menes fjell / berg som ligger som stablet.

[K]

Tror nok ikke dette har noe med substantivet "Løe" å gjøre.

Det må du gjerne tro, men konkrete bruksnavn er langt mer utbredte enn vagt beskrivende naturnavn. Gjør et søk på Norgesglasset for stedsnavn som Lømyr og Løset og se hvor mange treff som spretter opp. Kommer disse navnene av at myrer og setrer "ligger stablet" oppå hverandre rundt om i landet? Tror nok ikke det, nei. Derimot har det vært vanlig å reise forløer rundt om i utmarka, og å bruke disse til å lagre gresslåtten tørt. Alminnelige stedsnavn som Løberget og Løfjellet gir tydelige minner om denne driftsformen.

[Dag G - Evje]

Hallo K,

sendte en forespørsel til Norsk Språkråd og de hadde samme oppfatning som deg.

Men har også tidligere lest min betydning av Løbergdalen, som det f.eks spekuleres i på Hinnøy i linken nederst.

Svar fra Norsk Språkråd:

I 'Norske Gaardnavne' av Oluf Rygh står dette:

"Er vistnok opprinnelig *Loduberg, sammensatt med 'lada', som forekommer som første Led i saa mangfoldige Gaardnavne."

Det norrøne ordet 'lada' betyr 'låve'.

Vennlig hilsen

Svein Nestor

http://www.hinnoy.no/Liste/01-Fjellnavn.htm

[larka]

Goættmidda!

Jeg har gått mye i Finnmarksnaturen med kart og fant ut at det var god hjelp i å lære seg de samiske navnene som er mest vanlige på kart. De er nemlig veldig naturbeskrivende og er til god hjelp når en skal orientere seg.

[500fjell]

Fant ut hva fjellet Gloføken (1357) i Engerdal, ved Elgspiggen betyr:

Gloføken er en avledning av det gammelnorske Glodafeyker dvs. den glødsutslyngende.

...og det er jo et alldeles eventyrlig forrykende navn på et fjell !! Høres mest ut som en islandsk vulkan.

[Lompa]

Se http://www.dokpro.uio.no/ for diverse steds- og gårdsnavndatabaser..

Forøvrig er det påfallende hvor lite vekt det blir lagt på samiske stedsnavn i fjellheimen. Før man begynner med vanskelige og ofte søkte forklaringer fra norrønt på såkalte "uforklarte fjellnavn", er det kanskje greit å skjeldne til samisk navnetradisjon. Det har tross alt vært samer i alle fjellområder i alle fall sør til og med Dovrefjell/Østerdalen..

[TL]

Jeg kontaktet Historisk fakultet, Universitetet i Oslo, da jeg interesserer meg for stedsnavn langs kysten. Etter en tids venting fikk jeg servert en ganske omfattende litteraturliste. Jeg ble i første omgang anbefalt å ta en titt i Norsk Stadnamnleksikon (Red. av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, 4. utg., utgitt på Det Norske Samlaget i 1997.)

[kjesso]

Vet at navnet Hårteigen kommer av gammelnorske hárr = grå og sammenliknet med en teig. Teig kommer av teigr = retning. Hårteigen = Gråteigen.

Eg presiserer litt her, 500. At harr tyder grå er greitt, og at teig tyder retning er òg greitt, men at Hårteigen dermed skal tyda Gråteigen, vert feil konklusjon.

Den vanlege tydinga er at Hårteigen tyder "den grå vegvisaren" - fjellet er synleg frå store delar av Hardangervidda, slik at han kan fungera som ein vegvisar for dei som er ute og spaserer langs stiane der.

E

[gremlin]

"Vete" kan også bety "grøft" - "renne" - "noe som leder vekk vann" på min dialekt! Vi sier "vete vatn" når vi fx skal lede vann og da spesielt flomvann/regnvann i ei bestemt retning, ved å lage ei grøft/renne.

Og Lago? jo han er midtstopper hos Rosenborg