Gå til innhold
Aalstad

Drømmelett sekk på sommeren

Det er 1597 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Anbefalte innlegg

Hmm, 7 kg var ikke mye gitt, de turene jeg har vært på har sekken vært i overkant av 40kg :D

Men til den som skrev at dasspapir bare var for bortskjemte unger, må bare få spørre om hva du bruker? :lol:

Mose fungerer overraskende bra faktisk....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hmm, 7 kg var ikke mye gitt, de turene jeg har vært på har sekken vært i overkant av 40kg :D

Men til den som skrev at dasspapir bare var for bortskjemte unger, må bare få spørre om hva du bruker? :lol:

Hei du, bruker naturen rundt meg :lol: Uendelig muligheter... mose og vann er nok det beste, men fuktig svartlav, blader, granabar, jord etc fungerer det også :lol:

(noen ganger har jeg med dopapir på tur også)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Uendelig muligheter... mose og vann er nok det beste, men fuktig svartlav, blader, granabar, jord etc fungerer det også

Her er en vurdering av forskjellige material:

post-1579-133474518036_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mine pølsefingre, hadde tydeligvis trykket feil på kalkukatoren på den oppdaterte lista.

Den egentlige vekten var 7,49 kg! Har rettet dette opp.

Men den nye oppdaterte lista er:

Sekk: (Granite Gear Vapor Trail 3600 ), 900 g

Underlag: (Ajungilak Rib Light, Fasongklippet), 256 g

Sovepose: (Sir Joseph Koteka 290), 495 g

Telt: (Eureka spitfire solo), 1100 g

Brenner (Primus MicronStove), 69 g

Kjele (MSR Titan Kjelesett) 118 g

Drivstoff (100g gassboks) 198 g

Bestikk (skje i plast), 10 g

Mat (real til middag/lunch, gryn til frokost, 0,500 kg pr dag) 2500 g

Reserveproviant (SL-9) 230 g

Drikkeflaske/pose (Platypus 1 L pose). 30 g

Lett dunjakke (Klättermusen Liv) 290 g

Ulllongs/netting (Nettingbukse) 140 g

Hansker/vanter (Arcteryc ullhansker) 30 g

Lue (Devold ullbalaclava) 40 g

Ekstra sokker (Bridgedale trekking ull) 80 g

Leatherman (Leatherman skeletool) 141 g

Tape (Scotch) 80 g

Tau (til bardun/skolisse/div rep) 30 g

Fyrstikker 10 g

Kart og kompass 80 g

1. hjelp 85 g

Pakkpose fra tatonka 75 g

Hodelykt BD 30 g

Dasspapir 20 g

7037 g!!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi kan "miste" noen hundre gram til ved å velge et annet telt.

F.eks Terra Nova Laser Competition min vikt: 860 gram

Ligner på Hilleberg Akto

Anders

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

God ide, men vi må jo regne med "packed" weight, som innebærer pakkposer og plugger (940 g). Men vi kan kaste pakkposene, som sikkert veier rundt 30g.

Jeg fører 910g opp i regnskapet! - 190g spart!

Ny tot: 6842 g! Og vekta minker med en halv kilo per dag som går!

Vekt for helgetur (fredag ettermiddag til søndag kveld) blir 5542 g (uten frokost og lunch på fredagen)

Andreas

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hadde vært interessant med et prisoverslag på denne oppakningen også, kanskje du kunne ført på ca pris i lista di også. Skjønner hvis du ikke gidder. Må si at jeg er ganske imponert over vekta her nå

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvordan er det egentlig med sikkerheten her? (Fjellet kan by på noen minus og storm selv om det er sommer. )

Det jeg i første rekke tenker på er telt og sovepose. Holder teltet for storm om det veier så lite, og hvor varm er soveposen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå har totalvekten blitt så lav at vi kan bruke lettere sekker. F.eks:

Golite Jam2 ca 620 gram

eller enda lettere: Gossamer Gear Mariposa rundt 500 gram

Skjult lenke - logg inn for å se den

Anders

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Går jo alltid an å kutte noen gram til på jakka. Men hvor går grensa mot sikkerhet? Jeg har selv Hagløfs Oz, en GTX Paclite jakke på 175g (M). Hetta er ok. Den mangler stramninger på armene. Slitestyrken er helt sikkert elendig. Den er lagd i et ripstopmateriale. Likevel den er den mest pustende GTX-jakke jeg har prøvd. Holder man seg unna krattskogen holder den vel en del turer før sekken sliter stoffet ned.

Skjult lenke - logg inn for å se den

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kan nok stilles spørsmål til vindstabiliteten til teltet. Jeg leste en anmeldelse av teltet Skjult lenke - logg inn for å se den. Mulig vi må oppjustere krav til telt, det må jo tåle mye vind.

Er det noen som har et lett enmannstelt som kan anbefales på bakgrunn av erfaringer?

Selv eier jeg Cho Oyo, men det er jo som en betongklump å regne i denne tråden :D

Et prisoverslag (har tatt priser fra norske nettsider så langt det går):

Sekk: (Granite Gear Vapor Trail 3600 ), 160 USD

Underlag: (Ajungilak Rib Light, Fasongklippet), 300kr

Sovepose: (Sir Joseph Koteka 290), 3000 kr

Telt: (Eureka spitfire solo), 2300 kr

Brenner (Primus MicronStove), 630 kr

Kjele (MSR Titan Kjelesett) 800 kr

Drivstoff (100g gassboks) 60 kr

Bestikk (skje i plast), 30 kr

Mat (real til middag/lunch, gryn til frokost, 0,500 kg pr dag) 650 kr

Reserveproviant (SL-9) ??????kr

Drikkeflaske/pose (Platypus 1 L pose). 300 kr

Lett dunjakke (Klättermusen Liv) 2000 kr

Ulllongs/netting (Nettingbukse) 320 kr

Hansker/vanter (Arcteryc ullhansker) 200 kr

Lue (Devold ullbalaclava) 200 kr

Ekstra sokker (Bridgedale trekking ull) 200 kr

Leatherman (Leatherman skeletool) 1000 kr

Tape (Scotch) 150 kr

Tau (til bardun/skolisse/div rep) 50 kr

Fyrstikker 20 kr

Kart og kompass 120 kr+150 kr

1. hjelp 11 USD

Pakkpose fra tatonka 130 kr

Hodelykt BD 260 kr

Dasspapir gratis

Ganske nøyaktig 14000 kr til sammen

(med 5,5 kr/USD og 25% moms på sekk og 1.hjelp)

Mvh Andreas

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takker for prisene!

Men hva skal man egentlig med en leatherman? Jeg har aldri hatt dette med på tur. Har vi med noe utstyr som vi trenger dette på?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville ikke tvilt på Terra Nova teltet som sommertelt. Bedre stoff enn hva Eureka-teltet kan oppvise. Vindstabilitet vill nok være god nok.

Anders

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Takker for prisene!

Men hva skal man egentlig med en leatherman? Jeg har aldri hatt dette med på tur. Har vi med noe utstyr som vi trenger dette på?

Flere hundre turer siden min leatherman ble stjålet og heller ikke savnet i ettertid!

Hva skal du med fyrstikker Aalstad??

Primus har jo en ypperlig titanprimus m piezoel. tenner (har den, men husker ikke betegnelsen lenger). Dog grisedyr for rundt 5år siden > kr 1900,-.

Skal få veid den, men garantert ikke tyngre enn en god gammeldags gjærklump (50gr) :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva med om folk har tips til steder der man kan få tak på tingene billigere også?

kan sikkert får det ned noen tusen kroner..

Jeg kan jo begynne:

Leatherman skeletool fra ebay:

Skjult lenke - logg inn for å se den

Ca 500,- (inkl. frakt og moms)

Hodelykt BD ion fra ebay:

Skjult lenke - logg inn for å se den

Ca 180,- (inkl frakt. momsfritt)

det var 580,- spart.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Her finner du Eureka Spitfire for en langt hyggeligere penge:

Skjult lenke - logg inn for å se den

89$ + forventa frakt 30$= 119$

I Norske Kroner 893,- ink Mva

Så tilkommer tollbehandlingsgebyr på 125,-

Totalt 1017,- og da har jeg regna med 6 Nkr som Dollarkurs.

Du får med deg en aldeles hyggelig turWhiskey for resten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Med tanke på jakke ifm sikkerhet, tror jeg nok ikke det er det viktigste. Hvis jakka får en rift, har vi jo med gaffa til å fikse det.

Derfor tar vi med Hagløfs OZ (175 g)

Fyrstikker er med som sikkerhet i tilfelle peizoen streiker. Det skjedde med meg for et par år siden. Det er ikke mer enn kanskje fire fyrstikker og en tennstripe innpakket i plast. Veide den nettopp, og det kom på ca 5 gram, så den dropper vi ikke.

Jeg kan ikke gå god for teltet - det vet jeg ingentig om, men andben mener det skal holde. Så vi beholder det inntil noen med andre synspunkter lar høre fra seg.

Soveposen ble "topprodukt" i Skjult lenke - logg inn for å se den testen på friluftsliv.no, og testerne mente de sov godt selv i noen få kuldegrader.

Jeg er enig i at vi kanskje ikke trenger leatherman. Det er jo ikke stort som kan repareres med en leatherman av det utstyret vi har med. Vi lar den ligge hjemme til fordel for ADC Puma Lightweight Knife (31 gram)

Golite Jam 2 it is! Synes den andre var litt for tynnspikka. Man måtte jo bruke sine egne reservesokker inni skulderstroppene for polstring. Ganske smart, men kjipt hvis det begynner å regne!

Så med mindre kniv, lettere sekk, og nytt telt er totalen nå nede i 6457gram!

(jakka er på kroppen, så den ble ikke med i beregningen av sekkevekten..)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bruker selv en dunpose på 495 gram om sommeren. Kryper det ned under null bruker jeg ull-longs eller nettingbukser som forsterking. Og med Liv-genseren så er vi jo berget.

Å leve i Oz-pulloveren er kanskje ikke så behagelig i lengden- for vi skal vel ha det leveligtross lett vekt? Jeg foreslår en vindskjorte f.eks Montane Featherlite. Kan gå god for den etter flere års bruk av slik. Den er vindtett og puster bra. Kommer ikke på vekten i farta men det er under 100 gram kanskje så lite som 80 gram.

Kanskje vi også skulle tenke litt på fottøy? Foreslår Inov8 Roclite 390 sko.

Anders

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kjempetråd, folkens!

Snart nede i samme vekt som sekken min veier tom!

Det jeg kunne bidra med er forbigått for lenge siden, så nå er det erfaring og detaljkunnskap om forskjellige kjente og ukjente produkter som står igjen.

Men husk å fjerne lommerusk, da. Er vel 2-3 g å vinne der også 8)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Man sparer vel også flerfoldige milligram ved å klippe hår og negler ned til det absolutt nødvendigste.

Fra spøk til alvor så er dette en bra tråd som jeg håpet ville komme en gang. Oslo sportslager har en lignende variant, men med litt andre forutsetninger og resultat:

Skjult lenke - logg inn for å se den

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Srx (Ron)

Men.... skjønner allikevell ikke vitsen.

Om du har en en sekk på 6 kg med ultralett utstyr til en pris av forbanna dyrt, hvor kvalitet går på bekostning av gram.

Eller om du har en sekk på 10 kg, med godt utprøvd utstyr som funker.

Klarer ikke dere "friluftsfolk" og bære 10kg?

Eller 20.... eller 30?

Dette gram hysteriet er etter min mening galskap.

Er en mote og hysterisak hva angår utstyr som er helt på viddene.

Om jakka er lagd av asterix eller bergans er knekkende likegyldig bare den duger til mitt formål.

Av alle de ting jeg putter i sekken vet jeg vekta kun på 2 ting, primusen 680gram og 0,33ltr mack øl-boks 400-500gram.

Virke på meg som gjeng med ........ som synes det er stor sak om teltet veier 1,1 eller 1,3 kilo?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Men.... skjønner allikevell ikke vitsen.

Det er selvsagt mye behagligere å gå med en lett sekk enn en tung sekk.

Om du har en en sekk på 6 kg med ultralett utstyr til en pris av forbanna dyrt, hvor kvalitet går på bekostning av gram.

Eller om du har en sekk på 10 kg, med godt utprøvd utstyr som funker.

Vi vil være veldig takknemlige om du har erfaringer som sier at noen av produktene i listen ikke holder mål. Så langt jeg kan se er alle produktene anerkjente kvalitetsprodukter.

Klarer ikke dere "friluftsfolk" og bære 10kg?

Eller 20.... eller 30?

Selvsagt, men er det noe mål i seg selv?

Dette gram hysteriet er etter min mening galskap.

Fordi?

Er en mote og hysterisak hva angår utstyr som er helt på viddene.

Om jakka er lagd av asterix eller bergans er knekkende likegyldig bare den duger til mitt formål.

Merket er helt uvesentlig i denne tråden, bare produktet er lett og av god kvalitet.

Av alle de ting jeg putter i sekken vet jeg vekta kun på 2 ting, primusen 680gram og 0,33ltr mack øl-boks 400-500gram.

Hvorfor boks og ikke flaske? Aluminiumsboksene er så skjøre.

Virke på meg som gjeng med ........ som synes det er stor sak om teltet veier 1,1 eller 1,3 kilo?

Tror ikke du helt har skjønt poenget med denne tråden. Når trådens mål er å lage en lettest mulig sekk (uten å gå på bekostning av sikkerhet) betyr det selvsagt noe om teltet veier 1,1 eller 1,3 kilo. Det betyr ikke at vi som har skrevet innlegg i denne tråden ville valgt et telt på 1,1 kilo foran et telt på 1,3 kilo, eller 1,5 kilo for den saks skyld.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Srx (Ron)
Tror ikke du helt har skjønt poenget med denne tråden.
Ha ha... regner med du/dere ikke tålte kritikk av dette tullet.

Maken til tøv, voksne folkan balle sånn.

Syns det rett og slett er dumt. Dette utstyrsjaget e virkelig totalt på villspor.

E gla æ ikke e hekta på det dær tullet.

Om en ting veier 340 eller 440 gram er meg knekkende likegyldig.

Et forslag er å bytte ut fleecegenseren med dungenseren Klattermusen Liv på 290g (væravhengig). Jeg hadde også byttet ut fleecehanskene med et par vindvotter av GTX (vet ikke hvilkene som er lettest på markedet, mine veier 130g), eller tatt dem med i tillegg. Ullvantene til Arcteryx veier 30g, og jeg liker dem bedre (spesielt ved fukt). Jeg ville også hatt med en eller flere vanntette pakkposer. Tatonka Medium på 75g vil ta klær og sovepose greit. En vanntett kartmappe ser jeg også på som viktig for sikkerhet. Ortliebs standard på 70g er fin. Du skriver også at Platypus 1l veier hele 90g, min veier 30 (fantastisk produkt). Som hodelykt vil jeg anbefale Black Diamond Eos på 30g (til telt og kartlesning i "mørket"). Solbriller og krem (f.eks. Novis Vær og Vind på 25g) er også must. Nøkler, penger, DNT-kort, og mobil har de fleste med, og de er greie å ha i en vanntett pakkpose (en standard lommebok og penger blir fort 500g).

Dette foreksempel er noe av det dummeste jeg har lest. Hvem bryr seg om hva vottene veier, eller om kartmappa veier 70 eller 90 gram.

8)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ha ha... regner med du/dere ikke tålte kritikk av dette tullet.

Maken til tøv, voksne folkan balle sånn.

Syns det rett og slett er dumt. Dette utstyrsjaget e virkelig totalt på villspor.

E gla æ ikke e hekta på det dær tullet.

Om en ting veier 340 eller 440 gram er meg knekkende likegyldig.

Dette foreksempel er noe av det dummeste jeg har lest. Hvem bryr seg om hva vottene veier, eller om kartmappa veier 70 eller 90 gram.

8)

det som slår meg som mindre voksent er vel denne reaksjonen på en litt usvevende overdreven tråd på ett internettforum ang. vekt på turutstyr.

"voksne folk" tenker jeg.

hva en ting veier er nok ikke så knekkende likegyldig for deg som du tror? bruker du stål/jernkjeler og panne på tur?

Tar du med oppsagd ved?

Dessuten så kan du si hva du vil om enkeltvekter, men hvis du blåser helt i det blir sekken fort tung.

Ett sunt forhold til hva en trenger/ikke trenger og er nødvendig i disse dager da det finnes for mange blanke ting en stakkar kan fylle boden sin med, og med deretter tyngre opppakning. Om noen velger og trekke dette lengre enn andre og du ikke ser poenget, kan det kanskje slå deg att det har flere fordeler

enn att sekken skal få "jentevekt"? eller att andre har andre behov enn deg? Sparer du ett par kilo er det mer plass til mat (lengre tur?) eller øl eller mange andre muligheter.

Hvis du bare rusler rundt i skauen og går fra bålplass til bålplass så er det ikke så farlig heller. Men hva telt og sovepose og klær veier blir straks mer interessant når du f.eks skal ha 10kg klatreutstyr i tillegg.

Om temaer som dette ikke har noen interesse for deg, så er det vel strengt talt ikke noe poeng og slenge inn meningen din , bare fordi den er din?

er ikke gramteller selv, men det er lov å tenke seg om 2 ganger

"voksne folk"..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det er 1597 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av Memento mori
      Jeg har satt sammen et opplegg med Neoair (kjøpt brukt på finn for 4-500kr) og Z-Lite (kopi fra Naturhike (eBay) i mitt tilfelle). Det blir 193 cm langt i mitt tilfelle, men du kan justere lengden med antall ledd. 
      Har laget maljehull med et sett fra Biltema. 

      På underlaget har jeg brukt limfester fra Zpacks og en tråd.  Da kan jeg feste sammen begge underlag, slik at de ikke sklir fra hverandre.

      Undersiden ser slik ut.

      Oversiden blir slik 

      Vekta inkl pakkpose og repsett blir 398 gram. Da har jeg  6 ledd som jeg bruker som sitteplate og ved bål. På natta kobler jeg de sammen slik at beina er på skumunderlaget. Må legge litt klær/sekken under for å få lik høyde. 

      Skjult lenke - logg inn for å se den Her har du bilder, laget en egen tråd på dette. 
    • Av Terka
      Det har vært en del tråder forumet om lette telt den siste tiden, og jeg har fungert litt på dette selv for egen del, og måtte regne litt på vekt av utstyr i dag.
      Konklusjonen er at jeg aldri kommer til å bli en dedikert lettpakker, men er en som likevel har litt fokus på vekt og pakkevolum OG andre egenskaper på turutstyret.
      Min økte fokus på vekt startet når jeg begynte å dra på telttur alene med to små barn. Kun telt+soveposer+liggeunderlag veide alene 14.74 kg på de første turene. Hvert liggeunderlag veide 1.8 kg og hadde samme dimensjonene som et Bamse Exteme når de var rullet sammen. I tillegg kom klesskift, bamser, mat, kokeutstyr, etc. Omtrent alt skulle i eller utenpå sekken min.
      I dag har jeg endt opp på litt forskjellige løsninger ut fra ulike typer turer, noen eksempler på dette:
      - På vinteren med pulk: Lite fokus på vekta, mye fokus på ikke fryse og komfort i teltet gitt sannsynlighet for en del telttid.
      - Vår/sommer/høst, ikke værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 4 personer: 7.81 kg (trekk fra 1.4 kg når vi er 3 personer)
      - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 4 personer: 8.54 kg (trekk fra 1.4 kg når vi er 3 personer)
      - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 2 personer: 4.67 kg
      - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+sovepose for 1 person: 3.27 kg
      - Vinter, bære "lett" sekk, 1 person: telt som veier 2.1 kg og sovepose/liggeunderlag ut fra temperatur.
       
      Noen av tankene og vurderingene mine:
      Hvorfor ikke gå enda lettere? Jeg har nå valgt telt ut fra ønsker rundt vekt, pakkevolum, komfort, og robusthet ++. F.eks. teltene for "værutsatte" turer i vår/sommer/høst- sesong er testet til å tåle minst 25 m/s og 29 m/s vind, mens det letteste teltet jeg har for 4 personer nok ikke tåler i nærheten like mye vind. (men dette har et stort fortelt som gir økt komfort på sin måte.)
      På soloturer betyr ikke komfort så mye for min del, er vi flere sammen betyr det mer, og har jeg med barna betyr kos, komfort, og trivsel mye.
      Etter å ha bært en del for meg og barna, så blir sekken for soloturer nesten lett uansett..
      Jeg klarte fint å gå lange turer før med det (tunge) utstyret jeg hadde da. Nå er kroppen nesten 10 kg tyngre en den gang, formen dårligere, og turutstyret mye lettere. Det er for meg ganske åpenbart hvor fokusert bør settes inn om jeg synes det er tungt å bære egen kropp + det turutstyret jeg har nå. 😅
      Letteste er jo forresten å gå uten telt, da lander jeg på 1,285 kg for sovepose og liggeunderlag. (Men da er man også værutsatt (regn/fukt).)
      Hvordan tenker dere andre? Hvor høyt teller kravet om lav vekt ift andre kriterier som komfort, robusthet, osv.?
    • Av Memento mori
      I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
      Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
      Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
      Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

      Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

      Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

      Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

      Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

      Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

      Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

      På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
      Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

      17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

      Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

      Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

      Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

      Det ble tarp den natta.

      Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
      Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

      Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

      Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

      Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

      Sov under åpen himmel den natta.
      Dag 4 Haukevatne - Lorta
       
      Litt fuktighet om morran.

      Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

      Nok en stille varm fin kveld.
      Dag 5 Lorta - Vikersund

      Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
      Dag 6 Vikersund - Lunnaas

      Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

      Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

      Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
      Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

      Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

      Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
      Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

      Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

      Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
      Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

      Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

      Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
      Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

      Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

      Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
      Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

      Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

      Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

      Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
      Dag 12 Gyrihaugen - Gile

      Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

      Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
      Etter turen 1 - Tanker når turen er over
       Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
      Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
      Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
      Utstyr som ble brukt på turen

      En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
      GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

      Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
      gpx fil:
      Spor.gpx
    • Av 7homas
      Mens jeg sitter her og funderer på hva jeg skal benytte denne plassen til kommer jeg på at jeg hadde tenkt til å skrive noen ord om turen min gjennom Femund nasjonalpark i fjor. Jeg var akkurat blitt gangbar igjen etter 5 uker med dårlig rygg og bestemte meg for at jeg skulle koste på meg et gjenblikk.
      Stedet hadde jeg egentlig bestemt for lenge siden, men ruten var jeg veldig usikker på. Det har gått vel 23 år siden sist jeg var i Femund og de årene vi dro oppover for å fiske i skoleferien, tok vi båten til Røa eller Haugen før vi ruslet opp lia til Roasten og Grøtådalen for å prøve lykken i et par uker. Jeg husket fortsatt turene forbi Store Svuku og Oasen og gledet meg til å se det igjen.
       Fisking sto ikke på programmet denne gangen; jeg ville forsøke å bare vandre. Med så lite og lett utstyr jeg synes var mulig. Etter noen dager med kart og ruter på nettet, bestemte jeg meg for å gå turen "Langhelg i Femundsmarka" som ligger på ut.no (http://www.ut.no/tur/2.6356/)
       
      Dag 0
      Transporten - bil fra Moss
      Tirsdag 12.07.2016
      Bilturen oppover til Elgå gikk "bakveien" via Askim og Kongsvinger til Elverum før jeg stoppet i Trysil for å hilse på en bekjent. Etter en pizzapause nede i sentrum kjørte jeg videre oppover til Drevsjø og omtrent 18km før Elgå fant jeg et sted å reise tempelet. Det virket som om myggen sloss med knotten om ledige landingsplasser på kroppen min og da jeg så det jeg mener var en knott som gikk og sugde blod på en mygg - da var det nok. Jeg orket ikke ilddåpen og satt meg i bilen med hodet dinglende ned på brystet - hva i all verden har du funnet på nå.......
       
      Dag 1
      Starten
      Onsdag 13.07.2016
      Tid        4 timer
      Dist.     12 km
      Det kom en skur i løpet av natta, men det var litt drag i lufta så teltet var så godt som tørt da jeg sto opp. Pakket og klart startet jeg bilen rett før åtte og rullet sakte de siste kilometerene til Elgå, hvor jeg hadde lest man kunne parkere hos Femund Fjellstue for 25,- døgnet. De var stengt for en liten renovasjon, men tok imot camping- og parkeringsgjester.
      Etter at parkeringen var i boks begynte jeg å tenke på frokost, og med kaffe i koppen vurderte jeg mulighetene videre. Regnet hadde startet omtrent med det samme jeg begynte å kjøre, så det var jo litt flaks. Værmeldingen meldte bedre vær utover uka og med det i tankene, sammen med vurdering at det var enklere å ta båten nord til Synnivika, for så å gå sørover enn å gå nordover og nå båten sørover 09.00 den dagen jeg ankom Synnivika. Sånn var logikken min og jeg synes også i ettertid at det var riktig valg å ta. Problemet var bare at båten nordover ikke gikk før 12.30.
      Båten, Femund II, sjøsatt i Femunden i 1905 for første gang, og med undertegnede som passasjer i både 1992 og 1993, anløper Synnivika kl.15.30. Først ombord og med bagasjen på motordekselet fant jeg plass i salongen. Jeg satt sammen med et par Nederlendere, Femke og Joost, og de skulle ta veien rett over til Nordvika også sti videre øst til Nedre Muggsjøen. Antakelig. Joost var vel bevandret og kom rett fra 6 uker i Svenske Sarek. Femke var førstegangsreisende til Femund. Det virkelig bemerkelsesverdige er at hun lærte seg Norsk da hun jobbet som sykepleier i Voss, mens han bare lærte seg selv det, hjemme i Nederland fordi han er så glad i norsk natur!
      Jeg var litt usikker på formen og pinglet ut. Vi sa ha det bra og god tur videre på brygga før jeg sto igjen alene. I regnet.
      Det fortsatte å regne til omtrent 16.00 og de 3km på grusvei opp til Langen var unnagjort etter en snau time. Var jo på tur. Den røde sti begynner på Langen og selv om det var litt dårlig merket på selve tunet fant jeg riktig vei ved hjelp av kartet jeg bar på brystet.

      Før avreise hadde jeg reist rundt i begge kommunene som utgjør Moss og Rygge uten å finne annet enn Østfold- og Oslofjordkart. Da selv ikke den lokale DNT avdelingen hadde kart, bestemte jeg meg for at de måtte da i det minste ha kart i enten Elverum, Trysil eller Elgå, men i et innfall gikk jeg inn på norgeskart.no og begynte å leke litt. Vipps hadde jeg laget turkart over Femund i 1:50.000 som lå ved siden av meg, printet på begge sider av A4 ark i dårlige farger fra en gammel blekkskriver med lite blåfarge. 3 ark og 6 sider. I ettertid viste det seg at jeg kunne klart meg med 4 sider på 2 ark.
      Det var skikkelig deilig å endelig gå inn i skogen og merke roen senke seg på ordentlig.

      Så svær og  gammel furu at den har fått navn. Om enn noe Svenskinspirert.

      Noen ganger ønsker jeg faktisk mer inngrep i naturen så jeg slipper å bli så våt på beina. For det var vått de første 4km. Skikkelig vått. Det hadde vært store mengder nedbør i området den foregående uka og bakken var rett og slett mettet. Ved å være litt forsiktig klarte jeg meg stort sett bra, men måtte uti ei myr før jeg kom meg ned til tømmerrenna. Valget hadde falt på et lettvektsprinsipp som går ut på at man bruker ullsokker i membranløse vandresko/ trail runners. Vann renner like fort ut som det kommer inn og ull holder en varm. Med tørre sokker i sekken er det bare å skifte når man slår leir og de våte sokkene er omtrent tørre igjen til dagen etter.
      Det er med andakt man betrakter tidligere generasjoners svette, blod og tårer...

      Like etter tømmerrenna kom jeg over denne farkosten. En spellflåte. Den ble brukt til sleping av «bunter» med tømmer frem til tømmerrenna. Så vidt jeg kan forstå ved at man først rodde ut et svært anker med 200m tau festet til flåta. Så skrudde man skruen rundt og viklet inn tauet før man gjentok prosessen til man var fremme. Det var slitsomt arbeid og det pågikk fra 1764 til 1940.


      Etter flåta forandret stien karakter. Egentlig kan man vel knapt kalle det en sti lenger. Den bar preg av at det er mye trafikk med firehjuling, så jeg antar at det er en del trening av trekkhunder her oppe.

      Men sånt gjør ikke meg noe, jeg er jo indikert litt lengre opp langt fra noen purist, og når man støkker opp en svær hare i det åpne landskapet kan en ikke klage. Den løp ut 5 meter foran meg, sprang i en bue og satt seg til ro i perfekt siluett.


      Kjerreeveien var kjempelett og behagleig å ferdes på. Det var tørt og fint og regnet holdt seg stort sett borte.

      Og da det etterhvert begynte å le mot kveld så det var på tide å finne en leirplass. Den fant jeg ved rett ved en låst hytte som heter Hestbetåsbua og det var også en liten elv med friskt vann der.
      Bakken var paddeflat, med et deilig lag av gul/hvit mose eller om det er lav kanskje. Deilig og mykt er det iallefall. Teltet har desverre ikke blitt brukt så mye som planlagt og når man ikke engang husker å juster ut begge stavene de siste 5cm fra startoppsett til ferdigoppsett blir det hele litt skjeivt.

      Med enkle grep kunne myggen holde på mens jeg musestille kokte kaffe og et måltid Real over spritbrenneren. Fantastisk deilig, men jeg var litt sigen og selv om det var lyst, viste klokka at det var innafor å krype til køys.


       
      Dag 2
      Öppna landskap
      Torsdag 14.07.2016
      Tid        5 timer
      Dist.     13,5 km
      Totalt   25,5 km
      Jeg var oppe og spratt ganske tidlig. Kroppen føltes ok. Med liten og ganske lett oppakning selv i starten av turen holder selv en skranten kropp stand. Stavene hjelper meg også med avlasting og tar ikke minst av for de verste rykk og napp når man sklir eller tråkker litt ujevnt.

      Leiren ble pakket og jeg fikk meg litt frokost i form av hjemmekomponert frokostblanding med tørrmelk. Ikke akkurat egg og bacon, men det er enkelt.
      Akkurat i det jeg skulle begi meg avgårde kom det en kar med en polarhund gående. Vi slo av en prat og han fortalte at han hadde gått fra Røros et par dager tidligere og skulle til Ljøsnåvollen og hilse på de som drev stedet. De var tydligvis gamle kjente. Jeg lot han få et lite forsprang før jeg diltet etter bort mot Stallbakken og Stallmyra. Stien var godt brukt og noen av myrene var forsøksvis kloppet.



      Jeg fløy gjennom terrenget og var nær ved å gå feil da jeg kom til Svartvika, men fant raskt riktig sti og vipps var jeg i Femundsmarka nasjonalpark.  Det er ikke mer enn ca 100 høydemeter herfra opp til Ljøsnåvollen, men de var friske nok så jeg tok det veldig pent og rolig oppover og stoppet flere ganger bare for å ta noen bilder og nyte inntrykkene.
             

      Vel oppe ved Renstrømyra møtte jeg igjen karen med bikkja. Vi utvekslet igjen noen ord før han fortsatte og jeg overtok pauseplassen hans. Det var et par-tre km til setra så en pust i bakken synes jeg at jeg kunne koste på meg. Jeg hadde jo forsåvidt ikke dårlig tid heller.

      Da jeg kom til setra var det ingen ute, så jeg tok med litt til rette og pumpet vann fra brønnen før jeg kokte kaffe og hang opp ulltrøya jeg gikk med til tørk i sola.
      Med kaffe og et par polarbrød i magen, og tørr skjorte på ryggen satte jeg kursen sørover i retning Muggsjøen. Terrenget skiftet igjen litt karakter fra den flate furuskogen jeg gikk i dagen før til åpent fjellandskap. Stien følger en rygg bortover et stykke før den går paralelt med mange småvann og myrer hele veien ned til Muggsjølitjønna. Alt regnet den siste uka hadde gjort de hule stiene til bekker små og jeg gikk praktisk talt og plasket  i bekke-sti eller vanlig myr de neste 5km. Da jeg kom ned til Muggsjølia verket det ganske bra i kroppen og jeg var sikker på at føttene så ut som roastbeef.
      Det er 2 åpne Statskog -koier her og begge var tomme. Jeg valgte den minste i tilfelle det skulle komme en eller flere grupper etter meg, men det gjorde det aldri.
      Klærne jeg gikk i ble først tørket i solveggen på koia og senere hengt opp i taket inne da myggen begynte å surre. Ved å fyre i ovnen sparte jeg rødspriten den dagen og det ble godt og varmt i hytta. Fint for å tørke klær, men helt forferdelig med vinterunderlag og dunpose. De våkne timene ble brukt til å slappe av med middag, kaffe og hyttebok.
       
      Dag 3
      Paradis
      Fredag 15.07.2016
      Tid       10 timer
      Dist.     17,5 km
      Totalt   43 km
       
      Da jeg kom frem til koia dagen før klarte jeg å plumpe skikkelig uti myra på nedsiden da jeg skulle hente vann, så etter en kjapp rekognisering - ville jo ikke begynne dagen med ufrivillig bad - fant jeg ut at stien egentlig svingte av rett før koia. Og for en sti! For en dag dette skulle bli!



      Jeg var veldig spent på den famøse hvite sanden i Femund som jeg bare hadde sett bilder av, og trodde jeg så den rundt hver sving, men skjønte det raskt at jeg faktisk så den da jeg kom til nedre Muggsjøen. Med kontrasten til det rødbrune vannet og sola fra blå himmel var det en spesiell stemning på stranda.

      Jeg synes jeg måtte ta et bilde av stokken man går på for å krysse bekken....

      ....og mens jeg sto der å prøvde å ramme inn motivet perfekt, fikk øye på Femke og Joost 60 meter unna bak et lite skogholt. De drev å pakket sammen for å gå videre de også. Morsomt at vi tilfeldigvis møttes igjen. Joost ga meg en rask oppfriskning av navigering med kart og kompass (jeg har lært det noen ganger, men bruker det aldri så jeg bare glemmer det igjen). Det viste seg at de skulle ta en annen vei enn meg etter elva Mugga så vi ønsket igjen hverandre god tur videre sa ha det bra.

      Som nevnt var mange av stiene ganske bløte etter alt regnet som hadde falt over Femund den siste tida, dagen før vasset jeg en del og glemte å ta bilder, så det måtte jeg ikke glemme i dag

      Man må vade over Mugga. Ikke noe problem, jeg hadde jo med meg Crocs. Jeg pratet med noen jeg møtte dagen før og de sa det var to steder man måtte vade, så da jeg ganske raskt kom til et dypt sted tenkte jeg at dette nok var det ene av de to stedene og skiftet til vade-ensembelet.

      Vakkert (notér at fargene på alle bildene er justert litt i redigeringen)

      Å krysse over var jo enkelt nok og jeg bare fortsatte å gå i Crocs til den neste kryssingen, men det drøyde og det varte. La meg si først som sist at å gå barbeint en kilometer i våte Crocs ikke er så morsomt som det høres ut, og spesielt ikke ned den bratte og våte skråningen til den faktiske kryssingen av Mugga.
      Det er spent opp et vakkert blått nylontau over begge løpene av Mugga så man har noe å holde seg i om man trenger det, og det nordre løpet var grunnere enn det søndre, men ingen av løpene gikk noe særlig over kneet. Vannet var sånn passe sommerlig.

      Mens jeg viftet vekk noen mygg og klegg og lot apostlene lufttørke, hørte jeg Joost og Femke komme ned stien på den andre siden. De brukte bare gamasjer over ganske høye fjellstøvler og sa de ikke ble så våte.
      De skulle ta stien vest mot Langmyrbua et lite stykke før Femke skulle prøve å gå lede dem på kompasskurs videre sørover, og jeg skulle følge rød sti til den krysser Volsjøbekken, så nok en gang bød vi farvel.

      Det var brått en del insekter så jeg forbannet først den plutselige varmen som akkompagnerte det stadig bedre været, men da jeg kom opp til tregrensa ved  Volsjøbekken og veiskillet mitt, var det litt drag i lufta så jeg fant ut at jeg skulle ta lunsj her hvor jeg visste jeg fikk være i fred. Lite visste jeg da at det skulle bli min kanskje beste turlunsjopplevelse noensinne.
      Gjenbruk av Realposer er en selvfølge om man prøver å pakke lett. Turens første middag ble båret i den og resterende dagers middag hadde jeg pakket om i mindre og lettere zip-lock poser. Realposen brukes også til tilberedingen av lunsjnudler. Og det var disse nudlene og deres krydderpakke med smak av reker og lime som der og da var det beste jeg noengang hadde smakt. Har siden smakt igjen her hjemme på kjøkkenet og de er bedre på tur.


       
      Og selv om det var her jeg fant ut at "Reeses peanut butter cups" egentlig ikke er så godt (jeg hadde med fem 2-pack for sikkerhets skyld...), så var totalopplevelsen av å sitte på denne steinen, spise lunsj og skue utover landskapet pur lykke.

      Da jeg begynte å gå igjen kom jeg bare 75 meter. Jeg skulle akkurat krysse Volsjøbekken med kurs mot Røvollen, men det var bare å stoppe med en gang for å kle seg om. Det var blitt skikkelig varmt! Sikkert opp mot tropevarme! - og det fantes ikke kjølig selv i særdeles tynn t-sjorte (72 gram).
      Terrenget hadde ganske plutselig forandret seg fullstendig. Borte var de flate fine sandette stiene og foran meg var bare stein. Små stein, middels stein og store stein. Etterhvert også steinblokker. Og tidvis var det en del opp og ned også.

      Og et veldig blidt øyeblikk da jeg endelig får et gjensyn med Store Svuku

      Jeg tok det ganske pent og rolig, tittet på ting jeg så mens andre tittet tilbake lenge før jeg så dem.
      Ser du den?


      Det var en stor bukk med perfekt kamoflasje

      Oppe på Gråvola møtte jeg en svett eldre tysk herremann som hadde gått fra Haugen samme morgen. Det er langt, og oppover, men han sa han hadde gått i Femundsmarka før og at det gikk bra så da fikk jeg vel stole på det.


      Selv begynte jeg å merke det i føttene og fryktet igjen hva jeg kom til å finne da jeg kom ned til Røvollen. Jeg hadde først tenkt til å slå leir et sted ved Langeggtjønnan, men jeg hadde så lyst på en boks med Bacalao, og medlemskapet i DNT er jo bortkastet om man ikke bruker det, så da ble det hytte og seng.
       
      Dag 4
      Falkfangarhøgda over Svuku
      Lørdag 16.07.2016
      Tid       6,5 timer
      Dist.     18 km
      Totalt   61 km
       
      Etter en sen frokost var jeg endelig klar for å traske videre og i dag skulle jeg endelig gå på Svuku igjen, men før den tid kom det et par opp fra Røa. Tror de hadde kommet med båten på morgenen. Mulig de hadde ligget over nede ved elveoset forresten, men det er ikke så nøye – det som er nøye er at de hadde med seg en boks øl som de delte med meg. Skummende varm bayer i den oransje snyltekoppen med litt kafferester var oppsiktsvekkende godt og jeg fikk allerede da en mistanke om at jeg måtte til Svukuriset for å få meg en kald øl eller to den kvelden.
      Stien langs Røa fra Røvollen til Nedre Roasten er trafikkert og ikke særlig spennende, det er litt som å dra på tur i det lokale skogholtet mellom byggefeltene hjemme. Men etter at man krysser Røa og stien vender 90 grader, begynner det å ta seg opp. Landskapet åpner gradvis på vei opp mot tregrensa samtidig som skyene gradvis dukker opp i horisonten.

      Jeg kan ikke unngå å legge merke til at noen dammer er tomme, men rett på andre siden av stien er det vann. Merkelig fenomen. Og tankene går; er det geolgiske bevegelser på gang? Eller kanskje det er en form for synkehull, men da ville jo normalt ikke bunnen ligge sånn og dessuten er vel ikke grunnen her av sand- eller kalkstein. Kanskje det er grunnvannet som har sunket, men hvorfor bare på den ene siden av stien?


      Nei dette var merkelig greier og plutselig går jeg rett på Femke og Joost. Igjen. De har tatt seg en fem-minutter og skal akkurat gå videre.
      Har en følelse at disse tilfeldighetene frarøver meg enhver mulighet til å innkassere en fremtidig jackpot i Eurolotto. Det er liksom ikke flere tilfeldigheter igjen nå.
      Nå kommer vi garantert ikke til å treffes igjen da de, så fort de er over tregrensa ved Abbortjønna skal de tråkke innover Grøtådalen, mens jeg jo skal over Falkfangarhøgda på Store Svukus vest side.



      Rett etter nordre stikrysset Haugen-Svukuriset begynner regnet. Og som det regner. Hele veien opp omtrent. Surt og guffent. Jeg har skalljakke, men fra midt på låret og ned er det bløtt. Veldig bløtt. Også blåser det bra, sånn at kulda svir på lårene. Også plutselig slutter regnet hundre meter fra toppen og det er igjen hyggelig. Buksa tørker på de siste 200 metrene opp og over og på baksida blåser det ikke. Jeg har kommet til turens høyeste punkt, ca 960moh og er såpass høyt nå at jeg kan se nordover utover «hele Femund».
      Nordover

      Er ganske imponert over meg selv når jeg ser hvor jeg startet og kan følge omtrent hele ruta med blikket. Været jeg var i har allerede kommet seg halvveis til Sverige, men i motsatt retning ser det ut som om det regner i retning Store Sollerøya. Det er riktignok et stykke unna så kan hende det ikke rekker frem. Det er uansett bare vann.
      Sørover

      Skjult lenke - logg inn for å se den

      Terrenget nedenfor vestsiden av Store Svuku oppleves som særs slitsomt med morene etter morene å krysse. På fjerde dagen, og med 5-6 mil i joggesko, på stein, begynner jeg å kjenne det i fotsålene. Må innrømme at jeg begynner å få nok av all steinen egentlig. Jeg kan ikke huske at det var så mye stein her på 90-tallet.

      Ved søndre krysset Haugen-Svukuriset treffer jeg en ung mann med svær sekk. Diger. Sånn 130 liters med topp. Klokka er blitt mange, sånn ca 17-18 og han hadde allerede gått fra Elgå og skulle over til Grøtådalen. Voksen dagsetappe. Håper han fikk bruk for alt i sekken. Kanskje det var stort sett bare myggmiddel i den sekken. Jeg hadde ihvertfall fått nok etter 10 minutter nede i bjørkeriset. Det zummet og buzzet rundt hodet så jeg holdt på å bli gal. Så var regnet tilbake.

      Med hetta trukket over hodet sa jeg farvel til nasjonalparken for denne gang og de siste 2,5km ned til Svukuriset gikk raskt. Jeg kom inn døra akkurat idet middagen ble servert, og selv om jeg hadde glemt å spise hele dagen, var jeg mest keen på å få av meg det våte tøyet og få meg en dusj.
      Fikk hengt opp klær til tørk/ lufting på rommet oppe i 2. etg på stabburet og tok et par-tre polarbrødskriver til lunsj/middag før jeg stakk over til hovedhuset for å ta meg den pilsen jeg hadde drømt om hele dagen. Oppe i peisestua satt det noen spredte einstøinger, men det måtte bare én som tørte å hilse på for å bryte isen og få igang praten. Og når jeg kom med en øl var det visst plutselig innafor, for da ble tomme kaffekopper byttet ut. Alle hadde gått litt og bar preg av det med roser i kinnene og gryende gangsperre.
      Han ene hadde gått en DNT-gruppetur ned fra Rørostraktene om jeg ikke husker feil. Var vel en ukestur som hadde avsluttet på hytta kvelden før. Nå skulle han bli på hytta noen dager frem til neste DNT-tur som skulle være en rundtur sør-øst i Femundsmarka. Og mannen klarte så vidt å gå, men han var ved godt mot og regnet med han var klar for ny tur på mandag etter et par dagers hvile. Imponerende.
      I forbindelse praten om DNT-turene kom vi over på fottøy og vi var i motsatt ende av skalaen, han med solide fjellstøvler og jeg med joggesko. Jeg forklarte konseptet om lett fottøy og drenering og den eldre damen tvers over for meg kjimet i at endelig møtte hun noen med samme tankegang – hun hadde nemlig gått med vandresandaler i over 20 år og var helt enig i at det var mye bedre enn tunge fjellstøvler. I hvert fall på sommeren. Spenstig.
       
      Dag 5
      Å f***....bjørn, eller!?
      Søndag 17.07.2016
      Tid       2 timer
      Dist.     8,5 km
      Totalt  69,5 km
       
      Det ble bare et par pils og en tidlig kveld for en sliten kropp og dermed også en tidlig morgen. Var ikke noe å vente på egentlig, jeg hadde jo en lang tur i bil foran meg også, så jeg var avgårde i gryinga.


      Dette var bare sjarmøretappen ned til Elgå, men morsomt med ganske annerledes terreng igjen nedover furuskogen.

      Rett som det er får jeg øye på en hengekøye inn blant furuleggene. Som forventet var det lite aktivitet i den leiren så tidlig. Hengere sover jo sjelden dårlig på tur.
      Stien er bløt og sleip mange steder og det er stedvis bra kloppet. Både nye og eldre klopper, korte og lange partier, vinglete klopper, godt forankrede klopper, oversvømte klopper osv. Alle kjenner seg vel igjen i det, og derfor ble det marginalt med speiding inn i naturen rundt meg, men jeg løftet blikket innimellom og plutselig gikk det kaldt nedover ryggen på meg; hva var det?

      Hva var den mørke klumpen oppe i brynet 50 meter unna. Den brune, runde formen med snute i midten og bustete Mikke Mus-ører. Ååå shit. Ehh....hva gjør jeg nå?
      - stå helt stille?
      - gå sakte videre?
      - lage masse lyd – mer enn jeg allerede lager?
      Jaja, mens jeg vurderer alternativene må jeg ihvertfall få tatt noen bilder!
      Så beveger klumpen seg og en skikkelse begynner å ta form....
      Hahaha. Jeg ler høyt.
      Det er jo bare en elg med ræva rett mot meg. Jeg ser det nå som det har snudd hodet og ser nedover i min retning.

      Litt lettet legger jeg ned kameraet og trasker videre mens jeg forbanner den plakaten på veggen i Svukuriset som viser alle dyrene man kan treffe på i Femundsmarka, deribland alle de store rovdyrene i Norge inkludert bjørn.
       
      Jeg kommer hjem igjen utpå søndag kveld og er veldig fornøy med turen. Jeg klarte å gjennomføre uten altfor store problemer fysisk. Utstyr og tankegang fungerte optimalt selv om flere av nettene ble under solide tak. Skulle i ettertid gjerne sett av flere ble i teltet, men sånn blir det noen ganger. Tilfeldighetene rår.
            Skjult lenke - logg inn for å se den
    • Av Andysor
      Har hatt mine Hagløfs Granit støvler i en del år nå, og de har fenomenal ankelstøtte og sitter godt på foten min.
      Jeg har begynt å fokusere på å pakke en del lettere og håper å havne på rett i overkant av 10/11 kilo totalt i sekken på ukesturen jeg planlegger til Rondane i juli. Er det på tide å prøve lette/lave sko, eller er det like greit å fortsette med det jeg er trygg på og som jeg vet funker?
      De gamle støvlene funker flott i Jotunheimen med 20+ kg i sekken, men har begynt å ta inn litt vann, så har litt lyst til å prøve lave sko uten membran og ankelstøtte. Risikerer jeg overtråkk, ankelbrudd og konstant kalde og våte føtter med tilhørende kjip tur, eller vil jeg gå en ny deilig tid i møte dansende over steinuren?
      Jeg ser også at en mellomløsning kan være et kompromiss, med syntetiske lette støvler som Alfa Orre A/P/S.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.