Gå til innhold
Aalstad

Drømmelett sekk på sommeren

Det er 1597 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Anbefalte innlegg

Jeg vil med hjelp fra alle her på fjellforum lage en utstyrsliste for å se hvor lett det er mulig å pakke til en sommertur.

Senarioet er en 5 dagers tur (4 overnattinger) i høyfjellet på sommeren. Alle oppfordres til å komme med forslag til lettere/bedre egnet utstyr!

Noen rammer må vi jo holde oss innenfor:

- Solotur.

- Vektbesparelser skal ikke gå på bekostning av sikkerhet.

- Pris er irrelevant, siden dette blir en drømmeutstyrsliste!

- Luksusgjenstander (iPod, bøker osv) må ligge igjen hjemme - kun det som er nødvendig blir med.

Jeg foreslår dette:

Sekk: (Bergans Helium 55L), 1,1 kg

Underlag: (Ajungilak Rib Light), 0,326 kg

Sovepose: (Sir Joseph Koteka 290), 0,495 kg

Telt: (Hilleberg Akto), 1,5 kg

Brenner (MSR Pocketrocket), 0,089 kg

Kjele (MSR Titan Kjelesett) 0,118 kg

Drivstoff (225g gassboks) (noen som vet nøyaktig vekt?)

Bestikk (skje i plast), 0,010 kg

Mat (real til middag/lunch, gryn til frokost, 0,500 kg pr dag) 2,5kg

Reserveproviant (En pose polly turmix) 0,300 kg

Drikkeflaske/pose (Platypus 1 L pose). 0,090 kg

Varm genser (Arcteryx Delta AR) 0,400 kg

Ulllongs/netting (Nettingbukse) 0,140 kg

Hansker/vanter (Arcteryc fleecehansker) 0,040 kg

Lue (Devold ullbalaclava) 0,040 kg

Ekstra sokker (Bridgedale trekking ull) 0,080 kg

Leatherman (Leatherman skeletool) 0,141 kg

Tape (Scotch) 0,080 kg

Tau (til bardun/skolisse/div rep) 0,030kg

Fyrstikker 0,010 kg

Foreløpig total blir da 7,83 kg (pluss vann i posen)

Har jeg glemt noe viktig, eller er det noen som har noen gode forslag, så kom med dem!!

Mvh Andreas

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har jeg glemt noe viktig, eller er det noen som har noen gode forslag, så kom med dem!!

Mvh Andreas

Førstehjelpssaker har jeg alltid med. Kanskje en hodelykt, men dette er avhengig av når på sommeren man er ute.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sekk: (Bergans Helium 55L), 1,1 kg

Finnes jo lettere sekker, men de er som regel bare en tynn pose med dårlige bæreinnretninger.

Kanskje med unntak av denne: Skjult lenke - logg inn for å se den .. regular er 57l og 0.907 kg

eller Golite Jam2 på 50L og 0.6kg

Telt: (Hilleberg Akto), 1,5 kg

Telt tror jeg man kan spare litt på, 1.5 er jo ganske mye.

Spørs hvor mye komfort man vil gi slipp på.. Skjult lenke - logg inn for å se den .. Seedhouse SL1 veier 1.275 kg

eller man kan gå helt ned i "telt" som: Skjult lenke - logg inn for å se den på 0.450 kg (prototype)

men da går det nok litt ut over sikkerheten og..

Har jeg glemt noe viktig, eller er det noen som har noen gode forslag, så kom med dem!!

Kart og kompass.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hos Sportsnett selger de Eureka Spitfire Solo SUL som veier 1,1 kilo Dette ser ut til å være ganske likt Hilleberg Akto i konstruksjonen.

Solbriller må også med, og myggmiddel om man ikke skal høyere enn myggen beveger seg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Der ser man! Kart, kompass og førstehjelpsutstyr manglet jo på lista! Doh!

Kart/kompass 80 gram

1.hjelp ca 100 gram

Det er vel endel å spare på telt, ja. Men siden senarioet er høyfjellet, kan det forekomme vind og regn/sludd, så teltet må tåle dette. Spesielt siden soveposen er dun... Med en sluddvåt dunpose under en presenning midt i høyfjellsvinden går det plutselig ut over sikkerhet :lol:

Big Agnes Speedhouse så jo veldig lovende ut. Litt skeptisk til hva det tåler av vind...?

Myggen er vi så redd for at vi løper så langt opp på fjellet vi bare klarer :( Det er ganske kjekt å ha det ja :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Lista di ser fin ut den, men jeg savner forslag til hva du har på deg Aalstad. Ekstraklær i sekken og soveposes tykkelse er avhengig av hva du har på deg. Det er også stor forskjell på turer der en følger sti og ikke går så langt, og de gangene man er våt, sulten og går til en er helt utslitt (tenker mest på tykkelsen på soveposen din).

Et forslag er å bytte ut fleecegenseren med dungenseren Klattermusen Liv på 290g (væravhengig). Jeg hadde også byttet ut fleecehanskene med et par vindvotter av GTX (vet ikke hvilkene som er lettest på markedet, mine veier 130g), eller tatt dem med i tillegg. Ullvantene til Arcteryx veier 30g, og jeg liker dem bedre (spesielt ved fukt). Jeg ville også hatt med en eller flere vanntette pakkposer. Tatonka Medium på 75g vil ta klær og sovepose greit. En vanntett kartmappe ser jeg også på som viktig for sikkerhet. Ortliebs standard på 70g er fin. Du skriver også at Platypus 1l veier hele 90g, min veier 30 (fantastisk produkt). Som hodelykt vil jeg anbefale Black Diamond Eos på 30g (til telt og kartlesning i "mørket"). Solbriller og krem (f.eks. Novis Vær og Vind på 25g) er også must. Nøkler, penger, DNT-kort, og mobil har de fleste med, og de er greie å ha i en vanntett pakkpose (en standard lommebok og penger blir fort 500g). Også har vi dopapiret da (alle gjør ikke som Monsen).

post-3635-133474517335_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gode forslag fimax! En lett dunjakke isolerer bedre enn fleece, og vanter i ull er bedre dersom det blir fuktig. Og ikke minst så veier det mindre! Hvis jeg kjører bil, legger jeg nøklene igjen et "hemmelig" sted. Telefonen er strengt tatt ikke nødvendig, spesielt når det som regel ikke er dekning i høyfjellet uansett. Usikker på packlite buksa og pusteegenskaper. Pr dags dato bruker jeg en turbukse i bomull, men den er noe tung (temaet tatt i betraktning)

Hva med dette på kroppen?

- Arcteryx Alpha SL pullover Jakke (packlite) 300g

- Arcteryx Alpha SL paclite bukse (paclite) 246g

- Devold multisport ulltrøye 210g

- Devold ullboxer (ukjent vekt)

- Bridgedale ullsokker 80g

- Alfa Cumulus Mid fjellsko 540g pr sko

- Solbriller 0,050 kg

Totalt ca 2040 gram (ikke sikker på ulltrøya og boxeren)

Hvis det blir kaldt (Bæres ellers i sekken):

- nettingbukse 140g

- Lue 40g

- ullvanter 30g

- Tynn dunjakke

Jeg ser ikke på det som nødvendig å ha med ekstra sett klær i sekken. Nettingen blir tørr bare man ser på den, og overdelen av ull tørker veldig fort over brenneren. Dunposen skal visstnok holde ned til 0.

Da oppdaterer vi ønskelisten:

Sekk: (Granite Gear Vapor Trail 3600 ), 0,9 kg

Underlag: (Ajungilak Rib Light), 0,326 kg

Sovepose: (Sir Joseph Koteka 290), 0,495 kg

Telt: (Eureka spitfire solo), 1,1 kg

Brenner (MSR Pocketrocket), 0,089 kg

Kjele (MSR Titan Kjelesett) 0,118 kg

Drivstoff (225g gassboks) (noen som vet nøyaktig vekt?)

Bestikk (skje i plast), 0,010 kg

Mat (real til middag/lunch, gryn til frokost, 0,500 kg pr dag) 2,5kg

Reserveproviant (En pose polly turmix) 0,300 kg

Drikkeflaske/pose (Platypus 1 L pose). 0,030 kg

Lett dunjakke (Klättermusen Liv) 0,290 kg

Ulllongs/netting (Nettingbukse) 0,140 kg

Hansker/vanter (Arcteryc ullhansker) 0,030 kg

Lue (Devold ullbalaclava) 0,040 kg

Ekstra sokker (Bridgedale trekking ull) 0,080 kg

Leatherman (Leatherman skeletool) 0,141 kg

Tape (Scotch) 0,080 kg

Tau (til bardun/skolisse/div rep) 0,030kg

Fyrstikker 0,010 kg

Kart og kompass 0,080kg

1. hjelp 0,100 kg

Myggmiddel 0,100 kg

Pakkpose fra tatonka 0,075 kg

Hodelykt BD 0,030 kg

Dasspapir 0,050 kg

Etter litt tasting på kalkisen, blir dette:

7,49 kg (pluss 1 L vann og gassboks) Nå begynner det å likne noe!! :lol:

Andreas

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Først og fremst skal det vel nevnes at jeg nok er mer en middels interessert i lykter..

Jeg ville ha byttet ut Black diamond ion 30g, med en zebralight H50-Q5 headlamp 58g(inkl. 1xAA Alkaline).

Dette er vel en lyktprodusent de fleste ikke har hørt så mye om, men den kan virkelig anbefales. En av mine absolutte favoritter.

Den er litt tyngre, men det er absolut verdt det, se specs:

Skjult lenke - logg inn for å se den

Brukererfaringer mm:

Skjult lenke - logg inn for å se den

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan du ikke oppdatere listen i ditt første inlegg så slipper man å lete gjennom ørten sider før man finner den siste?

Også vil jeg foreslå å droppe polly på 300g, lite energi i forhold til vekt. Jeg bruker alltid nødproviant som har 4250kJ på 230g, så da sparte vi 70g til! Den heter forresten SF-9 den provianten.

Jeg syns du skal ta bort myggmiddel og dopapir, dette er for bortskjemte unger!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg syns du skal ta bort myggmiddel og dopapir, dette er for bortskjemte unger!

På 2000-meterne er det lite mygg og mye mose skjønner jeg. :lol:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

om man skal være skikkelig minimalistisk:

adventure medicalkits

Ultralight & Watertight .3

Skjult lenke - logg inn for å se den

85g

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kan du ikke oppdatere listen i ditt første inlegg så slipper man å lete gjennom ørten sider før man finner den siste?

Men da mister vi muligheten til å følge listens utvikling. Enklere å følge tråden når man ser hvordan den utvikles.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bytt ut Pocket Rocketen med en Primus MicronStove Ti på 69 gram. 20 gram spart. Kan man klare seg med en 100 grams gassboks? Veier 198 gram ifølge Primus. Det skulle gå fint om man klarer seg med en liter varmt vann i døgnet. 150 gram spart.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nøvprovianten er notert!

Førstehjelpskit er notert!

Primus er notert!

Dasspapir kuttes til et minimum - 20g!

Myggmiddelet droppes, vi er jo tross alt på snaufjellet. Får bare tåle et par stikk på vei opp/ned av fjellet hvis det er aktuelt.

Usikker på om det holder med en 100g boks for fem dager. Jetboil oppgir at en 100g boks holder til 12 liter. De sier også at jetboil utnytter varmen over dobbelt så bra som vanlige brennere. Dvs ca 5 liter med en vanlig brenner - altså akkurat nok...

Men siden vi er brutale og knallharde på vektbudsjettet, så dropper vi stor gassboks til fordel for liten, og sparer herlige 149g!

Lykten tror jeg vi beholder, pga vekt. Selv om zebralighten nok er bedre, så må den nådeløse vektkuttingen prioriteres:)

Da har lista blitt hele 384 gram lettere!

Andreas

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Devold Multisport ulltrøye for menn, str L veier 210 gram. Ganske tung med andre ord - men varm og god! :-)

Det finnes sikkert lettere produkter istedet for ull.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er noted!!

Noen som har erfaring med Didriksons Zero jakke/bukse. Så den nettopp på villmarksliv.no

Kombinasjonen skal veie under 500g, og membranen har 10.000mm vannsøyle (samme som goretex)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Srx (Ron)

Lettøl må du ikke glemme. :-)

Lettmargarin

Lettmelk

Colalight

Er mange lett og light produkter på markedet, bare å velge og vrake.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Eller den typen med silikon, som du trer på fingeren. Fåes kjøpt i dyrebutikker(!) og barnebutikker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

hehe, mange gode tips :P

Man kan jo gå løs på leathermanen med vinkelsliper, og slipe den lettere. Og klippe bort halvparten av børsten på tannbørsten, for så å knekke håndtaket i to. Eller nøye seg med en til to spisser på gaffelen. Og knyte skoene med fiskesnøre. Og forkorte drikkeslangen med 10 cm. Og bytte ut hodelyktreima med tynn husholdningsstrikk!

Noe ekstremt kanskje :lol:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er vel standard prosedyre å gå over utstyret med vinkelsliper før tur???

Det finnes helt sikkert lettere varianter enn en 15 mm Biltema fastnøkkel for å demontere brennerhodet på min primus Optimus mod. 00. Men jeg har kappet den ... :shock:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hmm, 7 kg var ikke mye gitt, de turene jeg har vært på har sekken vært i overkant av 40kg :shock:

Men til den som skrev at dasspapir bare var for bortskjemte unger, må bare få spørre om hva du bruker? :lol:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Et lettere liggunderlag:

Skjult lenke - logg inn for å se den

Regntøy type lett:

Montane Atomic DT, jakke 240 gram, bukse 170 gram. www.Montane.co.uk

Varm genser i syntet for de som er redde for at ting skal bli vått:

Skjult lenke - logg inn for å se den

Anders

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det er 1597 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av Memento mori
      Jeg har satt sammen et opplegg med Neoair (kjøpt brukt på finn for 4-500kr) og Z-Lite (kopi fra Naturhike (eBay) i mitt tilfelle). Det blir 193 cm langt i mitt tilfelle, men du kan justere lengden med antall ledd. 
      Har laget maljehull med et sett fra Biltema. 

      På underlaget har jeg brukt limfester fra Zpacks og en tråd.  Da kan jeg feste sammen begge underlag, slik at de ikke sklir fra hverandre.

      Undersiden ser slik ut.

      Oversiden blir slik 

      Vekta inkl pakkpose og repsett blir 398 gram. Da har jeg  6 ledd som jeg bruker som sitteplate og ved bål. På natta kobler jeg de sammen slik at beina er på skumunderlaget. Må legge litt klær/sekken under for å få lik høyde. 

      Skjult lenke - logg inn for å se den Her har du bilder, laget en egen tråd på dette. 
    • Av Terka
      Det har vært en del tråder forumet om lette telt den siste tiden, og jeg har fungert litt på dette selv for egen del, og måtte regne litt på vekt av utstyr i dag.
      Konklusjonen er at jeg aldri kommer til å bli en dedikert lettpakker, men er en som likevel har litt fokus på vekt og pakkevolum OG andre egenskaper på turutstyret.
      Min økte fokus på vekt startet når jeg begynte å dra på telttur alene med to små barn. Kun telt+soveposer+liggeunderlag veide alene 14.74 kg på de første turene. Hvert liggeunderlag veide 1.8 kg og hadde samme dimensjonene som et Bamse Exteme når de var rullet sammen. I tillegg kom klesskift, bamser, mat, kokeutstyr, etc. Omtrent alt skulle i eller utenpå sekken min.
      I dag har jeg endt opp på litt forskjellige løsninger ut fra ulike typer turer, noen eksempler på dette:
      - På vinteren med pulk: Lite fokus på vekta, mye fokus på ikke fryse og komfort i teltet gitt sannsynlighet for en del telttid.
      - Vår/sommer/høst, ikke værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 4 personer: 7.81 kg (trekk fra 1.4 kg når vi er 3 personer)
      - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 4 personer: 8.54 kg (trekk fra 1.4 kg når vi er 3 personer)
      - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 2 personer: 4.67 kg
      - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+sovepose for 1 person: 3.27 kg
      - Vinter, bære "lett" sekk, 1 person: telt som veier 2.1 kg og sovepose/liggeunderlag ut fra temperatur.
       
      Noen av tankene og vurderingene mine:
      Hvorfor ikke gå enda lettere? Jeg har nå valgt telt ut fra ønsker rundt vekt, pakkevolum, komfort, og robusthet ++. F.eks. teltene for "værutsatte" turer i vår/sommer/høst- sesong er testet til å tåle minst 25 m/s og 29 m/s vind, mens det letteste teltet jeg har for 4 personer nok ikke tåler i nærheten like mye vind. (men dette har et stort fortelt som gir økt komfort på sin måte.)
      På soloturer betyr ikke komfort så mye for min del, er vi flere sammen betyr det mer, og har jeg med barna betyr kos, komfort, og trivsel mye.
      Etter å ha bært en del for meg og barna, så blir sekken for soloturer nesten lett uansett..
      Jeg klarte fint å gå lange turer før med det (tunge) utstyret jeg hadde da. Nå er kroppen nesten 10 kg tyngre en den gang, formen dårligere, og turutstyret mye lettere. Det er for meg ganske åpenbart hvor fokusert bør settes inn om jeg synes det er tungt å bære egen kropp + det turutstyret jeg har nå. 😅
      Letteste er jo forresten å gå uten telt, da lander jeg på 1,285 kg for sovepose og liggeunderlag. (Men da er man også værutsatt (regn/fukt).)
      Hvordan tenker dere andre? Hvor høyt teller kravet om lav vekt ift andre kriterier som komfort, robusthet, osv.?
    • Av Memento mori
      I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
      Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
      Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
      Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

      Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

      Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

      Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

      Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

      Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

      Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

      På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
      Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

      17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

      Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

      Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

      Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

      Det ble tarp den natta.

      Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
      Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

      Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

      Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

      Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

      Sov under åpen himmel den natta.
      Dag 4 Haukevatne - Lorta
       
      Litt fuktighet om morran.

      Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

      Nok en stille varm fin kveld.
      Dag 5 Lorta - Vikersund

      Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
      Dag 6 Vikersund - Lunnaas

      Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

      Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

      Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
      Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

      Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

      Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
      Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

      Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

      Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
      Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

      Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

      Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
      Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

      Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

      Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
      Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

      Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

      Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

      Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
      Dag 12 Gyrihaugen - Gile

      Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

      Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
      Etter turen 1 - Tanker når turen er over
       Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
      Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
      Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
      Utstyr som ble brukt på turen

      En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
      GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

      Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
      gpx fil:
      Spor.gpx
    • Av 7homas
      Mens jeg sitter her og funderer på hva jeg skal benytte denne plassen til kommer jeg på at jeg hadde tenkt til å skrive noen ord om turen min gjennom Femund nasjonalpark i fjor. Jeg var akkurat blitt gangbar igjen etter 5 uker med dårlig rygg og bestemte meg for at jeg skulle koste på meg et gjenblikk.
      Stedet hadde jeg egentlig bestemt for lenge siden, men ruten var jeg veldig usikker på. Det har gått vel 23 år siden sist jeg var i Femund og de årene vi dro oppover for å fiske i skoleferien, tok vi båten til Røa eller Haugen før vi ruslet opp lia til Roasten og Grøtådalen for å prøve lykken i et par uker. Jeg husket fortsatt turene forbi Store Svuku og Oasen og gledet meg til å se det igjen.
       Fisking sto ikke på programmet denne gangen; jeg ville forsøke å bare vandre. Med så lite og lett utstyr jeg synes var mulig. Etter noen dager med kart og ruter på nettet, bestemte jeg meg for å gå turen "Langhelg i Femundsmarka" som ligger på ut.no (http://www.ut.no/tur/2.6356/)
       
      Dag 0
      Transporten - bil fra Moss
      Tirsdag 12.07.2016
      Bilturen oppover til Elgå gikk "bakveien" via Askim og Kongsvinger til Elverum før jeg stoppet i Trysil for å hilse på en bekjent. Etter en pizzapause nede i sentrum kjørte jeg videre oppover til Drevsjø og omtrent 18km før Elgå fant jeg et sted å reise tempelet. Det virket som om myggen sloss med knotten om ledige landingsplasser på kroppen min og da jeg så det jeg mener var en knott som gikk og sugde blod på en mygg - da var det nok. Jeg orket ikke ilddåpen og satt meg i bilen med hodet dinglende ned på brystet - hva i all verden har du funnet på nå.......
       
      Dag 1
      Starten
      Onsdag 13.07.2016
      Tid        4 timer
      Dist.     12 km
      Det kom en skur i løpet av natta, men det var litt drag i lufta så teltet var så godt som tørt da jeg sto opp. Pakket og klart startet jeg bilen rett før åtte og rullet sakte de siste kilometerene til Elgå, hvor jeg hadde lest man kunne parkere hos Femund Fjellstue for 25,- døgnet. De var stengt for en liten renovasjon, men tok imot camping- og parkeringsgjester.
      Etter at parkeringen var i boks begynte jeg å tenke på frokost, og med kaffe i koppen vurderte jeg mulighetene videre. Regnet hadde startet omtrent med det samme jeg begynte å kjøre, så det var jo litt flaks. Værmeldingen meldte bedre vær utover uka og med det i tankene, sammen med vurdering at det var enklere å ta båten nord til Synnivika, for så å gå sørover enn å gå nordover og nå båten sørover 09.00 den dagen jeg ankom Synnivika. Sånn var logikken min og jeg synes også i ettertid at det var riktig valg å ta. Problemet var bare at båten nordover ikke gikk før 12.30.
      Båten, Femund II, sjøsatt i Femunden i 1905 for første gang, og med undertegnede som passasjer i både 1992 og 1993, anløper Synnivika kl.15.30. Først ombord og med bagasjen på motordekselet fant jeg plass i salongen. Jeg satt sammen med et par Nederlendere, Femke og Joost, og de skulle ta veien rett over til Nordvika også sti videre øst til Nedre Muggsjøen. Antakelig. Joost var vel bevandret og kom rett fra 6 uker i Svenske Sarek. Femke var førstegangsreisende til Femund. Det virkelig bemerkelsesverdige er at hun lærte seg Norsk da hun jobbet som sykepleier i Voss, mens han bare lærte seg selv det, hjemme i Nederland fordi han er så glad i norsk natur!
      Jeg var litt usikker på formen og pinglet ut. Vi sa ha det bra og god tur videre på brygga før jeg sto igjen alene. I regnet.
      Det fortsatte å regne til omtrent 16.00 og de 3km på grusvei opp til Langen var unnagjort etter en snau time. Var jo på tur. Den røde sti begynner på Langen og selv om det var litt dårlig merket på selve tunet fant jeg riktig vei ved hjelp av kartet jeg bar på brystet.

      Før avreise hadde jeg reist rundt i begge kommunene som utgjør Moss og Rygge uten å finne annet enn Østfold- og Oslofjordkart. Da selv ikke den lokale DNT avdelingen hadde kart, bestemte jeg meg for at de måtte da i det minste ha kart i enten Elverum, Trysil eller Elgå, men i et innfall gikk jeg inn på norgeskart.no og begynte å leke litt. Vipps hadde jeg laget turkart over Femund i 1:50.000 som lå ved siden av meg, printet på begge sider av A4 ark i dårlige farger fra en gammel blekkskriver med lite blåfarge. 3 ark og 6 sider. I ettertid viste det seg at jeg kunne klart meg med 4 sider på 2 ark.
      Det var skikkelig deilig å endelig gå inn i skogen og merke roen senke seg på ordentlig.

      Så svær og  gammel furu at den har fått navn. Om enn noe Svenskinspirert.

      Noen ganger ønsker jeg faktisk mer inngrep i naturen så jeg slipper å bli så våt på beina. For det var vått de første 4km. Skikkelig vått. Det hadde vært store mengder nedbør i området den foregående uka og bakken var rett og slett mettet. Ved å være litt forsiktig klarte jeg meg stort sett bra, men måtte uti ei myr før jeg kom meg ned til tømmerrenna. Valget hadde falt på et lettvektsprinsipp som går ut på at man bruker ullsokker i membranløse vandresko/ trail runners. Vann renner like fort ut som det kommer inn og ull holder en varm. Med tørre sokker i sekken er det bare å skifte når man slår leir og de våte sokkene er omtrent tørre igjen til dagen etter.
      Det er med andakt man betrakter tidligere generasjoners svette, blod og tårer...

      Like etter tømmerrenna kom jeg over denne farkosten. En spellflåte. Den ble brukt til sleping av «bunter» med tømmer frem til tømmerrenna. Så vidt jeg kan forstå ved at man først rodde ut et svært anker med 200m tau festet til flåta. Så skrudde man skruen rundt og viklet inn tauet før man gjentok prosessen til man var fremme. Det var slitsomt arbeid og det pågikk fra 1764 til 1940.


      Etter flåta forandret stien karakter. Egentlig kan man vel knapt kalle det en sti lenger. Den bar preg av at det er mye trafikk med firehjuling, så jeg antar at det er en del trening av trekkhunder her oppe.

      Men sånt gjør ikke meg noe, jeg er jo indikert litt lengre opp langt fra noen purist, og når man støkker opp en svær hare i det åpne landskapet kan en ikke klage. Den løp ut 5 meter foran meg, sprang i en bue og satt seg til ro i perfekt siluett.


      Kjerreeveien var kjempelett og behagleig å ferdes på. Det var tørt og fint og regnet holdt seg stort sett borte.

      Og da det etterhvert begynte å le mot kveld så det var på tide å finne en leirplass. Den fant jeg ved rett ved en låst hytte som heter Hestbetåsbua og det var også en liten elv med friskt vann der.
      Bakken var paddeflat, med et deilig lag av gul/hvit mose eller om det er lav kanskje. Deilig og mykt er det iallefall. Teltet har desverre ikke blitt brukt så mye som planlagt og når man ikke engang husker å juster ut begge stavene de siste 5cm fra startoppsett til ferdigoppsett blir det hele litt skjeivt.

      Med enkle grep kunne myggen holde på mens jeg musestille kokte kaffe og et måltid Real over spritbrenneren. Fantastisk deilig, men jeg var litt sigen og selv om det var lyst, viste klokka at det var innafor å krype til køys.


       
      Dag 2
      Öppna landskap
      Torsdag 14.07.2016
      Tid        5 timer
      Dist.     13,5 km
      Totalt   25,5 km
      Jeg var oppe og spratt ganske tidlig. Kroppen føltes ok. Med liten og ganske lett oppakning selv i starten av turen holder selv en skranten kropp stand. Stavene hjelper meg også med avlasting og tar ikke minst av for de verste rykk og napp når man sklir eller tråkker litt ujevnt.

      Leiren ble pakket og jeg fikk meg litt frokost i form av hjemmekomponert frokostblanding med tørrmelk. Ikke akkurat egg og bacon, men det er enkelt.
      Akkurat i det jeg skulle begi meg avgårde kom det en kar med en polarhund gående. Vi slo av en prat og han fortalte at han hadde gått fra Røros et par dager tidligere og skulle til Ljøsnåvollen og hilse på de som drev stedet. De var tydligvis gamle kjente. Jeg lot han få et lite forsprang før jeg diltet etter bort mot Stallbakken og Stallmyra. Stien var godt brukt og noen av myrene var forsøksvis kloppet.



      Jeg fløy gjennom terrenget og var nær ved å gå feil da jeg kom til Svartvika, men fant raskt riktig sti og vipps var jeg i Femundsmarka nasjonalpark.  Det er ikke mer enn ca 100 høydemeter herfra opp til Ljøsnåvollen, men de var friske nok så jeg tok det veldig pent og rolig oppover og stoppet flere ganger bare for å ta noen bilder og nyte inntrykkene.
             

      Vel oppe ved Renstrømyra møtte jeg igjen karen med bikkja. Vi utvekslet igjen noen ord før han fortsatte og jeg overtok pauseplassen hans. Det var et par-tre km til setra så en pust i bakken synes jeg at jeg kunne koste på meg. Jeg hadde jo forsåvidt ikke dårlig tid heller.

      Da jeg kom til setra var det ingen ute, så jeg tok med litt til rette og pumpet vann fra brønnen før jeg kokte kaffe og hang opp ulltrøya jeg gikk med til tørk i sola.
      Med kaffe og et par polarbrød i magen, og tørr skjorte på ryggen satte jeg kursen sørover i retning Muggsjøen. Terrenget skiftet igjen litt karakter fra den flate furuskogen jeg gikk i dagen før til åpent fjellandskap. Stien følger en rygg bortover et stykke før den går paralelt med mange småvann og myrer hele veien ned til Muggsjølitjønna. Alt regnet den siste uka hadde gjort de hule stiene til bekker små og jeg gikk praktisk talt og plasket  i bekke-sti eller vanlig myr de neste 5km. Da jeg kom ned til Muggsjølia verket det ganske bra i kroppen og jeg var sikker på at føttene så ut som roastbeef.
      Det er 2 åpne Statskog -koier her og begge var tomme. Jeg valgte den minste i tilfelle det skulle komme en eller flere grupper etter meg, men det gjorde det aldri.
      Klærne jeg gikk i ble først tørket i solveggen på koia og senere hengt opp i taket inne da myggen begynte å surre. Ved å fyre i ovnen sparte jeg rødspriten den dagen og det ble godt og varmt i hytta. Fint for å tørke klær, men helt forferdelig med vinterunderlag og dunpose. De våkne timene ble brukt til å slappe av med middag, kaffe og hyttebok.
       
      Dag 3
      Paradis
      Fredag 15.07.2016
      Tid       10 timer
      Dist.     17,5 km
      Totalt   43 km
       
      Da jeg kom frem til koia dagen før klarte jeg å plumpe skikkelig uti myra på nedsiden da jeg skulle hente vann, så etter en kjapp rekognisering - ville jo ikke begynne dagen med ufrivillig bad - fant jeg ut at stien egentlig svingte av rett før koia. Og for en sti! For en dag dette skulle bli!



      Jeg var veldig spent på den famøse hvite sanden i Femund som jeg bare hadde sett bilder av, og trodde jeg så den rundt hver sving, men skjønte det raskt at jeg faktisk så den da jeg kom til nedre Muggsjøen. Med kontrasten til det rødbrune vannet og sola fra blå himmel var det en spesiell stemning på stranda.

      Jeg synes jeg måtte ta et bilde av stokken man går på for å krysse bekken....

      ....og mens jeg sto der å prøvde å ramme inn motivet perfekt, fikk øye på Femke og Joost 60 meter unna bak et lite skogholt. De drev å pakket sammen for å gå videre de også. Morsomt at vi tilfeldigvis møttes igjen. Joost ga meg en rask oppfriskning av navigering med kart og kompass (jeg har lært det noen ganger, men bruker det aldri så jeg bare glemmer det igjen). Det viste seg at de skulle ta en annen vei enn meg etter elva Mugga så vi ønsket igjen hverandre god tur videre sa ha det bra.

      Som nevnt var mange av stiene ganske bløte etter alt regnet som hadde falt over Femund den siste tida, dagen før vasset jeg en del og glemte å ta bilder, så det måtte jeg ikke glemme i dag

      Man må vade over Mugga. Ikke noe problem, jeg hadde jo med meg Crocs. Jeg pratet med noen jeg møtte dagen før og de sa det var to steder man måtte vade, så da jeg ganske raskt kom til et dypt sted tenkte jeg at dette nok var det ene av de to stedene og skiftet til vade-ensembelet.

      Vakkert (notér at fargene på alle bildene er justert litt i redigeringen)

      Å krysse over var jo enkelt nok og jeg bare fortsatte å gå i Crocs til den neste kryssingen, men det drøyde og det varte. La meg si først som sist at å gå barbeint en kilometer i våte Crocs ikke er så morsomt som det høres ut, og spesielt ikke ned den bratte og våte skråningen til den faktiske kryssingen av Mugga.
      Det er spent opp et vakkert blått nylontau over begge løpene av Mugga så man har noe å holde seg i om man trenger det, og det nordre løpet var grunnere enn det søndre, men ingen av løpene gikk noe særlig over kneet. Vannet var sånn passe sommerlig.

      Mens jeg viftet vekk noen mygg og klegg og lot apostlene lufttørke, hørte jeg Joost og Femke komme ned stien på den andre siden. De brukte bare gamasjer over ganske høye fjellstøvler og sa de ikke ble så våte.
      De skulle ta stien vest mot Langmyrbua et lite stykke før Femke skulle prøve å gå lede dem på kompasskurs videre sørover, og jeg skulle følge rød sti til den krysser Volsjøbekken, så nok en gang bød vi farvel.

      Det var brått en del insekter så jeg forbannet først den plutselige varmen som akkompagnerte det stadig bedre været, men da jeg kom opp til tregrensa ved  Volsjøbekken og veiskillet mitt, var det litt drag i lufta så jeg fant ut at jeg skulle ta lunsj her hvor jeg visste jeg fikk være i fred. Lite visste jeg da at det skulle bli min kanskje beste turlunsjopplevelse noensinne.
      Gjenbruk av Realposer er en selvfølge om man prøver å pakke lett. Turens første middag ble båret i den og resterende dagers middag hadde jeg pakket om i mindre og lettere zip-lock poser. Realposen brukes også til tilberedingen av lunsjnudler. Og det var disse nudlene og deres krydderpakke med smak av reker og lime som der og da var det beste jeg noengang hadde smakt. Har siden smakt igjen her hjemme på kjøkkenet og de er bedre på tur.


       
      Og selv om det var her jeg fant ut at "Reeses peanut butter cups" egentlig ikke er så godt (jeg hadde med fem 2-pack for sikkerhets skyld...), så var totalopplevelsen av å sitte på denne steinen, spise lunsj og skue utover landskapet pur lykke.

      Da jeg begynte å gå igjen kom jeg bare 75 meter. Jeg skulle akkurat krysse Volsjøbekken med kurs mot Røvollen, men det var bare å stoppe med en gang for å kle seg om. Det var blitt skikkelig varmt! Sikkert opp mot tropevarme! - og det fantes ikke kjølig selv i særdeles tynn t-sjorte (72 gram).
      Terrenget hadde ganske plutselig forandret seg fullstendig. Borte var de flate fine sandette stiene og foran meg var bare stein. Små stein, middels stein og store stein. Etterhvert også steinblokker. Og tidvis var det en del opp og ned også.

      Og et veldig blidt øyeblikk da jeg endelig får et gjensyn med Store Svuku

      Jeg tok det ganske pent og rolig, tittet på ting jeg så mens andre tittet tilbake lenge før jeg så dem.
      Ser du den?


      Det var en stor bukk med perfekt kamoflasje

      Oppe på Gråvola møtte jeg en svett eldre tysk herremann som hadde gått fra Haugen samme morgen. Det er langt, og oppover, men han sa han hadde gått i Femundsmarka før og at det gikk bra så da fikk jeg vel stole på det.


      Selv begynte jeg å merke det i føttene og fryktet igjen hva jeg kom til å finne da jeg kom ned til Røvollen. Jeg hadde først tenkt til å slå leir et sted ved Langeggtjønnan, men jeg hadde så lyst på en boks med Bacalao, og medlemskapet i DNT er jo bortkastet om man ikke bruker det, så da ble det hytte og seng.
       
      Dag 4
      Falkfangarhøgda over Svuku
      Lørdag 16.07.2016
      Tid       6,5 timer
      Dist.     18 km
      Totalt   61 km
       
      Etter en sen frokost var jeg endelig klar for å traske videre og i dag skulle jeg endelig gå på Svuku igjen, men før den tid kom det et par opp fra Røa. Tror de hadde kommet med båten på morgenen. Mulig de hadde ligget over nede ved elveoset forresten, men det er ikke så nøye – det som er nøye er at de hadde med seg en boks øl som de delte med meg. Skummende varm bayer i den oransje snyltekoppen med litt kafferester var oppsiktsvekkende godt og jeg fikk allerede da en mistanke om at jeg måtte til Svukuriset for å få meg en kald øl eller to den kvelden.
      Stien langs Røa fra Røvollen til Nedre Roasten er trafikkert og ikke særlig spennende, det er litt som å dra på tur i det lokale skogholtet mellom byggefeltene hjemme. Men etter at man krysser Røa og stien vender 90 grader, begynner det å ta seg opp. Landskapet åpner gradvis på vei opp mot tregrensa samtidig som skyene gradvis dukker opp i horisonten.

      Jeg kan ikke unngå å legge merke til at noen dammer er tomme, men rett på andre siden av stien er det vann. Merkelig fenomen. Og tankene går; er det geolgiske bevegelser på gang? Eller kanskje det er en form for synkehull, men da ville jo normalt ikke bunnen ligge sånn og dessuten er vel ikke grunnen her av sand- eller kalkstein. Kanskje det er grunnvannet som har sunket, men hvorfor bare på den ene siden av stien?


      Nei dette var merkelig greier og plutselig går jeg rett på Femke og Joost. Igjen. De har tatt seg en fem-minutter og skal akkurat gå videre.
      Har en følelse at disse tilfeldighetene frarøver meg enhver mulighet til å innkassere en fremtidig jackpot i Eurolotto. Det er liksom ikke flere tilfeldigheter igjen nå.
      Nå kommer vi garantert ikke til å treffes igjen da de, så fort de er over tregrensa ved Abbortjønna skal de tråkke innover Grøtådalen, mens jeg jo skal over Falkfangarhøgda på Store Svukus vest side.



      Rett etter nordre stikrysset Haugen-Svukuriset begynner regnet. Og som det regner. Hele veien opp omtrent. Surt og guffent. Jeg har skalljakke, men fra midt på låret og ned er det bløtt. Veldig bløtt. Også blåser det bra, sånn at kulda svir på lårene. Også plutselig slutter regnet hundre meter fra toppen og det er igjen hyggelig. Buksa tørker på de siste 200 metrene opp og over og på baksida blåser det ikke. Jeg har kommet til turens høyeste punkt, ca 960moh og er såpass høyt nå at jeg kan se nordover utover «hele Femund».
      Nordover

      Er ganske imponert over meg selv når jeg ser hvor jeg startet og kan følge omtrent hele ruta med blikket. Været jeg var i har allerede kommet seg halvveis til Sverige, men i motsatt retning ser det ut som om det regner i retning Store Sollerøya. Det er riktignok et stykke unna så kan hende det ikke rekker frem. Det er uansett bare vann.
      Sørover

      Skjult lenke - logg inn for å se den

      Terrenget nedenfor vestsiden av Store Svuku oppleves som særs slitsomt med morene etter morene å krysse. På fjerde dagen, og med 5-6 mil i joggesko, på stein, begynner jeg å kjenne det i fotsålene. Må innrømme at jeg begynner å få nok av all steinen egentlig. Jeg kan ikke huske at det var så mye stein her på 90-tallet.

      Ved søndre krysset Haugen-Svukuriset treffer jeg en ung mann med svær sekk. Diger. Sånn 130 liters med topp. Klokka er blitt mange, sånn ca 17-18 og han hadde allerede gått fra Elgå og skulle over til Grøtådalen. Voksen dagsetappe. Håper han fikk bruk for alt i sekken. Kanskje det var stort sett bare myggmiddel i den sekken. Jeg hadde ihvertfall fått nok etter 10 minutter nede i bjørkeriset. Det zummet og buzzet rundt hodet så jeg holdt på å bli gal. Så var regnet tilbake.

      Med hetta trukket over hodet sa jeg farvel til nasjonalparken for denne gang og de siste 2,5km ned til Svukuriset gikk raskt. Jeg kom inn døra akkurat idet middagen ble servert, og selv om jeg hadde glemt å spise hele dagen, var jeg mest keen på å få av meg det våte tøyet og få meg en dusj.
      Fikk hengt opp klær til tørk/ lufting på rommet oppe i 2. etg på stabburet og tok et par-tre polarbrødskriver til lunsj/middag før jeg stakk over til hovedhuset for å ta meg den pilsen jeg hadde drømt om hele dagen. Oppe i peisestua satt det noen spredte einstøinger, men det måtte bare én som tørte å hilse på for å bryte isen og få igang praten. Og når jeg kom med en øl var det visst plutselig innafor, for da ble tomme kaffekopper byttet ut. Alle hadde gått litt og bar preg av det med roser i kinnene og gryende gangsperre.
      Han ene hadde gått en DNT-gruppetur ned fra Rørostraktene om jeg ikke husker feil. Var vel en ukestur som hadde avsluttet på hytta kvelden før. Nå skulle han bli på hytta noen dager frem til neste DNT-tur som skulle være en rundtur sør-øst i Femundsmarka. Og mannen klarte så vidt å gå, men han var ved godt mot og regnet med han var klar for ny tur på mandag etter et par dagers hvile. Imponerende.
      I forbindelse praten om DNT-turene kom vi over på fottøy og vi var i motsatt ende av skalaen, han med solide fjellstøvler og jeg med joggesko. Jeg forklarte konseptet om lett fottøy og drenering og den eldre damen tvers over for meg kjimet i at endelig møtte hun noen med samme tankegang – hun hadde nemlig gått med vandresandaler i over 20 år og var helt enig i at det var mye bedre enn tunge fjellstøvler. I hvert fall på sommeren. Spenstig.
       
      Dag 5
      Å f***....bjørn, eller!?
      Søndag 17.07.2016
      Tid       2 timer
      Dist.     8,5 km
      Totalt  69,5 km
       
      Det ble bare et par pils og en tidlig kveld for en sliten kropp og dermed også en tidlig morgen. Var ikke noe å vente på egentlig, jeg hadde jo en lang tur i bil foran meg også, så jeg var avgårde i gryinga.


      Dette var bare sjarmøretappen ned til Elgå, men morsomt med ganske annerledes terreng igjen nedover furuskogen.

      Rett som det er får jeg øye på en hengekøye inn blant furuleggene. Som forventet var det lite aktivitet i den leiren så tidlig. Hengere sover jo sjelden dårlig på tur.
      Stien er bløt og sleip mange steder og det er stedvis bra kloppet. Både nye og eldre klopper, korte og lange partier, vinglete klopper, godt forankrede klopper, oversvømte klopper osv. Alle kjenner seg vel igjen i det, og derfor ble det marginalt med speiding inn i naturen rundt meg, men jeg løftet blikket innimellom og plutselig gikk det kaldt nedover ryggen på meg; hva var det?

      Hva var den mørke klumpen oppe i brynet 50 meter unna. Den brune, runde formen med snute i midten og bustete Mikke Mus-ører. Ååå shit. Ehh....hva gjør jeg nå?
      - stå helt stille?
      - gå sakte videre?
      - lage masse lyd – mer enn jeg allerede lager?
      Jaja, mens jeg vurderer alternativene må jeg ihvertfall få tatt noen bilder!
      Så beveger klumpen seg og en skikkelse begynner å ta form....
      Hahaha. Jeg ler høyt.
      Det er jo bare en elg med ræva rett mot meg. Jeg ser det nå som det har snudd hodet og ser nedover i min retning.

      Litt lettet legger jeg ned kameraet og trasker videre mens jeg forbanner den plakaten på veggen i Svukuriset som viser alle dyrene man kan treffe på i Femundsmarka, deribland alle de store rovdyrene i Norge inkludert bjørn.
       
      Jeg kommer hjem igjen utpå søndag kveld og er veldig fornøy med turen. Jeg klarte å gjennomføre uten altfor store problemer fysisk. Utstyr og tankegang fungerte optimalt selv om flere av nettene ble under solide tak. Skulle i ettertid gjerne sett av flere ble i teltet, men sånn blir det noen ganger. Tilfeldighetene rår.
            Skjult lenke - logg inn for å se den
    • Av Andysor
      Har hatt mine Hagløfs Granit støvler i en del år nå, og de har fenomenal ankelstøtte og sitter godt på foten min.
      Jeg har begynt å fokusere på å pakke en del lettere og håper å havne på rett i overkant av 10/11 kilo totalt i sekken på ukesturen jeg planlegger til Rondane i juli. Er det på tide å prøve lette/lave sko, eller er det like greit å fortsette med det jeg er trygg på og som jeg vet funker?
      De gamle støvlene funker flott i Jotunheimen med 20+ kg i sekken, men har begynt å ta inn litt vann, så har litt lyst til å prøve lave sko uten membran og ankelstøtte. Risikerer jeg overtråkk, ankelbrudd og konstant kalde og våte føtter med tilhørende kjip tur, eller vil jeg gå en ny deilig tid i møte dansende over steinuren?
      Jeg ser også at en mellomløsning kan være et kompromiss, med syntetiske lette støvler som Alfa Orre A/P/S.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.