Gå til innhold
  • Bli medlem

To i tau


Gjest Anonymous

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Beklager hvis dette har vært tatt opp før...

Siden en kamerat og meg gikk Mt. Blanc via Gouter/Bosses i fjor - i tau - så har jeg ofte tenkt på dette med to i et taulag. Jeg følte det ganske ubehagelig fordi jeg var overbevist om at vi ikke ville klare å få organisert arrest før det var for sent. Jeg syntes det var langt og bratt nedover fjellsiden, selv om min turkompis mente han hadde kjørt brattere fjellsider på ski. Jeg minte ham på at det er forskjell på stålkanter og glatt fjellbukse. Han var imidlertid ikke urolig, så vi fortsatte i vårt lille taulag. Å hoppe ut på andre siden var ikke noe tema siden tråkket gikk på siden av eggen.

Hadde jeg følt et snev av sikkerhet i tauet, hadde dette ikke vært noe tema. At vi nærmet oss 5000m gjorde ikke saken bedre mht reaksjonstid. Jeg har spurt meg selv om hvorfor jeg ga etter på dette temaet, og kom til at så lenge min turkompis følte seg tryggere, så var det greit. Vi får bare unngå et fall...

Men mange i forumet har sikker meninger/erfaringer om dette. Hva er praksisen der ute? Er det enighet om at tau for to er det riktige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sikring via andremann i et taulag kan i gitte situasjoner være en sikkerhetsrisiko. Da er det bedre og tusle uten tau, tross alt er en forulykked bedre enn to. Men det er rart med denne psyken, som helst vil være sikret den også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går gjerne i tomanns taulag på flate breer, for da har som oftest andremann stødig fotfeste hvis ulykken skulle inntreffe. Men på en sylskarp rygg blir det meningsløst å gå i taulag mindre enn 3 personer. Derfor gikk jeg Bosses Ridge uten tau når jeg var der for snart 4 år siden.

Herman Buhl (den kjente førstebestigeren av Nanga Parbat) og Kurt Dimberger var ikke innbundet i tau da de traverserte den sylskarpe ryggen på Chogalisa i Himalaya. Det reddet vel sannsynligvis livet til Dimberger.... (Buhl falt i døden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen år siden var jeg på brekurs hvor vi øvde, hver for oss, på å stanse et fall i en bratt snøbakke - både med og uten isøks.

Er det noen som har øvd på dette i et taulag? Antageligvis vil faren for å bli truffet av den andre eller vedkommendes isøks være så stor at det er uforsvarlig å øve på dette. Uansett får man neppe vite hensiktsmessigheten av å være bundet i et to-mannstaulag før man har prøvd de ulike alternativer i praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Herman Buhl (den kjente førstebestigeren av Nanga Parbat) og Kurt Dimberger var ikke innbundet i tau da de traverserte den sylskarpe ryggen på Chogalisa i Himalaya. Det reddet vel sannsynligvis livet til Dimberger.... (Buhl falt i døden)

Sannsynligvis. Det kan også andre veien:

"The one and only time Ed didn't follow the rules. Viesturs and Scott Fischer started a rescue climb in a whiteout storm. When clumps of snow began to fall on him, he knew what was coming and began digging a hole. He held as the snow roared over and around him, until Fischer, who was above on the rope, shot past in the torrent. Viesturs was dragged out of his burrow, but somehow managed to arrest their fall with his ice axe"

(Brr....Fra K2)

Lykkelig utgang er trolig forbeholdt de som vet hva de gjør..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen år siden var jeg på brekurs hvor vi øvde, hver for oss, på å stanse et fall i en bratt snøbakke - både med og uten isøks.

Er det noen som har øvd på dette i et taulag? Antageligvis vil faren for å bli truffet av den andre eller vedkommendes isøks være så stor at det er uforsvarlig å øve på dette. Uansett får man neppe vite hensiktsmessigheten av å være bundet i et to-mannstaulag før man har prøvd de ulike alternativer i praksis.

Prøvde dette på brekurset i fem-mannstaulag. Gjekk først oppover i ein snøbakke, helning rundt 40 grader, og nr to i taulaget rykka til(som avtalt). Meiner å hugse at eg ikkje stoppa før ankeret måtte trø til. Øksa var jæ... farleg i fallet, både for meg sjølv og dei nedanfor.

Vil normalt ikkje gå i taulag på to så lenge det ikkje vert sikra. Det einaste ville vere på snødekt bre. Kan jo vise til ulukka på Skogadalsbreen for ei par år sidan, der det så vidt eg hugsar var siste mann i taulaget som falt og dro med seg resten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Viser til en tragisk ulykke som skjedde på Mount Cook i 2003. Sannsynligvis skjedde ulykken pga. at en i taulaget falt og tok med seg resten.

Sitat:

"The New Zealand Herald reports that the four were tied-in together when they fell at the Linda Shelf, near the summit of the mountain. Another Chinese news agency reports that one of them was found not roped in. It is not known whether that climber was initially not tied-in, or somehow the rope became severed during the fall. While reports are preliminary, it is a possibility that one climber in the rope-team fell, which could have caused the rest of them to follow as well.

When three or four people roped together start to fall, it becomes very, very difficult to self-arrest. A similar incident happened on the Polish Glacier on Aconcagua in 2000. Four Chileans were roped together when one fell, causing the others to take a 300m slide. All of them died from massive trauma much like the Latvians."

Hele historien kan leses her: http://www.mounteverest.net/story/FatalaccidentonMountCookDec102003.shtml

Jeg vet ikke hva som er rett eller galt, det er uansett viktig å ta lærdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
For noen år siden var jeg på brekurs hvor vi øvde, hver for oss, på å stanse et fall i en bratt snøbakke - både med og uten isøks.

Er det noen som har øvd på dette i et taulag? Antageligvis vil faren for å bli truffet av den andre eller vedkommendes isøks være så stor at det er uforsvarlig å øve på dette. Uansett får man neppe vite hensiktsmessigheten av å være bundet i et to-mannstaulag før man har prøvd de ulike alternativer i praksis.

Det er nok et avgjørende poeng i hvilken grad man har erfaring med å stanse ett fall - og i hvilken grad dine taulagskamerater har den samme erfaringen. Dessuten spiller selvsagt andre faktorer inn - oppmerksomhet, terreng, forhold etc...

Som et eksempel som taler for fordelene ved å gå innbundet er kanskje Pete Schoening som på en amerikansk ekspedisjon til K2 i 1953 klarte å stanse fallet til 6(seks!) taulagskamerater(deriblant en skadet mann på en båre). Utdrag fra historien:

"Finally the weather cleared again, and the group set off, hauling the nearly comatose Gilkey in a makeshift stretcher of tent panels and rucksacks. During a long traverse (a mostly side-to-side movement, as opposed to vertical climb) across an 80 degree ice face below Camp 8 , George Bell slipped and fell out of control. His fall pulled off Streather, and the two of them tumbled into Houston and Bates, a few feet below. The four men slid down the slope, with nothing to stop them from continuing another several thousand feet straight down. Nothing but the belaying rope from Gilkey's stretcher and Dee Molenaar. Dee was pulled down, bringing Gilkey along with him until all six men began sliding down the slope. The last man on the rope, Pete Schoening, miraculously jammed an ice axe behind a rock just as he began to slide, and the axe held. The six men were in various stages of confusion, concussion, and shock, but Schoening's amazing actions had saved their lives. Bates was later to describe the fall as "like sliding down a slanting Empire State Building, six times higher than the real one.""

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en ulykke for en del år siden med tre engelskmenn som på returen fra Smørskredtind på Sunnmøre rutsjet ned snørenna mot Patchellhytta. De var bundet sammen i tau, og forholdene var visst ekstreme med hard og glatt snø. Alle overlevde, men med til dels alvorlige bruddskader etter møtet med steinura.

Moralen er vel at man bør bruke mellomforankringer når man beveger seg i tau når terrenget er bratt :!:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Som et eksempel som taler for fordelene ved å gå innbundet er kanskje Pete Schoening som på en amerikansk ekspedisjon til K2 i 1953 klarte å stanse fallet til 6(seks!) taulagskamerater(deriblant en skadet mann på en båre). Utdrag fra historien:

Enda en *ufattelig* historie fra de store fjell...

Jeg bet meg merke i ordet "miraculously". Undres hvordan de hadde vurdert risikoen på forhånd.

Er enig i det Parbat sier om egen erfaring, de andres erfaring, terreng og forhold. Således vil jeg så gjerne tro at en gruppe på objektivt grunnlag kan komme til et riktig valg basert på disse faktorene.

Men det jeg har undret meg over, er om det er en "stille etikk" ute og går, som sier at en *skal* være i tau?

(I så måte var det kjekt å se tråden som gikk på brevandring over blåis - der det var talsmenn for sunn fornuft)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Moralen er vel at man bør bruke mellomforankringer når man beveger seg i tau når terrenget er bratt :twisted:

Det er jeg selvsagt enig i. På Mt. Blanc, og sikkert mange andre rygger, vil nok dette være svært uhensiktsmessig. Og trolig noe snodig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg bet meg merke i ordet "miraculously". Undres hvordan de hadde vurdert risikoen på forhånd.

Er enig i det Parbat sier om egen erfaring, de andres erfaring, terreng og forhold. Således vil jeg så gjerne tro at en gruppe på objektivt grunnlag kan komme til et riktig valg basert på disse faktorene.

Men det jeg har undret meg over, er om det er en "stille etikk" ute og går, som sier at en *skal* være i tau?

En vurdering av situasjonen er nok et helt vesentlig poeng her. Den "stille etikken" du nevner er nok ofte tilstede. Å være innbundet i tau under slike omstendigheter kan også føre til en falsk trygghetsfølelse som gjør at oppmerksomheten svekkes. Skal du ha håp om å stanse fall i et taulag er det en avgjørende faktor at du umiddelbart er parat om din partner(e) skulle falle.

Forøvrig er jeg enig i at den beskrevne episoden kan beskrives som mirakuløs, og ikke bør tjene som noe eksempel på hvordan ting bør gjøres.

Istemmer også i det som er skrevet om (løpende) mellomforankringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

P.W. Zappfes beskrivele av en nedtur i "Fire korstog til Piggtind" er en meget god beskrivelse av hva som skjer om man går i tau uten forankringer i bratt lende og får en utglidning.

Uansett antall i taulaget, man klarer ikke å holde igjen om en rutsjer. Legg løpende mellomforankringer, eller gå uten tau, og sørg for å ha trent på å stoppe vha. knær og isøks.

Deutscher Alpenverein testet ut dette på 80-tallet, det de fant ut bekrefter dette. Var gjengitt i I Hytt & Vær - medlemsbladet til Fjellsportgrupa i Trondheims TF. Men 80-talls IH&V finnes ikke på nett.

Tau i bratt lende forutsetter forankring. Uten forankring er man tryggere uten tau.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.