Hvor lang blir egentlig turen, f.eks. i forhold til det GPS mottakeren viser

[ottolund]

Eksempel, passering av rund høyde med horisontalt strekk på 8000m, maksimum høydeforskjell 400m. Å gå rett over gir en lengde på 8040m, dvs ubetydelig forskjell på kun 0,5%. Å gå rundt gir en lengde på 12560m, dvs et tillegg på hele 57%.

Det har jeg ikke tenkt over før jeg beregna det i Microsoft excel, både med et praktisk eksempel basert på en tur forum bruker asghegg gikk i Finnmark, og et teoretisk eksempel som nevnt ovenfor. Illustrasjon og utregninger, Hvor lang blir egentlig turen

Tenker dere over dette når dere er på tur og skal velge rute? Unnlater vi å gå over høyder fordi vi tror det er langt og tyngre enn å gå rundt?

[Kjell Iver]

Tenker dere over dette når dere er på tur og skal velge rute? Unnlater vi å gå over høyder fordi vi tror det er langt og tyngre enn å gå rundt?

Om marsjfarten f.eks er 2 km/t i motbakken kontra 4 km/t om man går på flatmark vil man allikevel komme frem før, selv om distansen er lenger. Det er energiforbruket som teller, og bortkastede høydemetre er bortkastet energi - i min verden

[Lindap]

Tenker dere over dette når dere er på tur og skal velge rute? Unnlater vi å gå over høyder fordi vi tror det er langt og tyngre enn å gå rundt?

Jeg har noen ganger gått over en høyde for å ta en avstikker og angret skikkelig på det. Det var pga. at nedstigningen var veldig vanskelig og tok mange timer pluss at vi endte opp i et området med tett kratt uten teltplasser. Det ble en lang dag til vi fant teltplass. Den T-merkede stien som var MYE lenger hadde faktisk spart tid. Sammenlignbar situasjon har jeg opplevd på sykkel med bagasje. Prøvde å ta en avstikker gjennom skogen uten sti istedenfor å sykle 15 km grusvei. Det var heller ingen god ide. Jeg har nå etterhvert lært at man best kan velge den mest lettgåtte veien, selv om den er lang. I lett terreng som f. eks. Finnmarksvidda kan den letteste veien godt være utenom stiene. Monsen nevner også i en av bøkene sin at man bør velge den letteste veien utifra kartet.

Men høyder kan være fine som mål i seg selv.

[ottolund]

Ja, jeg har også unngått høydemetere men må teste teorien i praksis.

I eksempelet i trådstarten er distansen over høyden ca 8040m. 2 km/t oppover i 4020m gir et tidforbruk på 2 timer og 1 minutt. De neste 4020m går nedover, og farten blir fort 6 km/t . Det blir et tidsforbruk på 40 minutter. Totalt tidsforbruk over høyden blir 2 timer og 41 minutter.

Distansen rundt blir 12560m. Med en fart på 4 km/t blir totalt tidsforbruk på 3 timer og 8 minutter, dvs 17% lengre forbruk enn når man går over.

Litt greit å ha dette på greip, at høydemetere ikke utgjør nevneverdig tillegg i distanse. Man får oppleve god utsikt når man går over, og det synes jeg teller mye. Vær og vind, topografiske forhold, kjent terreng og oppgåtte stier er ofte avgjørende for veivalget. Men kanskje man skal forsøke å krysse høydene litt oftere

[snilen]

Om man skal fra A til B og har valget mellom å gå rundt eller over en høyde er det jo flere ting som avgjør. Terrengengets beskaffenhet har jo mye å si. Ofte er det mer myrete i søkkene en over en høyde.

Det kan også være tilfeller der det lønner seg å gå over om man skal fra A til B, men å gå rundt når man skal tilbake igjen. Er det bratt opp og slakt ned på baksiden, kan det lønne seg å gå over, mens man andre veien bør gå rundt. Dette er enkel O-løps-teori. Årsaken er ganske enkelt at slake høydemetre utfor har man glede av, men blir det bratt nedoverbakke bruker man ofte like lang tid på å gå ned som opp. Går man på ski, slår dette enda tydeligere ut. Litt variasjon i veivalget kan jo også være greit om man går tur-retur samme sted.

[knadne]

I eksempelet i trådstarten er distansen over høyden ca 8040m. 2 km/t oppover i 4020m gir et tidforbruk på 2 timer og 1 minutt. De neste 4020m går nedover, og farten blir fort 6 km/t . Det blir et tidsforbruk på 40 minutter. Totalt tidsforbruk over høyden blir 2 timer og 41 minutter.

Jeg går sjelden i 6 km/h i nedoverbakke. Ofte går det til og med seinere nedover enn på flatmark, men det er jo selvfølgelig avhengig av hvor bratt det er.

[Livar]

Går som regel over for utsikten sin del. Er vel ofte derfor vi er ute... Joda, der kan være fin natur i dalene også. Gikk på Hardangervidda i sommer, og da vi etter 3-4 dager la turen innom en topp var det rett og slett herlig!

[inaktiv]

Det kan også være tilfeller der det lønner seg å gå over om man skal fra A til B, men å gå rundt når man skal tilbake igjen. Er det bratt opp og slakt ned på baksiden, kan det lønne seg å gå over, mens man andre veien bør gå rundt. Dette er enkel O-løps-teori. Årsaken er ganske enkelt at slake høydemetre utfor har man glede av, men blir det bratt nedoverbakke bruker man ofte like lang tid på å gå ned som opp. Går man på ski, slår dette enda tydeligere ut. Litt variasjon i veivalget kan jo også være greit om man går tur-retur samme sted.

Bare så det er sagt, så har jeg aldri gått o-løp. For min egen del, på ski, har jeg veldig mye glede av det omvendte; lang slak oppoverbakke med fell, og bratt nedkjøring etterpå Skal en gå fiskebein derimot skjønner jeg godt at man går omvendt...