Gå til innhold
  • Bli medlem

Verdens største sjøørret tatt i Hordaland....?


Kjell Iver

Anbefalte innlegg

Regnbueørret er en type ørret som opprinnelig kommer fra nord amerika. Den har havnet her gjennom utsettinger og rømninger fra oppdrettsanlegg. Fisken på bildet er som det blir nevnt slett ingen regnbue, men en laks. Type rømt oppdrettsfisk.

Den vanlige ørretten, samlo trutta opptrer i mange varianter. Sjøørret, bekkørret, fiskespisende storørret (f.eks hunderørret). Brunørret er en vanlig betegnelse på ørret som lever i ferskvann for å skille den fra sjøørret som bor i saltvann mye av året. Men alle disse variantene er faktisk samme art. Variasjonene kommer av ulike oppvekst og næringsforhold og genetisk variasjon som påvirker næringsvalg, vekst og mange andre faktorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Regnbueørret er en type ørret som opprinnelig kommer fra nord amerika. Den har havnet her gjennom utsettinger og rømninger fra oppdrettsanlegg. Fisken på bildet er som det blir nevnt slett ingen regnbue, men en laks. Type rømt oppdrettsfisk.

Den vanlige ørretten, samlo trutta opptrer i mange varianter. Sjøørret, bekkørret, fiskespisende storørret (f.eks hunderørret). Brunørret er en vanlig betegnelse på ørret som lever i ferskvann for å skille den fra sjøørret som bor i saltvann mye av året. Men alle disse variantene er faktisk samme art. Variasjonene kommer av ulike oppvekst og næringsforhold og genetisk variasjon som påvirker næringsvalg, vekst og mange andre faktorer.

Ja. Og alle er en type laks. De er i laksefamilien. Til og med gjedde er i laksefamilien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er norgesrekorden på Laks tatt på sportsfiskeutstyr: Laks 32,5, Nils Valle, Tana, 07.07.1951

26(25,8 tror jeg) kilo er fluerekorden.

http://www.villmarksliv.no/fiske/norgesrekordene/article59448.ece

Merkelig at den offisielle rekorden hverken godkjenner laksen på 35,8 kg fra Tana tatt på sluk eller den på 34,1 kg i Årøyelva i Sogn: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/2634887.html

De største atlantiske laksene jeg har hørt om i tillegg til de jeg nevnte ovenfor er:

45 kg i drivgarn utenfor Senja. Vet ikke hvor jeg hørte om det og kan ikke si historien er helt etterrettelig.

36 kg tatt med lyster på ettersommeren i Eira i Romsdal under krigen. Det var tjuvfiske og fiskeren turte ikke fortelle om det før han kom på gamlehjem. Han laget et avtrykk av fisken, så jeg tror på historien.

34,5 kg tatt på garn i Hellefossen, Drammenselva en gang på 1920-tallet. Ganske godt dokumentert.

Jeg har inntrykk av at laks over 30 kg var mer vanlig før. Mener det er tatt flere på 1950-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble tatt en i altaelva nå under stamfiske med not. 139cm. Vekt da den gikk opp i elva sannsynligvis 35-37kg. Nå 28kg. I tillegg var det en til som nesten like stor.

http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article110414.ece

Skikkelig bamselaks det der, og kanskje over 30 kg opprinnelig. Etter vektkalkulatoren du finner her: http://www.letsflyfish.com/weight.htm har den aldri vært over 35 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt avklaring nødvendig om hunderørreten her skjønner jeg! :?:

Hunderørreten er en endemisk (stedegen) ørretart, som kun lever i Mjøsa, og som kun gyter i Gudbrandsdalslågen.

Dens sentrale gyteplass ligger like nedstrøms Hunderfossen, under jernbanebrua 300 m nedenfor demningen.

Derav navnet. Største kjente fisk ble stangfisket nettopp i Hunderfossen i 1896, og veide 23,5 kg.

Men denne er som de fleste gamle storfangster dårlig dokumentert. :?:

Store fisker fra nyere tid er fx:

Gjeldende norgesrekord for (brun)ørret på 15,3 kg. Den hunderørreten ble tatt av Robert Torp (Hamar Fiskerforening) under dreggefiske 01.11.1981, på en sølvfarget ABU Killer wobbler, like nordvest for Nessundet (sundet mellom Helgøya og Neslandet nordafor). Denne bjessen var kun 93 cm lang, men styggelig velfødd! (se bilde oppe i tråden). *(endret)*

Videre fant ørretforsker Morten Kråbøl (ca. år 2000?) en død gammel hannfisk i Gudbrandsdalslågen som var 107 cm lang,

estimert vekt i live ca. 17 kg.

Av andre ekstreme eksempler kan nevnes en veldokumentert ørret tatt i Furnesfjorden (utenfor stuevinduet mitt)

som bare var 49 cm lang, men veide 5000 gr! :( Denne var ikke sjuk på noe vis, kun ekstremt fet!

Ellers må nevnes at Hunderørreten er verdens raskest voksende ørrettype.

Normalt står den på elva 3 år etter klekking, hvoretter den slipper seg ned til Mjøsa og starter å spise fisk.

Hovedmaten er Krøkle, en liten blankfisk i lakseslekta (gjengs som ørretmat i størrelse 5-13 cm).

Ørreten vokser da voldsomt. Merket og gjenfanget fisk er kontrollert til å vokse 12 kg på tre år!

Sannsynligvis vokser den da oppimot 5 kg det andre året i fjorden!

Andre gyteelver rundt Mjøsa huser alle sine egne ørretstammer, men ingen av disse overstiger 8 kg i vekt.

Et slikt eksempel på Mjøsørret sees her (ikke hunderørret, men Brummunda-fisk):

http://www.fjellforum.com/download.php?id=5209

Som en kuriositet kan også følgende nevnes:

Ovennevnte ørretforsker peilet sent på 90-tallet en radiomerket hunderørret (hannfisk), som sto i en djuphøl nedenfor gyteplassen i Gudbrandsdalslågen og ventet på økt vassføring. Der sto den i flere døgn. Ingen vassøkning skjedde, og brått snudde fisken, gikk raskt tilbake til Mjøsa, svømte på draget gjennom innsjøen, og slapp seg nedstrøms Vorma, for så å følge Glomma til havet v/ Fredrikstad. Deretter svømte den raskt i havet vestover (ble stadig radiopeilet fra fly), helt opp til Brønnøysund :?: Der forsvant radiokontakten...

Merkelig ja! Ingen har noen forklaring, men det skjer nok mye rart vedr. fisk og fiskevandring som vi ennå ikke vet eller skjønner noe av. Så at uvanlige fangster tidvis også skjer er vel heller ikke så rart..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en kuriositet kan også følgende nevnes:

Ovennevnte ørretforsker peilet sent på 90-tallet en radiomerket hunderørret (hannfisk), som sto i en djuphøl nedenfor gyteplassen i Gudbrandsdalslågen og ventet på økt vassføring. Der sto den i flere døgn. Ingen vassøkning skjedde, og brått snudde fisken, gikk rakst tilbake til Mjøsa, svømte på draget gjennom innsjøen, og slapp seg nedstrøms Vorma, for så å følge Glomma til havet v/ Fredrikstad. Deretter svømte den raskt i havet vestover (ble stadig radiopeilet fra fly), helt opp til Brønnøysund :twisted: Der forsvant radiokontakten...

:):D Det er det mest utrolige jeg har hørt. Hvor lang tid brukte denne skapningen til Brønnøysund? Finnes det flere eksempler på Brunørret som går ut i havet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Det er det mest utrolige jeg har hørt. Hvor lang tid brukte denne skapningen til Brønnøysund? Finnes det flere eksempler på Brunørret som går ut i havet?

Denne ørreten forflyttet seg raskt og nonstop. Hvis jeg husker riktig, brukte den kun et døgn eller noe gjennom Mjøsa (120 km), og holdt farten oppe ned elvene og videre til havs.

Jeg mener i ettertid også å ha hørt om annen mjøsørret som har sluppet seg ned og ut i Oslofjorden ihvertfall, uten at noen videre vandring er bekreftet eller dokumentert.

Men dette er nok mer enstaka og tilfeldige observasjoner, da det ikke er midler til mer konstant overvåking og registrering av slike adferdsmønstre. Dessverre!

Hadde vært særs interessant å sett om det ligger et slags synlig vandremønster her. I så fall, gud vet hvorfor..!

Eller er det jo kjent at andre ferskvannsarter som gjedde og abbor går ut i sjøen, og lever der ikke bare i brakkvann,

men finnes også i rene saltvannsmiljøer, hvor de trives og blir gampedigre. Stundom returnerer de opp igjen til fersvann,

for så å vende tilbake til havet etterpå. Bla. Stockholms skjærgård er kjent for å huse storvokste bestander av disse artene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott historie om den sjøvandrende hunder-ørreten. Ettersom radiokontakten forsvant ved Brønnøysund, kan man muligens anta at noe har skjedd med fisken? Det ville ellers vært interessant å følge med om den vendte tilbake til utgangspunktet, og når.

Forøvrig er det vel generelt slik at brunørret i en del tilfeller går ut i sjøen og blir sjø-ørret, iallefall i den forstand at de endrer farge, men om de etter hvert tar opp et regelmessig vandringsmønster, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er det vel generelt slik at brunørret i en del tilfeller går ut i sjøen og blir sjø-ørret, iallefall i den forstand at de endrer farge, men om de etter hvert tar opp et regelmessig vandringsmønster, vet jeg ikke.

Mja, en tilfeldig elveørret som går ut i sjøen blir vel ikke en sjøørret av den grunn, akkurat som en abbor ikke blir en havabbor.

En ekte sjøørret er vel genetisk kodet som en sådan, og defineres vel strengt tatt som en annen art enn en brunørret.

Vedr. skifte av farge skjer dette temmelig momentant, og styres faktisk av ørretens syn. Dette er mao. ikke direkte genstyrt og artsspesifikt.

Synet vurderer omgivelsene, og instinktivt endrer fisken farge til optimal kamuflasje. Forsøk på å sette ut ørret i fx. ensfargede bassenger eller badekar,

viser at de tilpasser fargen så raskt som innenfor et par minutter!

Dette skjer ved at ringformede knøttsmå muskler i skinnet (som mini-smultringer) vrenges i varierende grad, og viser en miljøtilpasset farge.

En helt død/avslappet muskel framstår vissnok svart. Fx er alle blinde fisker nesten svarte.

At grotteboende blind fisk likevel er hvit, kommer av mangel på pigment, noe de ikke trenger der lys ikke finnes. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ørret og sjø-ørret er samme art, med samme latinske navn. (salmo trutta).

Normalt betegnes ferskvannsvariantene av ørret som subvarianter av nominatformen Salomo trutta.

Eksempler på dette:

Innsjøørret = Salomo trutta lacustris

Bekkørret = Salomo trutta fario

Jeg mener også at sjøørret da betegnes som erketypen i tråd m/ latinsk systematikk/navnesyntaks,

nemlig ved at det latinske familienavnet ("andrenavnet") gjentas i det tredje leddet:

Salomo trutta trutta

Men artskomplekset for ørret er noe ullent og omdiskutert, så noen 100% fasit tror jeg ikke finnes.

Her et eksempel hentet fra en svensk side om ørreten:

http://www.fiskaisater.se/default.aspx?id=7&fisk=7

"Kännetecken:

Arten brukar uppdelas i tre ekologiska typer, av vilka insjööring (Salomo trutta forma lacustris) och bäcköring (Salomo trutta forma fario) beskrivs nedan (den tredje är havsöring). Öringen är troligen den fiskart som förekommer i fler skepnader än någon annan. Någon säker utseendekaraktär som skiljer havs- från insjööring finns inte."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Ørretten finnes i mange varianter. Det er rimelig stor forskjell på en bekkørret på 50 g og en Hunderørret på 10 kg. Men det er faktisk samme art. Det er ingen ting i veien for at en bekkørret kan gyte med en sjøørret og få forplantningsdyktig avkom. Det har også vært gjort forsøk med å sette ut ørret av hurtigvoksende innlandstammer i sjøen, og disse har da oppført seg som sjøørret. Blant artsjegere er det mange som regner sjøørret og ørret som samme art, selv om det blir registrert sportsfiskerekorder på begge. Variasjonen er delvis genetisk bestemt, delvis miljøbestemt. At sjørreten regnes som den opprinnelige varianten stemmer sikkert ettersom den har i stor grad har vandret inn og spredd seg via sjøen. Og blitt spredd videre av mennesker.

Sitat fra boka til Pethon som regnes som standardverket i Norge når det gjelder fiskearter:

"...så forskjellig av form, farger og levevis at forskere lenge beskrev den som forskjellige arter. Men ørretten, som raskt skifter farge og form og vekst ved miljøpåvirkninger, er i virkeligheten en art."

Det samme gjelder forøvrig røya som også opptrer i flere varianter (sjørøye, vanlig røye, dvergrøye, (ikke bekkerøye, som er en N amerikansk art)). Siken opptrer også i flere varianter som har vært diskusjon om er en eller flere arter eller bare varianter innen arten. Laks har faktisk også enkelte eksempler på varianter som lever hele livet i ferskvann, Namsblanken i Namsen og en variant i Byglandsfjord er eksempler på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er iallefall ikke enig med deg.

Den på 16 kg ble det tatt skjellprøver av. Viste det seg ikke at det var rømt oppdrettslaks? Det er vel ingen regnbuørret.

Brunørret er vel den vanligste typen vi har, og de lever også i mjøsa, men hunderørret er ingen vanlig brunørret. Etter det jeg har lest om hunderørret så er det en unik ørret som kun lever i mjøsa og lågen.

Likner stygt på en regnbueørret ja...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
  • 1 måned senere...
  • 9 måneder senere...
Ble litt interressert i denne Hunderørreten. Fant et bilde av den til nå største ørreten tatt i Norge. En Hunderørret tatt i 1981 av Robert Torp

robert153stor.jpg

15,3 kg veide denne ruggen og er den største ørreten som er tatt i Norge. Synes forresten den ser mye større ut den ruggen på 16kg øverst...

Jeg har selv sett denne ørretten som nevnes her. Torp er gift med min fars kusine. Hunderørretten er ikke en egen art, men en egen populasjon. Roberts ørret er regnet som offisiell rekord for innsjø-ørret tatt på sportfiskeredskap i Norge. (Verdensrekord for innsjø-ørret også?) Det er vel også rimelig sikkert at ørreten på drøye 23 kilo tatt ved Hunderfossen i 1890-årene var større, men kravene til dokumentasjon gjør at denne ikke er offisiell. Dessuten så medførte nok kraftutbyggingen av fossen en reduksjon i fiskebestanden. Jeg har selv sett hunderørret på rundt 20 kg, men denne var tatt på garn. Mjøsa er forøvrig kjent for stor fisk ellers også. Brumundelva som renner gjennom Brumunddal er sagt å være Norges beste ørretelv. Snittvekten på fangst der har vært rundt 1.5 kilo enkelte år. Abbor på 3.6 kg er også en norgesrekord fra Mjøsa som er vanskelig å slå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.