Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Påskerapport med kanskje noen tips for noen.

Hans og jeg tok DNT’s Sotabuss på palmefredag. Tverrådalskyrkja alltid like praktfull når en kommer veien inn mot Liavatnet i kveldingen. I det fine været på palmelørdag fant vi ut at vi måtte gjøre noe mer spennende enn å følge kvisten mot Nørstedalseter. Ergo tok vi opp fra Fortundalsbreen og opp i skaret mellom sydtoppen på Tverrådalskyrkja og den såkalte Steinkollen (for et elendig navn på en 2000-metring, den kunne heller vært gitt navnet Steinhø eller aller helst Harbardshø etter den flotte breen som strekker seg sydover fra denne). Det var nettopp Harbardsbreen som var målet for dagens tur. Nydelig utsikt fra skaret og vestover mot Jostedalsbreens eventyrverden.

Hans hadde funnet en isøks før vi kom inn på Fortundalsbreen og tok den med seg da vi trodde at den var mistet av skiløpere som skulle til Nørstedalseter. Mens vi sto i skaret kom det en mann ned fra sydtoppen på Tverrådalskyrkja. Vi spurte om han hadde møtt noen som hadde mistet en isøks. Det hadde han ikke og selv hadde han sin. Vi kunne ikke se noen isøks på sekken hans og gjorde ham oppmerksom på det. Så viste det seg at det var hans isøks, og han skulle videre til Trulsbu. Han ble lykkelig over å få overrakt øksen. Tilfeldighetenes spill.

Det går bratt ut på vestsiden av skaret og derfor tok vi litt opp mot Steinkollen og fulgte vestsiden sydover. Selv med kun få høydemetre igjen til toppen unnlot vi likevel å besøke denne 2000-metringen. Vitner om karakterstyrke. Her var det snakk om å følge Nils Faarlunds motto om bare å være i fjellet.

Nydelig nedkjøring i fint føre mot den flate del av breen. Snart dukket Horungane opp i sydøst med flotte profiler sett i denne vinkelen.

På Harbardsbreen føler en seg langt borte fra sivilisasjonens mylder. Her er det lenge mellom hvert besøk av mennesker. Plutselig krysser vi svære spor i snøen. Bjørn er det første som slår meg. Men skrittene er for korte for et så stort dyr. Da må det være jerv, men for noen svære labber. Under brefallet mot den flate del av breen er det et merkelig fenomen. Flere meter høye istårn står nede i en svær gryte i breen. Dette kunne vi huske fra en kryssing av breen for ca 15 år siden. Merkelig sak.

Lette kilometre utover breen til den drenerer ut mot nedre del av Nørstedalen bare noen få kilometer fra Nørstedalseter. Nedkjøring i bratta ned mot Nørstedalen på et ufyselig skiføre med brottskare som var umulig å sette svinger på. Da vi var nede i dalen var alt som het grunnsmøring under skiene borte, så vi angret på at vi ikke hadde tatt av skiene og løpt ned fjellsiden på beina.

Veldig koselig vertskap på Nørstedalseter med far og sønn som drev den lille hytta.

Ikke mye å berette om neste dag mot Sognefjellhytta, men på det harde, smurningsspisende føret ble det mye av og på med feller oppover Vesledalen. På det meste kunne vi telle åtte snøscooterspor ved siden av hverandre oppe i Vesledalen. For meg ødelegger dette følelsen av fjellets jomfruelighet og avstand til sivilisasjonen. Men å hevde dette for scooterfolket, er vel å tale for døve ører.

Mandag snødde det, og på Smørstabbreen lå tåka tett. Vi bruker å ta snarveien opp i venstre kant av Bøverbreen. I det vi forlot land og skulle innover breflata, var det bare graut så vi måtte ta ut kompasskurs mot Kalven hvor en treffer kvisten opp fra Leirbreen. Hver gang jeg kikket på kompasset, hadde jeg endret marsjretning og måtte korrigere. Men vi traff kvisten og kunne følge denne videre. Dumt med den tette tåka for i finvær er denne turen langs Smørstabbtindene veldig flott og det er raskt å stikke oppom Storebjørn fra kvisten. I dag kunne vi ikke se snurten av tindene.

Føret ned brefallet mot Sandelvbreen var ufyselig, spesielt fordi vi måtte holde oss langs kvisten og ikke kunne gjøre noen utslag til sidene. Sist jeg gikk her var det nemlig en svær bresprekk på Storebjørnsiden av ruta. På Sandelvbreen tar kvisten av mot Gravdalen, men jeg er vandt til den gamle rute som runder motsatt side av Sjurtungstind (Surtningstind på nye kart). Tåka kom og gikk og vinden kom i brå kast. Her bør en ikke komme for langt ned hvor det er meget bratt. Jeg ble i tvil om ruta som det var ti år siden jeg sist gikk. Men så fant vi minneplaten over de fire som omkom akkurat her i ulykkespåsken 67 og jeg kjente meg igjen. Det er ikke så rart at ruta er lagt om for det er meget sidebratt og fjellsiden buler utover slik at om en mister festet går det rett ned i Tverrbytnede. Stedvis var fokksnøen borte så vi måtte stampe skiene ned i den beinharde skaren for ikke å skli ut. Vi hadde tipset andre skiløpere på Sognefjellhytta om denne ruta, men de hadde vært fornuftige nok til å følge kvisten ned i Gravdalen. I motsetning til de andre hyttene var det fullt av folk på Leirvassbu.

Tirsdag var det bare å stake på hardskaren med blankskurte ski ned Leirdalen til bussen på Bøverkinnhalsen. Møtte en enorm reinflokk på slutten av skituren.

Skal se om det blir noen brukbare bilder når filmen kommer tilbake.

Ellers var det kjempefint i Bymarka i Trondheim etter nærmere halvmeteren med nysnø skjærtorsdag og langfredag. Storkoste meg i snøbygene hvor jeg kunne starte så og si fra stuedøra til svigermor på Byåsen. Måtte brøyte en del før Baklidammen, men etter Storsvingen var det fin-fine løyper på runden Vintervannet – Elgsethytta – Storheia og tilbake. Tenk om vi kunne ha fått lånt noen av disse kraftige snøbygene på Østlandet tidligere i vinter.

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei ods.

Det høres ut til at dere stort sett hadde en bra påske, selv om litt tåke prøvde å forsure ting.

Jeg har inntrykk at det er normalt med mye folk på Leirvassbu i påskhelga og at disse er mer "bymenesker" enn jeg er vant til å treffe i fjellet. :evil: Partyfaktoren har tidligere virket høyere enn solfaktoren. :shock:

Vi kom også over flere jervespor i områdene rundt Sota i påska, så den har nok funnet tilhold der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ods skrev:

Ellers var det kjempefint i Bymarka i Trondheim etter nærmere halvmeteren med nysnø skjærtorsdag og langfredag.

Kan underskrive på det!

Var uten en tur andre påskedag og hadde årets beste skiføre. Holdet meg litt unna de mest trafikkerte løypene og fikk oppleve urørt nysnø og en kjempeflott tur. Drittværet tidligere påsken er glemt nå :shock:

post-474-133474459295_thumb.jpg

post-474-133474459635_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for spennende rapport! :D

Ergo tok vi opp fra Fortundalsbreen og opp i skaret mellom sydtoppen på Tverrådalskyrkja og den såkalte Steinkollen (for et elendig navn på en 2000-metring, den kunne heller vært gitt navnet Steinhø eller aller helst Harbardshø etter den flotte breen som strekker seg sydover fra denne).

Enig i at denne trenger en endelig navngiving.

Dette ble også diskutert i vår turrapport derfra: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8099

Der ble Tverrådalskyrkja S-2 benyttet, men Harbardshø var nå et meget flott forslag da! :(

Plutselig krysser vi svære spor i snøen. Bjørn er det første som slår meg. Men skrittene er for korte for et så stort dyr. Da må det være jerv, men for noen svære labber.

Bjønn på bre i slike høgder er nå heller usannsynlig, vil jeg tro!

Men jerven er jo sålegjenger lik bjørnen, og den har kraftige og godt hårdekkede labber, så de synes større enn dyrets størrelse skulle tilsi. Som sagt i ovennevnte rapport hadde den gått hele Tverrådalstraversen over egga da vi var der!

Under brefallet mot den flate del av breen er det et merkelig fenomen. Flere meter høye istårn står nede i en svær gryte i breen. Dette kunne vi huske fra en kryssing av breen for ca 15 år siden. Merkelig sak.

Hardbardsbreen ser ut til å huse en overraskelse eller to.

Det ligger ei slags diger gryte på nordsida også, jfr. bilde nedenfor, sett vest over Hardbardsbreen fra Tverrådalskyrkja/2088.

Kan være skumle nok i lysteppe disse, der man kommer skliende på ski i medbakken ut langs breflata. :?

Hvor stor er den istårngryta du nevner?

På det meste kunne vi telle åtte snøscooterspor ved siden av hverandre oppe i Vesledalen. For meg ødelegger dette følelsen av fjellets jomfruelighet og avstand til sivilisasjonen. Men å hevde dette for scooterfolket, er vel å tale for døve ører.

:roll::(

Skal se om det blir noen brukbare bilder når filmen kommer tilbake.

Snart over på digitalt vel, ods? 8)

post-51-133474459645_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under brefallet mot den flate del av breen er det et merkelig fenomen. Flere meter høye istårn står nede i en svær gryte i breen. Dette kunne vi huske fra en kryssing av breen for ca 15 år siden. Merkelig sak.

Tror dette kan være tilsvarende fenomen som på Tunsbergdalsbreen - Brimkjelen (40 mill kubikk med vatn når den er full), eller på Hardangerjøkulen- Demmevatn. Disse har forårsaker store ødeleggende flommer.

Issørpe/slush fryser til i kjelen og tetter utløp, vannet stiger og nærliggende bre kalver ned i kjelen, isblokker raser ut osv. På et eller annet tidspunkt brister demingen når trykket er blitt for stort, og kjelen tømmes. Igjen på bunn ligger isblokker som tårner seg opp som vakre smaragdsmykker.

Fenomener kalles "bredemd sjø"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hardbardsbreen ser ut til å huse en overraskelse eller to.

Det ligger ei slags diger gryte på nordsida også, jfr. bilde nedenfor, sett vest over Hardbardsbreen fra Tverrådalskyrkja/2088.

Kan være skumle nok i lysteppe disse, der man kommer skliende på ski i medbakken ut langs breflata. :roll:

Hvor stor er den istårngryta du nevner?

Snart over på digitalt vel, ods?

Gryta er vel et sted mellom 50 og 100 m i diameter. På bildet ditt, eaa, er det vel den delen av Harbardsbreen son heter Austre Kollebreen vi ser. Både denne og Vestre Kollebreen har en loddrett isvegg som går rett ned i de respektive tjern. Vi kom en gang om Isvatnet og Vestre Kollebre i grauttjukk tåke. Vi så på kartet at høydekotene lå oppå hverandre ved tjernet og tok peiling godt til venstre for ikke å kjøre rett utfor den tilsynelatende veggen. Da vi kom ned på tjernet, var vi ganske glade for at vi hadde oppdaget denne detaljen på kartet for isveggen var sikkert minst 10 meter høy.

Digitalt? Jo, jeg burde vel kanskje det, og før eller siden blir det nok. Men så er det så forbasket moro å ha disse lysbildene som en kan projisere på et 2.5 x 2.5 meter ”lerret”. En føler da at en sitter i landskapet. For øvrig må jeg si at bildene dine tar seg fantastisk flott ut på skjermen med en uovertruffen skarphet og fargebalanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ods skrev:

På det meste kunne vi telle åtte snøscooterspor ved siden av hverandre oppe i Vesledalen. For meg ødelegger dette følelsen av fjellets jomfruelighet og avstand til sivilisasjonen. Men å hevde dette for scooterfolket, er vel å tale for døve ører

Scooterspora i Vetledalen stammar nok i frå SNO sin jerveregistrering i området, Og at det er bjørnespor på Hardbarsbreen er ikkje usansynleg for SNO har spora bjørn frå Lundadalen og over til Sulheim like før palmehelga! :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv med kun få høydemetre igjen til toppen unnlot vi likevel å besøke denne 2000-metringen. Vitner om karakterstyrke. Her var det snakk om å følge Nils Faarlunds motto om bare å være i fjellet.

Respekt. Det er bare bøye seg i støvet over slik karakterstyrke. Vanlige dødelige som meg derimot er av såpass svak karakter at enhver antydning til forhøyning i terrenget bare må erobres straks og uten diskusjoner eller ettertanke. :(:roll:

Når det gjelder Leirvassbu var det jo en og annen byfrøken der litt senere i påske. De ble fraktet opp i beltebil med kofferter/bagger og ditto tilbehør. De var riktig så søte ikledd sine olabukser og tettsittende topper, men samtidig også totalt malplasserte. Men dette var ikke til hinder for å sjekke dem ut nærmere. :D

Ellers benyttet jeg enhver anledning til å mobbe de som hadde benyttet beltebilen. Det var særlig trist å se de som satt på ned til parkeringsplassen når det var fantastisk skiføre. :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis staven er en trad. Swix Mountain så er nok disse sporene vél store for jerv ja!

Har du et bilde av ei hel sporgruppe?

Hvis ingen gruppering overhodet, men bare ei homogen sporrekke, kan det absolutt tyde på en ruslende bjørn...

På reinsdyrbildet - sitter det en på en snøskuter/AWD i venstre del av barrabben der fremme?

Og er stripene fra skader på originalfotoet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Digitalt? Jo, jeg burde vel kanskje det, og før eller siden blir det nok. Men så er det så forbasket moro å ha disse lysbildene som en kan projisere på et 2.5 x 2.5 meter ”lerret”. En føler da at en sitter i landskapet.

Ods, med digitalkamera er løsningen en projektor. Da vil du fortsatt ha muligheten til å få bildene dine opp på et stort lerret. Hvordan kvaliteten er i forhold til lysbilder, har jeg ikke sammenlignet. Jeg har selv en projektor hjemme, men det er en hjemmekinoprojektor og er ikke så god på visning av digitale bilder. 3 år gammel er den også. Har sett digitale bilder på projektor andre steder som har hatt svært høy kvalitet, men da har projektoren hatt en tilsvarende høy pris også.

Forøvrig mange fine bilder fra påsketuren deres ods! Flott vær dere hadde i Breheimen.

Takk for titten! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis staven er en trad. Swix Mountain så er nok disse sporene vél store for jerv ja!

Har du et bilde av ei hel sporgruppe?

Hvis ingen gruppering overhodet, men bare ei homogen sporrekke, kan det absolutt tyde på en ruslende bjørn...

På reinsdyrbildet - sitter det en på en snøskuter/AWD i venstre del av barrabben der fremme?

Og er stripene fra skader på originalfotoet?

Skistaven er den typen du nevner. Jeg har dessverre bare dette bildet, men slik jeg husker det, var det ikke jevn avstand mellom enkeltsporene, men mer gruppert i to og to. De store fotavtrykkene (20 cm lang) var det som fikk meg til å tenke på bjørn, men avstanden mellom hvert spor virket liten i forhold til bjørnekroppen.

Jo, det er en mann på snøscooter du ser. Det gikk en mann foran flokken på ski og to snøscootere fulgte ved siden og bak flolkken. Det så derfor ut som de drev flokken oppover dalen.

Jeg oppdaget også stripene på bildet og sjekket filmen som hadde tydelige riper både på dette bildet og på et par andre. Mistenker at det er under fremkallingen eller monteringen på laben dette har oppstått. Dette er av de negative sidene en kan oppleve ved analog fotografering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ods, med digitalkamera er løsningen en projektor. Da vil du fortsatt ha muligheten til å få bildene dine opp på et stort lerret. Hvordan kvaliteten er i forhold til lysbilder, har jeg ikke sammenlignet. Jeg har selv en projektor hjemme, men det er en hjemmekinoprojektor og er ikke så god på visning av digitale bilder. 3 år gammel er den også. Har sett digitale bilder på projektor andre steder som har hatt svært høy kvalitet, men da har projektoren hatt en tilsvarende høy pris også.

Forøvrig mange fine bilder fra påsketuren deres ods! Flott vær dere hadde i Breheimen.

Takk for titten! :)

Jo, jeg kjenner godt til digitale projektører, men foreløpig har prisen vært svært høy for kvalitetsprodukter. De med en noenlunde overkommelig pris har vel hatt rundt 1280 piksler i bildets lengderetning og det utgjør bare ca 1 megapiksler. Da ser en vel pikslene når bildet blåses opp til 2.5 m.

En turvenn som hadde slikt utstyr, gikk i fjor til innkjøp av et analogt speilrefleks (hadde DSLR fra før) fordi han var misfornøyd med kvaliteten. Håper at prisen på digitale projektører av høyere kvalitet snart går ned, så blir det nok digitalt på meg også. I så måte var det mye interessant info i diskusjonen mellom eaa og Svein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppdaget også stripene på bildet og sjekket filmen som hadde tydelige riper både på dette bildet og på et par andre. Mistenker at det er under fremkallingen eller monteringen på laben dette har oppstått. Dette er av de negative sidene en kan oppleve ved analog fotografering.

Jeg fikk en gang ødelagt nesten en hel film under fremkalling. Det hadde kommet lys på filmen på laben, og 80% av bildene var helt eller delvis ødelagte. :wink:

Tynne hvite striper ble det noen ganger også på enkelte bilder, særlig var dette synlig på en knall blå himmel. Dette skyldtes, iflg butikken, små ”sandkorn” som lå i filmrullen eller i åpningen av rullen og dermed ripet opp filmen. Sånt er heldigvis historie nå! 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Heriks fremhevet denne emne

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.