Merkelig...

[Rune]

Glemte visst å skrive at fortellingen til eaa, var veldig bra skrevet ..... Jeg vart nesten skræmt!

__________________________

Rune.

[eaa]

Han på femten fikk ikke lov å dra til det vannet. Han fikk lov å dra på nabovann og vann lengre inn på fjellet men ikke til det vannet.

Hvorfor fikk han ikke dra til akkurat dette vannet?

Ble noen begrunnelse for det diskutert noengang? Var det pga. onkelens skjebne der inne?

...og mens han var der kom det en trekantlue (samelue) glidende over vannet mot bølgene imot ham. Han hadde vell gådd derifra før det begynte å bli grunt, slik at lua ikke kom på land.

Skjønte ikke siste setningen helt...

Kan du forklare dette litt nærmere?

Kommer nok ikke til å dra dit flere ganger...

Men hadde det ikke vært spennende å undersøke litt mer'a?

Sjøl har jeg vært ved Bjønnfjordneset mange ganger etterpå, natt som dag, et par vinternetter på isen på lakepilking til og med,

i tillegg til å ha kryssjekket området på ski. Men bare granmeisen var fortsatt tilbake...

[eaa]

Glemte visst å skrive at fortellingen til eaa, var veldig bra skrevet ..... Jeg vart nesten skræmt!

Jo takk!

Vi vart skræmte vi óg..!

[Rune]

Jeg skjønner at dere vart skræmt, men var det egentlig noen grunn til det, ettersom dere ikke ble truet på noen måte .....

________________________

Rune.

[Gjest Srx (Ron)]

Hvorfor fikk han ikke dra til akkurat dette vannet?

Ble noen begrunnelse for det diskutert noengang? Var det pga. onkelens skjebne der inne?

Æ vil tru det, vi fikk aldri noe svar på det.

Skjønte ikke siste setningen helt...

Kan du forklare dette litt nærmere?

Spørs ka som var under lua da? Nei, æ vet ikke. Han vart vell skremt tenke æ.

Men hadde det ikke vært spennende å undersøke litt mer'a?

Sjøl har jeg vært ved Bjønnfjordneset mange ganger etterpå, natt som dag, et par vinternetter på isen på lakepilking til og med,

i tillegg til å ha kryssjekket området på ski. Men bare granmeisen var fortsatt tilbake...

E litt flere grunner til at æ ikke fær dit flere gang. Æ har en masse vann som æ har vært kunn en gang på. Gidd sjelden å dra tilbake til vann, hvor fisken er i dårlig kondisjon eller det er lite fisk, eller bare småfisk.

For dette vannet sin del, var det mye smått, og i dårlig kondisjon, vannet låg avsides til og tunggådd å gå dit med mye ur og stein. Npr man i tillegg følte det slik at man blir jagd ned så.....................

Men det kunne nokk vært interessant og dradd dit og se om virkelig er noe "skrømt" oppi der.

[gi]

Interessant tema, men mye av det som er nevnt i denne tråden trenger ikke være så mystisk som det kan virke som.

At forskning på dette området ikke har gitt resultater er etter min oppfatning ikke riktig.

De som er interessert å lære mer om dette temaet kan ta en kikk på http://www.silvaultramind.no/

Gratis informasjonsforedrag blir holdt mange steder i landet, går forresten et på Hamar i kveld, eaa

[eaa]

Interessant tema, men mye av det som er nevnt i denne tråden trenger ikke være så mystisk som det kan virke som.

At forskning på dette området ikke har gitt resultater er etter min oppfatning ikke riktig.

De som er interessert å lære mer om dette temaet kan ta en kikk på http://www.silvaultramind.no/

Gratis informasjonsforedrag blir holdt mange steder i landet, går forresten et på Hamar i kveld, eaa

Synes at linken din blir litt sånn healer/astrologi-aktig, litt for lilla og drømmersk med andre ord .

I den sfæren "behandles" individuelle psykiske forhold/problemer man måtte drass med over tid,

mer enn en brå og uventet opplevelse, samtidig registrert av flere ute i felt.

Det vi opplevde var et faktisk konkret syn, en ren engangsforetéelse, og ingen innbilning eller fornemmelse av noe varig vágt og følelsesmessig. Ingen setting la opp til slikt på forhånd, og heller ingen tidl. opplevelser eller historikk tilsa at noe slikt skulle kunne hende. Har liten tro på at jeg vil få svaret på den gåta der på foredraget...

Så jeg føler ikke at jeg ligger i målgruppa for slike foredrag.

Tar meg heller en tur ut jeg, til fjells eller på fisking blir ett fett - dag eller natt, tåke eller ikke,

åkke som er blir det bedre terapi enn en tørr forelesning!

[eaa]

Lite bevegelse her gitt.

Håpte at folket kanskje hadde et og annet å fortelle jeg.

Hmm - "merkelig" ja...

Vel, da får jeg heller ta en annen beretning sjøl da.

Ikke sjølopplevd denne, men ei litt ”grøssal” histore som min far opplevde sammen med en av sine eldre brødre. Eksakt tidspunkt vet jeg ikke, men de var begge ca. 20 år gamle da dette utspilte seg, så det må ha vært helt på slutten av 1930-tallet et sted.

Og svaret er fortsatt, trekvart århundre senere, like nedsnødd som da –

Begge bodde da fortsatt hjemme på småbruket de vokste opp på, et sted formelt kalt ”Fuglsangsætra” i Ringsaker kommune, Hedmark. I daglig dialekttale ble plassen bare kalt ”Fusjisætra”. Dette er et lite bruk langt innpå skauen, basert den gang på litt beiteland, en håndfull kyr, noe skogsdrift samt jakt og fiske. Som småbruk er dette nedlagt i dag, som så mange andre i Norges land, men består som bolighus fortsatt - du finner det på Norgesglasset (http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html) v/ å søke etter Fuglsengsætra.

Dengang besto tunet av 4 bygninger; et lite redskapsskjul, en låve m/ fjøs, et langtsmalt hønehus samt selve våningshuset. Hønehuset var da historien utspant seg ikke lenger i bruk som sådant, men et spartansk soverom var innredet i vestre delen av bygget. Der pleide far og onkelen min å sove. De er begge døde nå, og het hhv. Arne og Sverre. Disse kara levde gjennom oppveksten mest av tømmerhogging, samt fiske og småviltjakt. De var på skauen dagstøtt gjennom hele året, og kjente terrenget og naturen i omegnen som sine egne lommer. Så dette var folk som ikke eide frykt for slikt, som var vant til tunge tak og det å være alene ute - sommer som vinter, natt som dag…

Adkomsten til Fusjisetra gikk via ei smal gutu opp skauåsen fra bygdevegen 1 km lenger sør.

Gutua rundet hjørnet på våningshuset østfra og inn på gårdstunet, mellom hovedbygningen og hønehuset. Innerst på gårdsplassen lå låven m/ langveggen mot tunet. Langs den gruslagte bygdevegen sørafor bodde ingen, den gikk kun gjennom øde skauholer og noen større myrer på flatene nedenfor åsen bruket ligger i. Nærmeste nabo bodde på Aasethhagan, halvannen vegløse kilometer gjennom skauen mot vest. Kun en stusselig sommersti gikk dengangen dit.

Tildragelsen som far min fortalte om skjedde en hverdag midtvinters. Det var splittkaldt og klarvær, og en mager kvit månesigd sto krumbøyd over de svartraggete skauåsene i sør. Kun et og annet frostsmell i tæla granstammer brøt tidvis nattestilla, mens far og Sverre hadde roet seg for natta i soverommet i det ombygde hønehuset. De fyrte i en gammel gisten vedovn, men når de sovnet ble det likevel fort kaldt i det skralt isolerte bygget. Katta på gården pleide også å være hos dem om natta, så også denne gangen. Far likte så godt lyden når katter maler, ”Det hviler en slik god ro over den lyden”, sa han. Så nå lå huskatta på bringen til far og mól jamnt og koselig, mens karene sakte ség inn i søvnen…

Far bråvåknet med ett utpå natta, av at katta hugg klørne i bringa på ham!

Han skvatt så han ble helt hul innvendig av dette, og bråsatte seg i befippelsen opp i senga, så katta falt ned i fanget på ham. Det tok deretter et par sekunder før han fikk summet seg. Sittende slik i det allerede nedkjølte rommet, hører han så en stygg og halvkvalt snerrende lyd, og oppdager at det er katta som lager lyden. Den sitter med ragget rett ut og knurrer - en gurglende, langsomt stigende og fallende knurring, tilsynelatende uten noen gang å trekke pusten, og hele dyret sitter forknytt og hard som en mursten…

Far fatter ikke hva som skjer, og hører nå at også Sverre har våknet, borte i senga på andre siden av rommet. Dette var jo årvåkne folk, som alltid reagerte på den minste uvante lyd ute i naturen, så begge var nå lys våkne. Sverre hvisker til far ”Hva er det som foregår?!” Men før han rekker å svare, hører de det begge to… Den iskalde tørrsnøen ute etterlater ingen tvil - utenfra knirker det svakt av fotsteg, der noen sakte kommer listende opp gutua og inn på tunet mellom husene på det avsidesliggende bruket –

Deretter blir alt stilt - med unntak av den kvalte knurringen djupt innefra katteskrotten. Far og Sverre sitter som adventslys i hver si seng, og stirrer mot langveggen og utgangsdøra. Et lite korsvindu oppå veggen legger en blekblå liten firkant av månelys ned på bordgulvet, ellers er alt gjemt i så å si stummende mørke. Da høres skrittene igjen. Nærmere nå - og enda nærmere! Noe(n) kommer tilsynelatende gående tett langsmed ytterveggen mot gårdsplassen, og beveger seg langsomt langs denne mot døra… Kattehodet dreier seg sakte, og liksom følger lyden med øynene, og øra ligger flatt bakover på det skauvante rovdyret. Og den knurrer hardere nå, bristende nær å hyle, med bena trekt innunder seg som forberedt på det store spranget… Stegene gror seg klart sterkere, de knaser sakte langs veggen, skritt for skritt, for så endelig å stoppe helt opp - ute på stenhella ved døra

Som nevnt var far og Sverre vant til utendørsliv under alle slags forhold, og temmelig så jordnære hva gjaldt det som kunne bevege seg rundt dem i landskapet. De konkluderete derfor raskt med at det var tjuver på ferde, for ingen andre kunne finne på å komme snikende på denne måten, ikke sånn - og ikke slik natterstider. ”Sverre - skal vi ta’n..?!” hvisket far så lavt som råd. Svaret var forsiktig tussende skritt over det nattkalde gulvet, der Sverre dørgende stilt allerede beveget seg mot døra. Far la den intense katta til sides, og fulgte etter på samme måte. De stilte seg så opp skulder mot skulder foran utgangsdøra, og turde nesten ikke puste av frykt for å røpe seg. Deretter strekte far sakte ut armen, og krummet neven i et lydløst jerngrep om håndtaket på det ulåste dørbladet. Slik sto de så i stillheten og ventet på neste lyd utenfra - en lyd som aldri kom… Etter et skrekkslagent minutt rev så far opp døra, og begge to styrtet ut på stenhella, klare til å huke tjuvradden på fersken!

Men der ute var absolutt intet.

Kun et gustent pust av frostrøyk rullet i døråpningen, og den månebleke gårdsplassen lå rimkledt og stum under polarhimmelen, der låven kastet sin bunnsvarte skjeve slagskygge ut over tunet. De stirret vantro på tomheten, og fór langsmed veggen og kikket rundt hushjørnene, var nedover gutua en bit, bortom låven, ble stående å lye, men ingenting - ingensteds. Og langsmed hønehusveggen fantes ingen spor overhodet, kun spredte glimt av det golde månelyset som blinket blekt i rimkrystallene over snøflatene…

Ikke bare lett å sovne etter noe slikt. Ikke så lett å fatte det heller.

Etterpå ble far bare liggende å stirre på det magre svarte skyggekorset fra vinduet, som ulidelig langsomt krøp hen over gulvplankene. Ute på myrene i det fjerne kauket en rødrev kaldt gjennom sprengkjøla, og katta lå fortsatt vák i sengeenden - men den mól ikke lenger nå…

[Gjest Srx (Ron)]

Har flere historier på lager, egenopplevde og andre opplevde

Men kunn en som har skjedd på fjellet!

Med far din eaa, var det sne ute?

Har hørt om flere tilsvarende saker som den dær, med noen som går rundt hus, og som ikke etterlater spor.

[Rune]

Merkelig at eaa ikke svarte på det jeg spurte om .....

_______________________

Rune.

[eaa]

Merkelig at eaa ikke svarte på det jeg spurte om .....

Hæ? Har ikke sett noe spørsmål jeg .

Du sier ovenfor her:

Jeg skjønner at dere vart skræmt, men var det egentlig noen grunn til det, ettersom dere ikke ble truet på noen måte .....

Jeg oppfattet ikke dette som et spørsmål, men mer som en påstand...

Hvis det var dette du mente, så må jeg vel svare at man kan jo skvette uten at årsaken er direkte truende eller farlig.

Rent instinktivt blir man litt skremt av en sådan hendelse, sjøl uten at man føler seg truet der og da.

Dessuten vet man jo ikke hvordan en sånn situasjon kan utvikle seg heller,

ei heller hvor man har uvesenet, så litt utrygg vil jeg tro at enhver kan bli?

[eaa]

Har flere historier på lager, egenopplevde og andre opplevde

Men kunn en som har skjedd på fjellet!

Fortell, fortell..!

Med far din eaa, var det sne ute?

Ææææ... skjønte ikke helt spørsmålet her heller - men ja, det var snø ute.

(bare for å svare så langt som jeg henger med her... )

[Gjest Srx (Ron)]

Ææææ... skjønte ikke helt spørsmålet her heller - men ja, det var snø ute.

(bare for å svare så langt som jeg henger med her... )

Sporsne selvfølgelig!

De hørte mye rart, men såg ingen spor!

[eaa]

Sporsne selvfølgelig!

Jeg mener far sa det var nybrøytet ute, så svært få spor fantes på tunet fra før.

Nye ville derfor med letthet blitt oppdaget. Og langsmed veggen var det bare urørt djupsnø...

[gi]

Disse stemmene er ikke egne tanker, men en slags sjette sans iform av et eller annet viruslignende- eller oversanselig vesen. Det er forsket endel på dette fenomenet fra medisinsk hold, men de leter nærmest i blinde uten å finne svar.

Rune.

Kanskje denne linken kan gi deg noen svar http://www.silvaultramind.no/om.htm

Les også sidene under "Jose Silva"-fanen, bl.a. "den andre siden".

Jose Silva's forskning har gitt oss muligheten til å forstå mye av det som er skrevet om i denne tråden her, om vi er klar for det....

Det synes som om alt liv også "fanger" våre energier. Derfor kunne den lille fuglen hjelpe Tom og faren ned fra fjellet. De andre hendelsene her vil også kunne finne sin forklaring i det Silva kom fram til i sin forskning

[Rune]

Kanskje denne linken kan gi deg noen svar http://www.silvaultramind.no/om.htm

Les også sidene under "Jose Silva"-fanen, bl.a. "den andre siden".

Jeg har kikket litt på disse sidene, men noe svar utover det jeg allerede vet, finner jeg ikke .....

Det er mange teorier på slike fenomener (både medisinske, parapsykologiske og andre mer kontroversielle teorier), uten at hverken den ene eller andre torien, kan bevise noe som helst. Det blir derfor opp til hver enkelt å tro hva man vil .....

Jeg regner imidl. med at vitenskapen, en gang i fremtiden, vil finne svar på hva dette fenomenet egentlig er.

Takker for tipset!

___________________________

Rune.

[Dalegudbrand]

Litt annen vinkling, men sagnet om Kristen Fange er vel relevant, siden det og foregår i et fjellområde:

"Eg kom dit myrkrædd ein gong ved midnatt,

og segni gufsa frå gamle tuftom,

og det var nattgangar-vilt ved Sota,

og det var attgangar-stilt ved Sota,

og skoddi rå uppi høom rakte, ­

kragg og trollskog kraup og krakte ­

kryp og krek der til domedag."

http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1125&id=2785

Ellers er det vel et liknende sagn tilknyttet Iungsdalshytta?

[Gjest Srx (Ron)]

Jeg regner imidl. med at vitenskapen, en gang i fremtiden, vil finne svar på hva dette fenomenet egentlig er.

Slik tenker jeg også.

I utgangspunktet tror jeg ikke på "spøkelser".

I dag kan vi forklare ting som var overnaturlig for hundre og tohundre år siden.

Eksempelvis, lyn, torden for å nevne noe, men det er garantert mye som før var overnaturlig som vi nå tar med største selvfølge.

Hvorfor skal ikke de om hundre år kunne forklare ting som vi ser på som overnaturlig og uforklarlig?

[Astrid H]

Så et program på fjernsynet i går kveld om en hvit elg. Kan det ha vært noe liknende dere så? Kanskje en hvit elg som sloss med en annen mørk elg som ikke var synlig? Jeg har stor tro på at det kan finnes naturlige forklaringer på det meste, men jeg tror nok jeg hadde blitt litt skremt i en sånn situasjon.

[Rune]

Hvorfor skal ikke de om hundre år kunne forklare ting som vi ser på som overnaturlig og uforklarlig?

Yep, her har du et viktig poeng. Historien viser oss at nettopp noe av dette skjer. Før i tiden var det ofte tusser og troll som stod i fokus, noe som idag er blitt avmystifisert som gammel overto, bygget på uvitenhet. Idag er det ofte troen på ufoer ol. som står i fokus. Opplevelser som blir avfeid som hallusinasjoner og forvrengte sanseopplevelser av vitenkapen, men som enkelte (faktisk veldig mange) hardnakket hevder å ha opplevet, både visuelt og pskykisk!

Tiden vil nok vise om dette er realiteter eller humbug!

___________________________

Rune.

[Gjest Srx (Ron)]

Er nok litt splittet selv, mener at spøkelser og alt slikt kan forklares om noen år, og derfor er det ikke noe spesielt!!!

Samtidig så har jeg opplevd såpass selv at jeg må jo tro..............

Spørsmålet er slik jeg ser det, er hvordan man reagerer.

Mye av det som går for spøkelser og slikt er helt naturlige saker og ikke noe overnaturlig i hele tatt.

I min familie har vi ett spøkelseshus. Det er kun jeg og min ene bror som har sovet alene i huset siden 1984.

Flere ganger i det huset har jeg opplevd ting som jeg ikke er sikker på om jeg kan forklare årsaken til.

Men en ting har jeg alltid gjort................. jeg har gådd og sett etter hva det kan være.

Midt på natten har jeg stått opp og lukket alle dører og vinduer etter å ha våknet av rare banke og knirkelyder, alene i huset.

Alternativet er å ligge i senga og være vettaskremt, fantasere en masse om hva det kan være osv. osv. Og det er ivertfall ikke sunt.

Med det mener jeg at mye av spøkelseshistoriene kommer i hovedsak av to ting.

- Folks fantasi.........

- Naturlige lyder og synlige "objekter" som kommer av vind, lys, skygger, rare tilfeldigheter, knirk i treverk osv.

Jeg leter alltid etter forklaring, og lar ikke alt gå som overnaturlige fenomener.

[eaa]

Jeg leter alltid etter forklaring, og lar ikke alt gå som overnaturlige fenomener.

Nemlig.

Man skal være skeptisk, og man skal så langt deter mulig forsøke å utrede en årsak der og da.

Se fx på denne serien om synske/medier/spøkelser som går (gikk?) på TV Norge,

der alt nærmest dyrkes og krampetolkes til noe oversanselig og skummelt .

I praksis vil man i et livsløp kun oppleve noe tilsynelatende uforklarlig max 2-3 ganger,

de fleste kanskje aldri.

Men jeg har det inntrykk at folk som generelt er litt utsvevende på slikt, slettes ikke "kvalitetssikrer"

sine observasjoner med nøktern logikk, eller ved å sjekke etter de faktiske forhold.

Slike dyrker derimot astrologi og tarotkort, de ser UFO'er hvert år, og de hører kalde lenker som

sakte slepes over loftsgulvet såfort høstvinden guster litt i oktobermørket...

Og både antallet historier og deres grymme innhold øker deretter.

Ryktene blir følgelig oversynlige på folkemunne, og de dempes ikke akkurat etterpå blant folk heller.

Derfor kan sikkert de egentlig uforklarlige historiene telles i et ytterst lite fåtall.

Ikke bare enkelt å skille klinten fra hveten her, med andre ord.

[Gjest Srx (Ron)]

Har ett eksempel på en slik sak.

I ovennevnte hus, første gang jeg overnattet der alene. Kunne vell vært i 94.

Jeg hadde selvfølgelig blitt gjenfortalt alt det uhyggelig som alle mine slektninger hadde opplevd og blitt gjenfortalt om huset.

Selv så tok jeg ikke det så hardt, ikke tror jeg helt 100% på det heller, og er vell en ganske nøktern person.

Det var midt på vinteren og nærmeste nabo ser du ikke fra huset det er ett stykke dit.

Jeg skulle overnatte en helg, det var mørkt, kaldt og ikke direkte trivelig å komme dit.

Fikk etterhvert varme i huset, hentet ved, kokt kaffe og spist litt.

Etter å ha spist satt jeg med en kopp kaffe og koste meg, varmen begynte å bre seg og alt virket kosligere og lunere, klokka var vell rundt tolv.

Jeg satt der og filosoferte over huset og spøkelser og slikt.

Plutselig gikk strømmen og hovedsikringa i huset, akkurat i det tidspunktet som jeg filosoferte over at her spøker det ikke.

Var ganske skjelven da jeg gikk opp trappa og sto der med lighteren min og byttet hovedsikring ca klokka 12.00 midt på natta.

Hadde jeg hørt noe da, så hadde jeg nokk blitt vettskremt.

Etterpå tenkte jeg: Det er greit at sikringa går, men ikke akkurat nu............

Våknet også samme helg av mistenkelig lyder som jeg ikke helt klarte å plassere, sto opp og lukte alle dører og vinduer i kjeller, hovedetg og loft.

Da ble det stilt.

[Rune]

Er nok litt splittet selv .....

Hvis det jeg skrev over, ble oppfattet på den måten at jeg har et splittet syn i troen på ufoer, så er det feil! Jeg er svært kritisk og negativ til slike rapporter og tror det aller meste, bare er juks, bedrag, løgn og fanteri, fabrikert i den hensikt å tjene penger, skape forvirring, kaos og falske forhåpninger. Mye av det som sendes på TV om slike ting, er så spekulativt laget, at det kan virke som hensikten nærmest er; dette skal du tro på, medmindre du er kritisk anlagt!

Det finnes kanskje en liten gruppe på noen få prosent (1 - 3 %) av alle slike rapporter, som kan sies å være så mystisk/merkelig, at det krever en grundig og seriøs etterforskning av fagfolk.

Definisjonen av begrepet ufo, kan tolkes på flere måter og er ikke ensbetydende med besøk fra verdensrommet. Det er imidl. aldri bevist at noe av dette sprøyet virkelig er en realitet og eksisterer!

___________________________

Rune.

[Dalegudbrand]

Definisjonen av begrepet ufo, kan tolkes på flere måter og er ikke ensbetydende med besøk fra verdensrommet. Det er imidl. aldri bevist at noe av dette sprøyet virkelig er en realitet og eksisterer!

___________________________

Rune.

Definisjonen er vel Uidentifisert Flygende Objekt, således er mye av det vi observerer rent definisjonsmessig en UFO, selv om det skulle vise seg å bare være en tåkedott opplyst av billys. Frem til det er etablert at dette er en tåkedott opplyst av billys vil det imidlertid være en UFO. UFO definisjonen per se har ingenting med verdensrommet eller liv derfra å gjøre i utgangspunktet, således er den nøytral, det er bare vi som automatisk tolker det dithen hver gang vi hører begrepet.