Skardstinden

[paalv]

Jeg fikk min første tur på Skardstinden i påsken. Forventningene var store, og de ble innfridd. Dette er et meget spennende fjell. Mer eksponert enn jeg hadde ventet, vi gikk i tau fra pinakkelen i sør til vi var oppe på ryggen. Nåla tok vi også i tau.

Vel hjemme merket jeg meg at Garmin/Kartverkets CD-kart Jotunheimen er meget unøyaktatig når det gjelder Skardstinden.

Bilder fra turen finnes på www.jotunheimen.info/skardstinden

[Torgeir]

Jeg var på Skardstinden i juli 2001, men gikk da motsatt vei, via vesttoppen. Er enig i at Skardstinden er en morsom topp, faktisk en av mine absolutte favoritter så langt... For de som er interessert, så har faktisk toppen i sørøst (2187) primærfaktor over 10 meter. Hele fjellet byr på utfordringer for den som er interessert i å klyve litt.

Les mer om turen på http://home.no/nfo2000m (pr. dd. er det ikke lagt ut bilder, men disse kommer...)

Torgeir

[Kim]

Toppen med høyde 2187 tviler jeg at har over 10 meter i primærfaktor. Den må vi se å få målt, burde ikke være så vanskelig iom. at den har en kort og bratt rygg fra skaret mot Nåla.

[Torgeir]

Jeg målte primærfaktor på Skardstinden, SØ (2187) sommeren 2001, og resultatet ble 14 meter. Dette er en barometermåling, gjort med høydemålerklokke Silva Alta, så den er forholdsvis usikker. Vanskelig å få til gode målinger med slikt utstyr, så jeg garanterer ingenting..

Vi får gjøre et forsøk på innmåling med andre metoder, ja.. Jeg tror laveste punkt ligger på eggen mellom Nåla og den lille pinakkelen, så ved innmåling må sistnevnte passeres. Dette kan bli en liten utfordring i seg selv.. Eggen opp på selve toppen var heller ikke fri for utfordringer; dvs. en morsom liten topp.. Kanskje en god kandidat for "Timeter'n" prosjektet, kfr. http://home.no/nfo2000m Se bilder av toppen og pinakkelen: http://home.no/phantom/600/174-01_600.jpg

Torgeir

[Kim]

Skaret mellom 2187 og Nåla nås greit. Toppen også igrunn. Den må uansett måles

Skardstinden er en topp jeg kommer til å gå på mange ganger, så jeg skal ta det neste gang jeg går forbi. Laservater ligger klart.

[morten]

Oj! Mange ganger, det var svært. Jeg får se å komme meg opp første gangen. Vurderer to alternativer. Fra Dumhøplatået i vest eller opp fra bandet mot Ymelstind. Kanskje opp det ene stedet og ned det andre.

Når man ikke går ned der man går opp risikerer man alltid noen overraskelser. Jeg er litt pysete tå meg, så dersom jeg går den solo. Hvor ville du anbefale?

[paalv]

...

Når man ikke går ned der man går opp risikerer man alltid noen overraskelser. Jeg er litt pysete tå meg, så dersom jeg går den solo. Hvor ville du anbefale?

Pyser går ikke Skardstinden solo! Begge veier er eksponerte, så jeg anbefaler følge. I knusktørt vær og fritt for snø er det muligens ok å la tauet bli i sekken.

[morten]

Pyse er et subjektivt og tøyelig begrep. Har studert og lest en del om toppen og bl.a. fått tilbakemeldinger på forholdsvis kurante omgåelser i sørsiden under de / den mest eksponerte hammeren. Det virker ikke så ille. Luft og høyde er ikke det helt store problemet. Mitt største antielement er sva (trenger ikke være så bratte en gang) med sand og løs grus oppå. Har også stor respekt for harde bratte snøhellinger.

Pysedefinisjonen kommer av at jeg i den lag ofte er den første som sier ja takk til sikring. I tillegg har jeg opplevd symaskinbein ved noen anledninger. Samtidig går det jo fremover, og det som for noen årsiden var nok til sende hjertet nesten oppi munnen er nå et gjesp! Jeg innbiller meg på bakgrunn av det jeg har fått med meg at Skardstinden er noe som kan la seg gjøre solo under GODE forhold.

Jeg er også en som snur når det ikke er trygt lenger, har bekjente som er omtrent som katter og trær. De durer ivei, fryktesløst oppover fjellsiden, til de ikke kommer lenger, og så snur de seg: "opps!", "har jeg gått opp her". ...

Pyse eller "pyse" jeg kunne godt tenke meg å prøve

[Kim]

Skardstinden solo går, vel og merke for svært fjellvante og på tørt fjell. Dvs. alt går til det motsatte er bevist. Faren min gikk alene fra Geitsetra over Dumhøi-platået og retur samme vei (uten tau). Jeg har gått den ruta nesten uten tau, dvs. det går uten. Klatring grad 2 hvis du finner letteste vei opp og ned fire-fem hammere. Det er langt ned på begge sider, så vær veldig forsiktig! Lett å klatre opp, ned igjen kan du jo rappellere, selv om du går alene.

Ruta fra Illåbandet har også grad 2, lett opp, kanskje litt verre ned. Her er det mindre klatring, men utsatt. Bratt snø (ofte), og en del løst.

Gå gjerne om Dumhøi alene, men det er som sagt en tur som kun anbefales for særlig fjellvante!

[morten]

Sikter bl.a. til denne artikkelen fra etojm.com som mulig alternativ til normalveien

Kommentarer til rutebeskrivelse til Skardstind: (Innsendt av Bjørn B. Henriksen)

De fleste rutebeskrivelser til toppen av Skardstind forteller at tau og sikringsutstyr er nødvendig. Etter å ha besteget toppen 21. juli 2001 uten bruk av tau og sikringsutstyr ønsker vi å dele denne erfaringen med andre som ønsker å nå toppen. Vi vil imidlertid understreke at vi hadde med oss alt nødvendig sikringsutstyr og tau på hele turen og vi var godt forberedt på eventuell klatring. Hvorvidt en vil bruke tau og sikring er ofte en subjektiv vurdering og våre vurderinger kan avvike fra andres vurderinger.

Vi var seks personer som startet (i tåke) ved Geitsetri ved 9-tiden om morgenen. Vi gikk opp over Raudhammeren og videre innover Dumhøplatået. Akkurat da lettet tåken og dagens mål åpenbarte seg. Vi gikk videre mot skaret som skiller Skardstind og Dumhøplatået. Store deler av skaret består av store stein, men nedstigningen til skaret bydde ikke på problemer. På den andre siden av skaret møtte vi en hammer som for de aller fleste ville kreve tau og sikring, så vi valgte å gå litt ned og til høyre for hammeren. Ca. 30 meter bortenfor fant vi en passasje som lot seg klyve opp. Pass på at steinene du benytter som grep sitter fast da det er mye løse steiner der (og andre steder). Deretter gikk vi videre oppover mot toppen og holdt samtidig litt til høyre. På toppen (eggen) fant vi en ny hammer hvor det ville være en fordel med tau og sikring, så vi gikk litt nedover igjen (i en steinrenne) for å finne neste renne. Vi gikk opp denne rennen for å oppdage det samme som sist, en bratt hammer. Det gjensto (så vidt vi kunne se) to renner som vi vurderte til å ende på toppen/eggen. Den borteste rennen var dekket av snø og under snøen var det hovedsakelig hard is slik at passering ikke uten videre fristet. Mellom nest siste og siste renne så vi en mulighet for å klyve opp et noe bratt og vått parti. Denne passasjen ligger ovenfor et større snøfelt, så vi gikk på oversiden av snøen og bort til passasjen. Det var rimelig lett å klyve opp dette partiet, da det var bra med hold både for føtter og hender. Når vi så kom opp passasjen så vi faktisk toppen og gikk videre rimelig rett opp til eggen for deretter å gå på eggen ca. 70 meter før vi nådde toppunktet med varden. Følelsen av å nå toppen og utsikten var helt fantastisk, særlig mot Galdhøpiggmassivet. Deretter begynte nedstigningen og vi valgte å gå samme vei ned som opp fremfor å forsøke på alternative returer med usikkert utfall. Forskjellen fra oppturen var naturlig nok at vi ikke gikk oppom alle hammerne (toppen av rennene), men holdt rimelig jevn høyde bortover til vi fant de tidligere nevnte passasjer. Begge var enklere å klyve ned enn å klyve opp. Returen for øvrig endte i det samme skaret med klyving opp steinene tilbake til Dumhøplatået. Da kom tåken tilbake og igjen dekket hele Skardstind. Totalt sett brukte vi i underkant av 13 timer på turen, men hvis vi ikke hadde gått opp alle rennene for så å gå ned igjen, hadde vi nok spart 2-3 timer. Det var lite snø og det var en ubetinget fordel for oss. I perioder med mer snø (i rennene), kan ruten være vanskeligere, om ikke umulig å benytte! Turen opp og utsikten er fantastisk, så turen kan anbefales på det varmeste !

På vedlagte bilde har vi forsøkt å tegne inn den ruten som vi gikk som retur (dvs. ikke oppom alle rennene/hammerne). Bildet må brukes som veiledende, men gir likevel en god indikasjon på hvor man kan gå. Det var mindre snø når vi var der, enn det er på bildet.

Se for øvrig en illustrasjon som viser denne ruten.

Og som alltid det som går en dag under drømmeforhold, kan er fort en helt annen sak en annen dag.

[Kim]

Interessant rute det der. Jeg har en tendens til å følge ryggene, uansett om det ikke er letteste veien.

Du får si ifra Morten, kanskje vi kan ta en tur sammen i sommer så kan jeg ta med laservateret?? Skardstinden er absolutt en av de flotteste 2000-meterne. En rundtur via Illåbandet, over Skardstinden og retur over Dumhøi er en fantastisk og uforglemmelig tur.

[Torgeir]

Etter min mening er Skardstinden en av de virkelige juvelene blant 2000m-toppene. Den har en meget karakteristisk form, og byr på utfordringer uansett hvor man angriper..

Jeg gikk solo uten tau via Dumhøi og vesttoppen, fulgte eggen mer eller mindre. Dette var en morsom tur i fint vær, men jeg hadde nok snudd på vesttoppen hvis været ble dårlig. På veien opp må flere hamre passeres, og her finnes massevis av småproblemer for den som liker klyving.. Nåla bestiges lett fra skardet mellom denne og hovedtoppen, via galleri på østsiden.

Så kommer litt ukoselige delen av ruta. Jeg ville ha en rundtur, så jeg la returen nedover fra skardet mellom nåla og tinden. Her er det noe løst fjell, og massevis av bratte sva med grus/stein på.. Tidlig på sesongen er det sikkert snø her, men nå ble det rett og slett risikabelt (dårlige erfaringer med løsmasse på sva). Jeg valgte å runde Nåla så høyt oppe som mulig, og ta meg over til den lille sørøst-toppen. Dette innebar kryssing av ei svært bratt snøfonn og klyving opp på eggen nord for pinakkelen. Et fall her kunne fort blitt fatalt, så ikke gjør som meg.. Bruk tau! Så ble det retur via Illåbandet. Derfra får man også et imponerende utsyn mot toppen; med østveggen midt imot.. Glimrende fotomotiv

Jeg kommer nok også til å besøke Skardstinden flere ganger. Kanskje i sommer, hvis ikke Kim allerede har målt primærfaktor på sørøst-toppen, da.. Eller kanskje vi kunne ha fått til en fellestur?

Torgeir

[paalv]

Dette ble jo en herlig meningsutveksling, bra!

Mitt poeng er: I en slik diskusjon må vi passe på ikke å "anbefale" noen lesere å ta en solo-tur som er såpass eksponert. Tau og sikringsutstyr på 3-5 kg er det selvfølgelig fint å slippe under oppstigningen, men ...

Nedenfor ses ruta fra sør med rødt, slik vi gikk i påsken fra Illåbandet, sikkert fin også på sommerføre.

(Pilen viser cruxet.)

[morten]

Du får si ifra Morten, kanskje vi kan ta en tur sammen i sommer så kan jeg ta med laservateret?? .

Ja det hadde vært artik, så kunne vi fått med Torgeir også:

Jeg kommer nok også til å besøke Skardstinden flere ganger. Kanskje i sommer, hvis ikke Kim allerede har målt primærfaktor på sørøst-toppen, da.. Eller kanskje vi kunne ha fått til en fellestur?

Så mens dere måler primærfaktor med laservater o.l. kan jeg ta bilder

Dette ble jo en herlig meningsutveksling, bra!

Mitt poeng er: I en slik diskusjon må vi passe på ikke å "anbefale" noen lesere å ta en solo-tur som er såpass eksponert. Tau og sikringsutstyr på 3-5 kg er det selvfølgelig fint å slippe under oppstigningen, men ...

På en måte har jeg veldig stor forståelse for synspunktet ditt, på den annen side, skal det jo også være et forum for meningsutvekslinger, og da blir en av og til litt bundet hvis en skal ha alle mulig konsekvenser, tradisjonelt fjellvett osv. foran øynene, men la oss håpe at ingen innlegg så langt har fått oldemor på tanken om å gå Skardstind solo

[paalv]

På en måte har jeg veldig stor forståelse for synspunktet ditt, på den annen side, skal det jo også være et forum for meningsutvekslinger, og da blir en av og til litt bundet hvis en skal ha alle mulig konsekvenser, tradisjonelt fjellvett osv. foran øynene, men la oss håpe at ingen innlegg så langt har fått oldemor på tanken om å gå Skardstind solo

Jeg er ikke redd for oldemor, og ikke for dere heller, snarere for hennes barnebarn ..

[Kim]

Om oldemor ønsker seg en solo-tur på Skardstinden kan vi vel ikke nekte hu det. Det er vel ikke så stor sannsynlighet for at hun kommer seg opp til dit klatringen begynner

Morten og Torgeir: vi må få til en fellestur til Skardstinden!

[Ringsby]

Dette er virkelig en god start på disse sidene. Gøy å følge innlegg som kommer her. Det er godt at seriøsiteten er høy og jeg tror nye og gamle geiter kommer til å like formen her (sakelig å grei) og med gode illustrasjoner.

Det er mye å lære og mye å lære bort

[Torgeir]

Jeg fant et godt bilde av pinakkelen og skardene på begge sider på paalv sine sider; http://www.jotunheimen.info/skardstinden

På bildet "Pinakkelen" ser det ut til at laveste punkt ligger på "rett" side av pinakkelen, slik at det blir en grei sak å måle primærfaktor på sørøsttoppen. Vi trenger altså ikke å forsere pinakkelen under måling

Torgeir