Gå til innhold
  • Bli medlem

Anmelder Statkraft for vandalisme


Kjell Iver

Anbefalte innlegg

Annonse

Synes JVB (de som driver M/B Bitihorn som går i rute på Bygdin) bør gjøre det samme. Her taper turistneringa i Valdres masse på grunn av grådig og ekstrem nedtapping av Bygdin i vinterhalvåret. Det bør vedtas nye og strengere regler om hvor mye de skal få lov til å senke magasinene, særlig når det gjelder sånne vann som Bygdin som ligger i tilknytning til nasjonalpark. I sommer har det bare sett helt jævlig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lag masse kraft og få prisene ned. Gasskraftverk nå!

Jeg er enig med deg Tom! Jeg ser ikke helt logikken i at vi som en av verdens største gassprodusenter ikke kan utnytte denne energien i vårt eget land, når alle andre land kan gjøre det.

CO2 rensings teknologien vil komme for fullt om noen år, men før den tid må vi kunne utnytte vår egen energi. heller gasskraftverk enn disse ekstreme nedtappingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Hordaland rasar debatten om den nye og store kraftlinja som skal byggjast som høgspentlinje frå Eidfjord i Hardanger til Samnanger nærare Bergen. Høgspentlinja skal kryssa Hardangerfjorden, for deretter å gå gjennom mykje av det storlagne fjellområdet med mange stølar og mykje kulturhistorie, som er mellom Hardangerfjorden og Bergensbanen lenger nord. Ikkje minst i fjellområda som høyrer til Kvam herad er det flotte fjell- og fjord-landskap som vert skadelidande av denne store kraftlinja. I Hardanger og i naturvernkrinsar er det reist folkekrav om at kraftleidningane skal leggjast i kabel. Det er slik i dag at pengemakta rår, så når Statskraft meiner at høgspentlinje er mest lønsamt, så vert det slik, same kva andre folk meiner. Vonar at eg tek feil, men eg har endå ikkje sett lyspunkt i denne saka.

Helsing Stuttjukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slik i dag at pengemakta rår, så når Statskraft meiner at høgspentlinje er mest lønsamt, så vert det slik, same kva andre folk meiner. Vonar at eg tek feil, men eg har endå ikkje sett lyspunkt i denne saka.

Du tar nok feil :!:

Statskraft [sic] mener ingenting om høyspentlinja. Det er Statnett som helst ikke vil bruke 7 ganger så mye penger på kabel som det en kraftlinje koster.

Statkraft har ganske mye kraftproduksjon, mest vannkraft, men også litt vindkraft i Norge.

Statnett eier og driver de største overføringslinjene og skal også passe på at kraftmarkedet virker. Og det lykkes de bra med. Med den tørre vinteren og sommeren vi har hatt har vi nå gledelig høye kraftpriser, noe som bør applauderes av samtlige naturvernorganisasjoner i Norge.

Uttrykket "Pengemakta rår", er det noe som stammer fra EF-debatten i 1972 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(...)Med den tørre vinteren og sommeren vi har hatt har vi nå gledelig høye kraftpriser, noe som bør applauderes av samtlige naturvernorganisasjoner i Norge.

Gledelig høye kraftpriser? Har jeg gått glipp av noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gledelig høye kraftpriser? Har jeg gått glipp av noe?

Kort forklart handler det om at det blir mer lønnsomt å spare strøm når prisen pr. kWh er høy. Det gir lønnsomhet i mange ENØK-tiltak. Blir prisen høy nok vil det for eksempel bli lønnsomt å erstatte vinduene i huset ditt med lavenergivinduer. Vi i byggebransjen har store problemer med å anbefale ENØK-tiltak med mer enn 5 års tilbakebetalingstid, da kommer blårussen og tar oss. Men med en strømpris på over krona vil mange tiltak komme innenfor 5-årsgrensa. Derfor er naturvernerne glade, for da går det totale forbruket ned.

Den andre konsekvensen av dagens energipolitikk er desverre at strømmen alltid vil gå til den som betaler mest. Før var vannene nedtappet på våren og gradvis fullere utover sommer og høst. Nå tapper de hele sommeren hvis prisen i Europa er god, og vi sitter igjen med regningen for tomme magasiner når vinteren kommer. I tillegg kommer alle miljømessige konsekvenser av lav fyllingsgrad, som nevnt av andre her. Dette er et system som helt klart er ute av kontroll, og som bør gjøres noe med. Ingen politiker tør gripe inn, for da blir det mindre kroner til å drive vårt vanvittig store statsapparat. Det burde stilles mye strengere krav til både fyllingsgrad og produksjon, slik at ikke vårt "hvite gull" sendes ut av landet på bekostning av både miljø og strømpris. På tide å gjeninnføre markedsregulering..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort forklart handler det om at det blir mer lønnsomt å spare strøm når prisen pr. kWh er høy. Det gir lønnsomhet i mange ENØK-tiltak. Blir prisen høy nok vil det for eksempel bli lønnsomt å erstatte vinduene i huset ditt med lavenergivinduer. Vi i byggebransjen har store problemer med å anbefale ENØK-tiltak med mer enn 5 års tilbakebetalingstid, da kommer blårussen og tar oss. Men med en strømpris på over krona vil mange tiltak komme innenfor 5-årsgrensa. Derfor er naturvernerne glade, for da går det totale forbruket ned.

Har noen regnet ut hvor mye energi det forbrukes på å produsere lavenergivinduer, varmepumper osv osv?

Den andre konsekvensen av dagens energipolitikk er desverre at strømmen alltid vil gå til den som betaler mest. Før var vannene nedtappet på våren og gradvis fullere utover sommer og høst. Nå tapper de hele sommeren hvis prisen i Europa er god, og vi sitter igjen med regningen for tomme magasiner når vinteren kommer. I tillegg kommer alle miljømessige konsekvenser av lav fyllingsgrad, som nevnt av andre her. Dette er et system som helt klart er ute av kontroll, og som bør gjøres noe med. Ingen politiker tør gripe inn, for da blir det mindre kroner til å drive vårt vanvittig store statsapparat. Det burde stilles mye strengere krav til både fyllingsgrad og produksjon, slik at ikke vårt "hvite gull" sendes ut av landet på bekostning av både miljø og strømpris. På tide å gjeninnføre markedsregulering..?

Økningen i avgiftsinntektene til staten er å anse som skjult beskatning og inndragning av kjøpekraft blant forbrukerne. Altså helt i tråd med politikken som føres (av alle partier). Politisk er det nok mer spiselig å skylde på "markedet" som "fungerer" - enn å øke eksisterende skatter eller innføre nye. Miljøet bryr politikerne seg lite om: Vi må jo importere elektrisk kraft generert av kullkraftverk, samtidig som vannmagasiner tappes helt ned. At det ser forjævlig ut, at det går utover fiskebestand og at turistene neppe får noe bra inntrykk av "miljølandet" Norge er skjøvet under teppet.

Jeg mener vi bør sørge for å dekke innenlandsbehovet før vi selger til utlandet, dvs. at en ekstrem nedtapping om sommeren ikke skal være tillatt. Et minimumsnivå i vannmagasinene må opprettholdes, og selvfølgelig må krav til vannføring i vassdragene oppfylles, og som sådan vil magasinene tappes noe i en tørr årstid. Videre bør overforbruksmålere igjen tas i bruk - alle husstander bør ha en fast lav pris opp til et visst forbruksnivå. Alt som forbrukes over dette nivået kan godt koste skjorta. Slik blir alle automatisk bevisst sitt eget forbruk, og forhåpentligvis slipper vi oppvarmede veier i hyttefeltene rundtomkring.... :)

Når jeg først er igang:

Miljøvennligheten til den norske stat er intet annet enn en stor løgn. Det ser vi om vi tar en nærmere titt på bilavgiftene og drivstoffavgiftene... i politikernes øyne forurenser biler med stor motor laaaangt mer enn en bil med liten motor. Det de ikke sier høyt er at en liten motor ofte slipper ut langt mer CO2 enn en stor motor, samt at den ofte forbruker langt mer drivstoff pr. kjørte kilometer. Den er rett og slett mindre effektiv. Se bare på BMWs 316i - en såkalt innstegsmodell som BMW kun leverer i Norge, Portugal og Hellas pga. avgiftsnivåene i disse landene! 1,6-literen er en gammel motor som slipper ut langt mer CO2 og bruker mer drivstoff enn den mer moderne 1,8-liters motoren som sitter i innstegsmodellen i andre land, BMW 318.

På grunn av norske avgifter koster 318 langt mer enn 316. Staten skal altså ha mer penger for en bil som forurenser mindre. Dette er langt fra det eneste eksempelet. Avgifter på motorstørrelse og effekt virker dermed mot sin hensikt. Men miljøvennlig skal det være, så fra nyttår får vi en minimal forandring i avgiftene, som skal vris mer over på utslipp av CO2 istedenfor bilens vekt....(!) Dette hjelper imidlertid svært lite, så lenge avgiftene på motorvolum og motoreffekt består. De vanlige bilene med 1,6 liter motor på 100 hestekrefter, som vår elskede stat har bestemt at vi skal eie alle sammen, blir taperne. Altså dyrere.

Drivstoffavgifter er et kapittel for seg selv. Diesel er omtrent dobbelt så dyrt å produsere pr. liter enn bensin. Likevel er dieselen billigere, dvs. avgiftsmessig fordelaktig, selv om eksos fra en dieselmotor forurenser langt mer enn eksos fra en bensinmotor. I et land hvor andelen nye biler som selges med diesel overstiger 50% vil staten om ikke lenge se sitt snitt til å øke avgiftene på disse bilene, og selve dieselen.

Huff nei, ble litt avsporing dette, så jeg må slutte så jeg ikke blir altfor varm i topplokket... :!:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det jo mer og mer vanlig med partikkelfilter på dieselbilene da. En klarer jo nesten å utnytte dobbelt så mye kraft av en dråpe diesel i forhold til en dråpe bensin, noe som er gunstig for miljø og forbruk. Men at det kommer ekstra avgifter på slike ting vil ikke være noen stor overraskelse nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis alle dere som debatterer, sukker, stønner og okker dere i denne tråden gikk foran med et godt eksempel og BRUKTE MINDRE ENERGI, så ville deres engasjement kanskje ha en mening. Mindre strømforbruk, mindre bliler, mindre oppussing, kjøpesenterhandling, elektronikk og data og friluftsutstyr. Istedet diskuterer dere flytting av skadevirkninger fra et område til et annet: La vannet bli i magasinene så de ikke ser så stygge ut, ødelegg i stedet store områder ved kysten ved å bygge gasskraftverk, dette er trådens første eksempel. I realiteten er dere ikke villige til å forsake noe av betydning for å verne miljøet. Dere er kroneksempler på verdens største miljøsydere/forbrukere hver og en, og kun redusert forbruk kan bøte på dette, og utgjøre en forskjell i miljøregnskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis alle dere som debatterer, sukker, stønner og okker dere i denne tråden gikk foran med et godt eksempel og BRUKTE MINDRE ENERGI, så ville deres engasjement kanskje ha en mening. Mindre strømforbruk, mindre bliler, mindre oppussing, kjøpesenterhandling, elektronikk og data og friluftsutstyr. Istedet diskuterer dere flytting av skadevirkninger fra et område til et annet: La vannet bli i magasinene så de ikke ser så stygge ut, ødelegg i stedet store områder ved kysten ved å bygge gasskraftverk, dette er trådens første eksempel. I realiteten er dere ikke villige til å forsake noe av betydning for å verne miljøet. Dere er kroneksempler på verdens største miljøsydere/forbrukere hver og en, og kun redusert forbruk kan bøte på dette, og utgjøre en forskjell i miljøregnskapet.

For en høy hest du sitter på. Pass på, det kan være hardt å ramle ned...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. anmeldelsen av Statkraft; i konsesjonen for vannkraftutbygginger gir NVE grenser for høyeste og laveste regulerte vannstand, HRV og LRV. Disse verdiene er bl.a. oppslått ved demningene. Dersom Statkraft ikke har tappet vannene under LRV vil jeg tro det er vanskelig å nå fram med noen anmeldelser. Du kan jo prøve å anmelde en bilfører som kjører i 80 i 80-sonen fordi du selv mener det egntlig er litt for fort.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. anmeldelsen av Statkraft; i konsesjonen for vannkraftutbygginger gir NVE grenser for høyeste og laveste regulerte vannstand, HRV og LRV. Disse verdiene er bl.a. oppslått ved demningene. Dersom Statkraft ikke har tappet vannene under LRV vil jeg tro det er vanskelig å nå fram med noen anmeldelser. Du kan jo prøve å anmelde en bilfører som kjører i 80 i 80-sonen fordi du selv mener det egntlig er litt for fort.....

Jeg er enig med deg, men jeg skjønner frustrasjonen over lite vann i magasinene om sommeren. På den annen side må vel kraftselskapene få lov å tjene penger. Når prisene i kraftmarkedet er så høye er det dumt å risikere at mye regn i høst vil føre til overløp i demningene. Jeg nekter å tro at Statkraft går lavere enn LRV i magasinene sine, så en anmeldelse har ingenting for seg. Eneste muligheten er å få innført variabel LRV over året - en del magasiner har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under en tur i sommer passerte jeg Blåsjø i Rogaland, potensielt Norges største kraftmagasin. Det var bare noen pytter igjen, og flere titalls meter fra demningkanten ned til vann-restene. Dette var like etter snesmeltingen i fjellet. Dette magasinet tar flere år å fylle opp, så her kan det regne så mye det vil i høst, her renner ingenting over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kraftselskapene dumper strøm i utlandet hele sommeren for å kunne presse opp prisene på innenlandsmarkedet om vinteren. Dette er en forretningsmessig strategi og har ingenting med mye eller lite regn å gjøre. Hadde det regnet mer i sommer, villa man bare solgt mer strøm.

Dette er imidlertid ikke noe man kan kritisere kraftselskapene for. De gjør det de har fått klarsignal av myndighetene for å gjøre, nemlig tjene flest mulig penger uten å bry seg om hvordan det foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kraftselskapene dumper strøm i utlandet hele sommeren for å kunne presse opp prisene på innenlandsmarkedet om vinteren.

Norske kraftselskaper har ikke dumpet noe strøm i utlandet. Dumpingsalg er når man selger overproduksjonen i andre markeder til lavere priser enn i hjemmemarkedet. Det har ikke norske kraftselskaper gjort siden tidlig på 90-tallet. Det er nå et felles marked for strøm i de nordiske landene med samme priser i alle disse landene før avgifter som varierer fra land til land.

Kraftselskapene har solgt kraften i markedet til markedspris som i det siste har ligget på 50-60 øre/kWh. Stort sett har det vært slik at den fysiske kraftflyten har gått ut av Norge, men lørdag og søndag og til dels også på nattestid har kraft flytt inn til Norge fordi prisene er lavere og vannkraftverkene i Norge som er svært lette å regulere produserer mindre. I dag har det høljet ned på sørlandet og her i Drammen i dag. Kraftmagasinene fylles og på http://www.nordpool.no som er markedsplassen for strøm i de nordiske landene kan man se at forbruket i Norge er litt større enn produksjonen i dag – altså går strømflyten inn til Norge nå. I morgen snur det sikkert pga høyere priser i markedet.

Dersom norske kraftselskaper hadde valgt å produsere minimalt i sommer ville kraftflyten gått til Norge og vi ville hadde noe høyere priser, kanskje 80 øre/kWh.

Jeg synes at systemet er helt genialt – det kalles markedsøkonomi i motsetning til planøkonomi - og har ført til at utbyggingstakten av norsk vannkraft har vært kraftig redusert og nye naturinngrep har blitt mindre siden 1991 da markedsøkonomien ble innført i kraftforsyningen.

Det du du har rett i er at den forretningsmessige strategien er å selge mest mulig strøm, særlig når prisene er høye og forsøke å holde en slik magasinfylling at risikoen for at det renner over demningene er minimal. At det spekuleres i at det er gunstig å holde lavest mulig magasinfylling for å få presset opp prisnivået er det kun Statkraft og svenske Vattenfall som er i posisjon til å påvirke. Jeg tror ikke de gjør det, men Statkraft har vitterlig tjent et par milliarder ekstra nettopp på lav magasinfylling hittil i år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under en tur i sommer passerte jeg Blåsjø i Rogaland, potensielt Norges største kraftmagasin. Det var bare noen pytter igjen, og flere titalls meter fra demningkanten ned til vann-restene. Dette var like etter snesmeltingen i fjellet. Dette magasinet tar flere år å fylle opp, så her kan det regne så mye det vil i høst, her renner ingenting over.

De har 125 meters reguleringshøyde med LRV=930 og HRV=1055, så hvis de bare hadde "flere titalls meter ned til vann-restene" er det jo en del å gå på ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har 125 meters reguleringshøyde med LRV=930 og HRV=1055, så hvis de bare hadde "flere titalls meter ned til vann-restene" er det jo en del å gå på ennå.

Grunnen til at jeg utrykte meg slik er at jeg ikke hadde med målebånd. Husk også på at det er på de øverste meterne av reguleringshøyden at det er plass til mest vann, ettersom sjøen har skrå bredder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norske kraftselskaper har ikke dumpet noe strøm i utlandet. Dumpingsalg er når man selger overproduksjonen i andre markeder til lavere priser enn i hjemmemarkedet.

Noen flisespikkeri rundt begrepet "dumping" slik du legger opp til er det ikke noe vits i synes jeg. Poenget her er jo at at stømmen er solgt til utlandet for å presse opp prisene innenlands. Om strømmen er solgt over eller under markedsprisen innenlands spiller jo ingen rolle her.

Den såkalte strømkrisen er således kunstig skapt. Man har med vilje tappet ned magasiner for å kunne presse opp prisene på strøm om vinteren. Det er ingen meteorologisk forklaring på dette, kun en politisk.

Det er vel heller ingen som tror at det finnes et fritt strømmarked i Norge. Så lenge strøm er et gode mange mennesker må kjøpe uansett pris er det ikke noen fri markedsituasjon. I virkeligheten har vi gått fra et offentlig monopol med fornuftige priser til et privat monopol med høye priser. De eneste som har tjent på det er kraftselskapenes aksjonærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det nå engang slik at kraftselskapene bare agerer slik som politikerne har pålagt dem gjennom energiloven. Når det gjelder utbytte kan man ikke unngå å legge merke til at staten (det er vel vi, det?) tar opp mot 95% av overskuddet til Statkraft!! Det blir jo også noe underlig når Jens står på TV`n og gliser og forteller at de som får problemer med strømregningen skal få sosialhjelp, antakeli fra potten for el-avgifter. Det blir som å stikke noen med kniv, for deretter velvillig å tilby plaster :?

Ellers er det faktisk Storglomvann i Nordland som er Norges største vannmagasin i kubikkmeter vann..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.