Gå til innhold

Anbefalte innlegg

13 minutes ago, Tessatroll said:

Ikkje anna enn at eg held steikepanna over flammen innimellom for så å sette gassboksne oppi den, på treplate. 

Effekta tek seg betydeleg opp. 

Hvor lenge kan den effekten være? Ei steikepanne av normal tynn type blir jo kald veldig fort selv på sommertid. Men om det holder ei lita stund er det jo noe som kan brukes som hjelp for å holde liv i gassboksen når det blir endel minus grader ute

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ikke prøvd den løsningen, men har prøvd å ha en høy vindskjerm rundt begge deler. Det funker etter en stund. Har også sett det bli brukt med en Svea123. Funker veldig bra, men det kan bli for varmt.

Er gassen for kald før du begynner er det vanskelig å få gang på systemet. Det vil sannsynligvis gjelde for løsningen over også.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette har jeg ikke sett før men virker jo ganske smart. Når det gjelder vintergass så har jeg aldri fått testet skikkelig hvor mye bedre den er når det er skikkelig mange minusgrader. Men vil tro en slik innretning vil hjelpe selv også på vintergassen. Bruker jo egentlig bare fuel på vinteren  men kunne vært artig og eksperimentert litt med gass og slik innretning. 

Man må uansett belage seg på og varme opp gassboksen når man skal fyre opp så det løser ikke alle problemer. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, tklami skrev:

Hvor lenge kan den effekten være? Ei steikepanne av normal tynn type blir jo kald veldig fort selv på sommertid. Men om det holder ei lita stund er det jo noe som kan brukes som hjelp for å holde liv i gassboksen når det blir endel minus grader ute

Effekten varer til den går ut ;) Hehe, nei nokre minutt alt etter, har du ei plate under varer den lenger. Når er kald  varmar ein den på nytt. 

Høver best på turar i randsesong når det ikkje er så kaldt, men ei løysing ein del vel til dømes på josten eller liknade for å sleppe  unna med ein lett, toppmontert brennar. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 timer siden, Terka skrev:

Noen som har testet ut slike løsninger for å varme gassboksen under vinterbruk av gassbrenner?

Ja, jeg testet en gang forrige sesong da jeg prøvde å kutte ut bensinbrenneren. Brukte en slik kobber-stripe. Har ikke testet nok til å si noe mer enn at jeg "følte" det var bedre og var samtidig litt ekstra forsiktig med hvor nært jeg satte stripen til flammen. 

Per nå er løsningen noe annet og så blir det mer testing nesten vinter. Nå bruker jeg en lett slangebrenner uten slik forvarmings-"slange" eller hva det heter så jeg kan ikke snu gassboksen. Ved raske oppkok holder det at jeg bare plasserer den i en hjemmelagd kopp av EVA-skum. Skal jeg steke/koke mat over tid så plasserer jeg en håndvarmer under gassboksen.

57 minutter siden, Joachim V skrev:

Lettere å velge en vintergass på butikken? 

Det hjelper også på vintergass, spesielt ved svært lave temperaturer. Og "vanlig" gass er vel ca halve prisen. For oss som er mye ute har det en del å si.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Skrevet (endret)

Bruker sjølve i all hovedsak bensin på vinteren, men synes det er interessant å se alternative løsninger. Gass kan fort være et alternativ der det skal bæres høyt eller langt i randsessongen slik @Tessatroll skriver.

Vintergass har eg testa på vinteren, den fungerer bedre enn ein del anna litt ned på dei blå gradene men slepp opp litt på futten (merkbart) den også. Brennere hvor man kan snu boksen opp ned hjelper også bra på. Tester dette sammen med vintergassen for et par år siden. Randulf Valle har testet litt mer nøyaktig: https://randulfvalle.no/primus-winter-gas/

 

Andre ting som hjelper er det gamle trikset å ha boksen innafor jakka for å tilføre varme til den før man fyrer opp. Et annet er å la boksen stå i en bolle med vann når man koker (trekker ut kulda, fungerer så lenge vannet ikke fryser til is 😄http://blacksheepadventuresports.com/2017/02/01/canister-stove-freezing-fix/

Annet triks er å bruke en sånn kjemisk håndvarmer under boksen som nevnt over.

Det jeg liker med løsningen nevnt innledningsvis er at det blir en form for aktiv varming, og løsningen blir ikke brukt opp slik en håndvarmer vil bli. Man må selvsagt passe på at man ikke tilfører for mye varme, f.eks. med å kombinere denne løsningen med isolasjon rundt boksen. (Kjenn på topp/bunn av boksen innimellom, er en av delene ok å ta på, er boksen ok.)

 

Endret av Terka

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
20 minutter siden, Terka skrev:

Det jeg liker med løsningen nevnt innledningsvis er at det blir en form for aktiv varming, og løsningen blir ikke brukt opp slik en håndvarmer vil bli.

Og at den er veldig effektiv og veldig lett. 

De håndvarmerne jeg bruker er forresten slike man kan bruke flere ganger. Jeg hadde to stk med meg på en 5-dagerstur og kokte dem opp etter bruk for å "lade" dem opp igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Finner litt lesing her mye av det som er nevnt fra før: https://www.ukclimbing.com/forums/expedition+alpine/best_stove_for_alpine_winter-653932

Linkes en del til karen her med del artikler https://andy-kirkpatrick.com/articles/view/cold_weather_performance

Tatt fra forum: 

My climbing partner in nepal had a great set-up for getting the jetboil to work well in the cold: a foam insulating ring was made to fit around the canister. a piece of copper was then tucked into this foam, and into the flame, meaning that heat from the flame was transferred to the gas canister. This should probably come with a safety warning, but it is very effective- we cooked with it in -20 conditions at nearly 6000m.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
15 timer siden, KimH skrev:

 

Tatt fra forum: 

My climbing partner in nepal had a great set-up for getting the jetboil to work well in the cold: a foam insulating ring was made to fit around the canister. a piece of copper was then tucked into this foam, and into the flame, meaning that heat from the flame was transferred to the gas canister. This should probably come with a safety warning, but it is very effective- we cooked with it in -20 conditions at nearly 6000m.

 

Her er nok høyden en vital faktor også.

Jeg har kjøpt 2stk  neoprentrekk som passer for 230g bokser for en stund siden fra Aliexpress. Så ferdige løsninger finnes.

Avdamping av gass fører til nedkjøling av boksen, så utvendig isolasjon uten å tilføre varme vil etter hvert fungere dårligere og dårligere, men vil isolere "bort" omgivelsestemperaturen om den er lavere enn temperaturen på boksen ved opptenning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av Tober
      Jeg har fått meg en RAB Summit 800 sovepose, og lurer på om noen har erfaring med hvor varm den er. Det står at den har grense til 15 minus, men jeg er vanligvis en frysepinne og trenger en del marginer i forhold til disse angivelsene. Tenkte kanskje den kunne egne seg til å sove under åpen himmel, på Xped 9, i sånn ca 3-5- minus? Eventuelt legger jeg meg inn i en Jerven Hunter eller Extreme med posen (har begge de Jerven-dukene). Da kan jeg kanskje klare minus 15-20 med denne RAB-posen? Hater jo å ødelegge en fin utenatt med for kald pose, og håper på noen råd før jeg selv gjør en iskald og hutrende erfaring, har jo hatt noen av dem...  Jeg har også en Robens Caucasus 900, som er en behagelig og fin pose. Den er oppgitt til 11 minus, men jeg merker den blir kald vet et par minus, om jeg ligger i boxer og tynn ulltrøye pluss lue. Lurer på RAB-posen er varmere enn denne?   
    • Av Terka
      Vurderer soveposeløsning for barna til vinteren
      Noen som har erfaring med Mammut Tyin Mti Winter Bison 160 L soveposen?
      Temp: -18C Maks personlengde: 160cm
      Andre alternativ? (Vurderer også pose i pose, men minste vil helst slippe unna det.)
       
    • Av Memento mori
      Det finnes ikke sikker is, men det finnes sikre skøytere. Kunnskap om is er viktig, og alle som beveger seg på isen må skaffe seg kunnskap for egen sikkerhet. Har du det, åpner det seg et utrolig fint transportmiddel, nemlig -turskøyter.  Du kan få unike opplevelser, når isen spiller på lag.
      Hele verselinjen er «Carpe diem quam minimum credula postero», det vil si «Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste». På turskøyter er dette tilfelle i praksis. Når isen har lagt seg, og har blitt sterk nok til å kunne gå på med nødvendig kunnskap og utstyr, og før det kommer snø på den, oppstår gyldne turmuligheter. Ofte står det om timer.

      Andre helga i mars var et slik tidspunkt. På fredags ettermiddagen, gikk jeg rundt Storøya. Her måtte jeg gå langs land, bølgene har brutt ned isen slik at det som var igjen var sterkt nok til å gå på.

      Veldig klar og fin stålis. Det syns en hvit sprekk i isen, da ser jeg hvor tykk den faktisk er.

      Det som er med turskøyter er at du bruker skiskoa, og har bindinger på skøytene. Fort gjort å vippe de av, slik som her hvor jeg måtte på land rundt et lite nes. Spesielt sko med BC bonden er nesten like gode å gå på som fjellsko. 

      Tok også av skøytene når jeg gikk tvers over Geitøya. GPS sporet er lastet opp på Skridsko.net som er et eldre svenskt system for de som går på turskøyter. 

      RegObs.no har også mye info om både snø og is. Lett å lese isen her, hit men ikke lengere....

      Nesten skummelt klart, så bunn på 4-5 meter. Legg merke til sprekkene i isen, de gir mye informasjon om tykkelsen på isen. Blir kalt gardin, ikke sprekker i isen, da er du på veldig tynn is, og må bruke staven for å sjekk hvor tykk den er.

      På lørdagens fellestur med Rollers var vi 13 stk. Dette er ruta vi gikk. Ofte er det enkel områder slik som her mellom øyer og land, at det dannes is i et basseng. Vi prøvde oss mot Utøya, men var for tynn is, til at en gruppe på 13, kunne gå begge veier.
      Her filmer jeg mens de bare glir, fantastisk lyd fra ise, og en hører at den er tynnnere.
       

      Det er mye press i isen, her har det blitt et telt, men ved vind kan det bli åpne sprekker, som blir fort større. 

      Søndagens nybegynnertur samlet nesten 40 stk. 

      Franklin er meget flink til å formidle sitt budskap. Mange lærte veldig mye på kort tid. 

      Pause med bål hører med på en slik tur.

      Litt åpne råker, også kalt for vindbrønner. 

      Her er vi ved iskanten. Vinden bryter ned isen til den er sterk nok til å tåle vinden. Her kunne vi gå helt til kanten. Stavene brukes til å sjekke tykkelse på isen. 

      Franklin går litt, for så å stoppe og fortelle, så å gå ett stykke igjen.

      Hold en arms avstand på isen. Her hadde det knaket litt, da mange klumpet seg rundt Franklin, som på forrige stopp hadde sagt, hold avstand...

      Etter søndagens felles tur, ble Karianne, Jo og Nils med meg på en ny tur. Vi gikk mot Frognøya, på utrolig fine forhold, superglatt og hard is. Skrittstropp på sekken, isstav, ispigger og kasteline hører med. 

      Nyslipte skøyter var et must. Sjelden hard is. Jo sjekker mot en sprekk i isen, vinden har begynt å flytte et kjempestort flak ut i fjorden. 

      Pause i sola, på Bønsnes brygge, siden dette var en ekstra tur, delte vi broderlig det vi hadde igjen av drikke og mat. Var så varmt at vi satt bare i tøyet vi gikk i, selv om alle hadde med ekstra tøy i tilfelle vi gikk gjennom.
       
      Det er en isskole på varsom.no - denne anbefales. Mer åpne råker mot Storøya, Normarka i bakgrunn.
      Hoppepassering av sprekk. 

      Søndagens tur, 27 km. De som gikk mest var oppe i nesten 50 km på en dag. Legg merke til at jeg har lagret et punkt 0057 ute på isen, dette på grunn av at det var vanskelig og finne et sted å passere over.
       
      Fantasisk flott filmet av Nils, både fotograf og objekt i motsatt rotasjon.

      Vi møtte Terje på isen, en av de lokale som er veldig flink til å være tidlig utpå og nyte fin ny is. 
      For mer info: varsom.no og skiforeningens turskøytegruppe, Skridsko.net og ikke minst Rollers som holder til i Oslo, men som går turer i hele østlandsområdet. 
      Natt til mandag kom det snø, og eventyret var over for denne gang. 
      Bilder og film er tatt av Karianne Mortensen, Nils M. Huseby og meg selv.
       
    • Av Hagbard97
      Hei!
      Etter en del nætter i syntetiske telt i kaldt vær, -10 og kaldere, har jeg besluttet meg for å prøve å bruke bomullstelt. Har sett mye på Polar Bjørn sine pyramidetelt, men har skønt at de ikke produseres lengre. Noen som vet om noen andre som fortsatt lager pyramidetelt i bomull? Eller noen som har et de vil selge?
       
      Asbjørn.
       
       
    • Av Smaltur
      Alt begynner med en plan. Denne var enkel; starte fra Halsjøen i Våler/Hedmark, laste 2 pulker med mat og utstyr, og ta en dag av gangen med stø kurs mot sola ei ukes tid. Det ble seks dager hvor vi i hovedsak holdt oss i nabolandet, med en del mer snø enn vi hadde bedt om, 30 grader forskjell på dag og natt, åpne myrer i motlyset, åser kledd med barskog så langt vi kunne se, en studie i jakttårn og skogsbilveier, kontakt med velvoksne elger, overnatting i gamle skogsarbeiderkoier og stopp ved gjengrodde finnetorp, og til slutt en sjarmøretappe langs en velbrukt scooterled inn i gamlelandet. Her er en liten rapport i form av et "billedbrev".

      Haldammen, sør i Halsjøen. Her ble det fløtet tømmer frem til 1981, og tømmeret kom etter hvert ned i Glomma og videre til Borregaards anlegg. Bestefaren min jobbet 50 år som skogsarbeider, han fortalte at det lå så mye tømmer på Halsjøen vinterstid at isen bøyde seg. Årets høydepunkt var da dammen ble åpnet om våren og alt tømmeret skulle nedover elva. Vi skal imidlertid ikke dit, men oppover lia mot Juvberget, ikke helt til topps men opp mot finnetorpet med samme navn. Det er 6-7 km og tar 4 timer i bratt motbakke og med masse nysnø som har kommet i løpet av den siste tida.Vi følger den gamle kjerreveien opp Juvberget, og kjenner hvordan det må ha vært å være hest. Eller boende her oppe, for eksempel på plassen Gunnarshaug som det kun er tufter igjen av. Det er bratt og tungt, men vi finner en god rytme etter hvert. Ingen av oss har mye pulkerfaring, men det er som kjent bare én måte å få erfaring på. Dessuten vet vi at DNT-nøkkelen fungerer i Juvberget, og vi gleder oss til å nyte den første kvelden foran svartovnen på det gamle bruket.

      Det nærmer seg skumring når vi er framme på tunet på gården Juvberget, den ligger på norsk side av grensa. På Juvberget finner du Finnskogens bratteste partier, og en flott gård som ble ryddet av Liitiainen-slekta rundt 1670. Vi finner etter hvert nøkkelboksen og takker eierne for at de lar deler av huset du ser her, være tilgjengelig med DNT-nøkkel. Kvelden blir god med fyr i ovnen og velfortjent mat.

       
      Grensegata er et imponerende syn der den deler skogen i to mot sør. EU til venstre, moderlandet til høyre, ingen passkontroll. Under krigen kunne denne grensa bety liv eller død for nordmenn på flukt. For oss akkurat nå betyr den bedre muligheter for å finne scooterspor. Vi innser at det blir i overkant strabasiøst å dra pulkene i terrenget, så vi trekker over på svensk side. Scootersporet vi finner er langtfra ferskt, men ikke overraskende starter det akkurat ved grensegata. Jeg kjenner at motviljen mot oppmykning av scooterreglene blir en anelse mindre når fremdriften umiddelbart blir bedre.
       

      Gapahuker er det mange av på Finnskogen, og de er solid bygd av skogskarer, i kortreiste materialer. Når det er mye snø, er de ekstra gode å finne, ikke minst når det nærmer seg lunsjtid. Dette utmerkede eksemplaret befinner seg ved Hundbäcken på vei sørover mot bygda Järpliden, og passet perfekt for lunsj. Finnskogleden (merket sommerrute) passerer her, det er åpent og fint terreng gjennom furuskogen. Stemningen blir ikke dårligre av at bikkja får tiurer på vingene og at mattermosen er full av varme middagsrester fra gårsdagen. Kursen videre går mot den gamle skogsarbeiderkoia Nolbyholen.

      Koielivet. Hjemmekoselig inne på Nolbyholen, åpen koie som drives av såkalt Hembygdsförening. Godt med ved og i det hele tatt en fin plass å overnatte, når vi først fikk gravd frem inngangen. Tviler på at det hadde vært folk her på flere måneder. Jeg vekker Anne med Jularbo-vals neste morgen.

      Siden vi er på skauen har jeg byttet ut goretexjakka med ullgenser denne dagen. Det tar ikke så lang tid før det blir for varmt. Kursen settes mot Järpliden, bygda der Calle Jularbo skrev Livet på Finnskogane og Drømmen om Elin. Vi følger en skogsvei inn mot bygda, jeg liker det ikke helt, ser at det blir for fristende å gå der det er letttgått fremfor å følge myrer og høydedrag. To elger traver 150 meter foran oss på skogsbilveien, så vi får uansett valuta for veivalget. Bikkja bruker nesa mer enn øynene, og enser ikke elgene før han når frem til sporet.

      Det er mange år siden butikken i Järpliden stengte dørene for godt. Disken og vekta står igjen på innsiden, ellers er det stille i den gamle Jularbo-bygda. Noen har kjørt et ferskt scooterspor sørover langs Finnskogleden. Vi lar oss ikke be to ganger, og henger oss på. Gleden varer kun noen hundre meter, før sporet stopper. Det blir to km over myrene med snø til knes. En fin opplevelse, det går sakte, men kjennes godt.

      Vi bruker langfeller like så mye som kortfeller. Pulkene veier mellom 20 og 30 kg, i terrenget er det helt greit å ha skikkelig feste.
       

      Gapahuken ved Höcklingbäcken blir husvære på vei mot bygda Medskogen. Termometeret viser 18 minus, og det blir en kjapp skitur på morgenkvisten for å riste kulda ut av føttene. Neglespretten slipper taket etter hvert, og mens vi sitter der og koker morgenkaffe kommer endelig sola. Og den holder oss med selskap også de neste dagene.

      Lav morgensol ved Höcklingbäcken gapahuk.

      Med vårsola i fjeset og nydelige snødekte åser, blir det en flott dag. Vi finner et bra scooterspor som fører oss til Medskogen, på veien har vi rastet ved en ungfuruskog der en hel flokk elger må ha beitet de siste dagene. De er nok ikke langt unna når vi kommer. Skogsfugl ser vi ikke så mye av, antagelig ligger fugla i dokk etter at det kom 15 cm nysnø første natta.

      Godværet har satt inn, og vi har hele Finnskogen for oss selv. Det beste med pulk er at man kan ha med mye. Jeg har vært på et par "gramjegerturer", dette er i andre enden av skalaen, med mye god mat, sjokolade, kjeks, solide rasjoner, bacon til frokost hver dag osv. Isbor har vi også med, men det kommer aldri i bruk.
      Det er mye tømmerdrift på svensk side av Finnskogen, og vi passerer et par tømmerbiler i arbeid. Fristende å gå på skogsbilveien som er oppkjørt frem til hogstfeltene, men med en del grus i veien, sliter det på skiene.

      Herresokojan, noen har glemt å installere "ring hytta varm". Det blir den etter hvert, selv om vi i starten sliter med å få trekk i ovnen.

      Når 300 kg støpejernsovn først blir varm, da varer det ei stund. Skillet mellom brennkammeret og askeskuffen er borte, så det blir dobbelt brennkammer. Fersk mat og kaldt øl fra Ica på Bograngen, dette blir ren luksus.
      Med null måne og ingen andre lyskilder i mils omkrets, blir det en stjernehimmel av de sjeldne over Herreso.

      Tidlig morgen siste dag, solstrålene sniker seg inn mellom furuleggene. Været har stabilisert seg på iskalde netter og solfylte dager. Bretonen Hero nyter det frie livet på skauen, og vi begynner så smått å tenke på at det skal bli godt å komme ut av de dype skoger også. Siste dagen blir en ren sjarmøretappe i godvær på scooterspor som til slutt ender ved innsjøen Tysken. Der haiker jeg tilbake til bilen (det er en annen historie, som vi ikke skal ta nå...)
      Prøver meg på en liten omskrivning av et gammelt værtegn. "Når mer enn halve jakttårnet er skjult av snø, da blir det sein vår"

      Finnskogen vinterstid kan anbefales.Et perfekt scooterspor. På den måten at det går dit vi skal, det sparer oss for masse krefter, og - best av alt - det er helt fritt for scootere. Faktisk møter vi kun 3-4 scootere under hele turen, og med en av scooter-gamlekara fra Skråckarbärget blir det en veldig trivelig prat.
      Noen fakta:
      Tur fra 11-16 mars 2018. Overnatting i Juvberget (DNT), Nolbyholen (åpen koie), Höcklingbäcken gapahuk (kjølig), privat stuga på Medskogen, Herreso (åpen koie). Anne og Egil i sin beste alder, puss en sprek breton som fikk slippe kløv pga store snømengder. Proviantering underveis i Bograngen (velutstyrt Ica). Kan også anbefale DNT Finnskogens karthefte med rutebeskrivelser, mye nyttig info.
      Utstyr: Fischer fjellski med lang- og kortfell, en ombygd barnepulk og en pariserpulk med stivt drag, lett sekk i tillegg. Matlaging på bål/ovn, droppet primus, to solide termoser derav en mattermos, stor bålkjele pluss kaffekjele. Aller viktigst var det å ha med en kraftig spade med langt skaft. Mye åpent terreng, mange skogsbilveier, lett å orientere. Mye finnekultur og historie fra finneinnvandring, krigen, flyktningeruter mm for den som er interessert. Ingen trengsel eller kamp om overnattingsplassene, her er det knapt andre folk på tur vinterstid. Sporsnø hele veien; veldig mye elgspor, hare og rev, ingen som vi med overbevisning kan hevde tilhører ulv eller andre av våre store rovdyr, og relativt lite kontakt med skogsfugl, men tipper de ligger i dokk. Heller ingen orrelyder å høre om morgenen, vi skulle gjerne hatt ei natt ute med fugleleik, men det får bli neste gang. Det samme gjelder isfisket.
      -----------
      Bildene nedenfor her er mer i tilfeldig rekkefølge, men gir noen flere inntrykk fra "Livet på Finnskogane". Forøvrig kan man si mye om Calle Jularbos låter, men når Drømmen om Elin først har festet seg mellom ørene, så må det to elger til før valsetaktene forsvinner.

      Mye snø. Antagelig hadde det vært lettere å ta alt på ryggen fremfor pulk, men artig å prøve noe vi ikke har så mye erfaring med, og dessuten er det artig å holde seg til den planen man har.

      Fischer fjellski med kortfell. Angret ikke på at jeg kjøpte nye både kortfeller (Fischer bred type) og langfeller til turen. Blåswixen ble aldri brukt.

      Konstruksjonsfeil, røyken skal opp mot himmelen, ikke inn i husværet. Bikkja stakk av, mens andre søkte ned mot gulvplankene for å overleve.

      Vårsola varmer, Finnskogenlivet gir mersmak.

      Liker du ikke dette, så har du neppe noe på Finnskogen å gjøre. Her er ingen spektakulære topper eller frådende fossestryk, men slake, skogkledde åser, blåner så langt du kan se og en ro som du kun finner på skauen.

      Velbrukt bolig ledig for ny sesong. Innflyttingsklar, noe rengjøring må påregnes.

      Utrolig bra hund; klager aldri, er alltid i nærheten, tar den maten og den liggeplassen han får, blir aldri sårbeint. Tar i mot all kos og gode ord med stor takk. Ikke fri for rampestreker, men ber alltid om unnskyldning. Konklusjon: får være med neste gang også.

      Juvberget, gammel storgård der du kan overnatte med DNT-nøkkel.
      Inne på Juvberget. Vi fyrte kun i det miste rommet, og lot det store være lager- og pakkeplass.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.