Gå til innhold
  • Bli medlem

Tjørnhols- og Knutsholstindtraversen 08.07.06 - 9 topper på 17 timer


evenl

Anbefalte innlegg

Annonse

Wow, for en tur dere må ha hatt! Veldig interessant turrapport!

Jeg må si at dere er ambisiøs som planlegger en så lang tur. Og det at dere klarte å gjennomføre nesten hele planen var også veldig imponererende.

Er det noen som vet om noen har gjennomført hele Tjørnhols- og Knutholstind traversen inkludert Nordre og nålene på et døgn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at dere er ambisiøs som planlegger en så lang tur. Og det at dere klarte å gjennomføre nesten hele planen var også veldig imponererende.

Det var synd at den regn/snøbygen kom drivende når vi var på vei bortover Knutseggen. Jeg er ganske sikker på at vi hadde klart å besøke de resterende toppene hvis sikten hadde vært bedre. Returen ned fjellsida til Svartdalen var ikke akkurat den raskeste veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde dere helt sikkert klart. Går litt tid med Burchardts tind, men for øvrig går det rimelig fort unna, ev. med unntak av klatringen på Søre Nål.

For øvrig er gamlestien fortsatt mer eller mindre inntakt. Den største elva går fortsatt på bro og de andre kan man vade. Det sparer en god del tid. Den mest sårbare tiden for fuglelivet er vel etter hvert også over slik at noen få slitne toppturister ikke gjør så stor skade?

Kuene vaser rundt der hele tiden og promper, spiser og bæsjer uten at det er til nevneverdig sjenanse.

Den stiomleggingen er litt krøkkete. Ikke nok med at det er langt, men jeg synes ikke det nye stitråkket er spesielt godt lagt i terrenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuene vaser rundt der hele tiden og promper, spiser og bæsjer uten at det er til nevneverdig sjenanse.

Den stiomleggingen er litt krøkkete. Ikke nok med at det er langt, men jeg synes ikke det nye stitråkket er spesielt godt lagt i terrenget.

He he.. Promping, spising og bæsjing har vel alltid vært noen av de mest naturlige ting :wink:

Helt enig. Den nye stien går høyt i lia og passerer dermed mange små bekkedrag. De ekstra små ned og motbakkene ble ikke akkurat tatt godt i mot når vi stabret oss bortover. Hvis gamlebroa fortsatt er inntakt skal jeg huske det til neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksen tur gitt!

Har du sett noe på hvor mange km/hm dere gikk?

Flott rapport med meget informative bilder og godt forklarende tekst.

Slikt liker vi! :)

Og hvor herlig er det ikke å endelig kunne vrenge av seg skoa etter en slik etappe,

bikke seg bakover på senga, og bare nyte alle de hundrevis av inntrykk etter dagen som

seiler forbi på netthinna, bla litt i bildemassen på kameraet, diskutere dagen med kamaratene,

og fornøyd kunne krysse av hele 9 nye 2k i boka! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor herlig er det ikke å endelig kunne vrenge av seg skoa etter en slik etappe,

bikke seg bakover på senga, og bare nyte alle de hundrevis av inntrykk etter dagen som

seiler forbi på netthinna, bla litt i bildemassen på kameraet, diskutere dagen med kamaratene,

og fornøyd kunne krysse av hele 9 nye 2k i boka! :wink:

:) Det var mange rare bilder som seilet forbi på netthinna i løpet av den kvelden. Syntes jeg også tidvis skimtet mannen med jåen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest gjennom turrapporten din en gang til, og gleder meg til jeg reiser opp til samme området i august. Jeg har et par spørsmål:

Hvordan var tilgangen på vann underveies?

Hva anser du som det vanskeligste punktet på turen?

Du opplevde klatringen opp til Vesle som enkel. Hva anslår du vanskelighetsgraden til?

Hvorfor bruker dere skistaver? (Min erfaring er at de er mest i veien og at de setter seg fast mellom steiner. Hvordan ser du på det?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanntilgang: Ikke spesielt god, ta med drikkesystem av typen Camelbak el.l. med stor blære - jeg gikk tom på Vesle Knutsholstind med et utgangspunkt på 2 liter, heldigvis var det ikke langt igjen ned til Svartdalen.

Vanskeligste punkt: Et vannsig underveis i klatringen opp til Vestre Leirungstind

Klatringen til Vesle: Var egentlig ikke noe vanskeligere enn klyving, maks grad 3, men nokså eksponert. Vi var dessuten forberedt på et par taulengder med grad 4, så det var aldri noe spørsmål å droppe sikringen. Man kan gå et godt stykke opp i veggen før sikring er nødvendig, hold litt høyre og begynn klatringen ved en stor blokk/fjellknaus.

Skistaver: Var gode å ha i snøbakkene og i noen av nedstigningene, sparer knærne og så lenge det er teleskopstaver er de helt ok å feste bakpå sekken. Litt skummelt med tanke på klatringen.

mvh,

Marius

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke ønsker å bære på flere liter vann hadde det vært mulig å fylle vann ca på midten av turen mellom Tjørnholsoksle og Skarvflyløyfttinden. Her var det et vannsig fra breen oppe på kanten som fallt ned mot Leirungsdalen.

Det vanskeligste punktet var som Marius sier klatringen opp mot Vestre Leirungstind. Vi klatret oss midt opp i en våt hammer, men denne er helt sikkert mulig å unngå. Det hadde vært mange alternative ruter på 3 tallet opp til toppen.

Klatringen opp til Vesle var overraskende enkel, men eksponert. Vi klatret langt ut til høyre, nesten på kanten av stupet ned mot Knutsholet. Vi sikret, men det nok mange som hadde beholdt tauet i sekken opp her. En slik vurdering varierer sterkt fra person til person. Uansett så var det en kort taulengde, som ikke tok lang tid. Vi brukte vel rundt 50 minutt fra vi startet på klatringen opp til Vesle til vi stod nede på ryggen i nord.

Jeg hadde ikke med meg noen staver på turen. Min erfaring er at disse er mer i veien enn til hjelp ved klatring og vandring i steinete terreng. Skistavene var rikitgnok til god hjelp ved vadingen av Leiråi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Solid tur evenl! :wink: Synd dere var såpass uheldige med været på en så lang travers over spennende og storslåtte tinder.

Hvorfor bruker dere skistaver? (Min erfaring er at de er mest i veien og at de setter seg fast mellom steiner.

Joda, de setter seg av og til fast mellom steiner, men jeg synes allikevel nytteverdien har vært større enn ulempene. Har brukt teleskopstaver de siste 8-9 årene, mye pga av et kne som kranglet midt på 90-tallet.

I oppoverbakker gir stavene et ekstra skyv og man får brukt overkroppen også. Særlig ved oppstigning på lange snøfonner eller i terreng som ikke er altfor steinete er de gode å ha.

Nedover, som også MariusRH nevner, spares knærne en del. Fine ved nedstigninger med avsatser og hyller hvor man bare senker seg ned. PS! Greit å av og til sjekke at leddene i stavene ikke har skrudd seg opp! :idea:

Ellers har de vært kjekke å ha ved kryssing av bratte og harde snøfonner hvor vi ikke har hatt med isøkser og kryssing av elver. Ved kryssing av Leirungsåe hadde vi også god nytte av stavene en gang. Jeg hadde staver, ikke kameraten min. Først gikk jeg over barbeint på steinete underlag, så kastet jeg stavene over elven til kameraten min:

post-42-133474427248_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Heriks fremhevet denne emne

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.