Gå til innhold
  • Bli medlem

Langtur på sykkel sommeren 2017


rayun

Anbefalte innlegg

Dette er ikke en nylig gjennomført tur. Det er hele 7 mnd siden, men det kan muligens være lesbart nå i vinterkulda.

I fjor, på våren hadde jeg et prosjekt gående. Et prosjekt som tok for seg forberedelsene jeg hadde til en ønsket langtur på sykkel. Prosjektet var i og for seg så vellykket at det førte fram til den ønskede langturen. Historien om hvordan det gikk er skrevet for lenge siden og er arkivert i mappen for turer i 2017. 

Jeg har lenge tenkt å legge den ut her på Fjellforum, men av forskjellige årsaker har det blitt med tanken, inntil nå.

Jeg er allerede i gang med forberedelser til dette årets langtur. Det vil si, om det blir en lang, eller to korte, eller hvor, har jeg ikke landet på. Det henger egentlig sammen med fjorårets tur, altså den du skal få lese om nå. Det eneste som er sikkert er, at det som i fjor, blir tur i år også.

Siden det ikke er så veldig mye mer å si, er det vel like greit å bare komme igang. Så her er første del.

 

Langtur på sykkel sommeren 2017

WP_20170531_002.thumb.jpg.9a8fd9d81d6a12416afb60c286564bd4.jpg

Fra en treningstur før avreise, Fuji Touring 2017.

 

Det starter med en drøm.
Det vil si, ikke for korte turer, for de tar jeg på sparket. Nei, her skal det handle om lange turer.

Og lange turer er resultatet av drømmer. Jeg har mange drømmer, kanskje fler enn de fleste.

Og drømmen nå, er langtur på sykkel. 
Spørsmålet er om langtur på sykkel er realistisk? 
Fakta : Ambisjonene er der. Også fakta: Periodisk motortrøbbel. 
 


Forberedelser til denne turen har jeg skrevet om tidligere her på Fjellforum og de kan du lese om her.   
Nedenfor følger historien om hva som skjedde videre. 

5a783e9a86b74_planleggingkart.thumb.jpg.a795bc674bd55a9ce396e524033d60b1.jpg

                             Turstart, dag 1.

25 juni og det er i dag morroa begynner. Det er søndag og jeg står opp til vanlig tid, dvs tidlig. I og for seg helt unødvendig siden jeg ikke starter på turen før i ettermiddag. Men jeg bor et stykke øst for Lillestrøm og veien hit er både svingete og smal. Det er ikke et sted jeg ønsker å sykle i rushtiden mandag morgen når alle har stått opp litt for sent. Jeg velger derfor å starte på ettermiddagen nå i dag og har avtalt å ta første overnatting hos min mor i Oslo.
Været er helt greit med lavt skydekke når jeg starter. Det som ikke er greit er en irriterende vind som jeg tidvis har midt i mot. En del skog skjermer litt her og der, men et snitt på 12 km/t fram mot Fetsund viser at det går tregt. 
Ute på Fetsundbrua er det åpent og vinden kommer skrått inn fra venstre. Hjelmen holder håret på plass og jeg kommer greit over. På vei ned Hovinbakken stopper jeg.

hovinbakken.thumb.jpg.87c8981626de0d47dd110a3fa6d4053d.jpg

Det ser litt utrygt ut værmessig så jeg drar regntrekket over styreveska før jeg fortsetter.

hovinbakke2.thumb.jpg.ffc277a7db8a6defc7c8d445b0fdc291.jpg

På de lange åpne slettene før Lillestrøm løyer heldigvis vinden, men som tenkt begynner det  å regne i stedet. I grunnen ikke noe å bry seg om for jeg skal ligge inne og kan tørke det som blir vått.

fontene.thumb.jpg.b9aa4b405b664fe8e2e20461bd58987d.jpg

Jeg sykler inn i Lillestrøm langs siste, eller heter det nederste del av Nitelva og får et glimt av fontenen som kaster vannet høyt til værs. Her blander det seg med de lette dråpene fra himmelen og danner et flott skue.

fontene2.thumb.jpg.544d8f87b098633455ee3ff65a9e8ae5.jpg

Litt motbakke nå, og så er jeg på Strømmen. Herfra går det radig unna til Lørenskog og duskregnet avtar. Passerer grensa til Oslo og svinger av mot Høybråten og er framme etter å ha brukt 2,23 timer på disse 50 km. Hele veien fra Fetsund og hit har jeg fulgt fine sykkelveier. De går litt hit og litt dit og er sjelden raskeste vei, men er helt klart mye bedre enn å være ute i veibanen.

Fortsettelse følger...

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

 

Først vil jeg bare si at jeg idag har prøvd å trykke på de 2 linkene jeg har lagd i innleggene ovenfor. De fungerer ikke og jeg får feilmelding og feilkode. Jeg har i løpet av dagen forgjeves prøvd å lage en link som fungerer uten å lykkes. Så folkens; Ha overbærenhet med en gammel sjel.

Men så til det dette innlegget egentlig skal handle om. Her kommer: 

Dag 3.

Tirsdag 27 juni og det er knallvær nå på morgenen. Det var det derimot ikke i natt da jeg våknet et par ganger av regnets lette tromming på duken. Men i godværet nå, blir det skikkelig frokost ute på gresset. Soveposen som har fått luftet seg under frokosten pakkes og teltet rives og alt lempes på sykkelen. På med solkrem, hjelm og briller og så er dagen igang. 

Sykler rolig gjennom et ganske morgenstille Hokksund og krysser E134. Slår så inn på Semsveien som senere blir FV73, Kongsbergveien. Ikke den helt store wow-faktor, men fin avslappende sykling uten mye trafikk. Noe bebyggelse, men mest dyrka mark fram mot Darbu. Her var opprinnelig plan og ta av opp FV72 og følge Gamle Kongsbergvei mot Lurdalen. Jeg slår faktisk også inn på veien og kommer litt opp i bakken før jeg husker tipsene fra gårsdagen. Han hadde syklet fra Kongsberg over Lurdalen og hjem til Drammen for et par dager siden. Det var mye veiearbeid og pukk og helt uegnet for smale dekk mente han og anbefalte heller å følge FV286 mot Skollenborg.

bru.thumb.jpg.e6ece5b584bcaf21e216b3a4495591b2.jpg

Jeg snur sykkelen, seiler ned igjen og fortsetter videre fram og slår inn på FV286 som anbefalt. Veien er fortsatt lettsyklet med lite trafikk selv om det endrer seg noe når jeg kommer til FV40. Nå har jeg ikke har langt igjen til Skollenborg. Her tar jeg en rask stopp og kjøper skolebolle og cola som jeg tar med videre da jeg ikke finner noen benk og sitte på.

Holder til høyre ut fra butikken og er igjen inne på fin sykkelvei. Lenger fram ligger Kongsberg gravlund og siden den ligger helt inntil veien svinger jeg innom for å fylle vannflaskene. Rett ved springen står benken fint plassert under skyggefulle trekroner. Her blir det pause med skolebolle og cola som virkelig er digg på en solrik dag som denne.

Fortsetter gang og sykkelveien mot Kongsberg men etter en stund ser det ut som den bare stopper.

 
Jeg har vært med på dette mange ganger før og det er fryktelig irriterende. Du drar godtroende inn på det som skiltes gang og sykkelvei, glad for å slippe unna trafikken. Noen ganger har du flaks ved at den avsluttes så du lett kommer ut i veibanen igjen. Men andre ganger, faktisk ganske ofte stopper den og du må krysse dype grøfter for å komme ut på veien igjen. Atter andre ganger stopper den bare ved det siste huset, i et skogholt, eller et jorde og da er det bare å snu.

 
Det er ikke sikkert at det var tilfelle her og nå, men jeg roter meg uansett opp i et boligfelt i skråningen på høyre side av veien. Jeg holder imidlertid retningen og finner etterhvert skilt som viser gang og sykkelvei. Det er veldig kupert og tungt, men jeg kommer meg omsider dit jeg vil. Ned til elva og parkområdet i sentrum av Kongsberg.

5a7c8bf768eaa_sykkelkongsberg.thumb.jpg.e657b467db0d3a4d4d18a6e59ad1f343.jpg

Her er det en stor gresslette langs elva, med benker og bord og flott utsikt til fossen. Det er også parkeringsplass bl.a. for matbutikken som ligger like inntil. En stadig strøm av biler og folk og det er mye å se på. En jordbærselger har rigget opp bord og parasoll mot sola og det ser ut som salget går bra. Kanskje jeg skal kjøpe en kurv? Gjøre som noen andre her og kose meg med sommerens bær på disse steinblokkene som danner bord og stoler. Det er ikke lenge siden jeg spiste, men jeg bestemmer meg for en skikkelig lunsj og rigger meg til med primus, mat og kaffe. Jeg trives på tur alene, men det er innimellom helt greit å ha litt folk rundt seg.

kongsberg.thumb.jpg.293d26a67aa0f46bb3e9d65feeb4736b.jpg

Jeg spiser og koser meg til lyden fra fossen, måkeskrik, kvakkende ender og tynne spede pip fra spurv og pilfink. Her er nok fuglene vant til å bli foret for de er skikkelig innpåslitne og tigger uhemmet.

Tiden går fort og jeg har sikkert vært her et par timer tid alt. Jeg skal videre nordover, opp Numedalen og pakker sammen. Leter etter solkremen, men finner den ikke. I dette fine været må jeg smøre meg, opptil flere ganger om dagen. Jeg låser sykkelen og går til butikken i håp om å finne en liten pakkvennlig solkrem maken til den jeg hadde. Men nei, den minste jeg finner er nesten på størrelse med ei brusflaske og det har jeg egentlig ikke plass til. Jeg resignerer, betaler og går. Tilbake ved sykkelen smøres armer og ben, tjukt lag, jeg sparer ikke. Må le litt av meg selv. Det hjelper jo ikke at innholdet minker når flaska fortsatt er like stor. Smøreprosessen har gjort flaska glatt og den smetter ut av hendene et par ganger i forsøket på å lirke den inn i en allerede lettsprengt sykkelveske.


Det blir ikke mange tråkk før jeg igjen må av og trille opp en bratt kort bakke. Jeg kommer opp der elva stuper utfor og blir til Nybrufoss. Akkurat samme fossen som jeg har sittet og sett på nedenfra. Nå ser jeg den ovenfra. Ser ikke fullt så mektig ut herfra, men mer flott egentlig. Her på oversiden er det også fin gruslagt vei langs elvekanten og jeg følger den så lenge jeg kan.

5a7c8cb99f345_fosskongsberg.thumb.jpg.f012a87f1a73c8b01102131b9a3631fb.jpg

Etterhvert ledes jeg inn på FV88, til å begynne med bebyggelse, men snart mindre og mindre. Veien er flat og fin og nesten helt uten biler siden de aller fleste bruker FV40 på andre siden av Lågen. Hele dette strekket fra Kongsberg og gjennom Bevergrenda til Svene får et stort plusstegn i kartet mitt.

landevei.thumb.jpg.8996f7452f940df3ac2868212f820e9a.jpg

Ved Svene hvor jeg møter FV40 vurderes veivalget videre. Jeg har egentlig lagt opp til å bruke FV98, Vestsidevegen, men trafikken her på 40 viser seg å være mindre enn jeg trodde, så da blir det den. Det er så fint å sykle her. Fin natur og mye å se på. Været er strålende og jeg i perlehumør, mye takket være veiens beskaffenhet. Tidvis kan jeg se skinnegangen på nedlagte Numedalsbanen. Tenk hvilken fin sykkelvei det kunne vært. Mener å huske at det er noe dressingreier på Veggli og nordover, men tenk og komme helt til Veggli uten bakker da. Det hadde vært noe. 

Et par minutter hjemmefra kan jeg benytte en slik tidligere banestrekning. Deler av traseen etter den smalsporede banen kalt Tertitten er idag gang og sykkelvei.  Den benyttes til tur og trening av folk til fots, på sykkel, eller rulleski. Den binder de små lokale tettstedene sammen på en trafikksikker måte og er skolevei og transportetappe for unge og eldre.

 Ja ja, RV40 idag med lite trafikk er slett ikke noe dårlig alternativ i dag.

numedalsbanen1.thumb.jpg.a8f6e9dd3366bb552ae9847abb9c5ddb.jpg

Lampeland når jeg etter kort tid og syns det er for tidlig med pause så jeg tråkker på. Veien fortsetter å overraske meg positivt med lite trafikk, lettsyklet og pene omgivelser. Kommer til skiltet som forteller at jeg er på Flesberg. Nå fristes jeg av en rask matbit og ved butikken stopper jeg og kjøper 2 boller og 1 sjokomelk. Det er helt utrolig hvor mye jeg spiser på tur. Dagens andre lunsjpause blir her på benken utenfor butikken.  

Det er godt at veien videre byr på lite trafikk. Her er det nemlig lett å henfalle til egne tanker i pur glede over disse vakre omgivelsene. Det er alt slutten av juni, men gresset har fortsatt denne friske grønnfargen. Trærne har selvfølgelig forlengst pyntet seg i grønt og markblomster titter fram her og der. Sommeren føles ennå ung. Jeg i knallhumør og lys til sinns. 

Litt sønnafor Rollag blir det nok en pause når jeg får se koselige Numedal kro. Jeg er ikke spesielt sulten, men kjenner at jeg bare vil stoppe litt. Kjøper en is og tar den på benken ute i sola.

Det er noen bakdeler med å være alene på tur, men det er også fordeler. Den av fordelene jeg syns mest om, er at det sjelden er uenighet om avgjørelser som tas i løpet av dagen. Som nå, da det egentlig ikke er noen grunn for å stoppe. Jeg hadde bare lyst og det var 100% oppslutning om forslaget. 

Etter å ha fylt flaskene fortsetter jeg tråkkingen oppover dalen. Vel, oppover er vel å ta i, for oppover i betydning av bakker stemmer slettes ikke. Nei her koser jeg meg på sykkelvennlig vei med fine glimt av gårdsbruk og Numedalslågen. Det hele flott innrammet av grønne åser på begge sider. 

Passerer Veggli og straks etter krysses elva når FV40 leder meg over til andre siden av Lågen. Det blir variasjon av sånt og mer trenger jeg ikke.

Etterhvert blir det litt mer kupert uten å være bratt så syklingen går fortsatt som en drøm. Jeg krysser elva Vergja som straks nedenfor renner ut i Kravikfjorden som Lågen her breier seg ut til. Det er så flott å sykle her og elva har blitt stor som et vann og det er høye åser på begge sider. Litt senere blir det en liten sjokoladepause i veikanten mens jeg titter ut over Frygnefjorden som er like fin.

norefjorden.thumb.jpg.8b9b46fe20fe5967d7f811d09cdab7e5.jpg

Det er fortsatt fint vær og ikke noe problem med kreftene, men jeg har likevel tatt sikte på en overnatting litt lengre fram. Har bestemt meg for ikke å pushe for hardt nå i starten av turen. 


Der Frygnefjorden går over i Norefjorden ligger Norefjord Camping og her ruller jeg inn, eller rettere sagt ned. For denne innkjøringen er skikkelig bratt. Jeg har brukt denne campingen ved et par anledninger tidligere, men da har jeg hatt med meg campingvogn. I likhet med andre mindre campingplasser er heller ikke denne betjent hele tiden. Jeg vurderer å sette opp teltet nede ved vannkanten, men velger en hytte i stedet. Ledige hytter har nøkkel i døra så her er det bare å velge en som passer. Etter å ha installert meg rusler jeg opp til Numedal kro og en fristende Take away blir med tilbake. Etter mat blir det kartlesing og en kaffidråpe. Om jeg har hatt lett sykling hittil skal det endre seg i morgen skjønner jeg. Ja ja, det er jo ikke før i morgen.

Vurderer en snartur over brua og til Nore stavkirke som ikke ligger så langt herfra. Det er en vakker trekirke fra 1100 - 1200 tallet og vel verdt et besøk. Siden jeg har sett den før velger jeg heller å skylle opp noe svett sykkeltøy. Setter panelovnen på 2 og regner med at det tørker over natten.

Litt utpå kvelden kommer kassereren og jeg er fornøyd med å betale 100,- kroner mer for denne hytta enn jeg betalte for gårsdagens teltplass. Jeg får også en oppdatert værmelding for morgendagen og det ser lovende ut. I dagboka noterer jeg en snitthastighet på 16,51 noe som bekrefter dagens lette etappe og følelsen av en meget behagelig dag på sykkelen. Etter en liten kveldstur ut på brua venter køya.

 

Fortsettelse følger...

 

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Til trods for OL- start, her kommer: 

 

Dag 4.

Onsdag 28 juni våkner jeg ganske tung i kroppen. Det rimer ikke med den lette gårsdagen tenker jeg der jeg tasser over mot sanitærbygget. Det er vått i gresset, men himmelen er høy og blå så det blir nok en fin dag i dag også. Jeg er treg og tar lang frokost og flere kaffe før jeg kommer meg avgårde. Vasker meg ut av hytta, låser og slipper nøkkelen i kassa borte på veggen. Dytter sykkelen opp den bratte utkjøringa og så er dagen igang.


Dagen begynner som gårsdagen sluttet med lite trafikk og flott å sykle med utsikt over Norefjorden og fjellene rundt. Etter en times tid møter jeg bakken opp mot Rødberg. På bro krysses Lågen som nå har bestemt seg for å være elv igjen. Ganske tidlig må jeg av sykkelen. Blir gående å dytte og titter vekselvis ned på elva og ned på skotuppene mine. 
 

I lange bakker er det ikke ofte jeg ser opp og fram. Syns for det meste det er deprimerende. I dag syns jeg det er tungt og for å prøve å gjøre bakken kortere kaster jeg et kjapt blikk oppover. Tar ut delmål, og når jeg når de, klapper jeg meg selv anerkjennende på skulderen. Det blir et par sånne delmål oppover, men for det meste er jeg i min egen verden.

5a7df02e52be3_rdberg.thumb.jpg.92edad8661a63dfe913d4a09e8d48ab7.jpg

Endelig er jeg oppe ved Rødbergdammen og kan puste ut. Selv om jeg ikke har vært i gang lenge tar jeg dagens første pause mens kartet leses. Kartet ble jo studert i går også, men da bestemte jeg meg for å ta avgjørelsen om veivalget i dag. I går er nå blitt i dag og jeg må ta et valg. 

Altenativ 1 er å følge FV40 videre og er i henhold til opprinnelig plan. Går jeg for den må jeg over 3 fjell før jeg kan rulle ned til Geilo. Alternativ 2 er å ta av her jeg nå står og så følge FV120 langs Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden. 

Jeg har faktisk syklet motsatt vei, altså fra Tunhovd en gang i min ungdom Den gang kom jeg fra Nesbyen og hadde kjempet meg opp Rukkedalen, det husker jeg. Men strekket fra krysset ved Tunhovd til Rødberg husker jeg overhodet ikke. Det kan være et godt tegn. Mulig pågangsmot og fysisk form var noe annerledes den gang, og mye kan jo ha blitt borte i glemselens tåke, men allikevel….

5a7df094dd468_rdbergbakke1.thumb.jpg.e6749452789b3926f5e89a1a2aed55d9.jpg

Går jeg for alternativ 2 må jeg opp åsen på andre siden av Rødbergdammen, men når den er unnagjort så ser det greit ut langs både Tunhovd og Pålsbufjorden. I fra Skurdalen er det da bare den siste kneika opp mot Kikut. Det høres ganske greit ut og 2 bakker må da være bedre enn 3. Jeg sjekker kartet igjen og det ser ut til å bekrefte sistenevnte alternativ.

Jeg avslutter geografitimen med litt smurt lefse og en kaffi og så brettes kartet sammen. Siden jeg nå har bestemt meg dropper jeg å sykle rundt Rødbergdammen og velger istedet å trille over demningen her i sydenden. Ute på demningen kikker jeg ned i juvet nedenfor. Det er ikke mye vann ut fra dammen og små og store kulper dannes her og der. Mon tro om det står fisk i noen av dem. Her ovenfra ser jeg godt bunnen gjennom det klare vannet, men avstanden er for stor til at jeg ser om det er fisk der. 

I det jeg forlater sementen møter jeg bakken. Det er bare å glemme å sykle, så her tar jeg bena fatt. Veien går i mange slyng, men er heldigvis asfaltert så det er ikke så alt for galt. I en av svingene blir det en pause.

5a7df1144433d_sykkelsving.thumb.jpg.68dcf8816fe9aaf9a7233e894b845863.jpg

Bak meg oppover åsen går rørgata og utover har jeg fin utsikt over dammen, Rødberg og fjellene i vest.

5a7df15673929_rrgatardberg.thumb.jpg.13fbac7d4cc4b51299e9504b0974f4e7.jpg

Jeg er fortsatt ikke oppe selv om den bratteste kneika ser ut til å være unnagjort. Jeg fortsetter fotturen og runder den ene svingen etter den andre. Jeg har trillet sykkelen ganske lenge når jeg møter en kar som forteller at det ikke er så fryktelig langt igjen før det flater ut. Og endelig ser jeg antydninger i terrenget på at gubben hadde rett.

5a7df1c32495f_utsiktrdberg.thumb.jpg.f22c921efee13ab62db005fa4c377c3a.jpg

Etter en times tid ruller jeg sliten og glad ut på demningen i sydenden av Tunhovdfjorden. Demninger i sin alminnelighet kan være ganske fascinerende byggverk, det syns jeg. Men i realiteten er jo at sånne digre dammer som store sår i terrenget. Likevel til dam å være synes jeg denne er av de finere.

tunhovd1.thumb.jpg.4f933afbdc5ca64e8221c8da21f416de.jpg

Svære steinblokker omkranser kjørebanen på begge sider av denne digre steinfyllingsdammen. Jeg nyter å være ferdig med bakken, jeg nyter omgivelsene og jeg nyter det fine været. Nå skal jeg kose meg langs begge disse lange svære vannene. Til sammen er de så lange at jeg sikkert bruker et par timer langs dem.

5a7df2500f054_tunhovddammensyd.thumb.jpg.ae1c1ac5a420b415aabde63e11c8fa59.jpg

Det er en del hytter her og jeg kan skjønne at hyttefolket koser seg langs fjorden her. Tunhovdfjorden er stor og mektig og sola glitrer i en småkruset overflate. Har syklet et ganske langt stykke nå og kjenner for å ta en matbit. 
Det er pent her og jeg skulle helst tatt pause nede ved vannkanten. Jeg stopper og sjekker et par plasser. Den lille vinden som er, er imidlertid noe kjølig, så jeg fortsetter mens jeg leter etter et egnet sted.

Veien stiger noe igjen. Ikke videre bratt, men jeg føler meg tung og må av her også. Her inne blant trærne er det stille, skyggefullt og litt småkjølig.  Kommer opp på åskammen og litt lenger framme ser jeg en stabel tømmer i sola. Her ser det ut til at jeg kan sitte lunt og godt.

5a7df29c83423_tmmer2.thumb.jpg.f9e5bc37af1ba0bd6b4ba6d15298b15d.jpg

Det er åpen furuskog rundt meg og det liker jeg. Stokkene jeg skal sitte på er også furu og duften av skjært tømmer er sterk og god. Iblandet fuglekvitter hever det turopplevelsen mange hakk.

5a7df2cfc130b_pausetmmer.thumb.jpg.e997f695d64f8a37549513d807bc7004.jpg

Et øyeblikk er jeg fristet til å fyre bål. Lukten av bål hadde passet nå. I stedet finner jeg fram primusen og den fikser både nudler og kaffe. Et svakt sus gjennom furukronene og ellers bare naturens egne lyder. I løpet av den timen jeg sitter her passerer et par biler og det kan jeg virkelig leve med.

5a7df3112371b_tmmer.thumb.jpg.12d3fd72321c890773becb9a488a35bd.jpg

Det går litt opp og ned videre langs fjorden før jeg møter kneika opp til Tunhovd og krysset hvor veien fra Nesbyen kommer innpå. Deretter er det en fin utforkjøring før jeg igjen møter neste bakke. Tunhovdfjorden ligger bak meg nå og jeg tar fatt på Pålsbufjorden. Den fortsetter på samme småkuperte vis. Det er rett og slett mye mer kupert enn jeg trodde og det er helt klart at et kart i 1:400 000 ikke gjenspeiler virkelighetens topografi. Jeg går litt inn i meg selv og greier ikke helt å nyte den fine naturen rundt meg. At jeg på morgenen følte meg tung i kroppen spiller kanskje inn og faktum er at jeg er ganske kjørt når jeg endelig møter FV40 i Skurdalen. 

Etter Hovde greier jeg ikke mer og må igjen trille sykkelen. Det er rett og slett for bratt for meg. Innser at jeg glemte å fylle vannflaskene når jeg passerte kirken for litt siden. Har ei halv flaske igjen og prøver å drøye det i det lengste. Sola steiker og svetten siler og bekkene glimrer med sitt fravær. Venstre kne har murret litt de siste kilometerne og med litt skjev belastning ved trillingen nå kommer smertene for fullt. Får en låsning i kneet som heldigvis slipper like fort som det kom. Det er ganske nær en trynings, men jeg unngår det med nød og neppe. Det er imidlertid klart for en timeout i grøftekanten.

Halvt ligger, halvt sitter i veiskråningen og bruker den siste skvetten sammen med smertestillende. Føler meg skikkelig dehydrert og er forbannet på meg selv for å ha glemt påfyll av vann. Er liksom ikke så mange ting å forholde seg til på sykkeltur så dette burde jeg husket. 

Folk i passerende biler. Noen tuter og noen vinker til en de sikkert oppfatter som en sliten syklist. Og de har helt rett, tenker jeg og vinker tilbake. Blir i veirenna en stund og venter på virkningen fra tablettene før jeg forsiktig dytter videre. Er utrolig glad for det gode været jeg har, for den grøfta hadde ikke vært trivelig i regn og vind.

kikut3.thumb.jpg.d1c17382d99b26efccc440fc855a3d7d.jpg

Endelig flater det ut og jeg fortsetter på sykkelen. Kan notere meg for drøye 1000 moh her oppe på Kikut. Fantastisk flott utsikt over fjellheimen i alle himmelretninger.

kikut.thumb.jpg.7d36deb07df78f590013b680ebe29f4c.jpg

Trår rolig og prøver å tilpasse gir og kadens for minst mulig belastning. Kommer først til flotte Svartsteintjørne hvor jeg vurderer å stoppe og fylle flasker. Men det å komme seg av og på medfører såpass ubehag at jeg velger å bli på sykkelen. I et par timer har jeg fantasert om alt jeg skal spise og drikke når jeg kommer til Geilo. Det hjelper litt på humøret og dessuten er det ikke langt igjen. Litt senere kommer jeg til Geilotjørne og fjellovergangen er forsert.

kikut2.thumb.jpg.6ec07003afaebedb951f852dba0c2ec0.jpg

Et par forsiktige runder med pedalene og så kan bena bare vile i utforbakken ned til Geilo. 

Turen fra Kikut og ned tar ikke mange minuttene og i god fart ruller jeg helt inn til butikken i bunnen av bakken. Hinker inn og kommer ut igjen med Cola og skoleboller. I selvmedlidenhet nytes herlighetene lettere henslengt på gressmatta utenfor. Du verden hvor godt det smakte. Det går rett i blodet og snart er humøret tilbake der det helst skal være. Stabler meg etterhvert på bena og får fylt vannflaskene på bakrommet i butikken. Jeg er på vei mot sykkelen igjen når jeg får se en syklist med henger komme rullende ned samme bakke fra Kikut. Det ser ut for at han tar sikte på butikken og jeg blir umiddelbart oppspilt. Har ikke pratet så veldig mye i det siste og gleder meg til å slå av en prat med en likesinnet. Men så dreier han av og det blir med et skuffet hils i stedet.

geilo3.thumb.jpg.e4cf7d7d38998e33658cbeaabb6dcb47.jpg

Kommer meg på sykkelen og krysser elva. I veidelet der framme skal jeg til venstre. Været er strålende og jeg gleder meg til Hardangervidda . Ikke minst gleder jeg meg til å telte et eller annet sted på vidda med god utsikt fra teltåpningen. 

Jeg merker det med en gang, kneet. Det er ikke mange meter opp den lille bakken til rv 7 og krysset, men jeg klarer det ikke og må av sykkelen. Dette er ikke bra. Hva gjør jeg nå? Jeg er litt rådvill og blir stående i krysset og titter vekselvis på knærne, skiltet, vestover og østover. Fornuften tar meg. Jo lengre vest jeg kommer, jo lengre er turen hjem. Alle timene med kart og planlegging føles litt bortkastet nå. Samtidig skjønner jeg innerst inne at det er fornuftig å snu her. Jeg tar den tunge beslutningen og vender nesen østover. 

geilo.thumb.jpg.2c4a530dc65504a44c2cd68bcaa9f55f.jpg

Jeg overraskes av hvor rasjonelt jeg tenker når beslutningen først er tatt. RV7 fra Geilo og helt til Nesbyen vet jeg er lett sykling. Fram mot Flå blir det litt tyngre, men så langt kommer jeg garantert ikke i dag. Jeg må uansett ta mer smertestillende nå og så får jeg se hvor lenge beina holder. 

Gjennom og ut av Geilo er det ganske flatt. Jeg tar det forsiktig og ganske så rolig ruller jeg avsted, hjemover. Gradvis faller det av og snart er jeg ved den lange utforkjøringa ned mot Hagafoss. Uten et pedaltråkk bikker jeg utfor og suser ned i 60 km/t. Det er skikkelig gøy og selv solbrillene greier ikke hindre tårevåte øyne. Jeg ler høyt mens jeg blunker iherdig for å se noenlunde klart. Det gikk unna gitt. 
Noen runder med pedalene må jeg etterhvert ta før nye utforbakker venter.

strandafjorden2.thumb.jpg.ae303d5509fe4bc1528bea397d0067e6.jpg

Når jeg kommer til Strandafjorden kaster sola allerede lange skygger. Det er litt vind, men heldig som jeg er har jeg den i ryggen og en usynlig hjelper skyver meg videre langs fjorden.

strandafjorden.thumb.jpg.2086037d6b99f3fbf66ab8a06ce6c2d4.jpg

Det er ikke langt igjen til Ål. Når jeg kommer til Hallingdal feriepark synes jeg dagen har vært mer enn lang nok. Hallingdal feriepark er en fin camping, ingen tvil om det. Men 350,- kr for mitt lille 1 persons telt er jo reine landvegsrøveriet selv om dusj er inkludert. Under andre omstendigheter hadde jeg syklet videre, men nå ser jeg bare fram til å få vile. Får anvist plass og får opp teltet og så en dusj.

5a7df4c369e28_teltferiepark2.thumb.jpg.be44502e173864c85792bf9e4662c78c.jpg

Setter igang primusen og kan nyte både middag og en kopp kaffe. Sitter med beina rett ut på gresset og blir veldig sliten i ryggen. Skulle gitt mye for en stol nå, men jeg ser ingen slike i nærheten. 

Kvelden siger på og er forøvrig lun og fin uten det råslaget som ofte kommer når sola har gått ned. Vanligvis hadde jeg nå tatt beina fatt for en liten kveldstur. Jeg liker å ta sånne kveldsturer, men det blir det ikke i kveld. 

Sitter i teltåpningen med kartet utslått på fanget når et godt voksent par stopper opp. De presenterer seg og forteller de er på bilferie, men at de hjemme i Nederland pleier å ta ukesturer på sykkel. De skulle gjerne opplevd Norge på sykkel, sier de, men syns det er alt for mye bakker. De er skeptisk til alle bakkene og er redd de ikke vil kunne nyte naturen og fjellene på grunn av mye slit. De er nysgjerrig på meg og min tur og jeg forteller og peker på kartet om turen så langt. Vi har en hyggelig halvtime med sykkelprat før vi sier god natt.

5a7df4ef62a95_teltferiepark.thumb.jpg.a36ffd7be4f31f90402f089d34ea1658.jpg

Kveiler meg sammen i posen og er godt fornøyd med dagens 111 km, tross kneproblemer og det faktum at turen ikke blir som planlagt.

Fortsettelse følger.....

  • Liker 7
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
  • Heriks fremhevet denne emne
  • Heriks fjernet fremhevingen av denne emne

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.