Bølger er livet!!!

[Torgeir]

Etter nok en kveld på Fanafjorden er konklusjonen soleklar; havkajakk i store bølger gjør livet verdt å leve

Det var vind fra nord, og jeg holdt meg først på nordsiden av fjorden. Der var det bare irriterende vind og lite bølger. Det blåste ganske jevnt, så rent logisk burde det da være mer bølger på sørsiden. Jeg padlet utover langs sørsiden, og logikken stemte Bølgene bygde seg opp over den brede fjorden, og her gikk mange av dem med hvite topper. Det var vanvittig gøy! Full fart på skrå inn i bølgene så vannspruten sto. Fin vanntemperatur også, så det gjorde ikkeno at det ikke var en tørr flekk igjen på verken skjorte eller vest. På noen korte partier var der fjellvegg rett i fjorden, og bølgene kom i retur i en voldsom fart. Der inn- og utgående bølger møttes gikk de opp i store topper og vannpyramider. Et paradis for bølgefrelste denne kvelden Lekte i bølgene en times tid, og det var sikkert et artig skue for dem som har hus oppe på knausene like ved...

Er det bare meg som er splitter pine gal, eller er det flere bølgefrelste padlere her..?

[snilen]

Jeg har padlet mye i havdønninger - det er skikkelig artig, spesielt å surfe på bølgene med vinden i ryggen, men nær bratte berg ute i havgapet med returbølger liker jeg meg ikke. Tanken på å vippe rundt og bli slått i fjellveggen frister ikke. Dessverre er ikke padlelysten den store lenger, har fått litt vannskrekk etter en ekkel rafting-opplevelse i fjor vinter. Mulig jeg selger min kjære Cindy, siden hun ikke brukes stort lenger(17 fot/19 kilo - lang og slank og pen). Kun 3 småturer ifjor, ingen hittil i år.

[TerjeU]

Bølger er gøy det, men havkajakk er for pingler

Å padle en flattvannsracer i store dønninger, det er saker det! Det er ikke ofte forholdene er bra innerst i Oslofjorden, men de gangene det har blåst kraftig fra sør på dagen, og løyet mot kvelden så dønningene har roet seg litt ned, er bølgesurfing med racer ufattelig gøy. Da har dønningene lang nok avstand mellom seg så kajakken ikke bare graver seg rett ned (en av ulempene med en racer ). Fordelene med en racer derimot er den vanvittige farten man kan oppnå, men det krever at man sitter stødig som et fjell i båten, og vet hvordan man bruker roret aktivt!

De baljene deres er sikkert fine på turer, men de går jo så ulidelig sakte da...

[Bjarne Lindholdt]

Det er riktig - har man lært å sitte i riktig kajakk blir det fort for kjedeligt med en havkajakk. Har selv en turkajakk av kulfiber, som er laget til maratonløp i turbåtklassen. Den veier bare 8,5kg.

Med den har jeg hatt full utstyr med for 14 dager på Kattegat, og surfet på kjempebølger rundt Kullen.

[Tom]

Ja, du er gal. Men siden du skjønner det selv er du helt normal

[~R]

Bølger er gøy det, men havkajakk er for pingler

Å padle en flattvannsracer i store dønninger, det er saker det!

Havkajakk er for HAVET, tror jeg heller vi sier! Bølger er nemlig så mangt. Du har ikke mye på havet å gjøre i en flattvannsracer (uten skott, knestøtter og tett spruttrekk) når dønningene er en tre, fire meter samtidig som vindstyrken på omkring liten kuling gjør at de bryter!

Sitter du derimot i en god havkajakk, samt er en habil havpadler, er nødvendigvis ikke sånne forhold noe problem.

Det finnes dessuten en god del raske havkajakker som vil kunne ivareta farten ganske bra også, så som VKV Offshore, Seda Glider, Epic Endurance 18 og Seabird Designs H2O. Svensk form og lengre vannlinje enn en racer sørger for det.

[Torgeir]

Ny tur i kveld, ut langs skipsleia mellom Sotra og Hjellestad. Der kom en "vannplog" av en kystvaktbåt tøffende bakfra, samtidig med at en hurtigrutelignende båt gikk utenfor i samme retning. Jeg snudde baugen utover og tok de første bølgene rett på. Så en fin sving og over i surfemodus på skrå inn i bølgene bakfra. Det var gøy helt til bølgene fra begge båter gikk sammen til to digre bølger med hvite topper... Surfet på en av dem, og fikk en vanvittig fart ned i dalbunnen. Kajakken skjenet kraftig over mot den ene siden da farten var på maks, og det var på nippet at jeg ikke veltet (mye vann inn på spruttrekket fra siden, noen febrilske støttetak). Morsomt, men en litt skrekkblandet fryd denne gangen Etter dette så det ut til at det ene settet bølger dro forbi det andre, og toppene roet seg en del. Småsurfet hele veien inn til Hjellestad etterpå

[Torgeir]

Og nok en tur, denne gang ute i storhavets forgård...

Utgangspunktet for denne turen var Møvik, ved Njords opplevelsessenter. Snakket med en av instruktørene der ute før jeg la utpå, og han tipset om at det var fine bølger utenfor Hissøy. Jeg visste ikke helt hvor Hissøy var, men hadde vært i området før og visste hvor man kunne komme ut på åpent hav. Og det viste seg etterpå at jeg hadde vært ved Hissøy

Jeg tok en runde som jeg og en kompis hadde padlet før, og halvveis på runden ser du rett ut i havet. Denne gangen var jeg godt forberedt, med våtdrakt (long johns) og tørrtopp. Kom ut i havgapet og testet bølgene litt. Bølgehøyden var ca. 1m på det jevne, med den typiske 7. bølgen på ca. 1,5m. Sist jeg var her turte jeg ikke runde på utsiden av Kallsøyane, men i dag tenkte jeg at det var nå eller aldri. Går jeg rundt, så kommer jeg meg alltids opp igjen.

Jeg la i vei utover. Rett nordvest for Kallsøyane ble bølgemønsteret forferdelig rotete, med stadige kontrabølger på kryss og tvers. Men det gikk noenlunde greit, med bølgetopper som stadig skylte over dekk og spruttrekk. Kunsten var å komme seg langt bort fra land, der roet bølgene seg bittelitt. Dette var jo ikke så ille, så jeg bestemte meg for å gå enda litt lengre.

Neste mål lå lengre ute i havet, Insteodden. Denne var heller ikke noen stor utfordring, bortsett fra en del store kontrabølger da jeg passerte. Fortsatte utover til Midtodden, der sjøsprøyten stod høyt til værs på alle kanter. På oddens høyeste punkt satt et tyvetalls sjøfugl og fulgte med mens jeg vendte båten innover igjen. Målet var nådd, det hadde ikke noen hensikt å padle videre utover på det åpne havet...

Da jeg nærmet meg Insteodden igjen fikk jeg se hvor store bølgene egentlig var. Med sola i ryggen virket de enorme, og med kontrabølger ble enkelte av dem over 2m. Erfarte fort at bølger rett bakfra gir en fryktelig ustabil båt, da baug og hekk flyter på hver sin bølgetopp. Veltet nesten, men klarte å ta meg inn igjen med noen raske støttetak. I bakhodet så jeg for meg padleinstruktør Mads fra Voss rope "padla, padla, padla!!!" Jeg satte kursen rett inn mot Hissøy fyr, og kom meg inn i ei lita bukt rett nord for fyret. Der kom jeg meg i land, og fikk en velfortjent pause.

Men det var for tidlig å gi seg enda... Mange bølger igjen å leke på Jeg la ut på havet igjen, med kurs utenfor holmen "Baket". Rundet denne på vestsiden og fortsatte sørover mot noe sjøsprøyt langt nedi der. Mange morsomme bølger av alle størrelser. Et stort redningshelikopter dukket opp fra sør, og hang der oppe og så på meg ei stund. Så dro det videre sørvestover i sakte fart. Noen som er savnet i dette området i dag..? Jeg kom til holmen med sjøsprøyten, som jeg i ettertid ser heter "Møkalasset". Rundet denne også, og satte kursen nordover igjen.

På vei oppover oppdaget jeg noe spennende i vest. Sjøsprøyten stod høyt til værs, tilsynelatende rett opp fra havet. Dette måtte være et undervannsskjær. Jeg måtte naturligvis bortover dit og se det på nært hold... La om kursen og gikk rett sør for skjæret. Bølgene var akseptable, men oppå skjæret reiste de seg skremmende høye, kanskje så mye som 4-5 meter, med frådende skumtopper. Jeg lå nesten i ro og kikket på fenomenet på høyre side, kanskje 50-60 meter unna. Brått var det noe på venstre side som kalte på oppmerksomheten... Jeg snudde meg og så rett inn i en ca. 2m høy bølge! Jeg var for nære, hadde rotet meg inn i sona der bølgene begynner å reise seg... Og en velt her ville føre meg rett inn mot de frådende bølgene over skjæret. Klasket et åreblad nedi på høyre side og tok imot den store bølgen fra siden. Det kom flere etter den, men med litt febrilsk padling fikk jeg snudd båten litt på skrå mot bølgene. Et par minutters jobbing med svært høy puls, og jeg var ute i "normale" havbølger igjen.

Jeg hadde fått nok for ei stund, og satte kursen mot roligere farvann. Litt mer leking ved Skorholmen, og så ble det retur mot Møvik. Bare noen hundre meter bort fra havgapet roet alt seg. Moroa var over, og det gjenstod bare en transportetappe. Etter 5 timer på tur la jeg til kai i Møvik, godt fornøyd med dagens bølgelek

Dagens lærdom; hold god avstand til alt som ser spennende ut på havet Og det skal ikke bli så veldig mye større bølger utpå der før jeg trekker meg tilbake...