Gå til innhold
tshansen

Lesten - Alnesvannet rundt (Møre og Romsdal)

Anbefalte innlegg

Tok meg noen dager på tur i sommer. Planen var å gå Hornelen, samt en del topper i Sunnmørsalpene. Været skulle vise seg å sette en stopper for store deler av planene, men med familie i Ålesund var det greit å ligge værfast å ta på sparket turer derfra.

24567484158_2564a180a1_b.jpg

Turen starter ganske bratt og brått rett ved Alnes "sentrum". Her er sti godt merket oppover til første flaten og utsikten mot Alnes fyr er helt fantastisk. Eller vanligvis, i dag skulle det være lavt skydekke som tok vekk en del av de beste fotomulighetene. 

36352119762_eef3c53edd_b.jpg

Vinden tok seg gradvis opp, men skodda slapp liksom aldri taket. Vi trasket videre forbi jakthytten og hadde et lite håp om å få et glimt eller to av den flotte utsikten (rett i havet) ute på Lesten.

35711405883_6817f79f0d_b.jpg

Vi var heldige å få et par glimt av hva denne turen har å by på, men fikk ikke de helt store bildene, selv om litt tåke gir utrolig kul effekt noen ganger. Her er det greit å følge merket sti, for her er mange plasser man kan ramle ganske mange meter i fritt fall. 

36352121182_15aecf9610_b.jpg

Som den ivrige fotografen jeg er, prøvde jeg å få litt bilder fra en bedre vinkel, men det lot seg ikke gjøre. Været spilte definitivt ikke på lag med oss denne morgen.

35711406583_a205f3a10b_b.jpg

Det er utrolig fint å sette opp telt her ute, med fantastisk utsikt og god plan flate godt inne på kanten. Anbefales om man er i området. Vi fortsetter turen mot Kjerringtindane før vi setter kursen mot Sæteregga og Storhornet.

36473654896_f54d2cd78f_b.jpg

Du vet den følelsen man får når man står på kanten av et stup... den trangen til å hoppe? Jeg får ikke den :-P 

Vi slo egentlig fort fra oss håpet om å gå opp på Storhornet. Med den tette tåken så vi liten vits i å ta turen opp da hele vitsen med Storhornet er nettopp utsikten.

35711407563_b06a3f365e_b.jpg

Vi kuttet litt inn på ruta å gikk langs vannet i stede. Noe vi kjapt skulle angre bittert på. Det var veldig kronglete å gå her, bratt, og noe så sjukt med mygg... Vi holdt på å bli sprø og faktisk inne på tanken om vi skulle stupe i vannet å svømme tilbake :-P 

Godt spist kom vi oss omsider tilbake og måtte ha en obligatorisk photoshoot på Johan Skytt

35685252674_6e6d76770f_b.jpg

36080786330_2f8701dc8c_b.jpg

Alt i alt en fantastisk tur som virkelig kan anbefales. Dog ville jeg satset på litt bedre vær når man først skal ta turen opp her :-) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av Fjellfilmeren
      Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu.
       
      I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen.
      Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe!

      Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien.
      Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet.
        
      På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen.

      Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade.

      Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu.
       
      I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta…

      Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel.
       
      Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian!
      Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme?
      Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011:

      Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein:
      Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente.
      Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011:

      Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk:

      Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon…
      Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…

       
    • Av EmilEvje
      Er det noen som har tips til en frilufts bukse som kan brukes omtrent hele året inkludert vinter? Kan godt også være litt for varm om sommeren da jeg har en annen tynn bukse til den bruken.
    • Av friluftspappa87
      Tur rapport fredag 9.9.18
      Vær: mye regn (Orange flomvarsel)
      Temp: ca 5-8 grader natt. Høy luftfuktighet.
       
      Utstur:
      Bergans 4076 kuppeltelt. 
      Røst stormkjøkken
      Div soveposer, liggeunderlag. 
       
      Turen:
      Jeg ville ta.med guttungen på sin første tur  
      Vi reiste ca i 14 tiden med sykkel. Fikk han med til å hjelpe med å pakke å prøve å åpne teltet kvelden før skden vi visste det skulle regne mye. 
       
      Før turen var han ligg overtrøtt så idet jeg pakket sekken og sykkelen ble han veldog vanskelog å ha led å gjøre så jeg visste jeg kom til å glemme noe. Da vi nesten var fremme på teltplassen kom jeg på det. Fyr til kjøkkenet. Det nye skolekjøkkenet har ikke selv tenning. Jeg ville ikke la utstyret ligge igjen ute i regnet så syklet tilbake til butikken (2-3km med 50-60kg sykkelvogn i styrtregn) 
      Jeg satt opp teltet ganske fort å la merke til at guttungen hadde sovnet. La ut liggeunderlag å sovepose, kledde av han lktt og la han inne o teltet.
       
      Han våknet opp kjempe fornøyd med det faktum vi lå i teltet i skogen. 
       
      Vi spiste litt og leste litt sammen. Fikk spise godteri å se litt på Netflix.
       
      Så gikk vi en tur ut å plukket litt sopp til maten, fant et magasin forsvaret hadde mistet og gikk hjem til teltet å lagde middag. Det regnet som bare det hele tiden, den turen ut hadde vi noenlunde opphold før turen tilbake. Da begynnte det veldog igjen.  
       
      Vi lagde middag og hadde det veldig koselig frem til 9 tiden hvor vi begge to sovnet. Det ble noe fukt mellom dukene og viss man tok på duken.men det regnet ekstremt. Vi lå veldig trygt i forhold til drenering, men det var oversvømmelser over alt det kunne bli det. Samt det å leke med kommentarene i teltet på kvelden var jo kjempe gøy han hadde det så gøy at han ikke ville sove, men etter noen runder med leking og at han prøvde å banke meg (leking) så ble vi enig om at han er sterkest og at vi skulle sove 
       
      Vi våkne samtidig ca i 7 tiden. Kokte opp havregrøt å litt kaffe og en sjokolade bit og hadde en veldig fin fronost. Vi orket ikke ligge i sovepose på morningen soden vi hadde det nokså varmt i teltet 
       
      Vi pakket ned sammen, han hjalp med alt han kunne, og da vi kom hjem måtte han vøre med å vaske ting, henge opp telt og alt utstyr. Kan like gjerne lære dem det med en gang tenker jeg. 
       
      Lagde turen kort med vilje og elstra koselog for å så et lite tur-frø. Han skryter av turen overalt. Han fikk lage blåbær syltetøy, fant militære sin pistol mener han, sovet ute osv så dette blir det mye mere av.
       
       


    • Av Newbee
      Hei 
      Jeg ønsker å ta en tur på 2-3 dager med telt/tarp i midten av september. 
      Er det noen som har gode anbefalinger til ett område, som gjerne kan gjøres som rundtur fra-til bil. 
      Enten vandretur, eller evt kano tur. 
      Har mulighet til å låne en kano og slenge på taket.
       
      Bør være innenfor 1-2 timers kjøring fra Bergen. 
      Er komfortpakker, så bruker å ha mye nyttig og unyttig i sekken fra 17-20kg . I kano tenker eg det kan bli veldig mye unyttig last som bare er kjekt å ha 😁
       
    • Av Joar000
      Noen som vet om noen fine fjelltopper på Mosknesøya i Lofoten der det er fint å ligge i telt på toppen eller nærme toppen?😊 Ikke alt for vanskelig topp, men med fin utsikt. ⛰
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.