Gå til innhold
Marit Brånås Aarflot

Multifuelbrenner og støy

Anbefalte innlegg

Har en MSR dragonfly som jeg er veldig fornøyd med. Den fungerer bra i skikkelig vintertemperatur og sikrer meg både vann, mat og varme. Men, støynivået er høyt, for høyt dersom man bruker den til kosefyring inne i teltet om vinteren og er mange i teltet. Finnes det andre brennere, f.eks. Wisperlite som er så mye mer stillegående at det forsvarer å kjøpe en brenner til? Er som sagt veldig fornøgd med MSR og kan å bruke denne så det beste hadde vært å holdt seg innenfor MSR-universet slik at man kjenner teknologien og kan gjenbruke flasker. Noen som har erfaringer? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det finnes lyddempere til de fleste brennere. Jeg og flere andre her inne har slike og de fungerer veldig bra. De fleste lages av tredjeparts leverandører men vet at noen produsenter også lager orginale som tilbehør. Regner med noen her inne som har MSR dragonfly kan gi mer konkrete tips til den brenneren siden jeg selv ikke kjenner den.
Du kan se et eksempel på en slik lyddemper her: (finnes flere produsenter)
https://www.shapeways.com/product/B9FB7UDX5/berniedawg-dragontamer-3-for-msr-dragonfly-stove

710x528_2142725_1845690_1504385989.jpg.01bb62913223588cefb96b81018f71fe.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

http://www.shapeways.com/product/B9FB7UDX5/berniedawg-dragontamer-3-for-msr-dragonfly-stove

Bernidwg silencere er en av typene silencere som fungerer bra. Jeg har ikke MSR brennere, men har kjøpt silencer både til Omnifuel og Omnilite herfra.

Med silencer er det viktig å passe på at brenneren ikke slukker på lav varme uten at du merker det, siden lydnivået er såpass mye lavere at du ikke hører om den brenner eller ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk for gode tips. Da tror jeg det kan være lønnsomt å teste ut en lyddemper og bruke den gamle brenneren som jeg er godt kjent med. I instruksjonsvideoene sies det at man aldri skal tenne brenneren før forvarmingen er helt slukket, er dette spesielt viktig med lyddemper eller er det et generelt tips. Jeg forvarmer alltid med bensin fra flaska. 

 

Ser at lyddemperen leveres i ulike materialer, er det noen som har preferanser angående dette eller er dette mest smak og behag?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er litt annerledes å forvarme med lyddemper ja, litt viktig!
Lyddemperen bør legges løst opp/ned på klokka før du slipper ut fuelen, da treffer den toppen på lyddemperen og renner direkte ned i klokka igjen. (Hvis du ikke gjør dette vil fuel samle seg opp lyddemperen i større mengder slik at du får mye fuel u lyddemper og lite nede i klokka og det blir dårlig forvarming)
Når du har sluppet ut riktig mengde fuel så snur du demperen riktig vei og fyrer opp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

På Omnifuel hender det at silenceren setter seg fast og må "kakkes" løs, vet ikke om dette også vil gjelde Dragontamer. Sitter den fast vil snu prinsippet bli litt vanskelig.

Med silencer kan det lønne seg å forvarme med rødsprit i stedet for bensin. Røtsprit soter mindre og minsker faren for at hullene i silenceren tetter seg av sot. Med forvarmingsvæske i "løsvekt" har du også kontroll på at den kommer nedi brenneren og ikke sprutes inn i silenceren.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Omnilite said:

På Omnifuel hender det at silenceren setter seg fast og må "kakkes" løs, vet ikke om dette også vil gjelde Dragontamer. Sitter den fast vil snu prinsippet bli litt vanskelig.

Stemmer det, den kiler seg også fast på min primus multifuel. Den løsner enkelt ved å gi den et lite kakk på siden med en kniv eller annet. Jeg fjerner alltid silencer fra klokka før jeg pakker den ned, da er det enkelt å sette den på hodet når den skal forvarmes. :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 minutes ago, Eksilbergenseren said:

Er det ikke en sikkerhetsrisiko at silenceren er løs? Om primusen velter har du vel fort en flammekaster? Selv om  orginalsprederen ikke sitter alt for godt er den i alle fall klipset fast.

Sikkert ikke verdens største risiko, men verdt å tenke på og, om noen tør, teste?

Silenceren er ikke løs når brenneren blir varm. Altså grunnet utformingen så vil den kile seg fast i klokka når brenneren blir varm. Det er kunn når brenneren bli kaldt igjen at silencer kan "kakkes" løs igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
40 minutter siden, Tor-Erik-L-77 skrev:

Er coleman feather 442 det samme? Sjekka nå og en ser jo rimelig enkel ut i bruk ja. Veier mye gjør den heller ikke. Var ikke klar over denne men ble litt fristet :) 

Dersom du er innom Kongsberg, så send meg en PM. Da kan du få prøve min :)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Lompa skrev:

Coleman 442. Ingen ekstra flasker, ingen forvarming og ingen bråk. Alt-i-ett-brenner som alltid virker.

Var ikke Coleman en av verstingene når det gjaldt CO? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er coleman feather 442 det samme?   Ja, etterfølgeren av 440. Samme brenner finner du også på 550B og Apex 1 og 2 og kanskje enda flere.  Betjeningen av disse er ganske lik, så her er det snakk om smak, eller hva du får tak i til en OK pris.


Kineserne har også noen kopier,  BRS 28, som visstnok har en litt kilen varmeregulering, men dom simrer bra uten å slukke.  Jeg er også litt nysgjerrig på  en om heter APG mini camping gasoline stove. 

Endret av dsk

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, Tor-Erik-L-77 skrev:

Det er litt annerledes å forvarme med lyddemper ja, litt viktig!
Lyddemperen bør legges løst opp/ned på klokka før du slipper ut fuelen, da treffer den toppen på lyddemperen og renner direkte ned i klokka igjen. (Hvis du ikke gjør dette vil fuel samle seg opp lyddemperen i større mengder slik at du får mye fuel u lyddemper og lite nede i klokka og det blir dårlig forvarming)
Når du har sluppet ut riktig mengde fuel så snur du demperen riktig vei og fyrer opp.

Ok, hvis jeg forstår deg rett så legges lyddempeten oppned løst oppå brennerhodet, deretter slippe på fuel til forvarming, fortrinnsvis rødsprit, snur lyddemperen og setter den på plass på brennerhodet, tenner på sprit i kammeret for forvarming, venter til dette er brent helt ut, åpner ventil fra flaska og tenner brenner. Er det rett forstått? Her må ting inn med teskje. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 timer siden, Tor-Erik-L-77 skrev:

Det er litt annerledes å forvarme med lyddemper ja, litt viktig!
Lyddemperen bør legges løst opp/ned på klokka før du slipper ut fuelen, da treffer den toppen på lyddemperen og renner direkte ned i klokka igjen. (Hvis du ikke gjør dette vil fuel samle seg opp lyddemperen i større mengder slik at du får mye fuel u lyddemper og lite nede i klokka og det blir dårlig forvarming)
Når du har sluppet ut riktig mengde fuel så snur du demperen riktig vei og fyrer opp.

Godt tips.. Herved snappet opp..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
49 minutes ago, Marit Brånås Aarflot said:

Ok, hvis jeg forstår deg rett så legges lyddempeten oppned løst oppå brennerhodet, deretter slippe på fuel til forvarming, fortrinnsvis rødsprit, snur lyddemperen og setter den på plass på brennerhodet, tenner på sprit i kammeret for forvarming, venter til dette er brent helt ut, åpner ventil fra flaska og tenner brenner. Er det rett forstått? Her må ting inn med teskje. 

Riktig! Test det gjerne litt hjemme et par ganger så blir du sikker på metoden. Et annet tips om du skal forvarme inne i teltet er å holde en stekepanne eller kjele litt over brenneren i det du tenner på. Skulle du få litt drøye stikkflammer så går de rett i panna og begrenser potensielt litt fare.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Når det gjelder viktige saker som gass/fuel så kommer jeg nok ikke å gamble på kina merker @dsk:) Legger heller i litt ekstra kroner for sikre produkter som følger direktiver og sikkerhetsregler.  Har samme regel for ladere og slikt også. Men disse coleman variantene er absolutt interesante.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Anund Wigen skrev:

Var ikke Coleman en av verstingene når det gjaldt CO? 

Med kjele oppå, er noen av Coleman sine brennere kjent for å gi mye CO (spesielt med kjeler med varmeveksler selvsagt), og kan med fordel brukes utendørs. Uten kjele oppå, som ved varming av telt, er de derimot slett ikke ille. :) 

http://www.friluftsliv.no/images/pdf/kullos.pdf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av fightingfalcon
      Jeg har lest en del poster på dette forumet om disse to brennerne er litt nysgjerrig på om noen har erfaring med begge.
      Som jeg har forstått så er Dragonfly et klart valg når man skal kokkelere, da denne kan justere intensiteten på flammen. Derimot har denne flere bevegelige deler
      som kan gå i stykker underveis på en tur. XGK EX står frem som ekspedisjonsbrenner nummer 1 og jeg ser folk anbefaler denne over en lav sko. I tillegg har denne kommet bra ut i kullostester.
      Jeg er veldig interessert i en brenner som fungerer uansett, men også kan kokkeleres med (Kanskje et umulig ønske? evt. må ha begge?). Er det noen her som lager mat med XGK?  eller er det bare snøsmelting og koking? Jeg har lest her tidligere at man kan justere intensiteten på XGK ved å pumpe mindre trykk på flaska. Er "simmering" med XGK så omstendig at man heller bør gå for en dragonfly? eller er dragonfly så robust at den kan være det beste av begge? 
       
    • Av rayun
      Hardangervidda, Vikbekkfjell 2018.
       
      Vanligvis pleier jeg å ta en sykkeltur tidlig på sommeren. Årets langtur på sykkel stoppet etter 2 dager i grøfta litt før Sokna så det ble åpning for tidligtur på vidda i stedet.
      Jeg har ikke vært innover i juni før og er litt spent og gleder meg stort. Jeg har fintrimmet pakklista og ender på 12,5 kg på ryggen. Er særs fornøyd med det og setter meg i bilen en mandag morgen.
      På Steinsbøle står bommen og 50 kr tar den elektroniske snarveien ut av kortet. 
      Oppe på Synken står et 10 talls biler. Dog er de fleste parkert ned mot vannet noe som tyder på at de har, eller skal bruke båten inn til Mårbu. 
      Ja, helt greit for meg tenker jeg og håper på å få satt opp teltet på ønsket plass.
      Jeg har med egen kulepenn til utfylling av P-gebyret. 50 kroner døgnet er såpass dyrt at jeg burde brukt Maar fiskarlags egen kulepenn, men altfor ofte har den ikke virket.
      Her kunne jeg også, like manuelt kjøpt et forbannet dyrt fiskekort, men «ranet» føles mindre brutalt når jeg ikke ser hundrelappene fysisk forlate lommeboka. Fiskekortet er i orden og ble kjøpt via inatur.no
      Men det hele er jo frivillig og dette er liksom «mitt» rike da.

      Jeg skifter til turtøy med nysgjerrige blikk bak en bobils gardiner. En MC ankommer og føreren benytter det fine været til å få av seg kjørejakka og ta en strekk. Brygga er smekk full av folk med volumiøse sekker. Jeg er spent på om alle sammen får plass i den relativt lille båten som går på Mår. Jeg får sekken på ryggen og legger i vei.
      Det første jeg legger merke til er at stien er ualminnelig tørr. Opp langs Mårshallane pleier det å være litt fuktig her og der, men ikke i dag. Litt oppi lia ser jeg at båten har lagt fra kai. Jeg prøver å se om noen står igjen, men klarer ikke se det herfra. 
      Nesten oppe nå og om ikke lenge dreier stien markert mot vest. På litt avstand ser jeg en person og noe senere tar jeg igjen han og en annen kar. Det viser seg at Youtube har inspirert dem begge til denne turen på Vikbekkfjell. Det er deilig med en pust i bakken og vi har en hyggelig halvtime i solhellinga.

      Jeg runder siste høyde og ser Hardangervidda breie seg ut i all sin prakt. Jeg følger stien et stykke nedover før jeg dreier av med stø kurs mot Holken som ligger og blinker forlokkende oppi gryta si.
      Reinmosen bøyer ikke av i dag nei, den regelrett brekker og smuldrer opp under sålene mine. Et eller annet sted mener jeg og ha lest at det tar rundt 7 år før den er tilbake slik den var før jeg tråkket på den. Ingen hyggelig tanke og jeg prøver å bevege meg deretter.

      Jeg treffer på stien igjen og det siste stykke opp mot utløpet går raskt. Fyller vannflaska og krysser greit over og kommer inn på ny sti langs Holken. Her i nordenden av Holken har jeg pleid å se et rødt velbrukt Akto med baldakin og en grønnkledd kar med ei lys trivelig bikkje. Lizz kommer ikke logrende mot meg nå. Det var jeg jo i og for seg klar over, men likevel. Denne turen tar jeg jo tidlig og vi får se om det ikke blir et møte med dem her om en måneds tid.

      Innløpsbekken krysses å så er jeg i gang med siste kneika. Midtveis i bakken er det bråstopp og resten av bakken går tregt og med mange pustepauser. Endelig flater det ut og jeg ser vannspeilet på Viktjønna. Jeg stopper og speider spent etter bevegelser langs land. Ser ingen og det lover godt. Kjenner meg sliten og tar det veldig med ro over steinskrammelet. Sliter meg opp siste bakke og puster lettet ut når det vestre tjønna kommer til syne. 
      Jeg er på 1355 moh og det blåser friskt og litt kaldt her oppe. Ser ingen telt på morenehaugen heller, men det hadde ikke spilt noen rolle for jeg skal til en annen plass nå.

      Det er heller ingen å se på den utvalgte plassen og lettet setter jeg igang med teltet. Bevilger meg kaffe og havregrøt før jeg griper fiskestanga. Prøver litt forskjellig sluker og spinnere uten resultat.

      Er blitt betydelig kjøligere og jeg velger radio og varm kaffe i teltets lune hygge. 
      Etter en overraskende frisk natt hvor jeg faktisk våkner noen ganger av at jeg er kald er morgentemperaturen nå deilig. Vannkjele og primus ble klargjort i går kveld og fyres nå uten å forlate posen. Kaffe, nyheter og været, det er en fin start på dagen det. Ute er det helt vindstille og Viktjønna ligger der som et speil kun brutt av utallige forsiktige vak.

      Jeg kommer meg på beina og rusler ned til vannkanten. En svart Meps lander med et overdøvende «plupp» og jeg frykter resultatet.

      Fisken fortsetter imidlertid å vake, i hvertfall de små, men ingen syns metallspinneren er bedre enn det de henter i vannflata. 
      Og sånn er livet på Vikbekkfjell. Tiden går med til litt fisking, mye kaffe, litt mat innimellom, kartlesing og mye vakker natur. Du står opp når du vil, du legger deg når du vil og ja, du gjør rett og slett som du vil.
      Jeg er ikke den ivrigste fiskeren, men å se mye aktiv fisk samtidig som alt i slukskrinet har like lite virkning på disse skapningene, ja det er rett og slett demotiverende.
      Når tanken først har slått rot og stadig er tilbakevendende føles det forløsende å finne ut at det selvfølgelig er vannet som er problemet. Nesten hvilket som helst andre vann er sikkert mye bedre, i hvert fall når været er som nå.

      Da mye av tiden har gått med til kartlesing har jeg i tankene allerede blinket ut et mye bedre vann. 
      Jeg fyller både sekken og vannflaska og legger i vei nordover. Der inne har jeg for mange år siden fått bra fisk.
      Det er mye stein i dette området og jeg beveger meg forsiktig. Prøver å huske hvor jeg gikk sist, men mye vann har rent i Vikbekken siden den gang.
      Passerer ei snøfonn og noen grunne vann som ser helt livløse ut. Gidder ikke å prøve heller og holder stø kurs mens jeg prøver å vinne høyde. Her er det mer vegetasjon og litt lettere å gå. Jeg har en stund hatt Melrakktjønna i sikte og det er det nederste av de to første jeg vil til. Jeg holder høyden helt fram til vannet før jeg slipper meg ned.

      Her på sydsiden er det en fin morenehaug til teltet. I dag må det vel være Hardangerviddas vær på sitt beste. En plass med nok vind ønsker jeg nå. Morenehaugen ligger litt fra vannet og har god høyde. Jeg håper litt vind holder insektene borte samtidig som jeg herfra har god utsikt over hele vannet.
      Teltet reises og så er det tid for lunsj. Favorittlunsjen min uansett tur er Nudler og jeg gleder meg bestandig. Nudlene jeg bruker har kyllingsmak. Inni pakken ligger en todelt liten pose. Den ene delen har krydder som muligens skal være smak av kylling og den andre delen er tilgodesett med en god slump av palmeoljen regjering ikke har brukt i drivstoffet vårt. Bonusen er likevel om det i tillegg til nevnte pose har sneket seg med nok en liten pose. Denne lille posen som tilfeldigvis havner i noen av pakkene inneholder nemlig tørket chilli og setter en behørig spiss på måltidet. 2 hardkokte egg, eller et par brødskiver ved siden av og du har en fullverdig lunsj. Siden jeg ikke hadde med de sist nevnte ingredienser bruker jeg hele bonuspakken i stedet.

      Men siden jeg nå er ved Melrakktjønna skal det selvfølgelig fiskes. Lunsjen var bra den, men ørretmiddag metter mer. 
      Det er rart hvordan troen på fisket er, i hvert fall de første 3-4 kastene.
      Jeg pleier som tidligere nevnt ikke fiske så veldig mye, men siden jeg nå i det fine været hadde kommet et godt stykke rundt vannet, fisket jeg meg like godt hele veien rundt.

      Fisken hopper og spretter og har helt annet fore, enn å jakte mine spinnere og sluker.
      Det er nesten rart at jeg etter utallige kast fortsetter å denge metallet i vannet. Jeg ser til min glede at jeg er kommet til den vesle bekken rett nedenfor morenehaugen. Nå, endelig, nå skal det smake med en kaffe.

      Morenehaugen tilbyr i dag 85% mygg og kleggfri teltplass. Den leverer derimot 100% sol fra tidlig morgen til seine kvelden. Kaffe´n jeg gledet meg til står derfor urørt og jeg orker ikke mat. Er nede og fyller vannflaska noen ganger. Ute steiker sola og i teltet er det alt for varmt. Når sola kommer litt mer vest legger jeg meg i skyggen bak teltet og døser. 
      Trodde ikke jeg skulle si det, men endelig går sola ned og jeg kan krype inn og legge meg. 
      Har en god natt selv om den er kort. Sola er tidlig på duken og da er det bare å starte dagen. Det blir en optimistisk tur med fiskestanga. En natts søvn har fornyet troen på bedre tider. Jeg resignerer etter en times tid og rusler tomhendt opp til teltet.
      Himmelen er litt sløret nå på morgenen og det er absolutt vindstille og varmt, kanskje ennå varmere enn i går og ennå er ikke klokka 08:00. Det er tross alt en god dag, men jeg kjenner på meg at jeg ikke orker en dag til i denne varmen. Jeg vil opp igjen til Viktjønna med sine stor steiner og mulighet for skygge. 

      Jeg drikker et par flasker vann og tar en Anton Berg sjokolade, det eneste som frister nå. 
      Teltet rives og sekken pakkes og så er jeg på vei. Jeg starter returen med å vinne høyde. Planlegger å komme i riktig posisjon for å holde jevn høyde opp mot Viktjønna. Det er vanvittig varmt der jeg går i langbukse og langermet ulltrøye, caps og myggnett.

       Bakdelen med å holde høyde er mangelen på vann og jeg merker at jeg blir dehydrert og begynner å føle meg litt småsvimmel når jeg reiser meg etter å ha tatt en hvil.
      Jeg tar meg sakte, men sikkert fram i den knusktørre fjellsiden. Endelig er jeg på høyde med Viktjønna. Skal, skal ikke?????
      Det blir ikke telt ved Viktjønna i natt. 
      Jeg setter kurs mot utløpet. Ser fra avstand et par karer som fisker der. Orker ikke ta omveien bortom og vil bare videre. Passer på å drikke og fylle flaska her ved utløpet og tråkler meg forsiktig ned mot Holken og følger stien langs vannet.
      Drikker og fyller flaska på nytt her ved utløpet fra Holken. Herfra til neste bekk er det ca.2 timer. Det er vanligvis ikke problematisk, men  i dag er jeg usikker.

      Et stykke opp i bakken kommer jeg inn på stien fra Reksjåen. Det er merkbart lettere å gå og jeg fisker fram en ny Anton Berg og småtygger mens jeg går. 2 små sjokolader og noen liter vann har ført meg hit på ganske grei tid. Ja jeg er sliten, men likevel fornøyd med meg selv og turen.

      Når det flater ut treffer jeg på folk igjen. Først en og litt senere en til. Det blir å slå av en prat med dem begge. De gleder seg til å starte en etterlengtet fjelltur og jeg gleder med til brusen som ligger i bilen.
      Halveis ned i Mårshallane blir det ny pause og prat med 2 kamerater, også de på vei inn.
      Og så kan jeg vri korken av Cola flaska. Årets tidligtur til Vikbekkfjell er over for min del.
       
    • Av NinaSG
      Jeg tenker kjøpe mitt første telt. Mine «krav» er lav vekt (er ikke særlig sterk...) og god romfølelse med flere inn-/utganger, derav kuppeltelt. 
       
      Teltet skal brukes til fjellturer på sommerstid. Hva gjelder størrelse så skulle jeg gjerne holdt vekten til et 2-manns telt, men ser for meg at et 3-manns telt er mer praktiske for to personer som ikke ønsker å ligge oppå hverandre. 
       
      Prismessig er jeg OK med å bevege meg opp rundt 8000. 
       
      Etter å ha lest mye her og ellers på internett (samt tatt en kjapp tur innom en sportsbutikk) vurderer jeg nå følgende tre telt-serier:
      Marmot Tungsten UL MSR Hubba NX Helsport Reinsfjell Superlight  
      Har noen erfaringer med én eller flere av disse? 
       
      Marmot Tungsten UL serien virker være den letteste (jippi!), men jeg frykter det kan bli vel mye trekk med dette teltet... Noen som har hatt med i fjellet? (Har funnet lite om dette teltet i UL utgave.)
       
      Om jeg går for Tungsten UL eller Hubba NX kommer jeg til  kjøpe footprint (til tross for ekstra vekte) slik at samtlige tre telt kan settes opp i regnvær.
    • Av rayun
      Bunnduk til MSR Hubba Tour 1
      Siden jeg har fått nytt telt i hus måtte jeg ha en bunnduk til dette også. Bunnen i det nye teltet ser god nok ut som den er, men jeg bruker alltid bunnduk uansett.
      Fant fram teltet og rullet det ut på stuegulvet. Snudde det så det lå med bunnen opp og så var det enkelt å ta nødvendige mål.

      Fram med stoff og etter overføring av mål til duk var det bare å klippe i vei.

      Siden dette opprinnelig har vært en Lavvo bunnduk ble diverse klips og reimer fjernet og så var det hele klart for symaskinen.

      Etter et par- tre timer var det hele over og jeg satt der med en sprett ny bunnduk på 200 gr.

      Jeg pleier vanligvis å ha bunnduken pakket for seg selv, men denne gangen lagde jeg duken noen cm. kortere og smalere enn teltbunnens mål. Hvert hjørne fikk en påsydd hempe slik at den kan klipses inn på teltet og således pakkes og reises samtidig (vist jeg vil da) med teltet.

      Og slik ser det ut når bunnduken er klipset i teltet. Ikke helt sikker på at jeg kommer til å ha det montert, men skal prøve det ut før jeg eventuelt pakker det for seg selv.

       
    • Av rayun
      Ja da er teltet kommet i hus og her har dere mitt første inntrykk av teltet. Jeg har ikke brukt teltet, så inntrykket jeg har av teltet er basert på det jeg ser.
      Jeg har forøvrig ingen bindinger mot leverandører og teltet er kjøpt og betalt av meg.
       
       
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.