Memurutindene, som ligger mellom Memurubreene

[Birin]

Var på Høgdebrotet i fjor, og hadde da storslagen utsikt nordover mot Memurubreene og toppene rundt.

Så ut som om det kunne være en fin tur å gå innover fra Memurubu, og så opp på Memurutindene

de som ligger mellom Austre og Vestre bre. Er det noen som har noen synspunkter på en slik tur.

Jeg går antagelig alene, så jeg skal ikke ut på breen og det bør ikke være altfor alpint.

[morten]

Er litt uggint mellom V2 og V3 men dette kan omgås mot sørvest om du ikke har noe imot litt løse flanker.

Følger du eggen fra V6 er det litt luftig klyving et par steder.

I bassenget mellom V6 og V5 ligger det en liten bre som IKKE er tegnet inn på kartet, men med litt forsiktighet kan nok denne islappen (med en eller to sprekker i) passeres trygt.

For øvrig best å runde litt mot høyre (ev. rett opp på V5 om du dropper V6) før du tar deg opp på selve ryggen. Ryggen for øvrig er fin. For de spreke er det en fin maratontur (ev. to dagers) å gå rundt hele Austre Memurubrean og alle tindene der.

[Alek]

Jeg vil påstå at det er greit å ta alle memurutindene på en dag selv om man ikke er maratonløper. Jeg har lest flere turraporter der folk plukker noen nå og da ser at de har brukt ganske lang tid på disse turene bla. fra Spiterstulen. Det som er det trått med å ta alle på en dag er ikke tidsforbruket, men heller den utrolig laange innmarsjen innover Memurudalen der de siste kilometrene er et morenehelvete. Men når man først kommer seg på Øst-2 går det hele ganske så kjapt. Man plukker og plukker. Etter den store høydeforskjellen mellom Austre og St.Memurutind er tilbakelagt går det lett videre (bortsett fra de to nevnte punkt)

For å klare dette på en dag bør man være steinvant, trygg på seg selv og ikke gå med noen som sinker. Sommeren 2000 brukte jeg ikke mere enn 13,5 timer fra Memurubu over alle memurutindene (inkludert møkkapunktet Nord for Vest-5) og ned til soveplass ca 3 km fra Memurubu.

Jeg var ganske utrent den gangen og ble så nedsyket av den drøye innmarsjen at jeg var på nippet til å gi opp. Men med stålvilje kom jeg meg opp på første topp så en topp til osv. Ved Memurutind Vest-2 ble det 20 minutters søvn før det bar videre. Tomt for drikke var det selvsagt og. Heldigvis rant det vann fra breen i skardet mellom Vest.4 og 5. Kreftene kom da tilbake og derfra gikk alt mye lettere.

Jeg tok nok ut mye på viljen på denne turen og mener derfor at mange av sprekingene på forum lett klarer det samme. Uansett, det å ta runden er fantastisk og jeg gleder meg til å gjøre det igjen, selv om jeg da nok kommer til å ta med meg basecampen mye lengere opp i dalen.

Men blir ikke denne turen utfordring nok har jeg hørt om flere som har tatt runden fra Søre Surtningssue-Søre Veotind for så å avslutte med alle Memurutindene. Selv om du er sprek må du fort beregne 20 timer på denne turen.

[Nils]

Jeg var ganske utrent den gangen og ble så nedsyket av den drøye innmarsjen at jeg var på nippet til å gi opp. Men med stålvilje kom jeg meg opp på første topp så en topp til osv.

Kjenner igjen den følelsen ja, og spesielt på vår runde rundt vestre Memurubre. Vi startet fra Spiterstulen, og det er drøyt derfra også til Memurutind V1 (2280) som vi startet med. Deretter gikk vi disse Memurutindene som trådstarter spør om. Etter V6 (2049) gikk vi bratt ned mot øst og rundet vestre Memurubre og gikk så til Hinnotefjellet (2114). Der gikk jeg tom! Lite veske de siste timene førte til krampe i begge lår, og det ble tungt opp til søre Heillstugutind (2189), som var siste topp før den laaange marsjen tilbake til Spiterstulen. 16 timer brukte vi på den runden.

Sånne maratonrunder er en kjempeopplevelse. Innmarsjen kan være drøy ja, men du verden for en opplevelse det er å rusle fra topp til topp når man først har kommet opp. Det er opplevelser for livet!

Når det gjelder Memurtindene mellom Memurubreene, så hadde heller ikke vi noen problemer der. Det var kun de to nevnte punktene som bød på litt utfordring. Vel, når det gjelder hammeren mellom V2 (2238) og V3 (2243), så klatret vi den direkte, og det anbefales ikke hvis du ikke trives i klatreterreng. Den er på kanten uten sikringsutstyr, så Mortens omvei i vestsiden er nok å foretrekke.

Sommeren 2000 brukte jeg ikke mere enn 13,5 timer fra Memurubu over alle memurutindene (inkludert møkkapunktet Nord for Vest-5) og ned til soveplass ca 3 km fra Memurubu.

Må være en fantastisk rundtur det også Alek! Hadde opprinnelig tenkt det sånn jeg også, men så ble det nå ikke slik lell... Er jo ikke for sent ennå.

[Alek]

Det er nok neppe noen tur som har fått meg til å føle meg så liten som den turen der. Helt alene dypt inne i Jotunheimen. Jeg husker at både ryggen på Store Memurutind omveien mellom Vest-2 og 3 var overaskende greie. Jeg var spesielt spent på denne omveien nede i vestsiden da jeg helst ikke ville gå enda større omveier for å komme meg ned til Memurudalen. Men det gikk kjapt, antakelig kjappere enn utlegging av tau + sikring for å klatre hammeren. Det eneste jeg ikke var forbret på eller hadde lest noe om, var det luftige punktet på Vest-6. Dette var det eneste stedet jeg følte at ting kunne bli fatalt hvis jeg mistet festet.

Så har vi jo den fantastiske utsikten mot Hellstugutindane fra de vestlige Memurutinder. Nei de som ikke har tatt runden bør seriøst vurdere dette. Neste gang tar jeg med dama og skal derfor ta det litt mere kulig, men å bruke enda mere tid der oppe blir bare knall.

[Jobru]

Jeg husker at både ryggen på Store Memurutind omveien mellom Vest-2 og 3 var overaskende greie. Jeg var spesielt spent på denne omveien nede i vestsiden da jeg helst ikke ville gå enda større omveier for å komme meg ned til Memurudalen. Men det gikk kjapt, antakelig kjappere enn utlegging av tau + sikring for å klatre hammeren.

Her er noen bilder av det vanskelige punktet mellom Memurutind V2 og V3. Hvor langt ned i vestsiden må man gå?

Jeg har vært på både V2 og V3, men har gjort det på seperate turer uten at jeg har turd å prøve meg på å passere.

Jeg legger også ved et bilde som viser hele runden med Memurutinder.

[Alek]

Jeg hadde basert meg å gå helt ned til der den blå linjen snur, men mener at jeg fant en vei over en hylle der den den røde linjen går og at det ved punkt X var litt lett klyveklatring på et par sva med god friksjon (hvis tørt) Så fant jeg det best å dra litt ut til høyre før det bar rett opp til skardet igjen. Disse svaene kan nok unngås ved å gå ned en ny liten bue, men jeg fant det såpass lett og trygt at det ikke var noe spørsmål.