Gå til innhold
lettskremt

Snille topper i Nordland

Anbefalte innlegg

Hei! Er det noen som har tips til snille topper i Nordland? Luftig går greit, men ikke utsatt da jeg går alene og ikke ønsker unødig risiko :) Er ellers fjellvant og i god form. Møysalen ser jo utrolig fristende ut, men har forstått det sånn at man må krysse bre, så da utgår den desverre. Planen er å komme meg til Lofoten og gå noen turer der, men Nordland er jo stort og har vel mer å by på?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nordland har jo sånn ca alt å velge mellom.

Personlig kjenner jeg best til Helgelandskysten. Området har mye å by på. Legger ved et knippe bilder.

 

Liatinden.
De tindene til høyre i første bilde.
En noe krevende topp med noen utsatte partier. Tar den med fordi utsikten derfra er helt fantastisk.
Tinden til høyre har den mest krevende ruta og er mest utsatt. Den til venstre er mindre utsatt. Tinden til høyre (den høyeste) har dessverre krevd et liv.
Liten video derfra når jeg tok turen: Skjult lenke - logg inn for å se den

10528365_10152542972486005_5793463232015668122_o.jpg.fbd228d0ac1e9f160a145bb84de7860b.jpg10575458_10152542976776005_6856586054629863115_o.jpg.65006aa1cf7e56b91dcbf8294ea7add1.jpg

 

Fra Rødøyløva:
Fin tur som ikke er utsatt. 
11182308_10153141519531005_559496640549283801_n.jpg.68a7fbc4186e1f13b76f4326bec7287e.jpg

 

Fra Tortenviktinden i Rana Kommune:
13422342_10154054847016005_5673960124040004596_o.jpg.15845c01738fe37b89b3f351f5ead2fd.jpg

 

Fra Hauglandstinden, Aldersundet, Lurøy:
Litt klatring i steinete område, men ikke spesielt utsatt.
20616755_10155342558686005_6995305415224203616_o.thumb.jpg.e9edddaf6f38dc635ed23db43335decd.jpg

 

 

 

Hvis helgeland skulle friste så har jeg mange flere topper å anbefale :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Vandrefalk skrev:

Nord-Saulo innenfor Sulitjelma, Norges høyeste grensetopp..

Er ikke det en rimelig lang dagstur? Helst overnatting? 

For øvrig er det mer og mer tilrettelegging over alt her også nå, og flust av muligheter til å finne gode turer i områdene her. De beste turene er ofte de som ikke er så godt tilrettelagt..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Joda, som dagstur er den rimelig lang, kanskje 10 timer for en rimelig sprek fjellvandrer. Jeg har bare tatt den med overnatting, men jeg er en nysgjerrig fant som ofte stopper opp for å fotografere alt som ser ut som fotoobjekt...:-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Helgeland har mye å by på, og de fagre 7 på Alstenøya blir stadig mer populær. Men det er litt sent på året å gå alle Syv Søstre nå, i hvertfall hvis du holder normal fart. Rekorden er 3t 43 min, de fleste bruker 10-14 timer.... og høstmørket kommer fort.

Enkelt turer:  Skjult lenke - logg inn for å se den

Ellers finner du mange turtips her:  Skjult lenke - logg inn for å se den   og her: Skjult lenke - logg inn for å se den   Okstindene er flotte nå på høsten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 minutt siden, SteinarL skrev:

Helgeland har mye å by på, og de fagre 7 på Alstenøya blir stadig mer populær. Men det er litt sent på året å gå alle Syv Søstre nå, i hvertfall hvis du holder normal fart. Rekorden er 3t 43 min, de fleste bruker 10-14 timer.... og høstmørket kommer fort.

Men du trenger på ingen måte å ta alle i en smell! Det går fint å ta to eller tre i slengen. Eller bare ei, for full nytelse 😜

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Helt i sør ligger jo Heilhornet, det ligger faktisk så langt sør at Nordlandstilhørigheten er truet - det kan faktisk ende opp som trøndersk etter noen tvangssammenslåinger ... Bør nok bestiges mens det ligger i Nordland, så kan man kanskje nyte opplevelsen en gang til som trøndertur senere en gang  :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om man er i Brønnøysundsområdet er alle de 50 pluss toppene som har vært med i fjelltrimmen, lagt ut for elektronisk registrering. Man finner kjøreanvisning og ruter til en rekket opper der..

Skjult lenke - logg inn for å se den

Skjult lenke - logg inn for å se den

Laget av en kjenning :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 6.9.2017 den 17.01, Vandrefalk skrev:

Nord-Saulo innenfor Sulitjelma, Norges høyeste grensetopp..

Fant turrapporten din fra denne toppen, så jo spennende ut! Men tror nok jeg sparer den til dagene blir litt lengre igjen.

 

19 timer siden, SteinarL skrev:

[...] Syv Søstre [...]

Ellers finner du mange turtips her:  Skjult lenke - logg inn for å se den   og her: Skjult lenke - logg inn for å se den   Okstindene er flotte nå på høsten.

Det ble faktisk en tur til Botnkrona i dag. Burde vel tatt med meg Grytfoten i samme slengen, men ville rekke ferge i Bodø så jeg droppa den.

Okstindene så spesielle ut, men ser ut til at det inngår brekryssing, så da utgår det. Er rett og slett for pysete til å surre rundt på bre alene. Men de linkene var kjekke!

 

18 timer siden, a_aa skrev:

[...] Heilhornet [...]

Har faktisk planlagt å ta med meg Heilhornet som siste topp på vei hjem :)

 

9 timer siden, Kjell Iver skrev:

[...] fjelltrimmen [...]

Snedig side!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av Karoline A.
      Vi er to stykk som planlegger å gå de Sju Søstre i Nordland over 2-3 dager, med telting underveis. Så langt har vi bare funnet tips og info om at det kan være lurt å starte fra sør, men ellers har de fleste gått hele rekka på én dag. Er det noen som har erfaring/råd om telting på turen? Blir det best å slå leir nede ved foten av fjellet, gå opp på midten og slå leir for så å gå første dag sørover, andre dag nordover, eller blir det beste å bære med seg alt og slå leir på midten for så å gå videre neste dag?
      Håper noen kan bidra med tips og triks!
    • Av Rismyhr
      Jeg flyttet til Lofoten, nærmere bestemt Leknes i Vestvågøy, i slutten av august. Høstværet her i nord har vært utrolig flott. Jeg har allerede rukket å bli ganske godt kjent på øya, og det har blitt flere fjellturer i utrolig vakre omgivelser. Men denne turen skulle vise seg å bli en helt spesiell opplevelse. 
       
      "Den 9.oktober gikk turen opp til vakre Himmeltind på 931 m.o.h. Fjellet er det høyeste i Vestvågøy. Jeg fikk oppleve toppen helt for meg selv i vakker solnedgang."
       
    • Av martin.m
      Leste i dag en artikkel på NRK Skjult lenke - logg inn for å se den om jakttrening av hund som skal foregå innenfor et vernet område.
      Det at man i utgangspunktet gjør det nå i oktober er ille nok, rett før hietablering og vintersesong (i Sverige avsluttes jakt 30. sept. nettopp grunnet dette). Men det som får meg virkelig til å stusse er tanken: hva er formålet med verneområdene våre?
      Er formålet at vi skal verne det vi liker, det vi synes noe om? I min verden er et område vernet for at mangfoldet i naturen selv skal få bevares.
      Dersom man ser på formålet for akkurat Junkerdalen da den ble vernet står det å lese:
      "§ 2.Formål
      Formålet med Junkerdal nasjonalpark er:
      -å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster og kulturminner. Spesielt viktig er det unike plantelivet.
      -å stimulere til opplevelse av natur og landskap med få eller ingen inngrep gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv.
      Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift."
      I paragraf 3 står det også spesifikt om vern av fauna:
      "3.Dyrelivet
      3.1Vern av dyrelivet
      Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. Kalking i vassdrag må ha særskilt tillatelse."(Skjult lenke - logg inn for å se den)
      Spesielt første setning i § 3.1 må jo være brutt i dette tilfelle.
      Er det bare meg som er helt på vidda her og tenker at slik som det er vedtatt strider mot verneformål og selve tanken på hva en nasjonalpark skal være? Jeg er ikke prinsipielt imot jakt på bjørn som man tidligere definerte som slagbjørn, men her er det jo overhode ikke snakk om dette.
      Jeg gremmes over vår "forvaltning" av natur her i landet for tiden. 
    • Av DobbelNilssen
      Som en motpol til den populære Norge på tvers ruten som Dnt arrangerer i Sylan i Trøndelag, arrangererSkjult lenke - logg inn for å se den en tilsvarende kryssing av Norge på tvers i Nordland. Ruten starter ved kysten og Svartisen i Meløy kommune i vest og går helt til Svenskegrensen ved Graddis i Saltdal kommune øst. Turen går gjennom noe av det fineste naturområder Nordland har å by på, både Lahko Nasjonalpark og Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark krysser en over, i tillegg til Dypen Naturreservat i Lønsdalen.

      En får virkelig smake på kontrastene i naturen på denne turen, de er helt enorme. Turen starter ved  det irrgrønne havet på kysten med de spisse alpine tindene med god utsikt til den blåe iskappen på Svartisen. Kartlandskapet i Lahko Nasjonalpark passeres på vei til de dype dalene i Beiaren som is og vann har gravd ut gjennom årtusner. Den gamle furuskogen i Tverådalen passeres på vei til  Bjørkeskogen og den nydelige elven i Tållådalen. Overgangen er stor fra vidde landskapet på Saltfjellet til det øde månelandskapet i Steindalen. Fra Lønsdal går en inn i Urskogen i Dypen verneområde og ender til slutt opp i det lettgådde fjellområdet i Junkerdalen og Graddis like ved Svenskegrensen. Her får en virkelig med seg alt.

      Turen er ganske nøyaktig 100 kilometer lang og vi brukte 5 dager på kryssingen. Kortbeint som jeg er fortalte skrittelleren på klokken min at jeg brukte ca 215 000 skritt for å gå hele Norge på tvers. Det er jo ikke ille på en knapp uke i juli.
       

      Første stoppested er ved DNT Gamma i Kvitsteindalen. Her får vi perfekt utsikt inn i Skaveldalen som vi må krysse gjennom for å komme til Gråtådalen og Beiaren.
       

      Skavldalselva faller ned i et aldeles nydelig fossefall i begynnelsen på Skavldalen
       

      Etterhvert som vi beveger oss oppover dalen forsvinner de siste restene av karstlandskapet i Lahko og blir erstattet med de harde bergartene som preger fjellene i Skavldalen.
       

       
      På vei opp siste kneiken i Skavldalen kommer tåken og legger seg og Gps'en blir vår veiviser gjennom dalen. Skavldalen bærer sitt navn med rette, det er fortsatt en god del snø igjen i dalen. Greit å ha i mente at snøbroene kan være tynne noe som kan være en risikabel affære dersom en trår igjennom.

      En flokk med reinsdyr er fryktelig nysgjerrige på oss og hundene, de står bare å kikker ned på oss når vi passerer i tåkehavet.

       
      Skaveldalen er passert og erstattet med den litt mere grønne Gråtådalen. Vi kommer under skylaget og får etterhvert utsikten i dalen. Vår første overnatting blir på Gråtådalstua. Her møter vi en gjeng på 12 personer fra stiftelsen "Veien ut", som er et rehabiliteringsprogram for rusmisbrukere. De bruker naturen som et hjelpemiddel for å bli kvitt rusproblemene sine. De skal være på tur i 3 mnd. Inspirerende møte med den fantastiske gjengen 

      Inn i tåken igjen etter en god natts søvn i Gråtådalsstua. Vi må bevege oss opp i høyden igjen og inn i skylaget på vår ferd til Beirstua.
       

      Øksehugget i Kyskåfjellet rett over tregrensen ved Beiarn. Det ser ut som om kjempene har brukt øksa si og laget et stort sår i fjellet. 

      Etter en god natts søvn i Beiarstua setter vi kursen mot Saltfjellstua.Vi følger elva Tverråga oppover dalen.
       

      Fint med gammelt kulturlandskap i Tverrdalen.

      Oppe ved vannskillet mellom Tverrdalen og Tollådalen. Perfekt utsikt over distansen vi har tilbakelagt fra Beiaren. Snart halveis mot Saltfjellstua og heldigvis ferdig med stigningen

      Landskapet endrer fullstendig karakter i det vi kommer ned i Tollådalen, Furuskogen blir erstattet med hvite og rette Bjørketrær som strekker seg til værs. Den Statskog eide Bukhaugbua ligger ved elva like borte i skogen og er et fint sted å overnatte om en føler for det.

      Den fantastisk flotte Bukkhågforsen er et kjærkommet syn i Tollådalen. Her raster vi og koker bålkaffe mens vi nyter synet og lyden fra fossen. En kan sikkert ha det finere men en trenger ikke, dette er balsam for sjelen

      Slettelandskapet like ved Stallogropa er helt flatt og vi spiser distanse ganske effektivt. Før vi vet ordet av det har vi tilbakelagt den 27 kilometer lange distansen fra Beiarstua til Saltfjellstua

      Ny dag og atter en etappe som skal forseres. Vi må krysse over elva for komme videre til Lønsstua og Lønsdalen. Heldigvis er det en bro over elva så kan krysse over på en enkel måte

      På vei opp til Steindalen får vi utsikt mot et av de store fiskevannene på Saltfjellet, nemlig søndre Bjøllåvatn. Det er etter sigende et av Norges beste røyevann. Vi rakk dessverre ikke å prøve fiskelykken denne gangen. Det er kanskje like greit, fiskelykke handler i liten grad om hell, det avgjørende er hvor lenge siden Lars Monsen har vært der og fisket.

      Endelig ferdig med Steindalen, bare en liten etappe igjen til Lønsdal og Lønsstua. 

      Solen skinner fra skyfri himmel i det siste etappe skal gjennomføres og sette en avslutning på eventyret vårt gjennom Norge på Langs. Vi passerer E6 og sikter oss inn på riksgrensen til Sverige ved Graddis i Junkerdalen.

      Stien til grensen går over broen og inn i Urskogen i Dypen naturreservat.

      Viskis vatnet ligger blått og forlokkende på den fine sommerdagen

      Nydelig utsikt mot distansen vi har tilbakelagt, Ørfjellet og Lønstinden vises langt i det fjerne. 

      Den utrolig flotte Solvågtinden i Junkerdalen strekker seg opp i mot det mørke skylaget som siger sakte i mot oss.


      Riksvei 77 går den strake veien til riksgrensen og skifter navn til Silvervegen og vei 95 i det den passerer grensen. Graddis og Riksgrensen er i sikte og vi er bare et steinkast unna i å nå målet for turen vår. Det kjennes igrunn ganske så bra, godfølelsen kommer sigende. Det går etterhvert opp for meg at jeg er utrolig heldig som får muligheten til å oppleve gjennomføre en sånn tur og oppleve et sånt fantastisk mangefold i naturen. Nå venter belønning for strevet, velfortjent dusj og middag på Polarsirkelen Hotell i Lønsdal
      Takk til Laila, Trine, Jarle, Joachim og Skjult lenke - logg inn for å se den for en fantastisk flott tur og opplevelse gjennom Norge på tvers

       
      Ruten vi fulgte fra vest til øst
       

    • Av Þróndeimr
      Etter litt biltrøbbel (knust bunnpanne og nye hjullager fram og bak = bil er dyrt) kom jeg meg på veien mandag ettermiddag fra Trondheim. To solrike dager hadde allerede gått fra meg så nå var jeg nesten litt for gira på å komme meg ut!
      Sov noen timer i bilen på Saltfjellet før jeg fortsatte inn til Sulistjelma øst for Fauske i Nordland. Hadde egentlig planer om å gå fra Lomihytta da distansen herfra var noe kortere. Skulle jo bære med ski og randosko, så det er fint å korte ned avstanden til snøen. Men veien inn dit var stengt pga brubygging 2-3km før demningen så det ble til at jeg kjørte opp mot Tverrfjellet, hvor jeg har lest at de fleste går fra. En kilometer før parkeringa var det midlertidig mye snø enda, men jeg kom meg videre, såvidt!

      Startet dagen med å åpne veien for sommeren


      Parkerte noen hundre meter før den angitte parkeringa, her var det fremdeles mange meter med snø på veien. Videre gikk jeg opp til høyde på 1060m og fulgte kurven inn til ei gammel hytte/brakke. Ikke mange hundre meterne etter kunne jeg endelig ta på meg sko og ski, tidligere enn antatt da jeg var forberedt på å måtte gå helt oppå Sulitjelmaisen (1350m) før skiene kunne teas på.

      Oppe på 1060m, herfra ble det mye ur inn til snøen


      Kunne ta på skiene på 1060m, det betydde nesten 900 høydemeter sommernedkjøring!


      Reinsdyrene var aldri langt unna


      Oppe på Sulitjelmaisen


      Dette var en særlig varm da, yr meldt 25c nede i Sulitjelma, så jeg var litt spent om snøen skulle bli for råtten og dyp. Jeg gikk opp sør for brefallet, hvor de fleste går opp men måtte av med skia å klyve litt på berg på toppen her. Tok ut ny nedkjøringsrute nord for brefallet hvor det så mye bedre ut så lenge jeg ikke var for nær den oppsprukne isbrearma. På kartet så det ut som at isbreen var veldig flat inn til Suliskongen, men den helnet desverre litt neddover, greit når jeg gikk til Kongen, men det betydde at det ble noen høydemeter opp på returen!

      Suliskongen (1906m) til høyre, Dama (1781m) til venstre


      Fra brefallet og over til foten av kongen var det 3km, så gjensto det litt over 500 høydemeter opp til toppen. Snøen var fremdeles utrolig bra og det begynte å skye litt over da svenskeskyer angrep fra øst med torden å regn. Den ene skyen kom noe nært, og jeg tok meg ekstra god tid opp slik at bygen kunne passere. Er litt kjipt å stå på Nord Norges nest høyeste topp med en hissig tordensky over deg!

      Stortoppen (1822m) fortjener nesten ett mer tindette navn synes jeg, flott topp!


      Tordenskyen som lå over meg fortsatte sørover ganske fort heldigvis


      Stortoppen med regnbyger i bakgrunnen


      Utsikt fra toppen av Suliskongen


      Gullhav ut mot Bodø


      Innskriving i boka


      Jeg ble på toppen i nesten 2 timer, lyset varer jo for evig, og jeg hadde det ikke travelt. Så bare frem til å få kjøre ned i kveldslyset. Skrev meg inn i boka som årets første, i ei bok som hadde ligget her lengre enn jeg hadde levd, og jeg er snart 30 år Gammel. 4G dekning hadde jeg også, så det ble noen snaps før jeg kunne starte nedkjøringa. Nedkjøringa var helt fantastisk, surfet på slusj som verken var for dyp eller sugende. Ble mange svinger ned til breflaten før fellene måtte på. Var på dette tidspunktet litt i ekstase over hvor bra det var å kjøre ned da jeg aldri har kjørt ski i juli før! Siktet meg inn på Stortoppen da jeg gikk tilbake og holdt meg nært den før det gikk nedover på siden av brefallet. Her var det brattere enn det så ut til da jeg gikk opp, rundt 45 grader, så dette var ei fin avslutting på nedkjøringa!

      Her var det bare å nyte nedkjøringa!


      Kveldsprofil av Dama


      Siste nedkjøring nordvest for brefallet


      Kart over turen. Distanse tur/retur: 24,1km. Høydemeter: 1375m

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.