Gå til innhold
Grimner

Rask tur til Kongsberg

Anbefalte innlegg

Ingen store hendelser i denne teksten. Ei heller gode bilder - bedre lykke neste gang.
Utgangsvekt på utstyr og mat: 10,8 kg.

 

1. august.
Gitt en ørliten navigasjonsbommert startet turen på Lægreidstølen, ikke på Lappsteinen. Greit det, bare å rusle til Tuva og svinge inn på planlagt løype. Tok sin tid å komme miste veien av syne. Godt med folk på Tuva med telt bak hver tuve. Selv gikk jeg sørover opp på Bjordalshøgdin og fant en plass helt for meg selv bak høyde 1282. Kveldens første regndråper treffer stram duk. En stegg skarret i grålysningen.

 

2. 
Nedover Bjordalen og inn i stadig frodigere landskap. Fin sti i fare for å bli overgrodd. Saueanlegget hadde nye porter som ser langt bedre ut. Ikke så mye vann i Numedalslågen som forrige gang og fossen broen svinger seg over ikke like imponerende. Tar igjen et følge på tre damer på veien opp, opp, opp og opp mot Fagerskardnutan. Mer krokete terreng og sti enn hva som vises på kartet, så beregn god tid. Rovfugl hang over Skarvsberget. Løs & lett mannevond hund ved Skarvsåe. Så med misunnelse etter sykelisten som seilte avsted på slepa.

Spiste middag ved elvebredden etter Solheimstulen. Sol og Esbit som bare trengte to fyrstikker for å komme i gang tross lunefull vind. Kjøttpudding m/pasta fra Real – det er ikke hva som står på pakken, men det er hva det er. Trasket opp lia mot Rundenut forbi grustak og rødmerkede stier. Veien til Gryttjønne er kanskje ikke noe å kjøre personbil på, men den er utmerket for fotturister. Regnbuer og regnfaner etter en lett skur. Perfekt teltplass under en høyde rett før bekken. En halvtime på ryggen i gresset med føttene på tørk før leggetid.

 

3. 
Følger veien jevn og trutt over fjellet og ned til Vikstul. Ser to mann med hund i bånd gå i fjellsiden under stien på andre siden. Taksering? Stien inn til Afdalssætre er grei. Bekken har tanker om å bli en elv en dag og bør behandles med mer respekt enn vanlige bekker. Lavo og to «teltgapahuker» ved sætra.

Været har til nå vært fint, men det skyer på. Ser to på vei ned fra fjellet ved Nutebekken, mens jeg er på vei opp. Klokken er ca 2.Ikke lenge etter begynner et forsiktig regn. Skydekket og vinden er såpass at jeg tar på vindjakka og ponchoen. Går mellom høydene mot Nuteflott og Gryttjønnhovdun, skremmer opp rypekull og holder kursen etter Johovda og motsatt dalside. Går kjapt siden mesteparten av vierkjerret er lengre ned. Regnet blir gradvis tettere. Skremmer opp en hare på vei ned i dalen (hva heter dette området – Solhøgdedalen?), kjenner meg knapt igjen siden jeg nå kommer inn nesten 90’ på forrige kurs. Tar peiling på to steiner under brekket på sørligste Johovdatoppen og om ikke lenge kommer jeg inn på stien og passerer «min» gamle teltplass. Den frister ikke nå som vinden får fritt tak fra alle kanter og dagen ennå er ung.

Svinger sørover inn i «Sandbudalen» og havner på en sti som tar meg ved siden av asfalten hvilket er en lettelse. Har gruet meg til å traske i veikanten til Borgsjå. Stille og rolig. Her er bare meg, andre sauer, ryper og en og annen gal billist som peiser forbi.

Godt merket sti fra hovedveien mot Borgsjøbrotet. Men husk at dette er hytteområde med tilhørende trafikk og rotete stier. Vit hvor du er og stol ei på sporene etter bakfulle hyttefolk. Vel, det er sånn det ser ut i terrenget. Turen opp Borgsjøbrotet var drøy ettersom tvilen økte i takt med regnet, vinden og tåka. Så etter mulige teltplasser, men ingenting meldte seg. Vurderingen var som følger: en natt i telt i dette været har gode sjanser til å bli ubehagelig, mens Lufsjå er en lettgått mil lengre fremme. Alt jeg har å gjøre er å følge sti og varder, holde dampen oppe og la vær være vær.

Det er bare å gå fra varde til varde. Heldigvis er dette en rett og grei strekning uten utfordringer. Ante Nordre Øvåtjønn som en lys stripe helt til jeg kom til utløpet. Hurra – det går fremover! Ved Søndre Øvåtjønn står det en varde på min side av bekken, men på den andre siden er det bare gråstein og tåke. Tar det med ro og finner stien, som selvsagt gjør en liten sving på seg rett etter krysning av bekken. God nok merking i god sikt, men ikke i nærheten av nok i tåke. I lia ned fra Store Skålnatten (jeg tror det var der), er det et par partier hvor stien går over i myr og blir en smule diffus. Heller ikke helt på topp vardemessig i tåka. Første jeg ser av hyttene ved Lufsjå er noen mørke flekker nede i tåka.

Klokken er 2130 på den våte og dermed glatte steintrappa til den nye Lufsjåhytta. DNT – 10 poeng for hytta, minus 9 poeng for den trappa. Jeg led ingen nød, men det var antagelig fordi jeg gjør et nummer av å passe føttene på lumske og skjeve steiner. Fingre under tre lag hansker er ikke gode for å fomle med nøkler, ei heller til å få av seg nevnte hansker.

I vedkassa lå tre fattige pinner. Ute... vel, det fristet ikke å gå over til annekset etter ved. Hytta var ganske så husvarm allerede og tørr og tåkefri, så jeg tok det med ro. Skulle dog gjerne filleristet sistemann ut. Samme gjøk hadde latt det stå vann i bøtta, men det skal jeg tilgi for denne gangen. Etter hytteboka å dømme så er dette en bergenser som gått fra Bergen og har tørket klær i to dager i hytta. Så det er derfor den er så varm. Og han er bekymret over at de neste hyttene ikke har mat. Vel, tar jeg han igjen, skal han få en avkortet skjennepreken om ved og hva jeg måtte ha til overs av mat.

Kokt vann og varm suppe passet bra. En boks bacalao og en fruktcocktail senere og dagen var reddet. Buksene, jakka og skjorta er våte i henholdsvis leggene og armene, men stoffet er tynt og tørker omtrent av seg selv.

 

4. 
Neste dag er det omrokkeringer i utstyrsboksen. En sokk har revnet i siden og stoff har krøllet seg på siden av venstre foten hvor det nå er en uregelmessig vannblemme som ikke ser helt god ut. Her kommer vi inn i avdelingen for «Feil ble gjort, av meg». Den første feilen var å sitte hjemme og ta et par slitne sokker og tenke at pyttsann, disse holder en uke. Hva jeg skulle ha gjort var å stikke på butikken og kjøpe et par nye knestrømper – sånne som jeg har trent med og brukt i disse skoene hele sommer.

Men det var bare å hente frem ekstrasokkene. De er litt tykkere og nå kommer feil nummer to. Jeg strammet skoen som vanlig... med tykkere sokker.

Veien mot Daggrø går greit. Skremmer opp noen ryper, sukker over noen latterlige små regnbyger, møter en gjeng ved Slepeskardet, hilser aller nådigst på to joggere og møter sivilisasjonen i form av en håndfull motorsykler i Killingskardet. Lurer stadig på hva folk fisker i Svarttjønn og enda mer på hva de er ute etter i det lille tjernet rett ved veien. Hjulkapsler og ølbokser?

Daggrø er under full oppussing med vinduer og veggpaneler på utskifting. Fullt brukbar, men jeg skulle videre og tok bare en hvil på benken foran. Fint landskap med vann, koller og variert vegetasjon. Slår meg ned i en lysning mellom granene litt etter Haugetjønn. Varmt og vindstille og mitt eneste møte med knott på turen. Ikke verre enn at teltet kom opp uten problemer.

Nå har det kommet en vannblemme under høyre stortå og en på innsiden av nabotåa. Og den greia på venstre fot ser verre ut. Auda. Hvorfor på innsiden... i morgen kjører vi tøffelsnøring på skoene.

 

5.
Er våken og klar klokken halv åtte. Ligger så godt under granene at jeg lukker øynene et lite øyeblikk. Er på stien klokken ti.
På Vorsetfjellet møter jeg en stor gruppe barn og voksne. En god del dansker tror jeg. Lengre nede i lia ligger en svart og gul gåstav. Setter den i varden like ved, så er den i alle fall lett å finne om eieren kommer tilbake. Bakken ned mot Hardhaug var ikke så bratt som jeg husket. Kanskje fordi det er tidligere på dagen denne gangen – stien har ikke blitt lagt om. Tar en lengre pause under en furu mens en hissig regnbyge passerer. Øvre Fjellstul er like fin som før, men nå med en bonus. Ikke en eneste blodsuger! Lager frokost/lunsj utenfor, mens jeg lurer på hva jeg skal finne på. Det frister veldig å ta en hviledag her. Føttene ville ha godt av det og jeg er nok ikke helt fremmed for tanken selv heller. Låser meg etterhvert inn og blir dagsgjest. Veksler mellom å sole meg ute på trammen og sitte inne med Fjell & Vidde og en sjokoladeplate mens det regner. Debatterer meg frem til å bli over natten siden været er vekslende, føttene synger når jeg holder dem i ro og Peter Wessel ser ut til å ha en underholdende bok om turlivet. Så er klokken halv fire og ungeskrål høres i skogen. Fire barn, en hund og to mann. Jeg bråbestemmer meg for Eriksbu. Selvsagt viser det seg at dette er folk som er på telttur og bare har en kort stopp på Øvre Fjellstul før de skal videre i retning Daggrø. Men da er DNT-papirene utfylt og jeg kan være en smule firkantet når beslutningen er fattet. Selv når forutsetningene viser seg å være feil.

Siste par kilometerne vestfra inn til Eriksbu er full av gjørme, stein og mer gjørme. Legg til små skrenter og jevnlige regnbyger de siste dagene og du ønsker deg tilbake nederst i bakken du nettopp kom opp. Utenfor Eriksbu stod det et ti-talls fiskestenger og en kjapp forespørsel gjennom et vindu gjorde det klart at her var det fullt. Man har jo telt, så litt lengre opp i bakken sparket jeg bort to rypekull og tok kveldskvisten (kveldslyngen?), deres. Straffet seg senere på natten. Ryper liker tydeligvis å ha det kaldt og luftig på natten. Ser av kartet at jeg teltet like under Rupekyrkjun...

Plukker opp en saftflaske noen har slengt fra seg – den får gjort nytte for seg i grålysningen. Føttene er ikke verre og det er greit med veldig løst snørede sko hele dagen. Blemmene merkes, men de roer seg når jeg har gått noen skritt. Fotbad i kaldt vann er også bra, noe som ikke er særlig vanskelig å få til.

 

6.
Veien over Blefjell er flott, kort og greit. Som før nevnt, her har man gode muligheter for helgeturer i variert og særegent terreng. Svinger bortom Sigridsbu før jeg legger om kursen ned Langedalen. Der har jeg ikke gått før og jeg kan nå anbefale begge veiene. Et bad med fulle klær i en kulp i Gjuvåa gjør godt. Hogstfelt gir fin utsikt til hotellet (nedlagt).

Tar hovedveien opp til Bolkesjø hotell (stadig nedlagt). Ikke helt trygt og i alle fall ikke godt for helsa. Skjønner ikke hvorfor man må tråkke gasspedalen i bånn på smale og svingete veier. Spaserer rolig inn til Selsli. Her er det tomt og jeg ser at bergenseren har forlatt stedet samme morgen i søken etter en biff på Kongsberg. Velbekomme, det blir biff på Selsli også, takket være salige Fuzion.

 

7.
Solrik morgen på Selsli med Tikka Mesala og besøk fra Kongsberg DNT til frokost. Jeg har god tid, pusler med pakking og kosting og kommer ikke avgårde før kl 11. Daffer avsted i sola, men den forsvinner og ved Nordre Lisetra starter regnet, vinden og tåka. Faktisk bedre enn solsteiken forrige gang jeg kom denne veien. Suger i meg en varm gryterett med nybakt brød og en Aass uten på Knutehytta. Så er det ned til Kongsberg. Smetter ombord på toget fem minutter før avgang.

 

 

Utstyr & erfaringer

- sokker. Ikke rot med dem.

- nytt hoftebelte på sekken. Virker, sitter litt bedre og kutt og lim modifikasjonen holdt fint.

- shemagh. Litt ekstra varme på natten, god beskyttelse mot vind og mygg på dagen. Fare for at vindjakke og en lue utgår fra pakklisten på sommeren. Myggnetting og -middel er nå et tilbakelagt kapittel. Men; bomull. Hadde vært fin i noe syntetisk...

- luftmadrass. Virker bedre når den ikke er blåst helt opp. Kritisk utstyr ikke bare i telt, men også på DNTs akk så myke skumgummimadrasser.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



×