Gå til innhold
jorgentk

Padle Karasjohka fra Boulzajavri til Karasjok

Anbefalte innlegg

Vi er en liten kompisgjeng som planlegger den ultimate padleturen fra Boulzajavri til Karasjok. Har lest endel artikler fra andre som har gjort samme turen. Klarte også til slutt å få klarhet i hvor og når man kan fiske i elven og hvilken del av elven som er lakseførende. Lurer på om noen av dere som har padlet denne turen, kan si noe om hvor mange dager man trenger for å padle fra nedsiden av Lailafossen til Karasjok. Grunnen til dette er ganske enkelt at jeg tror ikke vi kommer til å fiske på nedsiden av fossen grunnet 450kr døgnet i fiskeavgift. Når man i utgangspunktet er der for å padle og fiske litt matfisk, blir dette litt i meste laget synes vi. Så derfor prøver vi å planlegge hvor mye mat vi trenger på nedsiden av fossen. Høres 5 dager fra nedsiden av fossen til Karasjok fornuftig ut?? 

Blir veldig takknemlig for alle svar og tips. Og dersom du har tips om andre flotte turer, så send meg gjerne et hint :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Lignende innhold

    • Av Bendiken26
      Synes å huske at jeg har sett et TV-program om en kar som gikk fra Pasvik og gjennom Finland til Finnmark eller noe lignende. Eller om han gikk treriksrøys til treriksrøys. Tror han karen var forholdsvis ung(slutten av 20-årene ish).
      noen som har peiling på hvilket program jeg snakker om eller hva dette kan ha vært?
    • Av Juhla
      Hei!
      Jag tänker att gå på skitur i mars i Finnmark för 9 dagar med telt och pulk. Jag läste redan gamla rapporter også i forum och har ännu några spørsmål. Kanske är det bra att börja i Ivalo (handla bla bensin för primussen) eller Nellim, följer snöskuterlöyper till norr, sen svinger till Piilola och över gränsen till Norge med Øvre Pasvik och sen tar bussen kanske från Pasvik folkhøgskole till Kirkenes.
      Är det en bra idé att följer skuterlöyper in Finnland och Norge eller blir jag omkört av skuternas massor? Är det vanligtvis enkelt att följa andra spor i Øvre Pasvik Nasjonalpark till Treriksrøysa och till koierna? Eller måste jag dra mitt iget spor i djup snø pga lite vind under trærne?
      Takk för svar!
       
      Jörg
    • Av bellika96
      Flott terreng, fra jaktstart 2016.
    • Av steingrd
      En litt kjedelig dag på jobben på forsommeren i år ble jeg invitert til Finnmark av en kollega. Han skulle ta seg to måneder permisjon og tilbringe en del tid på hytta ved Stabbursdalen og lurte på om jeg, som var så glad i å gå i fjellet, ville komme en tur? Selvfølgelig ville jeg det og før dagen var omme hadde ryktet spredd seg og to til slang seg på.

      Jeg er egentlig ganske konservativ i turkameratporteføljen min og nå skulle jeg altså på tur med tre kolleger, gode kolleger riktignok, men jeg skal innrømme at jeg var litt spent, jeg hadde jo aldri vært på tur med disse før! En fjerde god kollega, en Lakselvværing i Oslo, ble invitert til lunsj"møte" for å gi oss litt tips og jeg spurte også om han kunne tenke seg å bli med, men det måtte han tenke på, han hadde tross alt ikke så mye ferie til gode.
      Onsdag 30. august fløy jeg til Lakselv med to kolleger hvor vi ble plukket opp av sistemann som hadde vært på hytta alene i en ukes tid og etter en kort stopp for å kjøpe litt gass, øl og knekkebrød stod vi på parkeringen ved Stabbursnes. Planen var at ruta skulle bli til mens vi gikk så lenge vi endte opp ved parkeringen på søndag.
      Omtrent 100m inn i skogen kom vi til en lavvo og ut av skogen kom Lakselvværingen. Selvfølgelig skulle han være med på tur! Men det hadde han holdt hemmelig for det skulle jo være en overraskelse! Han hadde allerede planlagt en rute som skulle ta oss innom gode fiskevann og spektakulær natur og som endte i barndomshjemmet hans der vi kunne få lunsj på søndag. 
      Med fryktelig tunge sekker gikk vi av sted oppover langs vestsiden av Dilljohka og planen var å krysse denne senere. Hele onsdagen fulgte vi et ATV-spor som også var merket på kartet. Praten gikk løst og selv om sekkene var tunge av altfor mye godsaker var vi ved godt mot og vi slo leir i sjutiden.

      Fra starten av ATV-sporet, i det fjerne sees Lombola et populært sted å fiske laks.

      ATV-sporet var lett å følge, men også tidvis tung å gå i så vi gikk ofte ved siden av.

      Vi fulgte Dilljohka oppover på vestsiden, en kald og vill elv som kastet seg nedover i bratte stryk og fosser.

      Dilljohka gikk tidvis i dype daler langt under oss.

      Første kveld og vi var fremdeles nedenfor tregrensen så det ble bålbreik og øl så fort teltene var slått opp. Terningkast seks.
       
      Torsdag morgen våknet jeg 0830 og det ble morgenkaffe og skriving i turdagboka. Jeg hadde med eget telt og var glad for det! Dette var første turen jeg hadde med et gjenbrukbart kaffefilter. En titankopp med et slags varmetrekk fungerte som kolbe og det var ganske koselig å helle vann i filteret med jevne mellomrom. Kaffen ble helt herlig!
      Planen for dagen var å komme oss oppover Dilljohka og så få krysset denne ved et passende sted. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn antatt, særlig med tanke på litt varierende fjellerfaring blant turfølget. Vi kom oss langt oppover elva, men aldri til noe sted hvor alle følte seg komfortable med å krysse.
      Dermed ble det endring i planene og en ny rute for hele turen ble lagt mens vi knasket litt nøtter og sjokolade. Vi fulgte ATV-sporet opp på snaufjellet og tok av sporet ganske raskt og skulle krysse fjellet og komme oss til Njahkajohka og etterhvert Stabburselva.
      Så fort vi kom opp på fjellet så vi ATV-sporet gå en annen retning og det var i grunnen ganske deilig. Endelig kunne vi gå våre egne veier uten å se dype spor og ødelagt grunn. Det ble avstikkere og småturer i alle retninger før vi bestemte oss for å slå leir i 19-tiden ved et fint lite fjellvann. 

      Vi hadde vekslende vær, her langs reingjerdet ved Dilljohka.

      Endelig vekk fra ATV-sporet. Ingunjohka slynger seg nede i den grønne dalen.

      Glade vandrere på tur. Det er blå himmel, men det var kraftig vind og regnbyger.

      Vi passerte flere store og små vann på vår vei over fjellet. Utenfor ATV-sporet var det lite spor av mennesker.

      Etterhvert som vi kom opp i høyden fikk vi god utsikt! Grønne fjell gikk over i grå steinørken i det fjerne.
       
      Fredag morgen våknet jeg ekstra tidlig til tåke og et vær som fristet mer til telttilværelse enn vandring. Til frokost ble det en herlig omelett med paprika, bacon, soltørkede tomater og noen småtomater. Eggene fra omeletten kom fra mattørkeren til Skjult lenke - logg inn for å se den og smakte helt herlig  Takk for maten Tom! Til min store fortvilelse hadde jeg glemt parmesanen hjemme og det lot jeg de andre få høre mens de spiste sin havregrøt.
      Vi kom raskt i gang med å vandre og fulgte etterhvert en vardesti ned fra fjellet. Vardene var tidvis fryktelig vanskelige å se, men vi visste hvor vi skulle så det var ikke noe problem. Vi kom oss ned til Njahkajohka, en sideelv til Stabburselva som også markerer laksens stoppestasjon. Helt inn hit kommer den altså, men ikke lenger.
      Det ble tid til avstikkere og pauser også denne dagen og på en avstikker fikk vi fisket nok mat til hele gjengen før vi på kvelden startet turen nedover Stabburselva på leting etter en leirplass. Ettersom det var blitt september var fisken i Stabburselva fredet, så fiskestanga kunne ryddes bort. På vei nedover elva passerte vi flere flotte kulper hvor jeg gjerne kunne tenkt meg å svinge sluken, så hvis jeg skal tilbake hit blir det definitivt i periode hvor det er lov å fiske. Vi møtte ingen folk og sporene etter folk var få og gamle, så helt her inne ved Njahkagorzi er det nok ikke mange laksefiskere som gidder å gå.

      Omelett fra tørkede egg og et stk Tom Spesial-tresleiv.

      God utsikt nordover - Stabburselva renner nede i dalen der et sted.

      Njahkagorzi - Stabburselva faller mange meter her.

      En av Stabburselvas mange rolige kulper - neste gang skal jeg fiske her!

      Når ditt største problem er at stekepannene er for små har det vært en god dag  
       
      Lørdag våknet vi til strålende sol og planen var å følge elva lenger nedover til vi kom til en leirplass. Fra før hadde jeg lest her på Fjellforum at det skulle være mulig å gå langs Stabburselvas sørside, riktignok med litt klyving. Det viste seg å stemme bra, man kan følge elva, men det er ingen tydelig sti og vi måtte ofte høyt opp i terrenget for å komme videre og gjerne nedover igjen rett etter. Det ble klyving over steinrøyser og mange høydemetere opp og ned langs elva. Men for en natur! Stabburselva er virkelig en flott elv! 
      Vi holdt godt tempo og etterhvert som vi nærmet oss Stabbursfossen ble stiene flere og mer tydelige. Det første partiet var det knapt et reintråkk, mens fra Stabbursfossen og nedover var det rene motorveien. Før vi visste ordet av det var vi nede i furuskogen ved Lombola. Vi hadde ikke møtt folk siden turens start ved parkeringsplassen, men her ved Lombola er det mye dagsturister og snart så vi de første.
      I det vi skulle til å lete etter en leirplass i 16-tiden fikk flere av oss den samme tanken: "Øl-salget stenger om 2 timer og vi er 1 time unna bilen. Vi kan rekke det!" - i stedet for å slå leir her bare 4-5 kilometer fra parkeringen ble planene endret igjen; vi handler øl og tar den siste natta på hytta ved Stabbursnes! Dermed ble det litt luksus siste natta, men det var det ingen som klaget på.
      Selv om turen var kort følte jeg at vi fikk sett mye av nasjonalparkens nordlige områder, dype canyons, ville elver, snaufjell og steinørken og frodige sletter. Før turen hadde jeg vært litt redd for mye ATV-spor og søppel etter å ha lest her på Fjellforum, dette så vi heldigvis lite til, det kan nok ha med områdene vi beveget oss i. 
      Og det beste av alt? Turkameratporteføljen har blitt utvidet med fire nye personer!

      Litt nedenfor Njahkagorzi, vi måtte høyt opp for å kunne følge elva her.

      Dype kulper i Stabburselva.

      Turens første furutre - det så litt ensomt ut.

      Nede ved elva igjen, her kunne jeg også tenkt meg å fiske  

      Bratte vegger markerte Stabburselvas nordside.

      Fra de mer lettgåtte partiene, her var det også litt sti.

      Selv om vi "fulgte" elva nedover så vi ikke så mye til den.

      Stabbursfossen, en siste utsikt ved turens slutt.
      Takk for turen og takk for at du leste  
       
       
       
       
       
       
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×