Gå til innhold
dafreppo

fiske i Frafjordheiane, trenger tips

Anbefalte innlegg

Tjäna Tjena. tänkte dra ut på 1-2 ukers fjelltur i Frafjordheiane.
Jag är i planerings stadium just nu så inget är skrivet i sten
Tanken med turen är egentligen bara å ha en ganska lange kose tur med fiske uppe på fjellet.
Har tidigare vart en del vid månafossen, blåfjellanden, Kjeragbolten å på lite andra berg i närheten av sirdal. har prövat fisket mellan månafossen og blåfjellanden för 2 år sedan i kanske 2 dagar utan napp.

Fiskat en hel del på 2 h radie fra sandnes utan att fått någonting imponerande någonstans, börjar tro att det inte finns fisk i denna delen av norge (untatt lax som jag vet finns men inte fiskat).

Nu skulle jag gärna få något tips innan jag går upp på berget. ni behöver inte säga vilken specifik sjö jag skall gå till. Men hade uppskattat riktning/väderstreck (norra, södra osv) eller bara bekräftelse på att det finns fisk i matstorlek där.
Eventuellt andra fjällområden med bedre fiske, helst ikke allt för många timmar veck.

Tackar på förhand å ber om ursäkt över svorsken å stavningen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siden du har prøvd å fiske i både Månvannet og Fidjavannet (inn av Månafossen) så hjelper det ikke å anbefale disse. Lengre inne mot Lyseveien ligger Langavatn, og Rundevatn, som begge er kjent for å ha fisk. 

I alle disse vannen er nok småfisk det vanligste, men det slenger en og annen stør fisk også. I de øverste vannene er det nok Canadisk bekkerøye som er vanlig.

I Flørlivanne skal det også være fisk.

Mellom Hunnedalen og Blåfjellenden er det ikke fisk i noe vann - utenom i Djupavatn, og noen tjørn i tilknytning til dette.

På andre siden av Lysefjorden ligger Nilsebu og Nilsebuvannet, hvor det er fisk. (Jeg har tatt noen oppmot 4-500 gram - på garn). Inn av Nilsebu ligger Storådalen med storånå, som er kjent for fisket.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis du er ute etter en tur for å fiske så se litt lenger enn til Frafjordheiane og ta deg heller en uke i Etnefjell. Hvis du ikke har bil er det mulig å ta båten til Sauda og taxi/haik til Svandal og starte der i fra. I Etnefjell er det ikke uvanlig å ta kilos ørret og oppover.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

tackar för tipsen :) får se vars det blir av.
turens syfte är väl egentligen mest å få vara ute ensamme i den stora naturen för mig själv. men vist man får sig en matfisk av å till så är ju det är stort + ! 

Men om man får små fisk. vad anser ni normän att man borde göra med fisken?
när man kommer till 1000 sjöar (tusen tals med små fisk a la "RV 504 fiske") i sverige så dräper du alle små fiskar du får upp för att kunna återställa ekosystemet. vad är det rätta å göra i norge eller rättare sagt denna delen av norge?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 timer siden, dafreppo skrev:

tackar för tipsen :) får se vars det blir av.
turens syfte är väl egentligen mest å få vara ute ensamme i den stora naturen för mig själv. men vist man får sig en matfisk av å till så är ju det är stort + ! 

Men om man får små fisk. vad anser ni normän att man borde göra med fisken?
när man kommer till 1000 sjöar (tusen tals med små fisk a la "RV 504 fiske") i sverige så dräper du alle små fiskar du får upp för att kunna återställa ekosystemet. vad är det rätta å göra i norge eller rättare sagt denna delen av Norge?

Det varierer nok i fra person til person, personlig dreper jeg all fisk i fra overbefolkede vann for kultiveringensskyld. I vann der jeg vet det er stor fisk tar jeg av og til ut en, og C&R med resten. Det viktigste er uansett at folk fisker, jeg kjenner mange vann der man tidligere kunne få knall matfisk, men som nå er helt ødelagt pga folk ikke fisker og bestanden har vokst seg for stor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skal vel være fisk oppe ved Grautheller/Taumevatn/Storevatn området - I alle fall er det dit turistforeningen drar om de skal ha fisketurer... Hvorfor ikke stikke innom STF å høre om de har noen tips:-)  Tror også medlemskort der gjelder som fiskekort så det kan også være lurt å sjekke!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

medlemskort i STF gjelder som fiskekort for de fleste vannene langs STF¨merkede stier.  (Jeg tror ikke det er mange grunneiere i Frafjordheiene som vil spør etter fiskekort, heller spør om du har fått fisk...)

(opp av Noredalen i Frafjord gjelder fiskekort)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 2017-07-18 den 8.28, Svandal skrev:

Det varierer nok i fra person til person, personlig dreper jeg all fisk i fra overbefolkede vann for kultiveringensskyld. I vann der jeg vet det er stor fisk tar jeg av og til ut en, og C&R med resten. Det viktigste er uansett at folk fisker, jeg kjenner mange vann der man tidligere kunne få knall matfisk, men som nå er helt ødelagt pga folk ikke fisker og bestanden har vokst seg for stor.

Gott å höra att du å jag tenker like :)

Jo har för mig att stf medlemskap gäller som fiskekort i frafjordhaine. 
Detta kollas såklart upp, så jag vet sikkert innan jag drar ut.

Tackar åter igen för hjälpen å önskar er alla en god sommar :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Lignende innhold

    • Av fant
      Denne turen var Jens og jeg på i 2012.  Vi var av gårde siste uka i juni og vi hadde følelsen av å dra tilbake i tid, fra sommeren til våren. Vi startet med å padle over Breidvatn.
      Etterpå ble vi enige om at vi burde padlet nærmere land. Det var kaldt i vannet og i ettertid ser vi at det ikke var sikkert nok. Lurt å ikke gjøre samme feilen gang på gang på gang.
      Vi la til land ved Kilane og bærte over til Kaldsåni. Så padlet vi til innoset til øvre Kaldsvatn og fant en teltplass der. Jammen ble det et par fine ørreter på veien, de ble en glimrende frokost..
      Dagen etter ble det en del bæring. Først sekk og så kano. Vi var det enige om å padla kanoen opp et roligere parti i elva. Vi hadde ikke sett nøye nok på dette partiet og når vi var halvveis kom vi til et sted hvor strømmen fulgte en fjellknaus som stakk ut i elva.  Strømmen traff derfor tuppen av kanoen fra siden, som en slegge. Kanoen ble slengt den ene veien, vi ble kastet den andre veien, og kanoen gikk rundt. Smeltevann er kaldt, og det ble nok litt panisk i starten, i hvert fall for min del. Men vi kom oss til land og kanoen var like hel. Det eneste vi mistet var mine briller. Heldigvis hadde jeg med solbriller med styrke og været var fantastisk. Det klarnet faktisk opp i kort tid etter velten og klestørken gikk greit. Dette værskiftet var helt motsatt av hva som var meldt. Nok en gang viser det seg at langtidsvarselet ofte ikke slår til i fjellet.
      På veien oppover i dalen fikk Jens et par fine ørreter i et tjern (den største var 750g). I elva var det iskaldt vann og livløst. Det var synd, elva var skikkelig fin mange steder.  Til slutt kom vi oss opp til utoset til Einarshyttvatnet. Der fant vi en usedvanlig flott teltplass. I terrenget var det mye snø og is, og vi var nok en uke for tidlig ute for fisket sin del. Men det var allikevel flott å være der oppe, særlig siden det var så fint vær. En flokk på 10 reinsdyrbukker så vi også! Det ble et par netter oppe på fjellet. Vi henta kanoen og padlet rundt i isflakene. Det var veldig flott, men fiskesuget trakk oss ned i dalen igjen. Dermed bar vi sekker og kano ned i dalen. Selv om vannet i Kaldsåni var kaldt, så fikk vi mye fisk i tjerna som ligger på nordsida av elva. Det var fisk overalt, også i små bekker. Døgnfluene klekka,  og vi fikk fiska fra oss. Det var lite spor etter mennesker her, og sauene var ikke sluppet ut på beite ennå.  Vi så derimot hoggorm, ryper og elg i solnedgang. Det var også overraskende stor fisk i noen av de små tjerna. Jens mistet en stor, det var den håven da. Hjemoverturen gikk uten uhell. Året etter dro vi litt lengre opp i elva, da dro vi to uker senere.
       
       












    • Av Martin HJ

      Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. 

      To karer klare for tur
      Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. 
      Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset.
      Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken.

      Just hanging around
      Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. 

      Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga

      Ørreten klar for steikepanna
      En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. 

      Christian igang med frokost

      Roasten så stille som man kan få den
      Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen.

      Captain Packraft igang med padleetappen sin

      Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord

      Fremme i enden av Øvre Roasten
      "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. 
      Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! 

      Roastbua i all sin prakt

      Spenning ved vannkanten

      Innløpet til Grislehåen 
      Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant  

      Koselig eventyrskog å tråkke rundt i

      Improvisert bro over bekken

      Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen

      Christian byr på en liten en

      Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka

      Nøtteliten er nysgjerrig
       
      Zelda krysser bekken for første gang
      Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær.

      Molter så langt øye kan se

      Herlig dessert
      Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden.

      Camp Litlsjøen

      Det nytes

      Et spøkelse i ei gammel furu

      Surf and turf
      Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. 

      Morgenstund er gull

      Stille
      Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt  

      Roastkoja er en fining

      Et hjem en hobbit verdig

      Akkurat plass til tre mann på brisken

      Røa på sin vei ned mot Femunden
      Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om  Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.
    • Av fant
      I 2016  (13.-17. juni) ble turen lagt til Njardarheim, sør for Suleskarvegen. Vi (Jens og jeg) har vært der før, og vi kommer til å dra dit igjen. Det er et område etter vår smak. Varierte fiskemuligheter i elver, tjern og vann, lite folk, flott natur og gode padlemuligheter (uten for mange og lange portager), lite mygg og gnagsår, og mye medvind for Allyen.  Vi parkerte ved Suleskarvegen,  bærte sørover til Øyuvsvatnet, padlet til sørenden, bærte videre til Sandvatnet, romlet så rundt i området, både øst og sør for Sandvatnet noen dager før vi tok samme vei tilbake til bilen. Fiske var bra, men det manglet de helt store denne gangen. Men det viktigste er å få fråtsa i fisk noen ganger om dagen. Spesielt sprøstekt ørret som Jens er ekspert på, er en nødvendighet på en sånn tur.  Villmarksfølelsen var stort sett tilstede (blant annet en kongeørn sørget for det). Men det er en fordel å tolerere/ignorere sau. De ordner med fine forhold for bakslengen da. 
      Enda viktigere enn villmarksfølelsen er vel frihetsfølelsen som en slik tur gir. Vi har som regel en grovplan, et område vi skal til, resten tar vi underveis. 

















    • Av UTE avdelingen
      Høsttur fra Svanstul til Krokvann på Sauheradsfjella. Tre døgn i telt på en plass med super utsikt. Vi var med på å ta vannprøver av fiskevann som Grenland Sportsfiskere kultiverer. Aaste som er lommekjent i området var sammen med oss. Huskien Luke storkoste seg sammen med vår Kiro. Kaja bada og Tove skada fingeren. 
      Bli med ved å ta en titt på videoen!
       
    • Av fant
      Siste uka i juni i år dro min gode venn Jens og jeg på den årlige fisketuren. Denne gangen dro vi til indre Telemark mot grensa til Bygland.
      Min gode turkamerat, Jens og jeg var i dette området i slutten av juni 2017. Vi startet i øvre Birtedalen, padlet, bærte opp Kvipteskaret, padlet over Blakstjønn. Dagen etter bærte vi over til Grøssæ. Der var vi noen dager, fisket, rumlet rundt og seilte litt med Allyn. Hadde medvind til sørenden, og jammen hadde vi ikke medvind tilbake igjen og. Etter dette padlet og bærte nordover til Mjåvatn.
      Til slutt gikk turen østover igjen til Hobutjørni og til slutt ned Kvipteskaret igjen. Da var den litt korte uka over. Vi var innom rundt 15 fiskevann og noe elv. Alt fra fisketomt til storfisk på 1,6 kg opplevde vi. Mye fisk var fin stekefisk på 3-4 hg. Det ble fiskemåltid 1-2 ganger per dag (stekt, som suppe, grillet og røyka), en viktig del av en slik tur!
       Naturen bar preg av villmark, bortsett fra rundt Grøssæ. Dyrelivet var rikt og vi så flere elg, tiur, lom, en bever som svømte bort og hilste på, fiskeørn og flere andre fuglearter.
      Noe knott var det, men ikke noe stort problem.
      Alt i alt et område som vi nok skal tilbake til.


















  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



×