Gå til innhold
HardangerHunter

Jeger men allikevel være glad i dyr ?

Det er 472 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Anbefalte innlegg

Jeg er ganske ny til alt dette med jakt, men interessen har alltid vært der. jeg sparer penger til å ta småvilt prøven. selv om jeg alltid har hatt interesse for jakt og generelt friluftsliv har jeg og stor kjærlighet til dyr. jeg er imot krypskyting, alt ifra elefanter i Afrika til dyr her i Norge. jeg er også lite fan av jakt på truede arter selv om det skulle være lovlig. jeg syntes det blir feil. Mine  ikke jeger og jeger venner ser ut til å forstå dette utmerket, men på Internett er det veldig mange som antar at jegere er kaldblodige svin fordi de dreper dyr. høres det naturlig ut at jeg som er interessert  i dyr og naturen kan gå ut og jakte ?

ønsker saklige og høflige svar :)

 

Endret av HardangerHunter

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dyrerettighetsforkjempere er nok i mindretall blant jegere, men det skulle da ikke være noen motsetning. Det er kanskje litt grovere å skyte sin egen mat, men man støtter jo drap av dyr til mat indirekte så lenge man spiser kjøtt. Jeg tror bare det er sunt å lære mer om hvor kjøttet kommer fra og hva som ligger bak. 

Jeg har respekt for at du ikke vil drepe visse så dyr så lenge dette er snakk om truede arter eller lignende. Jeg har sett tendenser i kommende generasjon hvor man ikke vil spise dyr som er søte. Det har jeg lite til overs for. ;) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
12 minutter siden, Nimrad skrev:

Dyrerettighetsforkjempere er nok i mindretall blant jegere, men det skulle da ikke være noen motsetning. Det er kanskje litt grovere å skyte sin egen mat, men man støtter jo drap av dyr til mat indirekte så lenge man spiser kjøtt. Jeg tror bare det er sunt å lære mer om hvor kjøttet kommer fra og hva som ligger bak. 

Jeg har respekt for at du ikke vil drepe visse så dyr så lenge dette er snakk om truede arter eller lignende. Jeg har sett tendenser i kommende generasjon hvor man ikke vil spise dyr som er søte. Det har jeg lite til overs for. ;) 

Helt enig. bare fordi dyr er søte kan man ikke la dem gå. i noen steder av landet er det så mye hare at de ødelegger for dem selv. alt dette fordi de er "søte"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er slik jeg ser det ingen konflikt mellom å være glad i/ ha respekt for dyr og det å jakte. Spesielt det å ha respekt for dyr. 

Derfra er det individuelt hvor man ønsker å legge grensen sin. For meg handler det om å jakte på bærekraftige bestander samt kunnskap som gjør at man minimerer sjanse for skadeskyting og øker sjanse for så rask som mulig avliving når man først har kommet til innhøstingspunktet. Dette uavhengig om jeg er på jakt eller fiske. 



 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Harer/kaniner er nok ikke i flertall fordi de er søte, men fordi de er noen j***** til å formere seg og vanskelig å få has på...
Katter derimot, finnes det altfor mye av fordi altfor mange mennesker skal avle på huskatten sin fordi kattunger er jo så søte. Hvilket resulterer i en enorm mengde hjemløse katter hvert eneste år, og masse arbeid for frivillige. Men nå er ikke katter vilt, da.....

Jeg anser meg som en dyrevenn deluxe, men ser ikke på jakt som noe problem. Kunne godt tenke meg å lære å jakte småvilt selv. Det er bare begrensninger av egen fritid som gjør at jeg ikke får gjort det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For meg er mer tvert om. Jeg liker dyr. Har hatt noen selv, titter gjerne på dyr når jeg er ute på tur. Men jeg jakter og fisker også. For meg er det primært for mat, ikke for trofe eller moro skyld. Litt spennende er det riktignok. Hvis en ser hvordan mange dyr i oppdrett etc har det så liker jeg bedre at man høster en del rett fra naturen. Koteletter vokser ikke på trær, det er dyr som blir avlivet det også. Men som regel har de hatt en begrenset liv kontra dyr i det fri. Det så klart viktig å høste av naturen med måte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har jaktet i over 30 år, og alle mine jaktkamerater er det jeg vil karakterisere som dyrevenner. De er glade i dyr, og har respekt for det de gjør. Dette gir gode jegere, fordi man blir en bevisst jeger. Man vil holde igjen skudd hvis det er fare for å skadeskyte, for eksempel. Gir man blaffen i dyret så er sjansene større for at man ikke tar avlivingen like nøye. 

Jeg har større problemer med å forstå folk som er motstandere av jakt, men allikevel kan spise kjøtt fra allslags dyr som har stått hele livet i fangenskap. 

Lykke til som jeger. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siden Tommy er et vanlig navn både i Sverige og Norge, så ble jeg, i et forsøk på å finne igjen en barndomskamerat på Facebook, venn med en svenske med samme navn. Han var også en ivrig storviltjeger og ble, etter å ha lagt ut en liten jaktrapport, truet med at hans skjebne snart ville bli den samme som skjebnen til den elgen han nettopp hadde gjort om til mat. Det er med noen jaktmotstandere som med amerikanske abortmotstandere. Å skade eller drepe dyr eller ufødte barn er, i deres øyne, en uhyrlighet, men å skade eller drepe mennesker er helt greit. Forstå det den som kan.

Hvorfor er det helt greit å jakte kråke når bestanden blir stor, men helt utenkelig å jakte svane når de blir så mange at de er en pest og en plage for landbruket?

Å være jeger handler ikke om å være en kaldblodig morder, men å ha respekt for naturen og høste av dens overskudd. Jeg var, i en periode av mitt liv, en ivrig småviltjeger og jeg innrømmer gjerne at jeg ofte, når den døde rypa lå der, tenkte på hvor fine de var når de levde rundt i naturen og hvor unødvendig det ofte er å skyte dem. Men når du går der og trasker og rypene plutselig flyr opp så er du 100% styrt av et urgammelt jaktinstinkt som får adrenalinet til å strømme ut i kroppen, pulsen til å øke og sansene til å være fokusert kun på en ting. I tidenes morgen var dette en forutsetning for å overleve, men i dag kan kanskje dette sammenlignes med f.eks. fallskjermhopping, fjellklatring eller andre utgaver av ekstremsport. Adrenalin er et ganske populært dop.

Noen finner rekreasjon i å gå i teater, se en film, gå på tur eller drive med diverse hobbyer, andre fisker eller går på jakt. Så lenge jakt blir drevet i kontrollerte former og jegerne innehar de nødvendige kvalifikasjonene så burde ikke dette vær noe problem. Vi spiser kjøtt fra ku og gris som er produsert i digre fabrikklignende produksjonsanlegg og noen dyr er avlet så langt bort fra deres naturlige form at de ikke lenger er i stand til å reprodusere seg på normal måte. De slaktes og prosesseres i stor industrianlegg og havner i hylla på supermarkedet innpakket i plast og det er ikke langer noe som minner om kjøttets opphav.

En sommer mens jeg var student så jobbet jeg hos et firma som handlet med "landmannsvarer". Jeg kjørte lastebil og en av oppgavene var å hente kyllinger og kjøre dem til fjørfeslakteriet. Opplevelsen med henting, transport og prosessen og lukten inne på slakteriet førte faktisk til at jeg, etter et besøk, måtte stoppe bilen og ta meg en luftetur for å få bort kvalmen og trangen til å kaste opp. Fremdeles spiser jeg helst ikke kylling av den enkle grunn at jeg vet hvordan de lever og jeg vet hvordan de dør.

Hva er så mye bedre med denne måten å produsere mat på. En elg som har levd et fritt og naturlig liv ute i skogen faller for en kule og er borte i løpet av sekunder eller minutter mens våre husdyr opplever en helt annen virkelighet. (Jeg har vert dreng i landbruket på Jæren og har en viss erfaring.) 

Selv om du er jeger så er det helt naturlig at du også har evnen til å glede deg over synet av en hjort eller en "elg i solnedgang", en hauk som slår en trost eller en svarttrost som synger fra et tre en stille sommerkveld. Det er ingen motsetning i å være både jeger eller sportsfisker og samtidig være opptatt av naturvern. Dette er bare helt naturlig i dag når uberørt natur er i ferd med å bli en mangelvare.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ser ikke hvorfor trådstarter ikke skal kunne utøve jakt etter Viltloven, og samtidig være glad i dyr. Utfordringen i fremtiden kommer ikke til å bli folk som utøver jakt, men snarere at vi får en 100% urbanisert befolkning som har mistet alt forhold til naturen og matproduksjon. Det er nok å lese kommentar til jegere på facebook, for å se at denne utviklingen allerede er i god sving.

Nei trådstarter må bare komme igang med jakt, med Viltlovens kap VI i ryggmargen til enhver tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei. Godt spørsmål av trådstarter. jeg forstår det er et dilemma. For å komme med egen mening først som sist, joda, det går absolutt an å være jeger og dyrevenn. Selvfølgelig. Og som nevnt, det er ganske sikkert en fordel. Om det går an å være naturverner og jeger derimot, det er mere usikkert. Jeg skal komme tilbake til det. 

Jeg har bedrevet veldig mye jakt de siste 10 åra. Men jeg vil også kalle meg for utpreget dyrevenn, treklemmer og en nær revolusjonær naturverner. Men til tross for alle timene jeg har brukt i skauen med børse og hund er ikke fryseren min full. Det skyldes ikke at jeg er en dårlig jeger eller skytter, men jeg velger å moderere meg. Å vite at tiuren sitter under furua ved myra gir meg like stor glede som at den ligger dau i fryseren. Det er aktiviteten som gjelder, ikke utbyttet. Så det relevante motspørsmålet til TS er hvorfor ønsker du å jakte? Vil du som mange andre (de fleste), skyte så mange dyr som mulig eller ønsker du "bare" enda en god grunn til å bedrive friluftsliv? (jeg skjønner av innlegget ditt at du neppe blir en "kjøttjeger"). Jeg vet at endel jegere utøver forsvarlig jakt. Men nakkehårene mine reiser seg når jegere, og da mener jeg de aller fleste, diskuterer naturforvaltning, rovdyrpolitikk og feks baglimit under rypejakten. Forståelsen for bærekraft, overskudd og sunn forvaltning ser ut til å være helt fraværende. Det er retten til å jakte som styrer alt. Det er en gjengs oppfatning blandt jegere i Norge at feks Ulv er en vederstyggelighet som må fjernes fra jordas overflate. Den er selvfølgelig en konkurrent, men argumentene som brukes er at det ser stygt ut når den tar feks elg, eller at den truer lokalmiljøet. Så dere hva slags gjeng som troppet opp fra Hedmarken foran Stortinget? Det var jegere rund baut. Og NJFF står dem bi.

Se også på problemet med synkende rypebestand. Det spiller liksom ingen rolle åssen bestanden er. Å innføre begrensninger/fredning er ofte upopulært. Det går jo utover jakta, kanskje den mest tradisjonsrike jakta vi har. Og skuffende mange gjør hva de kan for å felle den eneste rype de ser i løpet av en lang dag, sikkert en stegg til og med. De har jo betalt for kortet og krever å få noe igjen. At rypa ble rødlistet ble fullstendig latterliggjort på jaktforumet Kammeret.no

Hvis noen i det hele tatt, så ville jeg forvente at jegere var spesielt opptatt av naturvern, dyrevelferd, klima etc. Men jeg vil påstå at slikt engasjement er skuffende fraværende. Det er helt uforståelig. Også blant jaktfolket er vitenskapsforakt utbredt. 

Folk med økologisk samvittighet bør oppfordres til å ta jegerprøven og komme seg på jakt. Kanskje de kan utkonkurrere den primitive bermen?     

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er jeger/fisker, naturvenn, naturverner og framfor alt dyrevenn. Jeg er til dels sterkt uenig med siste debattant her. Nesten alle andre jegere jeg kjenner er også dyrevenner. Blant jegere finner jeg også ofte den største forståelsen for bærekraft og forvaltning. Det er blant jegere du finner noe av den største forståelsen for at vi mennesker også er en del av naturen og dens kretsløp. Vi er mange, vi er store og vi er kjøttetende. Det er klart at vi påvirker naturen og dyrene rundt oss! Naturvernere som rir mantraet om at vi mennesker ikke skal påvirke og blande oss inn i naturens gang er et solid eksempel på manglende forståelse av hvordan naturen egentlig fungerer. Jeg sier ikke at det bare er å peise på og skyte løs på alt som er. Vi er så avanserte og dyktige at vi har et ansvar for å forvalte naturen på en god måte. Menneskeheten er blitt alt for stor til at næringsbehovet kan dekkes av jakt, fangst og samling. Intensivt landbruk og husdyrproduksjon er en nødvendighet og vil uunngåelig påvirke natur i en negativ retning noe som er en mye mye større trussel mot dyreliv, artsmangfold og natur enn jakt.

Noen virker å tro at jegere har en ustyrlig glede av å ta liv og at det er drapsøyeblikket som er drivkraften bak. Det kan ikke bli mer feil. Mange jaktmotstandere som debatterer har heller ingen som helst anelse om hvordan jakt foregår i dag. De virker ofte å tro at en jeger bare går ut i skauen og plaffer løs på det han kan se i håp om å få drept noe. Jakttider, rettet avskyting, bag limit, hva slags arter du kan jakte på, geografisk begrensning etc. har mange av dem ikke hørt om at eksisterer. Det gjentas til det kjedsommelige at jegere er monstre som skyter uskyldige dyr og at jakt ikke er nødvendig i dag. Slike utsagn framstår for meg som absurde. Uskyldige dyr!? Skal jeg jakte på skyldige dyr? Hva skal de i så fall være skyldige i og hvordan finner jeg ut det? :-D  Er alle dyr pr. definisjon uskyldige og vil det i seg selv gjøre jakt umulig? Et slikt utgangspunkt blir meningsløst og har ikke noe med saken å gjøre egentlig. Er jakt nødvendig? Vi kan nok overleve uten, men jakt utført av ansvarlige jegere er med god margin den mest humane måten vi skaffer oss kjøtt på. Jeg har lest et utsagn av en framstående debattant at f.eks. elgjakta ikke har en økonomisk betydning og kun er rekreasjon og hobby. Når en person med så manglende kunnskaper blir regnet som, og sikkert tatt seriøst har vi et problem.

Man er i tråden her inne på hva som blir sagt og skrevet i debatter hovedsakelig på nett. Hvis det er utgangspunktet for hva en mener om jegere eller andre grupper skjønner jeg at holdningene overfor disse gruppene kan bli litt kritiske. Nettdebatter preges i alt for stor grad at den utøves av de mest ekstreme på hver side. De sitter i hver sin skyttergrav og kritiserer hverandre. De innser ikke der de sitter med nesetippen knapt over kanten at "fienden" de ser i det fjerne egentlig er deres nærmeste allierte. Slike debatter tilfører ikke noe og fungerer best som underholdning eller kilde til aggresjon. Heldigvis finnes det unntak og gode debattfora som Fjellforum.

Man var inne på rovviltforvaltning her. Jeg skal ikke gå så nøye inn på dette da det er et tema jeg kunne skrevet og snakket om i ukesvis. Det ble hevdet at delegasjonen fra Hedmarken (menes nok Hedmark) var jegere rund baut. Mange av dem var nok jegere ja, men de var ikke der først og fremst i egenskap av at de var jegere. De var der i egenskap av at de er bygdefolk som ser livsgrunnlaget blir revet bort pga. rovviltforvaltningen. De var der fordi de problemene de føler at de har blitt påført kun blir møtt med latterliggjøring og forakt blant politikere og folk som ikke har de samme problemene. De var folk fra de fleste grupperinger innenfor et bygdesamfunn. Det var ikke først og fremst  noen mobilisering innen jegermiljøet. Jeg har heller ikke inntrykket av at jegere flest ønsker ulven utryddet. At svært mange av dem ønsker en helt annen forvaltning tror jeg nok, men det er sjelden jeg treffer noen som ønsker å utrydde ulven totalt. Dessverre virker det som at mindretallet her får litt for stor oppmerksomhet. 

Jakt utsettes for et stadig større press utenfra. Det er det vi jegere som må ta konsekvensen av først og fremst. Vi må gjøre det vi kan for at forståelsen for human jaktutøvelse ikke forsvinner. Vi må gjøre det gjennom å formidle hva vi holder på med og hvorfor. Da må vi også bekjempe alle uheldige aspekter ved jakt. Skadeskyting etc. må man jobbe mot en nullvisjon. Man kommer nok aldri dit, men en skadeskyting er en for mye og skal aldri sees på som uungåelig. Medieoppslag der en stolt jeger skryter av å ha felt flere dyr på ett skudd må unngås for en hver pris. Offentligjøring av trofebilder bør kanskje tones litt ned da vi vet at dette provoserer jaktmotstandere. Under jakt på hjortevilt mener jeg at bestrebelsen etter å skyte de største og flotteste dyra med digre gevir bør dempes. De gjør bedre nytte som avlsdyr enn i fryseren. Ikke har de det beste kjøttet heller. Det er vi jegere som må gjøre og påvirke arbeidet for å opprettholde og øke forståelsen av at jakt er et samnfunnsmessig gode. I første rekke er det vi som har mest å tape på at jakt skulle opphøre selv om det på sikt ville være et forferdelig tap for menneskeheten.

 

 

Endret av Trango

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Selv tok jeg jegerprøven for et år siden og har det siste året fått mange nye venner og bekjentskaper innen jaktmiljøet. Alle som en av de jeg har møtt, er mennesker med stor respekt for både dyrevelferd, natur og sunn forvaltning. De er kunnskapsrike og har stor fascinasjon for alt som lever og gror i naturen.

Jakt er kunnskap, og en genuin interesse for noe som egentlig er en så grunnleggende naturlig handling. Den mest miljøvennlige veien til fantastiske råvarer, der dyrene har levd et godt liv. Ta jegerprøven med god samvittighet. Husk at jakt sjeldent er å stikke til skogs og plaffe ned dyr på dyr... En jeger kan bruke årevis før man i det hele tatt får felt ett vilt, i tillegg er all jakt godt regulert med tanke på god viltforvaltning. Så, det er ikke skytelyst og dårlig moral som bør drive en som skal holde på med jakt :) .

En jeger uten respekt for natur og dyrevelferd vil dessuten antakelig ende som en veldig ensom jeger. Dette er også noe de fokuserer på under jegerprøven. Unntak finnes det alltid, men min opplevelse til nå har utelukkende vært positiv på det området.

Lykke til :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fantastisk moro å dra på jakt. Det å gå på fjellet eller i skogen en frisk høstmorgen: soloppgang, intense farger og frisk luft. Plutselig flyr det opp en flokk ryper, eller er en hare løper avgårde og du slenger børsa opp og fyrer av. Børsa mi er av merke Canon, og det anbefales! Jakta tidligere, men har personlig hatt veldig mye større naturopplevelser ved å observere dyrene levende. De aller fleste jegere jeg har møtt fra sør til nord, er ordentlige folk som har respekt for viltet. Ikke skyteglade cowboyer som mange vil fremstille jegere som. Men å si at man er glad i et dyr, for deretter å skyte det, kun for å få et lite adrenalinrush, synes jeg er å strekke strikken litt langt. (Er klar over at deler av jakta er nødvendig)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
49 minutter siden, svamp skrev:

...Men å si at man er glad i et dyr, for deretter å skyte det, kun for å få et lite adrenalinrush, synes jeg er å strekke strikken litt langt...

Dette resonnementet betyr, hvis en setter det i en større sammenheng, at en ikke kan være glad i dyr, med mindre man er vegetarianer...

Det er ikke jeg helt med på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Formulerte meg litt uklart. Jeg vil selvsagt ikke være noe "dommer" over andres empatiske evner. Jeg tviler jo ikke på at en jeger er glad i bikkja si og ønsker den alt godt (vegetarianer eller ikke). 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det er 472 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av AmundJS
      Hei, er det noen her som vet om forskjellige typer pakkrammesekker? Idag har jeg en Bergans PowerFrame 3810 og er storfornøyd med den, men kan trenge en mindre sekk. Helst rundt 60-80L men med en ramme med visse detaljer som PowerFrame har. For eksempel så er jeg avhengig av disse rørene som stikker opp av ramma, da disse brukes til å bære rifle, ekstra bagger, poser, og mye annet. Vil gjerne også ha en L-formet ramme, da det gjør det mye lettere å pakke vedsekker/bensinkanner osv men L-ramme er ikke et "must".
      Jeg har sett en del på Norrøna Reconpack, men denne er også for stor og for dyr, har også sett på Eberlestock sin Mainframe men denne mangler disse to knaggene. 
      Eventuelt noen som har prøvd seg på å lage en annen sekkepose til PowerFrame? eller vet om en type sekk som lett kan festes på ramma uten å bli ubehaglig på grunn av stropper som festes på tvers av skulderremmer/ryggen? 
      Jeg setter stor pris på alle forslag og hjelp  
    • Av Iren Hansen
      Jeg har kun litt erfaring med storviltjakt og trenger råd og tips på hvilke tradisjoner som brukes for å sikre at man får riktig møring? Hvis til eksempel mørningstermometeret mitt går i stykker, er det metoder for å se om kjøttet er ferdig mørnet? 
    • Av GrundeL
      Leseverdig artikkel om eiendomsretten: Skjult lenke - logg inn for å se den
    • Av Vebjørn Holmslet Astad
      Navn: Litt frå jaktåret 2017
      Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
      Dato lagt til: 2018-03-27
      Innsendt av: Skjult lenke - logg inn for å se den

      Har samla opp någen fine situasjoner fra jaktåret 2017 her. Ser fram te høsten igjen


      Skjult lenke - logg inn for å se den
    • Av Vebjørn Holmslet Astad
      Har samla opp någen fine situasjoner fra jaktåret 2017 her. Ser fram te høsten igjen
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.