Anbefalte innlegg

Tenkte at jeg skulle gi dere et lite innblikk i det som kanskje ender opp i en langtur på sykkel.

Siden påsken i år ikke skulle tilbringes til fjells har jeg plukket fram sykkelen. Etter å ha blåst av noen års støvlag og pumpet opp dekkene bar det ut på veien. Siden været var bra på den første turen hadde jeg ikledd meg den korte sykkelbuksa med passe tjukk padding. Turen gikk på flat fin vei og var ikke lenger enn ca 20 km. Oppsummert etter å ha steget av sykkelen hjemme: 1, Utrolig deilig at turen ikke var lengre. 2, Jeg er adskillig tjukkere enn paddingen. 3, Jeg følte gleden av å sykle igjen.

En naturlig konsekvens av disse første 20 kilometer er selvfølgelig at langtur på sykkel har poppet opp som en god idé. Men, og det er viktig, noen tilpasninger må til. Jeg ønsker å endre forholdene i punkt 1 og 2 slik at punkt 3 blir uforandret. Ja, hvor vanskelig kan det egentlig være?, tenkte jeg og dukket enda lenger inn i klesskapet. Helt innerst fant jeg trøya og klubb buksa fra den gang jeg var aktiv (i styret) i sykkelklubben. Denne bib buksa bestilte jeg med ekstra tjukk padding og har aldri angret ett sekund, unntatt alle de ganger jeg ikke sitter på sykkelen. Jeg er over middels svai i ryggen og med ekstra tjukk padding og ekstra tjukk mage går jeg Donald, ja han tegneserie figuren altså, en høy gang. Nå hadde det selvfølgelig vært på sin plass med et bilde, men jeg har ennå, til tross for alderen et snev av selvinnsikt. Det det derimot blir bilder av, ja kanskje allerede senere i dag, er noen oppgradering på sykkelen sånn i håp om å bedre komforten på en langtur. Til tross for at Donald drakten helt klart rørte ved noe i punkt 1 skjønte jeg at dette ikke bare ville koste svette og tårer. Så etter noen flere turer på 20-25 km ble jeg nødt til bruke noen kroner også. Mer om dette senere for nå sier fruen at vi må handle inn for de neste Påskedagene. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 timer siden, rayun skrev:

Tenkte at jeg skulle gi dere et lite innblikk i det som kanskje ender opp i en langtur på sykkel.

Siden påsken i år ikke skulle tilbringes til fjells har jeg plukket fram sykkelen. Etter å ha blåst av noen års støvlag og pumpet opp dekkene bar det ut på veien. Siden været var bra på den første turen hadde jeg ikledd meg den korte sykkelbuksa med passe tjukk padding. Turen gikk på flat fin vei og var ikke lenger enn ca 20 km. Oppsummert etter å ha steget av sykkelen hjemme: 1, Utrolig deilig at turen ikke var lengre. 2, Jeg er adskillig tjukkere enn paddingen. 3, Jeg følte gleden av å sykle igjen.

En naturlig konsekvens av disse første 20 kilometer er selvfølgelig at langtur på sykkel har poppet opp som en god idé. Men, og det er viktig, noen tilpasninger må til. Jeg ønsker å endre forholdene i punkt 1 og 2 slik at punkt 3 blir uforandret. Ja, hvor vanskelig kan det egentlig være?, tenkte jeg og dukket enda lenger inn i klesskapet. Helt innerst fant jeg trøya og klubb buksa fra den gang jeg var aktiv (i styret) i sykkelklubben. Denne bib buksa bestilte jeg med ekstra tjukk padding og har aldri angret ett sekund, unntatt alle de ganger jeg ikke sitter på sykkelen. Jeg er over middels svai i ryggen og med ekstra tjukk padding og ekstra tjukk mage går jeg Donald, ja han tegneserie figuren altså, en høy gang. Nå hadde det selvfølgelig vært på sin plass med et bilde, men jeg har ennå, til tross for alderen et snev av selvinnsikt. Det det derimot blir bilder av, ja kanskje allerede senere i dag, er noen oppgradering på sykkelen sånn i håp om å bedre komforten på en langtur. Til tross for at Donald drakten helt klart rørte ved noe i punkt 1 skjønte jeg at dette ikke bare ville koste svette og tårer. Så etter noen flere turer på 20-25 km ble jeg nødt til bruke noen kroner også. Mer om dette senere for nå sier fruen at vi må handle inn for de neste Påskedagene. 

Kan jeg kan du!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

 

Jeg skal rett og slett begynne med et bilde av sykkelen som den var nå i år før påske.

WP_20170407_001.thumb.jpg.f6767d3ffea36e976e290fbf8b3026c5.jpg

Vi snakker altså om en DBS Intruder Patrol som jeg kjøpte for 15 år siden. Den gang som nå ønsket jeg meg en Touring sykkel og den gang som nå glimret de gode utgavene av denne type sykler med sitt fravær i norske butikker. Og siden jeg ikke fikk det jeg helst ville ha endte jeg opp denne som i og for seg ikke var noe dårlig valg har det vist seg. Joda, ting er skiftet ut over tid og siden det ennå er en stund til jeg ropes inn til middag skal jeg redegjøre for nå.

Kjedet skiftes hyppig, ja kanskje ikke veldig, men ihvertfall litt hyppig for å slippe å skifte de andre greiene sjeldnest mulig. Den gang denne sykkelen sto i butikken manglet mye elementært utstyr som var helt vanlig på sykler når jeg var guttunge. Selgeren kunne berolige meg med at denne sykkelen var komplett, akkurat slik en Offroad´er skulle se ut. Siden jeg den gang ikke var så gammel som nå og ikke ville virke helt bortreist nikket jeg aksepterende til mangel av skjermer, lys, støtte og bagasjebrett. Jeg tok med meg det strippede eksemplaret og tenkte jeg skulle få en langtursykkel ut av den en vakker dag.

Det første som røyk var dempegaffelen. Med fullpakket sykkel kjørte jeg ned i et hull i veien og fjæren i demperen sa takk for seg. Demperen på bildet er den nye som slett ikke er ny nå lenger. På samme tur erfarte jeg at setet ikke passet meg og at skjermene ikke passet sykkelen. Nytt sete ble anskaffet og det har jeg ennå. Plastskjermene har jeg kjøpt mange sett av siden de sjelden sitter veldig godt på sykkelen. Enten har de falt av et eller annet sted eller så har jeg oppdaget at de ligger igjen i bussens lasterom etter at jeg ikke lenger er med.

Det var også sånn at jeg ikke var på langtur hver gang sykkelen var i bruk så da ble pedalene byttet i kombi klikkpedal. Akkurat dette ble jeg så begeistret for at senere langturer ble tatt med en litt turaktig SPD sko. Tilslutt måtte jeg innse at det ikke lenger var nok å skifte kjede så da ble det komplett sett av lager,krank, pedalsett foran og kasset og løpehjul bak. I tillegg har jeg byttet dekk og bremseklosser.

Det har så langt ikke vært en dyr sykkel å eie. Så da er vi kommet dithen at å gjenoppta en lengre sykkeltur ikke bare vil koste meg svette og tårer. Jeg har nemlig slanket slanket lommeboka med en tusenlapp i komforten tegn. 

Etter mye surr og utenomsnakk er jeg egentlig der som mitt første innlegg endte, nemlig en komfortøkning til en tenkt langtur i sommer. 

Det første jeg gjorde noe med var skjermene. Etter at forskjermen datt av når jeg traff søppelkassa før treningsturen egentlig hadde kommet skikkelig igang forandrer ikke det faktum at disse plastgreiene er noe dritt. En 5-6 forskjellig fargede strips løste problemet midlertidig.

For å være mer forberedt til neste tur skulle nye skjermer på plass. Jeg oppdaget nå at dempegaffelen kun hadde skruefesteanordnig på venstre side og at de er til skivebremser. Jeg ser helt klart fordelen av sånne fester, men siden jeg ikke har skive, men felgbrems ville jeg jo mye heller hatt feste til skjermer og da helst på begge sider. Vel et par slangeklemmer løste saken. 

WP_20170407_002.thumb.jpg.70c5b69109e209820b6c105041df68f0.jpg

Og så la jeg ivei. Singelen i innkjørselen bestemte seg for å ligge helt i ro og da jeg  ikke traff søppelkassa var det ikke tvingende nødvendig og få dem på plass, men pent ble det. Etter 13 km prikket det såpass i hendene at en stopp ble innvilget. Hadde jo selvfølgelig glemt vann så en snickers sørget for at magen og blodsukkeret holdt seg stabilt.

WP_20170407_004.thumb.jpg.76d0b73cd77c753c7e2088bd8307389f.jpg

De nye skjermene sitter fortsatt på så et bilde måtte tas. På hjemveien overbeviste jeg meg selv om at prikking i hendene kunne minskes, ja kanskje helt unngås vist jeg fikk meg nye holker. 

WP_20170411_001.thumb.jpg.1d719c4f34a2f60fbda3d85310bdf8c2.jpg

For å avhjelpe dovne hender / fingre lagde jeg noen polstrede holker som var bedre enn de kunne se ut som. Ja, egentlig er de vel ikke veldig gode om jeg skal være ærlig og derfor er de nå byttet til disse:

WP_20170411_002.thumb.jpg.68d370d87bfba9b361ae5731f52b8635.jpg

Jeg syns de var styggdyre, men fant de til nesten halv pris i England og da kunne jeg ikke la det gå fra meg. Kona syns også at de er mye penere enn de taperullene jeg hadde før. Jeg er ganske vant til å være enig med kona, så jeg må vel gi hun rett i dette også. Når vi hadde beundret dette synet en stund ville ikke stativet eller støtta, eller hva det nå heter mer. Det ga fra seg et lite klynk og hadde jeg ikke tredd støttende til hadde helt sikkert speilet måttet ta i mot det hele. Heldigvis hadde jeg vært forutseende og allerede anskaffet en erstatning for den som nå ga opp. Støtter er best til å gjøre det støtter er best til når de ikke har noen lyter og mangler. Den aktuelle støtta, altså den som akkurat fikk sin endelikt begynte å slite allerede for noen år siden da den ikke bare skulle holde seg selv opp, eller er det nede. Ja kort fortalt gjorde den nok sitt beste med å holde sykkel og tung bagasje stabilt under en overfart i høy sjø med Sognekongen på vei til Florø. Jeg følte nå at jeg var så godt som klar for ny langtur og litt revet med monterte jeg også bagasjebrettet som jeg hadde laget noen nye fester til. Det viste seg, jeg holdt på å si selvfølgelig at de gamle festene ikke var lange nok etter at nye skjermer var montert. De nye skjermene bygger litt mer i høyden og da ble festebrakettene for korte. Overraskende nok passet de nye festene jeg hadde laget og bortsett fra festebraketten til styreveska er ikke jeg, men sykkelen klar for langtur. 

WP_20170413_002.thumb.jpg.3544b0cae1cfd3d3fd02be55e5648daf.jpg

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja "helt klar for tur" var vel å betrakte som en skrivefeil begått i pur glede etter endt bagasjebrettmontering for noen dager siden. Ett par småting har dukket opp og krever handling. Det mest presserende er selvfølgelig bakbremsen. De nye festene som jeg har laget for å feste bagasjebrettet i framkant og til sykkelens ramme er for tjukke i godset. Det er jo isolert sett en god ting, men litt upraktisk siden den nå hindrer bremsens frie utfoldelse. Problemet ligger i at den halvmåneformede wirerføreren som går inn mot V-bremsen nå stopper i de fine nye festene mine og resultatet er svært dårlig brems på bakhjulet. En løsning her krever ytterligere bruk av "de små grå" så jeg går derfor over til neste emne. 

Det handler fortsatt om bagasjebrettet og fester. Ikke de festene jeg nettopp har vært innom. Nei, dette er noen helt nye fester og i likhet med de forrige som ,ja, ikke ble helt bra skal jeg lage disse også. 

Det har ikke vist seg, men det kan hende det vil vise seg at de nye fine festene, altså de jeg alt har fortalt om, har blitt så lange at de kan bli for svake. Dette er selvfølgelig en oppkonstruert pessimisme, men tung bagasje og ujevn vei kan jo påvirke den uberegnede styrken disse festene måtte ha. Det er her de nye nye festene kommer inn. Jeg vil ha en avstiver fra bagasjebrettets midt, altså oppe, og ned til festet ved bakgaffelen. 

2 passende metallstenger ble kappet til etter mål og bøyd og tilpasset etter alle kunstens regler. Pusse og rengjøre og så fram med sveiseapparatet.WP_20170423_007.thumb.jpg.c4a8a6a0d6a4ec3065ed5e0d95835eae.jpg

Dette gikk over all forventning og hadde jeg bare avsluttet i tide så hadde dette også stått til forventningen. Godset i disse stengene var ikke like tjukt som godset i de tidligere nevnte fester og i et overivrig øyeblikk greide jeg brenne av stanga. Jeg ropte på guttungen og siden han i motsetning til meg er helt stø på hånda fikk han i oppdrag å redde prosjektet. 

WP_20170423_013.thumb.jpg.f18faf636ccea79327fc6f842eba1717.jpg

Dette ble utført raskt og greit og siden ingen av oss sveiset fast bagasjebrettet i felgen var vi svært fornøyd med vel utført arbeid. I morgen blir det mer pussing og en påfølgende lakkering og dernest en høytidelig montering.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå har sikkert de fleste trodd at bagasjebrettprosjektet mitt hadde strandet, men den gang ei. Så her her kommer en oppdatering for å underbygge at prosjektet er i aller høyeste grad er i rute.

Bagasjebrettet ble selvfølgelig både pusset, grunnet og lakkert i en lekker svart farge. Dette viste seg å passe særdeles bra siden resten av brettet allerede fra produsent var utstyrt med tilsvarende farge. Litt svart og gul krympestrømpe ble varmet over (den stygge) sveisen og da så det nesten ut som det var kjøpt i butikk.

Jeg ble så fornøyd at videre arbeid på brettet umiddelbart ble forkastet. Tror ihvertfall sykkelen nå er klar for tur. Bilde av bagsjebrettoppgradering følger under.:WP_20170428_001.thumb.jpg.8b4e563e3120b3686a945df1702fecc7.jpgWP_20170428_004.thumb.jpg.bc41ff9bd14a28e0898f2e9eaf83e4a5.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg får helt tårer i øynene når jeg ser på bildene av sykkelen i innleggene over. Det er ikke bare fordi den er min, nei tenke seg til at den er rundt 15 år gammel. Nav og felg har rullet flere hundre mil og ser steike meg helt nye ut fortsatt. Ca halve distansen med stappfull fører og resten med ditto sidevesker og fullt bagasjebrett. Ikke en eneste eike er røket eller skiftet. Som tidligere nevnt er selvfølgelig slitedeler skiftet, men altså, resten av sykkelen er original og like fin. Nå er nok ikke mitt eksemplar født i Norge, men noe av kvaliteten og yrkes stoltheten ble nok denne sykkelen til del likevel.

WP_20170613_007.thumb.jpg.f1554a7812f17c5b819cec1545184e31.jpg

Så, hvorfor har jeg da tårer i øynene?,,,,,,,, Jo, det har seg nemlig sånn at denne sykkelen dessverre ikke får oppleve et gjensyn med sine forfedres dal. Trist, men sant. Nå vet ikke jeg om Øglænd lå i en dal, men jeg syns det passet litt inn i sjangeren her og låter litt sånn Istid aktig som igjen minner meg på været vi har nå om dagen. Må forresten huske å ta med lange underbukser.

Nei jeg kan ikke skylde på sykkelen. Årsaken tar jeg helt og holdent på mine skuldre, bokstavelig talt. Etter at en ødelagt skulder har plaget meg i snart 2 år har jeg etter ca 300 km på DBS´en nå i våres innsett at både pilleesken og samarbeidet går mot en slutt. Årets tenkte langtur lar seg ikke gjennomføre på denne sykkelen.

Hva i all verden, tenker du sikkert. Hva skjer´a? Blir det ikke tur?

Jo da, bare for å berolige bekymrede sjeler, eller kanskje mest meg selv, så klart det blir tur. Riktignok utsatt en ukes tid, siden brevet jeg trodde var fra kemner´n viste seg å være fra Kongsvinger sykehus. Siden jeg har litt egeninteresse i saken lot jeg ikke dette gå nevneverdig utover humøret, men så det positive i at turen da ikke blir så lang.

Så da står vi igjen med et spørsmål; Vist han ikke skal sykle på DBS´en, hva skal han sykle på da?

Han, i dette tilfelle vil det si meg, har nemlig gått til anskaffelse av en ny sykkel, men mer om dette om et par dager, for nå må jeg henge opp tøy, sier kona.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja da har det gått mer enn et par dager, men de har vært fylt av nødvendige oppgaver, så da så.

Jeg avsluttet forrige innlegg med å fortelle om ny sykkel så dette er naturlig nok tema for dette innlegget.

Skal jeg være helt ærlig og det bør man jo i visse sammenhenger, så er det med litt blandede følelser jeg tar ny sykkel i bruk. Det er ikke til å komme fra at DBS´en har tjent meg vel og det største savnet blir nok sykkelens allsidighet. Med påmontert bagasjebrett kunne jeg gjennomføre langturer uten tanke på veiens beskaffenhet. Og hjemme på treningsturer gikk det like greit enten det var asfalt, grus, eller endog enklere stisykling. Selv om det kanskje ikke er optimalt har jeg brukt en og samme sykkel til alt.

Når jeg innså at jeg ikke lenger kunne bruke gammelsykkelen begynte jakten på ny og denne gange hadde jeg fokus på det jeg alltid har ønsket meg, en Touringsykkel.

Jeg fant relativt fort ut at drømmesykkelen var en Trek 920. Denne kommer ferdig rigget for lange og krevende turer og takler de fleste underlag helt greit. Problemet var å få prøvesyklet her i landet og dernest prisen. Men så dukket denne sykkelen opp i en annonse på Finn og etter litt fram og tilbake tok jeg kontakt. Dessverre viste det seg at sykkelen var altfor stor så søket fortsatte. Noe senere ble det annonsert en Fuji Touring som jeg under tvil vurderte. Min største bekymring var de smale dekkene, men jeg tok nettet i bruk og leste meg opp bl.a. på blogger hvor denne sykkelen var brukt. Jeg likte det jeg leste og så tok jeg kontakt med selger som dessverre alt hadde solgt sykkelen. Imidlertid hadde denne stilrene sykkelen nå festet seg og jeg bestemte meg for å få tak i en sånn. En sjekk på nettsiden til Birk sport var resultatløst, men jeg fant den i flere utenlandske nettbutikker og på bakgrunn av tilbakemeldinger velger jeg en Engelsk sykkelbutikk. 

Så da sitter jeg der da, og har lagt inn alle de målene jeg skjønte noe av. Men usikkerheten slår inn. Hva om sykkelen ikke passer og jeg har jo heller ikke prøvd den. Jeg ser for meg all verdens problemer med reklamasjon og returer og toll og moms og blir plutselig usikker. Nei i morgen ringer jeg Birk og spør om de kan ta inn en i antatt riktig størrelse. Det føles på en måte tryggere og enklere. Som sagt så gjort og rett etter åpningstid den påfølgende dag er jeg på tråden.

,,,,; Ja, nå skal du høre, jeg lurer litt på en sånn Fuji Touring.

; Ja.

; Er det mulig å få prøvd en sånn?

; Ja.

; Eeehhh, jeg fant den ikke på nettsiden deres? Kan dere bestille opp en sånn?

; Det behøves ikke, vi har den inne så det er bare å komme.

Så sånn gikk det og uten at jeg skjønner hvorfor Birk på sine nettsider ikke viser at man kan få kjøpt slike sykler i Norge så ordnet det seg helt greit for meg. Så for alt jeg vet så er det kanskje andre forhandlere som også velger å ikke vise at de har Touringsykler. Uansett, en over 15 år gammel drøm er realisert og jeg er endelig eier av en dedikert Touringsykkel.

                                                                     Og slik ser en Fuji Touring 2017 ut.

WP_20170519_001.thumb.jpg.7e6b31b427c85d94f329637573f790f5.jpg

Leveres med bagasjebrett bak, men ikke lowrider framme, men skruefestene er der. Skjermer (ikke plast) og flaskeholdere er ekstrautstyr.

WP_20170519_003.thumb.jpg.fb15c54e855746ac084b29565729c93b.jpg

27 gir, Deore både foran og bak.

WP_20170519_004.thumb.jpg.93a214063607e3684d0a5e61ce5789ee.jpg

Ja, hva kalles dette? Microskifter? Uvant, men funker etter noe tilvenning.

WP_20170519_005.thumb.jpg.8cea13ea73bf0151d6945473d5229321.jpg

Og som seg hør og bør på en Touringsykkel er det jammen meg 2 ekstra eiker montert på bakgaffelen.

I tillegg har jeg montert en støtte og feste til Styreveske og selvfølgelig har jeg fått tatt noen treningsturer.

WP_20170531_002.thumb.jpg.76608ff36e4db7127d1da43a2575ada3.jpg

Jeg har nå gjennomført 25 -30 mil på sykkelen og etter avtale med Birk hatt den inne for sjekk og fintjuning før langturen som starter til helgen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvordan har sykkelen oppført seg i sommer på langtur?
Tåler sykkelen vekten av lastede sykkelvesker?

Vesentlig billigere enn dedikerte langtursykler så jeg blir litt skeptisk om holdbarheten er topp. Tenker særlig på hjulene om de liker last. Var innom Birk i dag og kikket på sykkelen. Blir fristet til å pensjonere langtursykkelen med Bob Yak og gå over til ny sykkel med vesker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For å være helt ærlig har sykkelen vokst med oppgaven. Nå ble ikke langturen så veldig lang, men det var ikke sykkelens skyld.  Her er film fra turen  om du ikke alt har sett den. Skjult lenke - logg inn for å se den

Jeg kom aldri så langt at jeg fikk montert lowrider framme så derfor ble hele vekta liggende over bakhjulet. Sideveske på hver side og bag oppe på bagasjebrettet. Dette var ikke noe problem så jeg tror disse hjulene er godt bygget. Sykkelen er lettsyklet og føles stødig og trygg. Jeg brukte litt tid på å venne meg til girskifternes plassering, men den er helt presis selv om jeg ikke alltid var klar over hvilket gir jeg hadde i øyeblikket.

Den ruller som nevnt lett, selvfølgelig på asfalt, men også på grusvei bare det ikke blir for løst underlag. Hjulene som sitter på er 700c x 32 og det føles riktig for denne sykkelen.

Senere utover sommeren har jeg lagt bak meg ennå fler mil og jeg blir bare mer og mer begeistret og gleder meg til hver tur.

Som nevnt lenger opp i tråden så hadde jeg sett meg ut en Trek 920 som drømmesykkelen, men den er vanskelig å få tak i her til lands og koster det dobbelte. Så på en enkel måte å kunne få tak i en ekte, smekker langtursykkel i stål her til lands er slett ikke feil for de av oss som drømmer om en slik sykkel.

Jeg bor en snau time øst for Oslo og du er velkommen for en prøvetur og kaffidråpa om du bor i passende avstand. Ja selvfølgelig om du ikke bor i passende avstand også.

Fyr løs om du er mer du vil ha svar på ang sykkelen.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå har det havnet en Fuji Touring hos meg også. Det er salg hos Birk i disse dager og fikk 40% avslag og dermed en fin høstpris.

Vinteren prosjekt blir å få på Lowrider foran og skjermer som beskytter godt. Sette på Brooks setet som passer til styretapen. King Cage plaskeholdere som passer med stilen. For øvrig, "verdens beste" flaskeholder.

Og klar for tur!

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gratulerer med knall sykkel og med 40% på en allerede greit priset sykkel har du fått mye for pengene.

Mitt vinterprosjekt  er det samme som ditt, nemlig LowRider. Har funnet nye vanntette vesker bak og i tillegg frontvesker fra vår venn "Finn". Men jeg mangler altså frontbærer. 

Mitt førstevalg er Arkel AC LowRider, men de er vanskelig tilgjengelig og Arkel har sluttet å produsere de som passer V-brems. En redesignet utgave for sykler med Skivebrems vil være tilgjengelig i 2018, men om den passer til V-brems vet jeg ikke. Uansett vil den være like vanskelig å få tak i. Den er veldig solid og nærmest uslitelig, men en sjelden gang kan de dukke opp på Ebay fra statene, men blir skikkelig dyr før du har den i hånda.

Nr. 2 på min liste er Tubus Tara som er mye enklere å få tak i. Føres av forhandlere her i landet. Lett konstruksjon og takler ca. 15 kg. 

Jeg har imidlertid endt opp med å kjøpe en 8mm. massiv stålstang og skal gå igang med å lage min egen kopi av Arkel sin frontbærer. Helst burde den vært hul i ca Ø= 10-12mm, men det eneste jeg fant da hadde matrialtykkelse 1mm og det greier jeg garantert ikke å sveise på en god måte.

Kommer til å dokumentere dette selvbygger-prosjektet til skrekk og advarsel her på forumet.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fant ikke noe om sykkelen på Birk sine sider nå heller jeg! Har du en link? Hvis ikke går det an å spørre hva du ga for sykkelen etter 40% avslag? Må nøtt til å være godt kjøp! Gratulerer 👍

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, nå skal ikke jeg svare for hva Skjult lenke - logg inn for å se den har betalt for sykkelen og det er helt riktig, du finner den ikke på nettsidenen til Birk og vil etter all sannsynlighet ikke finne den i fremtiden heller. Jeg kjøpte sykkelen på vår/forsommer nå i år og betalte 6.999,- om jeg ikke husker helt feil. 

Jeg har helt siden jeg kjøpte sykkelen, via e-mail til Birk Sport sentralt efterspurt en liten notis på deres hjemmesider om at de også fører Touringsykler. 

Senest for 2 uker siden tok jeg dette opp med en ansatt i Birk og spurte om hvorfor Birk Sport tilsynelatende er helt uten interesse av å profilere at de fører Touringsykler.

Selv var jeg 2 tastetrykk unna å bestille samme sykkel fra England, men en tlf til Birk avklarte overraskende nok at sykkelen var lagervare hos dem. Helt utrolig at de ikke ønsker/vil profilere at de har et godt alternativ til oss som ønsker en langtursykkel. Som den nevnte ansatte sa, er nok markedet for smalt, men han garanterte meg at neste gang jeg kom til hans butikk skulle profilen  i den aktuelle butikken speile mitt ønske. Det gjenstår å se, men det er bare ved å synliggjøre våre ønsker at vi oppnår en endring,,,,     kanskje.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei

Sykkelen er ikke å finne på nettet. Men er å få i butikken på RUD i Bærum. Men sikkert også i de andre Birkbutikkene. Sykkelen har normalpris  til 7500. Med 40% avslag blir det 4500.-.  Tror de tok inn noen for å prøve salget og for å ha sykkel til noen "særinger".  Birk/Rud har faktisk solgt "en del" sykler til turentusiaster. Et godt kjøp. Løp og kjøp!

Neste års modell skal komme med mekaniske skivebremse + noen andre modifikasjoner.

Årets modell er spekket opp med normalt sliteutstyr. Som egentlig bare betyr litt høyere vekt. Men funksjon og slitestyrke er like bra som dyrere utstyr.

To turer som er på listen er Helgelandskysten fra Bodø til Trondheim. Og fra Kirkenes til Tromsø med omveier. Om det blir med sykkelvesker eller Bob Yak tilhenger er ikke bestemt.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg kjøpte ikke sykkelen på Rud, så det er nok sannsynlig at sykkelen er på lager i alle (kanskje) Birk´s butikker. Det greieste er vel å ringe din nærmeste Birk butikk å spørre, og mest sannsynlig har de den i butikken. Og bare for å ha sagt det, visst du får den til ca. 4500,- så må det være et røverkjøp. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Lignende innhold

    • Av lesira
      Sommeren 2016 sykla jeg en 5360 kilometer lang rundtur i Norge. Basert på opplevelsene på den 76 dager lange turen har jeg laga en høyst subjektiv rangering av de 25 beste strekningene å sykle.
      Lista har jeg lagt ut på bloggen min: Skjult lenke - logg inn for å se den
      Har du meninger eller synspunkter på lista?
    • Av Tessatroll
       Produkt
       Osprey Xena 85 L
       Levert av Jarbeaux sport AS
       Veiledande pris kr.3 000,-
       Fakta frå leverandør
       Storleikar: Ein storleik, justerbar.
       Vekt: 2,35 kg.
       Volum: 85 L.
       Fakta frå Fjellforum
       Vekt 2,4
       Fakta om testperson
       Kvinne 35 år
       166 cm og normalvektig
       Van med å bere tung sekk, i variert og til    dels krevjande terreng
       Punkt til vurdering
      Bæresystem og passform Lommekonfigurasjon, festemoglegheiter  Brukarvennlegheit Praktisk bruk sett opp mot "kva sekken lovar" Handtverk og materialar (ver og vind) Vekt mot volum Pris
      Om sekken
      Sekken er retta mot lange turar og ekspedisjonar, i fylgje leverandør. Den er utvikla og satt opp for å kunne bere tung last, med hoftebelte som er førehandsforma, justerbar rygg og ventilert ryggpanel. Sekken skal vere sjølve kulminasjonen av Osprey sine kunnskapar, opparbeidd gjennom 40 år.

      Å kjøpe sekk
      Når ein skal kjøpe sekk er det mange omsyn å ta. Bruksområde med omsyn til type tur og terreng, behov for lastekapasitet, detaljar og tekniske finesser vert ofte diskutert opp og i mente. Likevel er det eit omsyn, som tronar over alle; passform. Om ein sekk ikkje høver eins anatomi, er det til sjuande og sist knekkande likegyldig kor lett eller tung han er, kva lommer som finnast, og kva type materialar som er brukt. Ein vond sekk er vond, og han er vanskeleg å diskutere med. 
      Prioritet nummer ein ved sekkekjøp er altså prøving. Gjerne over tid. Kanskje kan ein låne maken til den ein vurderer kjøpe? Å gå ein tur i marka med sekk på 20 - 25 kg, over ein dag eller to, eller fleire timar i strekk, plar ofte luke ut dei minst aktuelle sekkane ganske raskt. Elles er det å nytte seg av butikkane sin 100% fornøyd garanti. 
      Om testen
      Sekken har bak seg i overkant av 15 bruksdøger både sommar og vinter , i alt av ver og vind, både på ski, bre og vandretur. Testar er ikkje spesielt "fintfarande" med utstyr, det vert brukt som det er meint; som eit verktyg på tur. 
      Vurdering
      Bæresystemet er enkelt å justere rygglengda på, men kan med det same framstå som litt "skjørt". Borrelås har alltid gitt den effekta på meg. Som vanleg må eg etterkvart innrømme at det funkar, når ingeniørkunsten bak resten av bæresystemet er bra. 
      Bærekomforten er god, og eg ville kalle den særs god når ein tek eigenvekta på sekken med i reknestykket. Eg tenkte ei stund at skulderreimane og hoftebeltet verka litt "mjukt", og frykta at det skulle bli for lite tak i det når vekta auka, men det viste seg også å vere feil. Denne sekken toler fint last på 30 kg utan at det vert ukomfortabelt. 
      Med omsyn til passform er skulderreimane på denne sekken tilpassa damer. Det vil seie at dei står litt tettare og er noko smalare. For meg gir det alltid eit lite klyp i musklane over skulderbladet i starten. Det opplever eg ikkje med herresekkar. Dette skuldast nok mi noko breie ryggtavle meir enn det skuldast passforma på sekken. Reimane går seg som regel til ved litt bruk, og "legg seg" breiare.
      Hoftebeltet er kanskje det beste eg har prøvd, og ber tunge bører godt utan å klemme hverken på setemuskulatur eller gi ømme hofter. Plassert korrekt sitt det veldig godt, og "motarbeidar" ikkje kroppens mekanikk på nokon måte. Dette er veldig deilig å gå med, spesielt når ein er van med store/breie herrebelter som anten klemmer på setemusklar eller kjem heilt opp under ribbkassa. Ein har også godt med stramming å gå på, så ein slepp problemet med at ein etter to dagar på tur, når magemusklane har trekt seg saman, ikkje har meir å gå på.

      Eg personleg likar at det er ei glidespenne på skulderreimane som ein kan justere vinkelen på toppstrammarane med. For meg har det litt å seie for å få hoftebeltet til å gripe kring hoftene i staden for "å trykke ned" i dei. Det har ikkje denne sekken. Til meg høver vinkelen som han er, men den som treng ein annan vinkel, må til med nål og tråd, eller ei anna form for fiksering.  
      Lommer og festemoglegheiter er etter mitt syn, ved sia av det komfortable hoftebeltet, denne sekkens store styrke. Detaljane er mange, og for den som verkeleg vil ha lang-lesnad, tilrår eg å gå inn på Osprey sine sider for oversikt. Eg omtalar her det eg opplever som kjernepunkt i bruk. Xena har Osprey si eiga løysing, "Stow-on-the-go", for å kjapt kunne pakke vekk eller ta fram vandre- eller skistavar. 
      Meshlommene på sidene gir reint faktisk plass når du er på farten, og ein får ting nedi dei sjølv om sekken er full.
      Lommene på hoftebeltet er romslege, og ein får plass til også den største av dagens smarte telefonar. Ei hanskekledd hand kjem også enkelt til. Ei lomme er i mesh og den andre i tett ty. Ingen av dei med vasstett glidelås eller stoff.
      Topplokket har tradisjonell opning mot nakken, i to etasjar, og lommene er romslege. Det kan takast av og brukast som rompetaske. Ei lita sitteplate ligg på innsida av det, for den som synes det er greit å kvile ein rumpeball i slengen. 4 hemper for karabinere/tau/ekstra feste oppå lokket.
      Sekken har ikkje opning i front, men på kvar side. Desse funkar greit, men gir ikkje same oversikt som ei frontopning. Eg hallar likevel mot å seie at det er greit, då  framsida er så godt løyst at eg ikkje trur eg ville hatt den på noko anna vis. Der finn ein to isøksfester, to romslege "halvmånelommer" og ei meshlomme utanpå desse igjen.
      Isøksfesta kan nyttast både til spade og isøks, og ein får fint frå seg desse utan at dei er i vegen når ein treng noko i sekken eller lommene. Halvmånelommene er romslege, og ein kan enkelt skilje eventuelle brenselsflasker frå resten av oppakninga. Dei vil då vere lenger vekk frå ryggen, enn til dømes om dei var plasserte i sidelommene. Det vil seie at det dersom resten av oppakninga er lett, kan vekta av flaskene gi drag bakover. Eg tenkjer likevel at ein i dei fleste tilfeller der ein har med fleire tunge flasker av type fuel, thermos osv, er på ein tur som også krev ein del anna utstyr, og vekta i sjølve sekkerommet stabiliserar dei kiloane som er i ytterlommene. Har ein lettare sekk, kan ein jo også plassere flaskene i meshlommene på sida. Det er då verdt å tenkje over at dei ikkje er "innelåst" ved ferdsle i til dømes bratt snøbakke. 
      Meshlomma i front har bra strech, og på linje med dei på sidene, tenar den faktisk til noko, også når sekken er full.
      Xena har opning nedst i fronten, for enkel tilgang til det som ligg der. Hovudrommet har moglegheiter for deling, til våt og tørr sone. Alternativt kan ein dele det av om ein ikkje har nok "fyll" i botnen (typisk sovepose), og ynskjer unngå eit sekkerom som heng å sleng nedst, med små tunge gjenstandar.
      Reimane nede på framsida er i kortaste laget for telt eller skumplastunderlag med litt volum. I tillegg er dei feste berre på framsida, altså går dei ikkje under sekken. På det viset mistar ein høvet til å la tyngre utrustning som ofte havnar på utsida, i alle fall på starten av turen, trekke sekkens tyngepunt ned,men i staden vil det drage bak. Dette er eit minus på skiturar.
      Kompersjonsreimane på sekken er gode, og sekken eignar seg av di også greit som dagstursekk, ved til dømes avstikkar frå basecamp, dersom rompetaska vert for lita.
      Alle glidelåsdragerar på Xena er hanske-og vottevennlege, og glidelåsa kiler seg lite.
      Sekken er enkel å forstå, og slik brukarvennleg, til tross for mange detaljar. Ein treng ikkje ver ingeniør hverken for å gjere justeringar, eller pakke den. Fasongen på sekken gjer likevel sitt til at ein ved skitur skal tenke på å plassere vekt i sekkerommet rett, slik at han ikkje vert topptung eller baktung. Dette av di han er noko lang og smal.

       
      Kva gjeld praktisk bruk vs "målsetting" for sekken frå Osprey, synes eg dei langt på veg har lukkast. Det første som slår ein når tek i sekken og byrjar forske litt på han, er at han verkar enkel, men likevel full av velplasserte detaljar. Ved bruk viste dette seg også å stemme. Han funkar fint til utstyrstunge turar, der ein kan få med seg mykj både inni og utanpå sekken, utan at noko er "i vegen" for kvarandre. Dette er kanskje ein av dei få sekkane eg har prøvd i denne storleiken som ikkje får meg til å sakne den gamle storsekken av typen med gigantiske sidelommer, men med ei eigenvekt på 4 kg. Eg synes dog literane er "små", samanlikna med til dømes Gregory Deva 80 L. Ved pakking av akkurat samme mengde bagasje, rommar Gregoryen meir. Så, med tanke på bærekomfort og løysingar på sekken, vil eg seie at han held den han lovar. Men, eg synes litrane gjerne kunne vore noko meir romslege, på ein sekk som lovar å ta deg til "the end of the world". 
      Materialar og kvalitet på saumar verkar så langt bra, men det skulle jo også blott berre mangle etter berre 15 bruksdøger. Eg har registrert klager på slitestyrken på tyet til Osprey, utan å ha erfart det sjølv. Når ein tek i materialet i hovudsekkerommet, kjennes det noko kraftigare enn til dømes på Gregry Deva. Om det likevel skulle vere slik at slitestyrken er låg, kan det vel tenkjast at det er prisen ein må betale, for så mykje komfort for relativt lett vekt?
      Vekta på denne sekken ligg hverken høgt eller lågt, samanlikna med andre sekkar med omlag same volum, sjølv om eg er usikker på om den held 85 L. Sett opp mot bærekomforten og dei gode løysingane derimot, synes underteikna likevel at vekta må seiast å vere i nedre sjiktet.
      Prisen på denne Ospreysekken plasserar han hverken blandt dei dyraste eller dei rimeligste. Med 3 000 kr som veiledande, ligg han nokså midt i mellom. Komfort og praktisk bruk tilsvarar etter mi meining det du kan finne i langt dyrare sekkar, men det kan tenkjast at dei dyrare modellane er hakket meir slitesterke, og noko romslegare. Testers erfaring er at få sekkar i tilsvarande eller lågare prisklasse kan matche bærekomfort, men dette er sjølvsagt også individuelt betinga. 
      Oppsummering og konklusjon
      Underteikna vil plassere Osprey Xena 85 L i kategorien  "komfortabel allrounder, med gode og gjennomtenkte løysingar, til ein overkommeleg pris". Graden av bærekomfort er høg. Pluss for gode lommeløysingar og akseptabel vekt. "Små liter" og noko korte reimar trekk ned. At sekken er smal og lang gjer at den kan vere utfordrande å pakke til skitur, der er ein gjerne vil ha lågt tyngdepunkt. På den andre sida gjer måten den er løyst på med fester og lommer, at den høver veldig godt til utstyrtunge turar, som til dømes vårskiturar på bre. At den er smal gir også rom for aktiv stavbruk og fridom for røyrsle i overkroppen.
      Dette skjedde med sekken etter endt testing
      Testar opplever at denne sekken gir ein bærekomfort som er så bra, at den enda som den "utvalgte" sekken til ei Grønlandskryssing hausten 2017. Den skal få legge "kilo til motoren" på veg opp brefallet på austkysten, og bære all last ut Austmannadalen på vestkysten, dei tre siste dagane av turen. Test vil verte oppdatert etter endt tur.
      Alle foto er frå leverandør eller underteikna.
       

    • Av rayun
      Ja da er filmen fra årets langtur på sykkel ferdig. Jeg sier det med en gang: jeg har et ActionCam som ikke takler "action" og et videokamera som ikke likte ristingen i styreveska og dermed tok stabilisatoren kvelden. Resultatet er helt tydelig på filmen.
      Jeg er relativt god på planlegging og ofte sies det at det er halve turen. Så også for meg, men når jeg planlegger som om jeg var 26 og ikke 62 går ikke alt som planlagt.
      Som en forsmak på en senere turrapport legger jeg ut filmen først. 
       
    • Av UTE avdelingen

      Navn: Med sykkel, henger og to huskier på vårtur
      Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
      Dato lagt til: 2017-05-10
      Innsendt av: Skjult lenke - logg inn for å se den
       
      Vårtur i Bambleskauen med sykkel + henger og to huskier. Forsøk på vårfiske! 

      Skjult lenke - logg inn for å se den
       
       
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive