Espen Ørud

Videodiskusjon : Out for Arctic Char

Anbefalte innlegg

videothumb_1484086405.thumb.png.7d10f8b8

Navn: Out for Arctic Char
Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
Dato lagt til: 2017-01-10
Innsendt av: Skjult lenke - logg inn for å se den

 

Kom jo på at jeg laget en kjapp "Monseninspirert" video for et par år siden som kanskje passer inn her. Det kan ikke bare være storfisk i et vann, men innimellom............. ;-) 


Skjult lenke - logg inn for å se den

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Må vel være den etiske delen å  bruke elektronisk nappvarsler når man fisker anodrome art! 😂

Endret av tubbs

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Lignende innhold

    • Av Rino Holt Larsen
      Selger min sovepose "Lamina 0" fra Mountain Hardwear.
       
      Brukt to ganger, er hel, pen og ren og framstår som ny.
      Den syntetiske isolasjonen har en komfortgrense på minus 9 grader. Jeg har selv hatt den ned til minus 6 uten problem.
      Jeg anser den for å være en "3-sesongs Pluss" og/eller "Vinter Minus" pose mht sesong/bruksområde.
      Egenvekt: 1.690 gram.
      Størrelse: Regular = for personlengde inntil 183 cm (jeg er selv 177 cm og hadde god plass til bena).
      Farge: Rødoransje.
      Link til testside: Skjult lenke - logg inn for å se den
       
      Ny og lavere pris inkl. porto m/sporingsnummer: 750 kroner.
      ("Gammel" pris: 950,-)
       
      Mvh
      Rino Holt Larsen
      Fredrikstad
       
    • Av AmundJS
      Hei 
      Jeg går på folkehøgskole oppe i Alta og skal gå noen lange turer på ski i vinter hvor det fort blir -20 til - 30 og tenker å skaffe meg noen varme klær. Jeg skal for det meste gå på jakt og dra pulk. Blir med fjellski, så jeg tenker å skaffe en heldress for å holde varmen. Noen som har erfaring med heldress på lange turer i kaldt vær? Eller anbefalinger av dress/klær? Har sett på skuterdresser men finner ikke noe om vekt. Noen som har prøvd å bruke skuterdress på skitur og kan si noe om det? 
    • Av Kristian Mathisen
      Var på en to dagers tur i Steindalen forrige uke. Dalen ligger i Storfjord i Troms, på Lyngen-siden.
      Fantastisk område til både dagstur eller en natt i telt.

      Et hytteområde midt i dalen.

      Godt tilrettelagt for turgåere.

      Utsikt oppover i dalen, fra teltplassen.

      Troja ved elven. Det er en breelv. Så det er ingen fisk i den (tror jeg). Elvebunnen er kun leire. Derfor ser elven så blå/grå ut. Men vannet smakte fantastisk!

      Leir-kos.

      Frokost, før vi gikk opp til isbreen.

      Grus-høyden før breen. Ser nesten ut som et menneskeskapt steinbrudd eller noe. Men det er naturlig laget av breen.

      Den delen av breen som vi så, er kun en arm som går ned i dalen. Oppå høyfjellet er den mye større og strekker seg i flere rettinger.

      Vannet var så kaldt, at det var delvis dekket av is. Selv om det er 15 grader i luften.

       

      Husket alt. Utenom Alfa-støvlene som stod igjen i gangen. Så gikk hele turen med Adidas-skoene mine. Ikke å anbefale som sko-valg når man skal gå på isbreer. Men målt opp mot en ekstra tre timers kjøretur. Var valget enkelt.

      Dype sprekker. Noen var mange titalls meter.

      Neste gang skal jeg huske ordentlig fottøy og muligens is-broddene mine. 
      Så får jeg utforsket litt mer. Vi var rimelig forsiktige, da vi ikke hadde sikkerhetsutstyr osv.
      Alt i alt en flott tur. Anbefales!
       
       
       

    • Av Martin HJ

      Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. 

      To karer klare for tur
      Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. 
      Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset.
      Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken.

      Just hanging around
      Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. 

      Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga

      Ørreten klar for steikepanna
      En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. 

      Christian igang med frokost

      Roasten så stille som man kan få den
      Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen.

      Captain Packraft igang med padleetappen sin

      Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord

      Fremme i enden av Øvre Roasten
      "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. 
      Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! 

      Roastbua i all sin prakt

      Spenning ved vannkanten

      Innløpet til Grislehåen 
      Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant  

      Koselig eventyrskog å tråkke rundt i

      Improvisert bro over bekken

      Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen

      Christian byr på en liten en

      Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka

      Nøtteliten er nysgjerrig
       
      Zelda krysser bekken for første gang
      Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær.

      Molter så langt øye kan se

      Herlig dessert
      Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden.

      Camp Litlsjøen

      Det nytes

      Et spøkelse i ei gammel furu

      Surf and turf
      Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. 

      Morgenstund er gull

      Stille
      Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt  

      Roastkoja er en fining

      Et hjem en hobbit verdig

      Akkurat plass til tre mann på brisken

      Røa på sin vei ned mot Femunden
      Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om  Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.

       
       

       

       
       
       
       
       
       
    • Av Mareng
      Jeg vurderer vintertelt, kanskje. Usikker på om jeg egentlig har bruk for ett, men jeg like å planlegge slike kjøp veldig godt. Teltet blir bært i sekk og i pulk, 1-2 personer, uten stormmatter. Jeg har kommer fram til noen alternativer:
       
      Nammatj 3 GT, 4 kg (ink. Repkit? Eller kommer det utenom?):
      + Lettest, og en helt fenomenal dørløsning hvor man kan spade snø opp langs døren og åpne den fra toppen.
      - Kun èn inngang dessverre.
       
      Keb Endurance 3, 4,13 kg + repkit (ca. 0,1kg):
      + 2 innganger, bedre ventilasjonsmuligheter pga. 2 inngager, som også kan være "halvåpen". Nedre del av duken, der man spar opp snø og is, er ekstra sterk.
      - Inngangene åpnes dessverre på tradisjonelt vis, nedenfra.
       
      Helsport svalbard pro high camp, 4,2 kg pluss repkit (0,15 kg)
      + Større gulvareal enn de to andre.
      - Kun en inngang, som også åpnes nedenfra.
      - Vanskeligere å slå opp ved mye vind, spesielt alene, antar jeg? Flere stenger.
       
      Hvilke tanker og erfaringer har dere om de forskjellige teltene?
      Har kuppelkonstruksjonen til svalbard veldig store fordeler i forhold til de to andre teltene? Tørkemuligheter i taksnoren er vel bedre i tunellteltene?
      Det er ikke så veldig mye som skiller de hva vekt angår, men hvis vekten på Nammatj er 4 kg reelt, så er den nok litt lettere i sekken enn de andre.
      Hvor viktig er to innganger?
      Er det stor forskjell i vindstabilitet eller blafring på de forskjellige teltene? Jeg tror alle har mer enn nok totalstyrke.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive