Espen Ørud

Videodiskusjon : Out for Arctic Char

Anbefalte innlegg

videothumb_1484086405.thumb.png.7d10f8b8

Navn: Out for Arctic Char
Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
Dato lagt til: 2017-01-10
Innsendt av: Skjult lenke - logg inn for å se den

 

Kom jo på at jeg laget en kjapp "Monseninspirert" video for et par år siden som kanskje passer inn her. Det kan ikke bare være storfisk i et vann, men innimellom............. ;-) 


Skjult lenke - logg inn for å se den

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Lignende innhold

    • Av Martin HJ

      Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. 

      To karer klare for tur
      Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. 
      Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset.
      Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken.

      Just hanging around
      Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. 

      Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga

      Ørreten klar for steikepanna
      En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. 

      Christian igang med frokost

      Roasten så stille som man kan få den
      Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen.

      Captain Packraft igang med padleetappen sin

      Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord

      Fremme i enden av Øvre Roasten
      "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. 
      Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! 

      Roastbua i all sin prakt

      Spenning ved vannkanten

      Innløpet til Grislehåen 
      Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant  

      Koselig eventyrskog å tråkke rundt i

      Improvisert bro over bekken

      Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen

      Christian byr på en liten en

      Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka

      Nøtteliten er nysgjerrig
       
      Zelda krysser bekken for første gang
      Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær.

      Molter så langt øye kan se

      Herlig dessert
      Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden.

      Camp Litlsjøen

      Det nytes

      Et spøkelse i ei gammel furu

      Surf and turf
      Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. 

      Morgenstund er gull

      Stille
      Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt  

      Roastkoja er en fining

      Et hjem en hobbit verdig

      Akkurat plass til tre mann på brisken

      Røa på sin vei ned mot Femunden
      Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om  Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.

       
       

       

       
       
       
       
       
       
    • Av Terka
      En liten avsporing først, jeg rydda bort et pariserbrett i dag, det passa fint opp Fjellpulkens Transporter-brett, med noen cm klaring på begge sider, og enda mer forran og bak. En annen forskjell er at fronten er mye brattere på pariserbrettet en på Fjellpulken sitt brett (som også veier mer og er stivere.)

      Tilbake til tema. Jeg solgte en barnepulk med tilhørende drag og pulksele i helga. Dette har jeg brukt på Transporter-brettet og er nå uten sele. (Tenker å teste ut kun tau-drag først før det evt blir nytt stivt drag.)
      Hva slags sele bør jeg gå for? 
      Har lest meg grønn på forumet om pulk, pulkdrag og deler siste tiden, men er usikker på hva som er verdt å investere i. Har sekk som jeg kan trekke pulk med, men tror jeg vil ha sele også. (8åringen vil ha std Fjellpulken-sele siden hun adopterte den forrige til å trekke dekk med. 🤣)
    • Av Sjalabais
      I går brukte jeg noen Silvretta skifeller for første gang. De er kjøpt for et par sesonger siden, men jeg pleier å være for stolt til å bruke feller egentlig og de har bare ligget i et skap. Uansett så satt de godt på, inntil jeg plutselig merka at det ene festet var bøyd opp rundt skitippen:

      Så det jeg lurer på er jo om dette er et "vanlig" fenomen? Det virker helt tussete at ikke denne lille klemmen er loddet i hop eller fungerer bedre enn som så. Er også usikker på hvordan det egentlig skjedde da fellene satt godt hele veien og uten slakk. Jeg har tidligere brukt feller i vel seks år uten problemer, inntil jeg lånte de videre til en kamerat som rota de vekk.
    • Av fant
      I 2016  (13.-17. juni) ble turen lagt til Njardarheim, sør for Suleskarvegen. Vi (Jens og jeg) har vært der før, og vi kommer til å dra dit igjen. Det er et område etter vår smak. Varierte fiskemuligheter i elver, tjern og vann, lite folk, flott natur og gode padlemuligheter (uten for mange og lange portager), lite mygg og gnagsår, og mye medvind for Allyen.  Vi parkerte ved Suleskarvegen,  bærte sørover til Øyuvsvatnet, padlet til sørenden, bærte videre til Sandvatnet, romlet så rundt i området, både øst og sør for Sandvatnet noen dager før vi tok samme vei tilbake til bilen. Fiske var bra, men det manglet de helt store denne gangen. Men det viktigste er å få fråtsa i fisk noen ganger om dagen. Spesielt sprøstekt ørret som Jens er ekspert på, er en nødvendighet på en sånn tur.  Villmarksfølelsen var stort sett tilstede (blant annet en kongeørn sørget for det). Men det er en fordel å tolerere/ignorere sau. De ordner med fine forhold for bakslengen da. 
      Enda viktigere enn villmarksfølelsen er vel frihetsfølelsen som en slik tur gir. Vi har som regel en grovplan, et område vi skal til, resten tar vi underveis. 

















    • Av pertm
      Hei!
      Søkte rundt i forumet her og fant bare gamle poster angående skiseil..
      Jeg har stått en del på randonee og vurderer nå å kombinere denne hobbyen med skiseiling, gjerne til hjelp oppover i bakkene, men også på flatt terreng.
      Det finnes mye fin informasjon på nettet, men ingenting som sier noe om hvor store skiseil en bør kjøpe i forhold til vekt på personen.
      Jeg er 1.90 høy og ca 90 kg uten sekk og ski, så muligens 95-105 kg med oppakning. Hvor stort seil burde jeg investere i med tanke på vekt (ikke pulk)?
      I hovedsak tenker jeg å bruke seilet på Sunnmøre hvor det jo ofte er en del vind. Hvordan er det med skiseil som heis? Ser for meg en del styr dersom vinden spakner i brattsiden,
      og jeg må begynne med feller etc for å pakke det ned igjen?
      Håper dere har noen tips og forslag til skiseil som kan passe, slik at jeg kommer litt nærmere en avgjørelse om  å kjøpe skiseil
       
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive