Gå til innhold
-Tine

Vann på tur

Anbefalte innlegg

Hei.

Okey.. for dere turvante kommer dette sikkert til å høres veldig dumt ut.. MEN.. når man er på tur la oss i skog og mark. Jeg er tom for vann , men det er noen litt mindre vann eller tjenn langs ruta jeg skal gå. Jeg fyller på vannflask, men vannet er jo selvfølgelig ikke like rent som i springen. Det kan gjerne ses litt små grumsete partikler neppå flaska. KAN JEG DRIKKE DET? Jeg mener.. jeg er veldig kresen på dette her, men kan jeg drikke det som det er eller skal man alltid koke først? Eller kjøper man et slags filter man har i flaska? Jeg er ikke redd for å bli syk eller noe, men det å se ting flytende rundt i flaska mi gjør at jeg kvier meg for å drikke det selvom det sikkert ikke er farlig! 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror jeg hadde drukket fra rennende vann nesten uansett hvor jeg var i Norge :)
Om man misstenker at vannet kan være infisert så holder det vel å koke det i 3 minutter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, -Tine said:

 Jeg er ikke redd for å bli syk eller noe, men det å se ting flytende rundt i flaska mi gjør at jeg kvier meg for å drikke det selvom det sikkert ikke er farlig!

For å få ro i sjelen og opprettholde turgleden, kan du vurdere et filter fra Sawyer, F.eks deres Mini filter, som du får hos https://www.magasinet.no/friluftsutstyr/rent-vann-paa-tur.  Om det bare er det synlige grumset du vil til livs - kan filtrering gjennom et lommetørkle, annet egnet tøystykke eller et kaffefilter være nok. Billigere blir det iallfall. Koking er også billig. Fjerner ikke grums, men dreper vel det meste som kunne være farlig.

Mye å lese om dette (skal, skal ikke) i følgende tråden (91 innlegg) www.fjellforum.no/forums/topic/37224-hvordan-ordner-man-med-drikkevann/
 og denne mener jeg (241 innlegg) www.fjellforum.no/forums/topic/19881-lemmen-og-drikkevann/

Endret av zimwalker

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

På en Escape øvelse ble jeg liggende i timesvis, ute på en myr fordi ettersøkningsmannskapene vrimlet rundt meg.  Det var varmt, og jeg var tørst.  Tilslutt, får jeg døde av tørst, var det bare å bore neven ned i myra og ta opp en skikkelig måsadott.  åpnet munnen og klemte ut vannet.   Vel hjemme oppsøkte jeg legen.  "Ta det med ro", var svaret, "mavesyren din har gjort det av med eventuelle ulumskheter".  Og det stemte faktisk. 

I ettertid er stillestående vann langt i fra førstevalget, men det hender at jeg oppfrisker gamle minner.  Uten mén.  Tror jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for mange fine svar kjære turvante 😊 jeg tar imot alle tipsene dere med åpne armer. Man blir vel mer vandt til det etterhvert som man er mer ute . Men til nå har jeg kun vært på såpass korte turer at det alltid har vært tilgang til springvann:) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville drukket det vannet jeg fant ute. Har til nå aldri blitt syk av det.

Som regel finner du bekker med jevne mellomrom. Grums i vannet ville ikke bekymret meg, selv om vi alle nok aller helst vil ha rent vann så vil det nok alltid komme noen få partikler i flaska, men man er jo tross alt i skogen/på fjellet :-)

Jeg har også spist mye tint snø (ukokt) og det har heller aldri skapt problemer.

Jeg unngår dog veldig små stillestående vann/tjern og bekker o.l i myrområder.

Ikke vær bekymret, drikk vannet og kos deg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Den 29.12.2016 at 18.00, zimwalker skrev:

Og jeg har kjørt bil hele mitt voksne liv uten å bli drept. Moralen får være at det går som regel bra  - inntil det smeller ;-)
www.google.no/search?q=ble+syk+av+vann+fra+bekk&client=firefox-b&gbv=1&sei=ZEBlWI_6D9PwwAL8uI3YCg

Jeg leste denne artikkelen om skolebarna som ble syke og stiller et stort spørsmål ved om det var vannet i bekken som var synderen.

Hvis alle drakk vann av bekken på samme tid så ville alle blitt syke på ca. samme tid. Hvis det var beitende husdyr som var årsaken så er det nok e coli bakterier som kan komme fra dyrenes avføring. Denne bakterien trenger en viss tid før den gjør deg syk og denne tiden varierer lite fra person til person.

" Ifølge en av elevene ble fem elever syke natt til søndag. Under et tokt på havfiske ble ytterligere fem elever syke. Da de skulle pakke sammen og reise hjem ble ytterligere én elev syk, mens enda en elev ble syk på bussen". (Har de tatt høyde for at barn både blir sjøsyke og bilsyke?)

Med så stor forskjell i sykdomsutbruddet så har jeg en annen teori, men det er basert kun på de opplysningene jeg fikk ved å lese artikkelen fra NRK Trøndelag. Siden elevene ble syke på forskjellig tidspunkt så må de sannlynligvis ha blitt smittet på forskjellig tidspunkt. Da utelukker jeg sjøsyke og bilsyke. Den smittekilden som jeg først og fremst tenker på da er "dobesøk" med dårlig håndhygiene. Dette smitter lett fra person til person gjennom håndkontakt, deling av godteri, mat etc.

Dett er selvopplevd:

 Jeg og mine to sønner var på en T-hytte og første mann som besøkte toalettet (utedassen) var min sønn. Da han kom inn på hytta vasket han hendene i et vaskefat som stod ved utslagsvasken. Ca. to timer senere var jeg gjennom samme prosedyren. (Jeg burde selvfølgelig tenkt så langt, men det gjorde jeg altså ikke da.) Min sønn ble syk og kastet opp i bilen på vei hjem noen timer senere og jeg ble syk hjemme, et par timer senere. Her lå nok smittekilden i vaskefatet.

Et annet eksempel: 

En sommer for en del år siden besøkte vi et sted som heter High Chaparral   http://www.highchaparral.se/en/ og ligger i Småland i Sverige. Planen var å leie en campinghytte, men det var kun laveste standard som var ledige da vi kom frem. (Vi hadde selvfølgelig ikke forhåndsbestilt.)Dette var noen enkle "ufyselige" hytter uten annet enn fire senger uten sengetøy (sovepose), et lite bord og fire stoler. Ute på campingområdet var det et naturlig vannbasseng som en mengde barn drev og badet i. det så ganske fint ut, men hadde verken inn eller utløp.http://www.highchaparral.se/en/accommodation/terms-conditions/ det var et par små broer som barna hoppet fra, og mine barn ville selvfølgelig også bade her. Det var til og med satt opp et skilt som sa at de hadde Sveriges reneste badevann. (Jeg vet ikke hvor gammelt dette skiltet var.) Men denne gangen tenkte jeg som en far bør. "Nei, ingen bading her, det tør jeg ikke hvis vi skal ha en hel dag i Westernbyen i morgen. Hvis bare en av de som bader her har diaré så får vi et hel. . . . . i natt eller i morgen". Minstemann ble selvfølgelig sur, men med lovnad om et badeland en av de neste dagene så var avtalen i boks.

Det var ingen lydisolering i disse hyttene og vi våknet midt på natten av den første ungen som skrek og kastet opp. Sånn fortsatte det hele natten og litt ut på morgenen og det var dette som var samtaleemnet i køen for å kjøpe ferskt brød neste morgen. Vi fikke en fin dag i "Cowboyland", men neste natt ble tilbrakt i en skikkelig hytte med stue, to soverom, kjøkken og bad. På vei nordover neste dag hørte vi på radioen at svenske helsemyndigheter hadde vert og tatt vannprøver på campingplassen og at all bading var stoppet på grunn av alt for mye e coli bakterier i vannet.

Men tilbake til trådstarter sitt spørsmål.

Vannet i bekker, myrer og tjern kan vanligvis drikkes uten problemer. Myrvann og vann fra skogstjern smaker vanligvis ikke særlig godt siden det ofte er veldig surt og ofte inneholder en del humus. (Døde planterester,) Men det er ikke farlig å drikke dette vannet. Det kan også ofte forekomme små svømmende dyr i vannet, men dette er som regel små krepsdyr som bare tilfører kroppen mer næring. Surt vann inneholder vanligvis mindre bakterier enn Ph-nøytralt vann. Vikingene tok ofte vann fra sure myrhull når de skulle ut på tokt. Dette vannet holdt seg godt i skinnsekker (magesekker) og råtnet ikke selv om turen var lang og temperaturen høy. Senere når folk i Europa begynte å seile til India og andre varme steder med sine seilskuter så var råttent ferskvann et stort problem når de seilte i tropiske farvann. De skulle nok lært litt av vikingene. 

 

Endret av REs

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vær litt mer forsiktig i lemenår og andre smågnagerår. Har et par kompiser som har røket på musepest/harepest i slike år. Mest sannsynlig som følge av å drikke vann i bekk/elv i FInnmark. Så disse årene er jeg litt mer på vakt og koker heller en runde med vann fremfor å risikere noe, ellers går det stort sett greit....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av ketilring
      Jeg fikk lyst til å dele noen bilder fra sommerens tur til Børgefjell! Å skrive turrapporter kan jeg ikke, så i beste fall blir dette en litt usammenhengende bildereportasje.  Hvis noen har spørsmål til noen av bildene eller kanskje har interessant informasjon å komme med til steder jeg har vært, så fyr løs.
      Turen gikk over 5 dager i midten av juli. Dette er første gangen jeg er i Børgefjell, så området er for det meste ukjent for meg. Jeg fikk tatt en skikkelig rundtur og tilbakela omtrent 60 km på disse dagene.
      Turen starter i sørenden av Namsvatnet med båtskyss inn til Reiret. Vannstanden i Namsvatnet gir en indikasjon på hvor lite vann det skal vise seg å være i resten av området.

      Jeg har selskap av et par andre vandrere de første par hundre meterne av turen. Vi starter med en tur oppom kapellet.

      Det er svalt og godt inne i kirkerommet.

      Jeg klyver opp i terrenget vest for Kamilladammen for å se hvordan forholdene er oppover i retning Djupvatnet, og så legger jeg i vei inn i selve nasjonalparken.

      Godværskyer. Deilig med litt skygge.

      Det lir mot kveld, og her oppe på en kolle et stykke vest for Djupvatnet er det en liten bris som holder litt av insektene og heten unna. En flott leirplass!

      Fiskeutstyret monteres med en høytidelig seremoni. Det skulle bli mye mindre fisking på denne turen enn jeg hadde sett for meg - når det er godt over 25 grader i skyggen, og jeg har mer enn nok mat i sekken, er ikke fiskeiveren særlig stor.

      Dette er det området som Lars Monsen beskriver som sitt villmarksparadis i boka 90 dager på loffen i Børgefjell. Bjørkekrattet står nok tettere her nå en det gjorde på nittitallet.

      En ny dag med sol og blå himmel. Litt synd å forlate dette paradiset, men i dag skal turen gå videre oppover langs Jengelen.

      Kvigtind stikker opp i det fjerne. Turen går opp dit om to dager.

      Sekken er pakket og alt er klappet og klart.

      Rypene flakser opp i hytt og pine. Artig at det er så mye rype å se.

      Et koselig lite krypinn langs Jengelen.

      Jengelhytta kan skimtes i det fjerne.

      Her er jeg i ferd med å runde østenden av Jengelvatnet. Jeg kan skimte noen som fisker i det fjerne, men holder meg på god avstand.

      Noen koier brukt i forbindelse med reindrifta, vil jeg anta.

      Det er nesten uutholdelig varmt nå midt på dagen, det blir en lunsjpause her.

      Noen naust i vestenden av Jengelvatnet.

      Ferden går videre nordover forbi Litle Kjukkelvatnet. Beklager solkremen på kameralinsa.

      En liten rast mens jeg nyter synet av Kvigtindmassivet. Fortsatt solkrem på kameralinsa.

      Framme ved Søre Bisseggvatn. Værutsiktene ser gode ut, så det ligger an til bestigning av Kvigtind i morgen. 

      Men nå er det tid for middag og rolig leirliv.

      En ny dag med knallvær!

      En nærstudie av teltleiren

      Vannsystemene i dalene er ganske enkle å forsere nå.

      Men bekkene med smeltevann fra breen går strie, og er ikke så helt enkle å vade over.

      Jeg legger igjen mesteparten av utstyret nede i steinura, og fortsetter mot toppen.

      De siste 100 høydemeterne på vei mot toppen.

      Endelig på toppen!

      Kvigtindaksla i retning sør.

      Kvigtinds "hvite smil" sett fra oven. Men skyene i horisonten ser litt faretruende ut, det er på tide å pelle seg ned!

      Der fant jeg igjen depoet mitt også, idet tordenskrallene romler gjennom dalene. Det blir en rast her mens jeg venter til tordenværet har passert.

      Tordenværet forsvant oppover i retning Rantseren, og det er på tide å rusle videre.

      Det har begynt å regne en del, så det er like greit å finne en teltplass og krype til køys. Dette er ved Store Kjukkelvatnet.

      Ny dag med litt gråere vær en det jeg har blitt vant til den siste tiden. Og i dag har jeg bursdag! Helt greit å fylle 40 år når man våkner på et sted som dette!

      Prøver fiskelykken i et par av småvannene i nærheten, før ferden går videre sørover mot Gaukarvatnet.

      Litt i minste laget.

      Fem minutters fiske ved Gaukarvatnet gir fin fangst. Hva denne veier vet jeg ikke, men jeg er fornøyd med bursdagspresangen.

      Null stress å fylle 40! 

      Dagen er enda ung, så det blir noen kilometers vandring til i dag. Nedover langs Gaukarelva. Jeg passerer grensa over til Trøndelag, og føler meg hjemme med en gang.

      Det første treet jeg har sett på flere dager. Gjensynsgleden er stor!

      Helt øverst i Virmadalen. Jeg tar meg god tid til å beundre det eventyrlige landskapet.

      Det blir leirplass her på en morenerygg ved en sideelv til Virma mens den siste kvelden nytes.

      Ny dag igjen og varmen er tilbake. Namsvatnet kan skimtes i det fjerne. Ingen grunn til å stresse.

      Virma, og Sapmanåsen i bakgrunnen.

      Da forlates nasjonalparken - for denne gang.

      Hengebrua! Den må prøves.

      Jeg kan forestille meg hvordan vannmassene fråder her under snøsmeltinga på våren.

      Virmahytta. Jeg har sett denne hytta på flere bilder tidligere, men den lå litt annerledes plassert i terrenget enn jeg hadde sett for meg.

      Greit med en debrief.

      Litt påfyll med iskalde forfriskninger i skyggen inne i gapahuken mens vi venter på båtskyssen. Disse posene med iste er perfekt å ta med på tur på sommeren. Jeg tror de består av 100% sukker.

      Båtskyssen ankommer presis, og det er på tide å returnere til sivilisasjonen. Et nytt tordenvær er på vei innover sørfra ser det ut til.

    • Av Friluftsamatørene
      Hardangervidda - Trondsbu - Sandhaug 2018 Del 2 av 3
      Da er det dags for å fortsette turen på Hardangervidda. Vi har gått inn fra Trondsbu, ikke langt fra Dyranut. Turen har gått inn forbi Snerro og Sandhaug, og vi befinner oss på ukjent mark bak fjellene i sør.
      Det ble igjen et fantastisk møte med vår vakre nasjonalpark på Hardangervidda. Hardangervidda er og blir en av favorittene våres og ga også denne gangen flotte naturopplevelser med vakkert landskap, flott dyreliv, vær og vind, og så klart fiske. Kom å bli med videre på turen!
    • Av Fjellskald
      Ja hvor burde vi gå.. Ikke kan den være for krevende og ei heller vare alt for lenge. Etter å ha tenkt meg nøye om så jeg det som en berikende tur å først dra til Eidsbugarden og la henne oppleve Utsikten. Det er en flott tur som ikke krever for mye. Viste seg dog at den ikke burde vart lenger. Det var en sliten skjønt fornøyd dame som nøt utsikten der oppe. Så gikk bilturen neste dag til bessheim hvor planen var at hun skulle oppleve litt av den utsikten man får ved å gå opp fjellene ved gjendesheim.. Og Gjendehøe er en passende tur, og denne nøt hun veldig. Utsikten innover gjendevannet ble en suksess og vi satt lenge og nøt det før man så gikk ryggen til ende.. 
      Påfølgende dag var planen å gå over Mefjellet og ende opp på Kongsliknuppen (som har en fantastisk utsikt innover bygdinvannet og fjellene i den retning). Men regnet kom og varte hele dagen. Det ble til at jeg gikk en liten dagstur alene hvorpå en joggetur, mens hun slappet av inne. Å ha med joggesko angret jeg ikke på. Var deilig å jogge seg sliten dagene som inneholdt biltur eller fjelltur som ble avlyst grunnet været. Og så fant jeg fine steder å jogge som jeg senere vil ha nytte av. 
      Om noen skulle ha med en eldre på tur i jotuneheimen, eller en uttrent venn du skal introdusere fjelltur for, så kanskje dette var til inspirasjon:-) Det ble nå ihvertfall akkurat slik jeg håpet på, en overkommelig og berikende tur for en dame på 80
    • Av Friluftsamatørene
      Det ble igjen et fantastisk møte med vår vakre nasjonalpark på Hardangervidda. Hardangervidda er og blir en av favorittene våres og ga også denne gangen flotte naturopplevelser med vakkert landskap, flott dyreliv, vær og vind, og så klart fiske. Kom å bli med på turen!
    • Av tshansen
      Det er tidlig morgen, vi har fått tips kvelden før om at største innrykket av turister ankommer med busser i 10:00 tiden. Da er det bare å komme seg opp tidlig og starte turen før "alle de andre".
      Vi overnattet på Preikestolen Camping. En stor og egentlig fin camping, med rene og fine sanitæranlegg. Jeg purrer opp familien klokken 07:00, telt og alt skal være pakket senest 07:45

      Det er godt med parkeringsplasser oppe med Preikestolen fjellstue, og første delen av turen går på grusvei. Men det tar ikke lange tiden før vi er inne på sti autostradastien som leder oss ut til Preikestolen.

      Jeg er mektig imponert over jobben sherpa'ene har gjort med denne stien. Helt enormt for en innsats og stykke arbeid som er gjort. Turen startet i lett morgentåke og et sinnsykt hav av mygg/knott.... vi holdt på å bli sprø alle sammen. Der var ikke rom for å stå stille, og hvert bilde ble tatt med en kommentar som ikke passer seg på trykk  


      Det er fine temperaturer og egentlig litt trykkende, jo høyere vi kommer jo tettere blir tåken, men det er meldt strålende vær utover morra kvisten, så vi kjemper oss gjennom myggsvermer med smilet og motet i behold.


      Vi kommer oss opp til første "høyde" og ser antydning til blå himmel.... jo nærmere vi kommer, småen teller pinner må dere vite! Jo finere blir været  


      Egentlig en utrolig fin tur å gå med små barn. Masse spennende å utforske, godt tilrettelagt sti og flere småvann med rumpetroll og frosker. Kjempe kjekt med "stolpejakt" på veien også, som gjorde turen langt lettere for oss foreldre.

      Nesten fremme

      Det skal sies, jeg kjente litt på det når vi kom fram til platået, det kilte godt i "hanka" og jeg passet litt ekstra på når jeg holdt småen i hånden. Her var det ikke rom for fri lek og løping.

      En som ikke var helt fornøyd med at pappa måtte snakke litt "tydelig" og holde hånden når vi skulle fram på kanten, han skulle jo selvfølgelig klare selv! Helt uaktuelt. Jeg tok han med fram til kanten, vi la oss ned på magen og han fikk kaste en liten stein utfor... Da var dagen reddet.

      Mor satt på trygg grunn med hjertet i halsen  

      En fantastisk tur jeg gjerne går igjen... Det skal sies at vi brukte dobbelt så lang tid ned, vi møtte jo selvfølgelig på strømmen som kom med de første bussene. Å hjelpe meg for en mengde folk som er oppe her hver dag... Helt grei tur om du unngår den mest populære tiden på døgnet.


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.