Gå til innhold
Adrgha

Akillesbetennelse

Anbefalte innlegg

Jeg fikk påvist akillesbetennelse i venstre ankel av legen på  sensommeren etter en langtur. Har aldri vært plaget med dette før, men omstendighetene rundt denne turen gjorde at jeg sannsynligvis feilbelastet anklene over tid. Det som skjedde var at jeg gikk i sko hvor sålene egentlig er utslitt (skulle bare tyne en ekstra tur ut av dem), på relativt flatt og hardt underlag, med veldig tung oppaking i en sekk som ikke passet ryggen min i det hele tatt. Dette gjorde at jeg gikk framoverlent, og jeg antar det var dette som ledet til uføret. Det begynte med svakt ubehag, men i god gammel stil fortsatte jeg bare å belaste ankelen utover sommeren med forskjellige turer, helt til det ble så vondt at jeg besøkte legen.

Legen sa jeg måtte sitte så mye i ro som mulig. Dette har jeg da gjort, i 5 uker stort sett uten noen som helst form for fysisk aktivitet eller belastning på ankelen. Jeg har forstått det slik at akillesbetennelse er noe skikkelig herk og at det kan ta veldig lang tid før man blir kvitt det. Jeg har lest opptil 12 uker. Problemet mitt er vel at jeg i likhet med mange andre her ikke takler å sitte i ro så lenge. Etter 5 uker holder jeg nå på å bli sprø. Dvs, dårlig nattesøvn, uro og smerter i muskulatur, dårlig humør og så videre. Jeg er over snittet aktiv og har aldri vært plaget med noe lignende før.

Uansett. Jeg synes det er vanskelig å vite når jeg kan begynne å belaste ankelen igjen. Det meste av smertene er borte, men den er fortsatt litt stiv, og jeg kjenner at det svir litt til tider. Jeg hadde tenkt å kanskje prøve meg på en liten, kort tur til helga for å teste, men jeg er livredd for å "ødelegge" og gå tilbake til null igjen, hvor de 5 ukene isåfall hadde vært bortkastet. Det viktigste for meg er at jeg er klar til når skisesongen starter i slutten av november. Denne betennelsen oppfattes for meg som helt annerledes enn andre betennelser jeg har hatt. Både smertene, tiden det ta før det leges og omstendighetene rundt er nytt for meg.

Er det andre her som sliter/har slitt med samme skade som kan gi meg noen tips? Å få føttene satt ut av spill er vel noe av det verste som kan skje en fjellfant. Alle erfaringer mottas med takk! :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min anbefaling er at du handler. Å sitte i ro de første to ukene kan sikkert være fornuftig, men tviler på at du kan sitte av deg ett akilles problem etter at den akutte fasen er over. Etter 7-10 dager er du over i kronisk. Ville startet med en fysioterapeut, gjerne en som kan idrettsskader, for aktiv behandling + egen behandling. Hold deg i hvert fall unna sprøyter.

Utover fysiobehandling har jeg selv hatt god effekt av egentrening og der er det to metoder innenfor eksentrisk trening som mange har brukt.

Eksentrisk trening = belaste aktuelle fot kun under utstrekking av muskel/sene.

Stå i trapp. Fra tåhev (kun på en fot),  senk rolig hælen ned så lavt som mulig, 20 reps med strakt kne, så 20 reps med bøyd kne. Viktig er at man for å komme på tå hev igjen benytter det andre beinet til hjelp. Dette gjentas 2 ganger om dagen i flere uker. I starten ligger smerten på 6-8 av 10. Altså jævlig vondt, men så avtar det. Dette gir mange repetisjoner. 

Den andre eksentriske metoden er samme prinsipp, men benytter tunge vekter så antall repetisjoner reduseres betydelig, men antall reps øker noe.

Jeg har kun benyttet den første med god effekt. (betennelse etter jogging på vinteren på hardt underlag).

Teorien er at en betennelse gir arrvev, hvor fiberstrukturen er endret, og nerveceller og blodkar/baner for reparasjon blir igjen og påkaller smerte og ubehag. Eksentrisk trening gjenoppretter fiberstrukturen og fjerner eller deaktiverer "reparasjons" materialet.  Noen fysio behandlinger påstås å gi samme effekt, men selv har jeg veldig tro på at aktiv trening for å styrke opp igjen ett ødelagt område som benytter kroppens egne healingsmekanismer aldri blir feil.

Siste egenbehandling jeg kjørte var ifm irritert piri formis muskel på begge sider, som trykket på isjasnervene, så det var umulig å sove på siden til slutt. Legen meldte at dette var svært vanskelig å fikse, måtte regne med ett par år før det avtok. Jeg gjorde det motsatte. Kjørte styrke (knebøy, markløft, uttøyinger, balanseøvelser for å normalisere full muskelbevegelse og ett beins knebøy (motsatt av å sitte stille og som sannsynligvis hadde gitt problemet i utgangspunktet) + rullet på foam roller og rullet med la cross ball på involverte triggerpunkter og etter 2-3 måneder er det normal funksjon igjen (hadde veldig god støtte i en fysiovenn som viste meg aktuelle øvelser og triggerpunkt som påvirkes).

Lykke til

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk for godt og utfyllende svar!

Øvelsen hvor man strekker ankelen i et trappetrinn har jeg utført med litt varierende frekvens. Grunnen til at jeg har vært litt ambivalent til dette er at jeg har lest at det er en del kontroverser rundt denne øvelsen. Noen mener sågar at det kan gjøre saken verre. Men det du sier gir mening, og siden jeg ikke har kjent noen videre bedring på flere uker tenker jeg at det er verdt et forsøk.

I mitt tilfelle har det egentlig aldri gjort veldig vondt å strekke ankelen opp og ned. Det som i hovedsak har ført til smerte er når noe gnisser i mot ankelen/hælen, slik som en sko. Hvis jeg beveger ankelen opp og ned mens jeg sitter barbeint, kjennes det ut som det sitter et plaster eller en teipbit på hælen. Slik det kjennes hvis man har en sårskorpe på et ledd. I tillegg svir det. Legen min var dog helt klar på at det ikke kunne være noe annet enn akillesbetennelse. 

Hvor lang tid tok det før du ble kvitt plagene? Hvor lenge ventet du før du begynte å belaste ankelen igjen med løping o.l.? Høres det helt idiotisk ut å begynne å løpe/gå i fjellet igjen etter 5 uker? Skjønner selvfølgelig at disse plagene kan være svært individuelle, men jeg syntes jeg møtte liten forståelse fra legen da jeg spurte ham om prognosene. "Nei det... det kunne ta MINST 12 uker!".

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er ingen lege, men en akilles betennelse har en ganske artikulert smerte når man belaster området. Kan det være at du har en slimposebetennelse, iom at legen anbefalte så lang hvile? Dersom det er tilfelle kan det være at eksentrisk trening ikke er det optimale.  Jeg ville ha fått en second opinion, og da hos en som vet mer om muskler og sener. f.eks en fysioterapeut. I mitt tilfelle føltes smerten mer som om den var inne i sena, selv om det også var noe ømt ved trykk.

Når det gjelder eksentrisk trening for min del så tok det rundt en måned med daglige øvelser og ganske likt smertenivå (høyt) før det begynte å gradvis avta, deretter rundt to måneder til før det var helt borte. Så det gjelder å ha trua :-) .I den perioden gikk jeg med ekstra innlegg under hæl og kun gåing. Uaktuelt med løping første måned, men i 2.-3. måned startet jeg progressivt på tredemølle, fra noen 100 meter (med modrat smerte) og endte opp på 15 km + rolige skiturer før jeg ikke merket noe mer.

I treningslitteratur om vekttrening så angis det at muskler responderer 5-10 ganger raskere enn sener, det samme er rimelig å anta ved heling av skader på sener. Så behandlingsmengde + tid tror jeg er viktige parametre i et egentreningsregime på denne type skader.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vil i grunnen bare anbefale det samme som @PTG. Enhver behandler som er oppdatert på vitenskapen og moderne behandlig av fysiske skader vet nytten av å starte opp trening så fort som mulig etter en akutt skade. Det samme er i mange tilfeller gyldig for kroniske og belastningsskader også. Likevel vil jeg rådført meg hos en profesjonell. Hvorvidt du velger en fysioterapeut/manuellterapeut, naprapat eller tilsvarende spiller ingen rolle - det er hvor flink behandler er som spiller en rolle.

En ting en kan bite seg merke i er at kort "range of motion" ofte er en medvirkende faktor til treningsskader. Bevegelighetstrening og styrketrening henger derfor tett sammen i opptrening og trening. Ikke slurv med bevegelighetstreningen om du vil forbli skadefri!

For støt og strekkskader er nå varianter av "RICE" (rest ice compression elevation) i stor grad erstattet med varianter av "POLICE" (protection optimal loading ice compression elevation).

Endret av Prebb

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hmmm. For det første vil jeg anbefale å ta det som "vanlige" folk og ikke-ekspert leger (som meg selv) sier med en klype salt. Anekdoter er ikke ensbetydende med sannhet. Går en vanlig, banal lidelse ikke over med iverksatt tiltak bør man vurdere om diagnosen er riktig. Det er mao tid for å oppsøke ekspertise. 

Generelt ved belastningsskader er det nok fortsatt riktig å gi følgende råd: Ro i en uke eller to. Gjerne med litt betennelsesdempende hvis mage og kropp tåler det. Så forsiktig opptrening, gradvis økende, innenfor smertegrensen. Tøyeøvelser, også innenfor smertegrensen, er lurt. Vurder også om utstyret som brukes (feks sko) kan være årsaken. Men igjen: feks et tretthetsbrudd må behandles annerledes enn en senebetennelse. Det finnes mange eksempler på feil tiltak pga feil diagnose. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
37 minutter siden, fumigatus skrev:

Hmmm. For det første vil jeg anbefale å ta det som "vanlige" folk og ikke-ekspert leger (som meg selv) sier med en klype salt. Anekdoter er ikke ensbetydende med sannhet. Går en vanlig, banal lidelse ikke over med iverksatt tiltak bør man vurdere om diagnosen er riktig. Det er mao tid for å oppsøke ekspertise. 

Generelt ved belastningsskader er det nok fortsatt riktig å gi følgende råd: Ro i en uke eller to. Gjerne med litt betennelsesdempende hvis mage og kropp tåler det. Så forsiktig opptrening, gradvis økende, innenfor smertegrensen. Tøyeøvelser, også innenfor smertegrensen, er lurt. Vurder også om utstyret som brukes (feks sko) kan være årsaken. Men igjen: feks et tretthetsbrudd må behandles annerledes enn en senebetennelse. Det finnes mange eksempler på feil tiltak pga feil diagnose. 

Veldig enig med det jeg har uthevet. Samtidig er det viktig at diskusjon på et nettforum tas for det det er, og at en ikke stiller de samme kravene som til akademika. Hvis en ikke får fortelle om hvordan en fant sin løsning, eller sin historie uten at en samtidig må backe dette opp med siteringer til fagfellevurderte tidsskrifter og at en må skilte med 12 års utdannelse innenfor feltet så kan man like godt legge ned hele diskusjonen. Jeg synes det er greit å spørre, og få ukvalifiserte svar. Så lenge man alltid betrakter dem som det de er og ikke tar dem som fagråd.

Problemet med å søke seg frem i informasjonsjungelen (les google) er også at TS ville funnet minst 20 innlegg fra forum som snartmamma, kvinneguiden og lommelegen. Alle som bekrefter mistanken: Det er ikke senebetennelse men kreft i hjernen med svært dårlig prognose, eller AIDS.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har også slitt med akillessenebetennelse i noen måneder i våres. Første råd: Fysioterapaut! Det er den enkleste måten å få fastiten på. Definitivt værdt hver krone i egnandel.

Av øvelser prøvde jeg med mange og få repetisjoner med vekt og uten vekter. Trappetrinn og flatt gulv og alt i mellom. Fysioterapauten anbefalte meg å prøve meg fram så det var det jeg gjorde.

Det jeg fikk størst effekt av var 22kg i sekken og å ta eksentrisk tåhev på en liten kant ca 2 cm høy. Oppover på begge føtter, overføre vekten til den dårlige foten og sakte nedover på den dårlige foten. Støttet meg på peisen så jeg greide å holde balansen med masse vekt i sekken.

I starten strekte jeg ut ganske forsiktig og etter som det ble bedre strakk jeg ut hardere og hardere. Nå passer jeg på å strekke ut hver gang jeg har trent eller gått tur og det ser ut som det går greit.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Haha. Dette er nettopp et av mine poenger. Diskusjonen er interessant, men bevar et minimum av kritisk sans. Jeg bruker Mammanett nesten daglig. Utrolig hva man kan finne ut av vha det nettstedet ;)

Men for å være seriøs; folk får et problem, går til fastlegen som bruker 10 minutter på noen ganger å undersøke litt (ikke alltid), skrive en sykemelding og litt Voltaren elns. Diagnosen som blir servert svelges som sikker. Det hender jeg ikke tror på meg selv engang, for å si det slik. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg prøver ikke spore av debatten med vilje altså, men det er interessant å betrakte fra siden at veldig, veldig mange problemer med føttene (særlig belastningskader i sener) behandles med ulike former for tåhev. Jeg har fått den øvelsen foreskrevet for beinhinnebetennelse, plantar fasciitt, overtråkk, hamstring-strekk/mobilitet, for å nevne et par. Årsaken er jo egentlig åpenbar: disse strukturene henger sammen. Mange av den gamle skolen (jeg sikter da spesielt til fastlegene som anbefaler en uke på nsaids og "se om det gir seg av seg selv") behandler kun symptomene og ikke årsaken. Det burde derfor være opplagt å ikke belemre fastlegen med slike plager, men heller oppsøke en som er ekspert på området.

Denne diskusjonen vil derfor bidra til fremtidens selvdiagnostisering og behandling via dr. Google: "Au i beina?" "Tåhev".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
26 minutter siden, fumigatus skrev:

Haha. Dette er nettopp et av mine poenger. Diskusjonen er interessant, men bevar et minimum av kritisk sans. Jeg bruker Mammanett nesten daglig. Utrolig hva man kan finne ut av vha det nettstedet ;)

Men for å være seriøs; folk får et problem, går til fastlegen som bruker 10 minutter på noen ganger å undersøke litt (ikke alltid), skrive en sykemelding og litt Voltaren elns. Diagnosen som blir servert svelges som sikker. Det hender jeg ikke tror på meg selv engang, for å si det slik. 

Trådstarter etterspurte om noen som har erfart lignende, og at alle innspill mottas med takk, så langt virker denne tråden å være godt innafor.

Enig når det gjelder diagnostisering. En fasttlege er første instans, har 10 min og visse handlingsregler for hva han skal anbefale ift kost/nytte etc. Og det å holde seg i ro er jo velbrukt og fint for mange ting, og ikke minst billig for behandlingsapparatet dersom det virker. Alternativt så søker man lege igjen, eller går til andre faginstanser med annen tilnærming og spesialisering. En fysio eller lignende får betalt for antall timer og vil dermed velge metoder og behandlinger ut fra det. Da må man akseptere timepris, men får samtidig tilgang til en ekspertise som i større grad tilbyr aktiv behandling og har ut fra den erfaring utviklet metoder, som i hvert fall jeg mener bedre understøtter kroppens naturlige helingsmekasnismer gjennom belastning og bevegelse. Og som @Prepp nevner så har nå mye behandling en mer aktiv tilnærming, da mange av disse gir raskere respons og bedre effekt.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for all innspill! Som jeg sa innledningsvis så mottas alle svar med takk, så diskusjon er helt fint.

Slimposebetennelse/bursitt hadde jeg ikke engang hørt om, men etter hva jeg kan lese på nhi.no så stemmer symptomene jeg har mye bedre overens med det enn på akillesbetennelse. (http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/muskel-skjelett/slimposebetennelse-bursitt-i-helen-11445.html)

Det eneste jeg ikke har er noen form for synlig hevelse eller rødhet. Har stusset mye på at det ikke gjør vondt å bevege ankelen opp og ned. Trappeøvelsen volder ingen smerte i det hele tatt. Hvis selve senen er betent skulle man jo kanskje tro at det ville gjøre vondt? Det er altså kun når noe gnisser mot hælen at jeg opplever smerter. Nevnte selvsagt dette til legen, men han mente at hvordan jeg oppfattet smertene ikke var så nøye: det måtte være akillesbetennelse. Eller leddgikt, og det har jeg ikke.

Og ja, dere har rett. Han brukte mindre enn 10 minutter på meg, og jeg gikk ut fra legekontoret med en resept på Voltrarol og noen ark printet ut fra nhi.no.

Det er tydelig at jeg må oppsøke noen som har mer peiling på dette enn legen min. Uten sammenligning for øvrig ble jeg i fjor feildiagnosert for avslitt leddbånd i kneet etter en skiskade. Ikke før mange runder fram og tilbake (ca 9 mnd) ble jeg sendt til spesialist, som kunne påvise et helt avslitt leddbånd med den største letthet. Fastlegen mente dette bare var en forstrekning med mulige rifter, selv etter MR-bilder. Skjønner at en fastlege ikke kan vite alt, men jeg synes kanskje terskelen for å bli videresendt til spesialist i mange tilfeller er for høy.

 

Endret av Adrgha

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei, sliter med akilles/slimpose selv. Jeg sjekket meg på Nimi og der tok de ultralyd hvor de så fortykkede akilles og slimposeuthevelse.
Eksentrisk tåhev og mye sykling har hjulpet + voltaren 50mg.
Legen på Nimi kunne sette kortison, men siden jeg var midt i løpssesongen ville jeg vente med dette da en slik sprøyte gir meg treningsforbud i 14 dager samt en lengre periode med opptrening. 
Anbefaler ultralyddiagnostisk for en korrekt diagnose.

God bedring :)

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.