Gå til innhold
Det er 520 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Anbefalte innlegg

Hei.

Ville bare si et par ord om en enkel og billig håndgrep som gjorde min MSR Dragonfly til en stillebrenner. Bestilte fra et nederlandsk firma som lager Bernie Dawg sin Dragontamer 3 silentcap til MSR primuser.

Jeg betalte 28,77 euro fra dette nettstedet: Skjult lenke - logg inn for å se den

Det tok ca 3-4 uker fra jeg leverte ordren til den lå i postkassen hjemme. Er veldig fornøyd med denne og den reduserer støy til omtrent likt som for Optimus 111T stillebrenner. Dvs du kan nå snakke i teltet med "innestemme" og du hører faktisk hva som blir sagt.

Effekten reduseres noe, men jeg synes nok ikke det var spesielt merkbart ift å koke opp en liter vann.

Lyd fra primusen er vel smak og behag, men med bruk av denne Dragontamer 3 så er det også enklere å fordele varmen så det gjør bare at Dragonfly blir en enda bedre kokkeleringsbrenner med bedre reguering av flammen.

Anbefales absolutt for de av dere som vurderer kjøpe en slik.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
16 timer siden, rbhelle skrev:

Hei.

Ville bare si et par ord om en enkel og billig håndgrep som gjorde min MSR Dragonfly til en stillebrenner. Bestilte fra et nederlandsk firma som lager Bernie Dawg sin Dragontamer 3 silentcap til MSR primuser.

Jeg betalte 28,77 euro fra dette nettstedet: Skjult lenke - logg inn for å se den

Det tok ca 3-4 uker fra jeg leverte ordren til den lå i postkassen hjemme. Er veldig fornøyd med denne og den reduserer støy til omtrent likt som for Optimus 111T stillebrenner. Dvs du kan nå snakke i teltet med "innestemme" og du hører faktisk hva som blir sagt.

Effekten reduseres noe, men jeg synes nok ikke det var spesielt merkbart ift å koke opp en liter vann.

Lyd fra primusen er vel smak og behag, men med bruk av denne Dragontamer 3 så er det også enklere å fordele varmen så det gjør bare at Dragonfly blir en enda bedre kokkeleringsbrenner med bedre reguering av flammen.

Anbefales absolutt for de av dere som vurderer kjøpe en slik.

 

Har samme brenner og demper, meget fornøyd. Komboen er kun brukt på vinterturer, ingen feil med forvarming lik en annen tråd på forumet. Anbefales! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, sam86 skrev:

Hva er vekta på dragontamer 3?

Hmm, det vet jeg ikke da jeg ikke har veid. Men veldig mye mer enn den der orginale sprederen det er mye sikkert. Skal jeg tippe så er den vel rundt 30-40 gram vil jeg si. Kjennes egentlig lik i vekt som en fiskesluk på rundt den vekten :-)

Så du øker vel vekten på primusen med sikkert 30 gram eller noe slikt. Det betyr at den Statoilbollen og kanskje snickersen du spiste før du legger i vei på tur bør du stå over for å utjevne økt vekt i sekk om du er en gramjeger ;-)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har denne til en dragonfly, men plages med forvarmingen... Har prøvd med både parafin, som jeg har på tanken, og rødsprit men det gul flamme og den brenner ikke skikkelig.  

Hva gjør jeg feil?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
22 timer siden, storol skrev:

Har denne til en dragonfly, men plages med forvarmingen... Har prøvd med både parafin, som jeg har på tanken, og rødsprit men det gul flamme og den brenner ikke skikkelig.  

Hva gjør jeg feil?

Dragonfly er litt plaget med dyserens, eller manglende sådan ved bruk av dragontamer, så du bør nok huske på å riste den godt før bruk (shaker dysen til msr). Det fungerte for min del, men jeg bruker også kun renset bensin og ikke parafin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja og en annen ting, når du forvarmer med parafin som soter mye, så kan det "clogge" seg inne i dragontameren. Dette kan igjen føre til noe dårlig spredning og gul flamme. Er ikke 100% sikker på dette, men kan se for meg at det er en årsak forutsatt du har forvarmet mer enn godt nok da.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skal prøve å "shake" den godt før bruk... Slik jeg har erfart så langt så må jeg forvarme betydelig lengre enn uten cap'en... Må vel bare fortsette å prøve meg frem.... Takk for svar 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ny erfaring med Dragontamer som ble erfart i -21 på vidda....forvarming med bensin av dragonfly med dragon tamer som har ligget i -21 grader er ikke å anbefale over tid. Den soter ned og clogger så mye at effekten på dragontameren blir vesentlig redusert.

Gikk over til orginaloppsettet underveis på turen grunnet dette med dårlig effekt. Så dragontameren egner seg nok kun med rødspritforvarming i sterk kulde fra -20 og kaldere imho.

Med orginal flammespreder så ble effekten merkbart bedre og forvarming med bensin gikk som normalt.

Dividalen mars 17 - 10.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opplevde det samme i -15 grader. Virker som silent capen må være skikkelig gjennonvarm først. Siden den består av tykkere gods enn den orginale flammedemperen så tar dette nok lengre tid. Jeg forvarmer nå med det orginale oppsettet, plasserer silent capen oppå primusen til den er gjennomvarm. Tar så av den orginale flammedemperen og plasserer på silent capen. Dette funket, men var så tungvint at det ble kun gjort en gang denne påsken. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hørtes tungvint ut ja. Jeg bruker nå parafin og da forvarmes det med rødsprit. Så dragontamer er pensjonert akkurat nå for tiden.

Lyden av bråk fra brenneren har jeg vent meg til så det går fint.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det er 520 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av rayun
      Hardangervidda, Vikbekkfjell 2018.
       
      Vanligvis pleier jeg å ta en sykkeltur tidlig på sommeren. Årets langtur på sykkel stoppet etter 2 dager i grøfta litt før Sokna så det ble åpning for tidligtur på vidda i stedet.
      Jeg har ikke vært innover i juni før og er litt spent og gleder meg stort. Jeg har fintrimmet pakklista og ender på 12,5 kg på ryggen. Er særs fornøyd med det og setter meg i bilen en mandag morgen.
      På Steinsbøle står bommen og 50 kr tar den elektroniske snarveien ut av kortet. 
      Oppe på Synken står et 10 talls biler. Dog er de fleste parkert ned mot vannet noe som tyder på at de har, eller skal bruke båten inn til Mårbu. 
      Ja, helt greit for meg tenker jeg og håper på å få satt opp teltet på ønsket plass.
      Jeg har med egen kulepenn til utfylling av P-gebyret. 50 kroner døgnet er såpass dyrt at jeg burde brukt Maar fiskarlags egen kulepenn, men altfor ofte har den ikke virket.
      Her kunne jeg også, like manuelt kjøpt et forbannet dyrt fiskekort, men «ranet» føles mindre brutalt når jeg ikke ser hundrelappene fysisk forlate lommeboka. Fiskekortet er i orden og ble kjøpt via inatur.no
      Men det hele er jo frivillig og dette er liksom «mitt» rike da.

      Jeg skifter til turtøy med nysgjerrige blikk bak en bobils gardiner. En MC ankommer og føreren benytter det fine været til å få av seg kjørejakka og ta en strekk. Brygga er smekk full av folk med volumiøse sekker. Jeg er spent på om alle sammen får plass i den relativt lille båten som går på Mår. Jeg får sekken på ryggen og legger i vei.
      Det første jeg legger merke til er at stien er ualminnelig tørr. Opp langs Mårshallane pleier det å være litt fuktig her og der, men ikke i dag. Litt oppi lia ser jeg at båten har lagt fra kai. Jeg prøver å se om noen står igjen, men klarer ikke se det herfra. 
      Nesten oppe nå og om ikke lenge dreier stien markert mot vest. På litt avstand ser jeg en person og noe senere tar jeg igjen han og en annen kar. Det viser seg at Youtube har inspirert dem begge til denne turen på Vikbekkfjell. Det er deilig med en pust i bakken og vi har en hyggelig halvtime i solhellinga.

      Jeg runder siste høyde og ser Hardangervidda breie seg ut i all sin prakt. Jeg følger stien et stykke nedover før jeg dreier av med stø kurs mot Holken som ligger og blinker forlokkende oppi gryta si.
      Reinmosen bøyer ikke av i dag nei, den regelrett brekker og smuldrer opp under sålene mine. Et eller annet sted mener jeg og ha lest at det tar rundt 7 år før den er tilbake slik den var før jeg tråkket på den. Ingen hyggelig tanke og jeg prøver å bevege meg deretter.

      Jeg treffer på stien igjen og det siste stykke opp mot utløpet går raskt. Fyller vannflaska og krysser greit over og kommer inn på ny sti langs Holken. Her i nordenden av Holken har jeg pleid å se et rødt velbrukt Akto med baldakin og en grønnkledd kar med ei lys trivelig bikkje. Lizz kommer ikke logrende mot meg nå. Det var jeg jo i og for seg klar over, men likevel. Denne turen tar jeg jo tidlig og vi får se om det ikke blir et møte med dem her om en måneds tid.

      Innløpsbekken krysses å så er jeg i gang med siste kneika. Midtveis i bakken er det bråstopp og resten av bakken går tregt og med mange pustepauser. Endelig flater det ut og jeg ser vannspeilet på Viktjønna. Jeg stopper og speider spent etter bevegelser langs land. Ser ingen og det lover godt. Kjenner meg sliten og tar det veldig med ro over steinskrammelet. Sliter meg opp siste bakke og puster lettet ut når det vestre tjønna kommer til syne. 
      Jeg er på 1355 moh og det blåser friskt og litt kaldt her oppe. Ser ingen telt på morenehaugen heller, men det hadde ikke spilt noen rolle for jeg skal til en annen plass nå.

      Det er heller ingen å se på den utvalgte plassen og lettet setter jeg igang med teltet. Bevilger meg kaffe og havregrøt før jeg griper fiskestanga. Prøver litt forskjellig sluker og spinnere uten resultat.

      Er blitt betydelig kjøligere og jeg velger radio og varm kaffe i teltets lune hygge. 
      Etter en overraskende frisk natt hvor jeg faktisk våkner noen ganger av at jeg er kald er morgentemperaturen nå deilig. Vannkjele og primus ble klargjort i går kveld og fyres nå uten å forlate posen. Kaffe, nyheter og været, det er en fin start på dagen det. Ute er det helt vindstille og Viktjønna ligger der som et speil kun brutt av utallige forsiktige vak.

      Jeg kommer meg på beina og rusler ned til vannkanten. En svart Meps lander med et overdøvende «plupp» og jeg frykter resultatet.

      Fisken fortsetter imidlertid å vake, i hvertfall de små, men ingen syns metallspinneren er bedre enn det de henter i vannflata. 
      Og sånn er livet på Vikbekkfjell. Tiden går med til litt fisking, mye kaffe, litt mat innimellom, kartlesing og mye vakker natur. Du står opp når du vil, du legger deg når du vil og ja, du gjør rett og slett som du vil.
      Jeg er ikke den ivrigste fiskeren, men å se mye aktiv fisk samtidig som alt i slukskrinet har like lite virkning på disse skapningene, ja det er rett og slett demotiverende.
      Når tanken først har slått rot og stadig er tilbakevendende føles det forløsende å finne ut at det selvfølgelig er vannet som er problemet. Nesten hvilket som helst andre vann er sikkert mye bedre, i hvert fall når været er som nå.

      Da mye av tiden har gått med til kartlesing har jeg i tankene allerede blinket ut et mye bedre vann. 
      Jeg fyller både sekken og vannflaska og legger i vei nordover. Der inne har jeg for mange år siden fått bra fisk.
      Det er mye stein i dette området og jeg beveger meg forsiktig. Prøver å huske hvor jeg gikk sist, men mye vann har rent i Vikbekken siden den gang.
      Passerer ei snøfonn og noen grunne vann som ser helt livløse ut. Gidder ikke å prøve heller og holder stø kurs mens jeg prøver å vinne høyde. Her er det mer vegetasjon og litt lettere å gå. Jeg har en stund hatt Melrakktjønna i sikte og det er det nederste av de to første jeg vil til. Jeg holder høyden helt fram til vannet før jeg slipper meg ned.

      Her på sydsiden er det en fin morenehaug til teltet. I dag må det vel være Hardangerviddas vær på sitt beste. En plass med nok vind ønsker jeg nå. Morenehaugen ligger litt fra vannet og har god høyde. Jeg håper litt vind holder insektene borte samtidig som jeg herfra har god utsikt over hele vannet.
      Teltet reises og så er det tid for lunsj. Favorittlunsjen min uansett tur er Nudler og jeg gleder meg bestandig. Nudlene jeg bruker har kyllingsmak. Inni pakken ligger en todelt liten pose. Den ene delen har krydder som muligens skal være smak av kylling og den andre delen er tilgodesett med en god slump av palmeoljen regjering ikke har brukt i drivstoffet vårt. Bonusen er likevel om det i tillegg til nevnte pose har sneket seg med nok en liten pose. Denne lille posen som tilfeldigvis havner i noen av pakkene inneholder nemlig tørket chilli og setter en behørig spiss på måltidet. 2 hardkokte egg, eller et par brødskiver ved siden av og du har en fullverdig lunsj. Siden jeg ikke hadde med de sist nevnte ingredienser bruker jeg hele bonuspakken i stedet.

      Men siden jeg nå er ved Melrakktjønna skal det selvfølgelig fiskes. Lunsjen var bra den, men ørretmiddag metter mer. 
      Det er rart hvordan troen på fisket er, i hvert fall de første 3-4 kastene.
      Jeg pleier som tidligere nevnt ikke fiske så veldig mye, men siden jeg nå i det fine været hadde kommet et godt stykke rundt vannet, fisket jeg meg like godt hele veien rundt.

      Fisken hopper og spretter og har helt annet fore, enn å jakte mine spinnere og sluker.
      Det er nesten rart at jeg etter utallige kast fortsetter å denge metallet i vannet. Jeg ser til min glede at jeg er kommet til den vesle bekken rett nedenfor morenehaugen. Nå, endelig, nå skal det smake med en kaffe.

      Morenehaugen tilbyr i dag 85% mygg og kleggfri teltplass. Den leverer derimot 100% sol fra tidlig morgen til seine kvelden. Kaffe´n jeg gledet meg til står derfor urørt og jeg orker ikke mat. Er nede og fyller vannflaska noen ganger. Ute steiker sola og i teltet er det alt for varmt. Når sola kommer litt mer vest legger jeg meg i skyggen bak teltet og døser. 
      Trodde ikke jeg skulle si det, men endelig går sola ned og jeg kan krype inn og legge meg. 
      Har en god natt selv om den er kort. Sola er tidlig på duken og da er det bare å starte dagen. Det blir en optimistisk tur med fiskestanga. En natts søvn har fornyet troen på bedre tider. Jeg resignerer etter en times tid og rusler tomhendt opp til teltet.
      Himmelen er litt sløret nå på morgenen og det er absolutt vindstille og varmt, kanskje ennå varmere enn i går og ennå er ikke klokka 08:00. Det er tross alt en god dag, men jeg kjenner på meg at jeg ikke orker en dag til i denne varmen. Jeg vil opp igjen til Viktjønna med sine stor steiner og mulighet for skygge. 

      Jeg drikker et par flasker vann og tar en Anton Berg sjokolade, det eneste som frister nå. 
      Teltet rives og sekken pakkes og så er jeg på vei. Jeg starter returen med å vinne høyde. Planlegger å komme i riktig posisjon for å holde jevn høyde opp mot Viktjønna. Det er vanvittig varmt der jeg går i langbukse og langermet ulltrøye, caps og myggnett.

       Bakdelen med å holde høyde er mangelen på vann og jeg merker at jeg blir dehydrert og begynner å føle meg litt småsvimmel når jeg reiser meg etter å ha tatt en hvil.
      Jeg tar meg sakte, men sikkert fram i den knusktørre fjellsiden. Endelig er jeg på høyde med Viktjønna. Skal, skal ikke?????
      Det blir ikke telt ved Viktjønna i natt. 
      Jeg setter kurs mot utløpet. Ser fra avstand et par karer som fisker der. Orker ikke ta omveien bortom og vil bare videre. Passer på å drikke og fylle flaska her ved utløpet og tråkler meg forsiktig ned mot Holken og følger stien langs vannet.
      Drikker og fyller flaska på nytt her ved utløpet fra Holken. Herfra til neste bekk er det ca.2 timer. Det er vanligvis ikke problematisk, men  i dag er jeg usikker.

      Et stykke opp i bakken kommer jeg inn på stien fra Reksjåen. Det er merkbart lettere å gå og jeg fisker fram en ny Anton Berg og småtygger mens jeg går. 2 små sjokolader og noen liter vann har ført meg hit på ganske grei tid. Ja jeg er sliten, men likevel fornøyd med meg selv og turen.

      Når det flater ut treffer jeg på folk igjen. Først en og litt senere en til. Det blir å slå av en prat med dem begge. De gleder seg til å starte en etterlengtet fjelltur og jeg gleder med til brusen som ligger i bilen.
      Halveis ned i Mårshallane blir det ny pause og prat med 2 kamerater, også de på vei inn.
      Og så kan jeg vri korken av Cola flaska. Årets tidligtur til Vikbekkfjell er over for min del.
       
    • Av NinaSG
      Jeg tenker kjøpe mitt første telt. Mine «krav» er lav vekt (er ikke særlig sterk...) og god romfølelse med flere inn-/utganger, derav kuppeltelt. 
       
      Teltet skal brukes til fjellturer på sommerstid. Hva gjelder størrelse så skulle jeg gjerne holdt vekten til et 2-manns telt, men ser for meg at et 3-manns telt er mer praktiske for to personer som ikke ønsker å ligge oppå hverandre. 
       
      Prismessig er jeg OK med å bevege meg opp rundt 8000. 
       
      Etter å ha lest mye her og ellers på internett (samt tatt en kjapp tur innom en sportsbutikk) vurderer jeg nå følgende tre telt-serier:
      Marmot Tungsten UL MSR Hubba NX Helsport Reinsfjell Superlight  
      Har noen erfaringer med én eller flere av disse? 
       
      Marmot Tungsten UL serien virker være den letteste (jippi!), men jeg frykter det kan bli vel mye trekk med dette teltet... Noen som har hatt med i fjellet? (Har funnet lite om dette teltet i UL utgave.)
       
      Om jeg går for Tungsten UL eller Hubba NX kommer jeg til  kjøpe footprint (til tross for ekstra vekte) slik at samtlige tre telt kan settes opp i regnvær.
    • Av rayun
      Bunnduk til MSR Hubba Tour 1
      Siden jeg har fått nytt telt i hus måtte jeg ha en bunnduk til dette også. Bunnen i det nye teltet ser god nok ut som den er, men jeg bruker alltid bunnduk uansett.
      Fant fram teltet og rullet det ut på stuegulvet. Snudde det så det lå med bunnen opp og så var det enkelt å ta nødvendige mål.

      Fram med stoff og etter overføring av mål til duk var det bare å klippe i vei.

      Siden dette opprinnelig har vært en Lavvo bunnduk ble diverse klips og reimer fjernet og så var det hele klart for symaskinen.

      Etter et par- tre timer var det hele over og jeg satt der med en sprett ny bunnduk på 200 gr.

      Jeg pleier vanligvis å ha bunnduken pakket for seg selv, men denne gangen lagde jeg duken noen cm. kortere og smalere enn teltbunnens mål. Hvert hjørne fikk en påsydd hempe slik at den kan klipses inn på teltet og således pakkes og reises samtidig (vist jeg vil da) med teltet.

      Og slik ser det ut når bunnduken er klipset i teltet. Ikke helt sikker på at jeg kommer til å ha det montert, men skal prøve det ut før jeg eventuelt pakker det for seg selv.

       
    • Av rayun
      Ja da er teltet kommet i hus og her har dere mitt første inntrykk av teltet. Jeg har ikke brukt teltet, så inntrykket jeg har av teltet er basert på det jeg ser.
      Jeg har forøvrig ingen bindinger mot leverandører og teltet er kjøpt og betalt av meg.
       
       
    • Av mikkelrm
      Hei,
      Dette er nok et tema som har blitt tatt opp en del ganger, men har ikke funnet noen direkte sammenligninger av nevnte telt. Er på utkikk etter nytt telt, hovedsakelig for vår, sommer og høst, men en vintertur i ny og ne kan også skje. Riktignok ikke i vinterhalvåret fokuset ligger. Teltet skal brukes av 2 personer, mest i skog og mark, men også turer over Hardangervidda. Verdsetter at teltet har litt takhøyde og at det er ikke veier for mye. 
      Har sett på følgende:
      Helsport Reinsfjell Superlight 3
      Helsport Reinsjell Pro 3
      Fjellreven Abisko Dome 3
      MSR Mutha Hubba NX
       
      Liker romsligheten i Reinsfjell Pro, men synes det veier litt i det meste laget. Reinsfjell Superlight virker også ganske romslig, tross lavere takhøyde, men er redd ytterteltene blir litt små. Der ser Abisko veldig bra ut mtp både takhøyde og plass i yttertelt, samt at vekten er helt OK. Sistnevnte har vel også en del smarte løsninger? Har brukt Helsport Rondane 4 en del, og synes takhøyden der blir alt for lav. Har dessverre ikke mulighet til å se alle teltene slått opp i butikk. 
       
      Er det noen som har erfaring med disse teltene som har noen anbefalinger?  Tar også i mot tips til lignende telt.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.