Gå til innhold
  • Bli medlem

Grave ned toalettpapir


Anbefalte innlegg

Annonse
38 minutter siden, Heriks skrev:

Har skjedd flere ganger enn jeg liker å tenke på, en av mine er ekspert på området .. 

Glad hunden min hadde en voldsom aversjon mot dritt. Men døde frosker og fugler var vistnok helt herlig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 21.4.2016 at 13.52, Øuar skrev:

Jeg gjør ingen verdens ting med dasspapiret. Det forsvinner på 1-2-3 etter et regnskyll eller to. Gå et par steinkast unna leiren eller stien og det er ingen problem. 

Dasspapiret " forsvinner ikke på 1-2-3, det er nok en illusjon du er nødt å revurdere. Å gå et par steinkast løser vel lite for neste mann som kanskje vurderer å lage leir et par steinkast unna der du var? Brenn dasspapir og grav dyp nok latrine, slik at nestemann også kan ferdes uten å måtte forholde seg til din dritt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutes ago, anderskristensen said:

Dasspapiret " forsvinner ikke på 1-2-3, det er nok en illusjon du er nødt å revurdere. Å gå et par steinkast løser vel lite for neste mann som kanskje vurderer å lage leir et par steinkast unna der du var? Brenn dasspapir og grav dyp nok latrine, slik at nestemann også kan ferdes uten å måtte forholde seg til din dritt!!

 

Det spørs vel hvor du har leiren det, hvor aktuelt det er for andre å slå opp leir i området, osv... Dasspapiret forsvinner ganske fort ja. Det har jeg observert på mange av langturene mine der jeg har ligget lenge i det samme området. Å grave ned bæsjen er det heller ingen vits i å gjøre - hvis man er litt utfor allfarvei. Menneskebæsj er like naturlig i naturen som revebæsj, reinsdyrbæsj osv osv.... Nå skal det sies til at jeg i denne sammenhengen sikter til øde områder.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er takt og tone som teller her. Midt opp på fjellet , i god avstand til stien , er ikke bæsj fra noen noe problem. Men jeg hadde også blitt sur hvis noen huket seg ned på plenen min og lagt igjen en kabel der...

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Tor Magne skrev:

Jeg tror løsningen blir å holde meg til jeg kommer hjem :-)

Hvor lenge klarer du det? Husker jeg holdt ut en uke i ungdommen på Roskildefestivalen. Men på fjellet gidder jeg ikke ha det vondt :) 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går normalt et pænt stykke væk fra sti eller plads og finder en pæn stor sten, som ligger halvt nede I jord, og som jeg sådan akkurat kan løfte. Derved fremkommer et mindre hul, hvor jeg foretter min nød incl. toiletpapir. Bagefter sætter jeg stenen på plads igen, og normalt vil der ikke være noget at se efterfølgende. Jeg gætter på at alt sådan organisk materiale i jord trods alt er nedbrudt efter et års tid.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Finn mose av passende kvalitet uten for stort innslag av irriterende  barnåler.

2) Finn to steiner med en passende sprekk i mellom, gjerne dypest mulig.

3) Latrinenstellung, ohne oder mit vorlage (jfr Barske Glæder)

4) Gjør som du pleier.

5) Eventuell stein over produktet.

Fungerer dritbra. Sist på tre ukers padletur i sommer

EirikW

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 22.4.2016 at 12.58, Hege P. skrev:

Bruker myk mose jeg. Fungerer bra bare den ikke er full av barnåler. Kongler er oppskrytt.

Hva brukte folk før toalettpapiret ble oppfunnet? En gang før det ble vanlig at alle hus i byene hadde eget toalett, eller utedass, så hadde de store fellesdass hvor byens innbyggere kunne sitte på rekke og rad og diskutere hverdagsproblemer og andre ting som opptok dem. Vi kjenner også til at i det gamle Rom så var det en egen yrkesgruppe som hjalp folk hvis de ble trengt mens de var ute i byen. Denne personen hadde med seg en potte og var kledd i en ekstra stor kappe. Når noen kjente at det begynte å ble på tide å komme seg en tur på potta så betalte de denne mannen noen penger og så fikk de låne potta mens han dekket dem med kappen sin. Etterpå ble det hans jobb å bli kvitt uhumskhetene.

Her i Norge så var det mose som ble brukt før toalettpapiret ble oppfunnet, og senere var det ikke uvanlig å bruke aviser eller gamle ukeblad. Noen husker kanskje toalettpapiret som NSB brukte på 1950 og -60 tallet. Det var faktisk glanset på den ene siden og egnet seg godt til å smøre restene utover i stedet for å tørke dem bort.

Gamle Henrik Ibsen skal en gang ha sagt at å håndhilse var en fin måte å bli kvitt de siste restene etter siste dobesøk på. 

Endret av REs
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Landsem
Den 21. april 2016 at 10.59, Gittiamo skrev:

@REs  Angående hestemøkk. Etter å ha levd en kvinnealder i hestemøkk ser jeg jo også at dette brytes ned enormt mye raskere enn menneske- og hundedritt. Enkelt og greit fordi hestemøkk består av gress og ikke råttent lik (kjøtt). Og småfugler setter stor pris på kornrestene her. Men det skal så absolutt ikke ligge i veien for folk uansett.

I eldre tid ble visst resten av fjøsholdet servert hestemøkk da det knep, da hestens fordøyelse etterlater mye ugjort. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Landsem skrev:

I eldre tid ble visst resten av fjøsholdet servert hestemøkk da det knep, da hestens fordøyelse etterlater mye ugjort. 

Den bonden som jeg jobbet hos for "noen generasjoner siden" pleide å gi en spade hestemøkk til små grisunger som måtte vokse opp i en grisebinge innendørs.  De likte veldig godt å rote rundt i denne møkka på leting etter noe å spise, Men grisene som de skulle spise selv fikk gå ute hele sommeren. Da fikk de krøll på halen og ørene stod rett opp. 

(Hvis grisene er for mange i en binge så biter de halene av hverandre. I UK løser de dette problemet ved å kutta av halene på nyfødte grisunger. I Norge er dette heldig vis ikke ikke tillatt. hvordan det er i resten av Europa vet jeg ikke.)

Et tips til de som omgås hestemøkk. Vær nøye med å få tatt stivkrampevaksine. Hestemøkk skal visst være det stedet på en bondegård hvor du finner mest stivkrampebakterier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å rippe opp i hvorvidt papir forsvinner opp på 1-2-3 eller ikke, men la ved et bilde av papir som har overlevd mer enn en regnskyll. La inn andre etterlatenskaper for størrelsesreferanse. Nå skal det sies at det er ikke monsunregn vi får servert i Oslomarka. Spesielt trivelig er det uansett ikke.

Dette er og fra et sted som bærer preg av stor påtrykk, og muligens fra stamgjester ut i fra "leiren" å dømme, men da tenker jeg at det er spesielt viktig å tenke på etterlatenskaper.

Selv er jeg tilhenger av "sporløs" ferdsel i naturen, både når det gjelder hva jeg forsyner meg av og legger igjen i naturen.

Nå sikter mange til mer øde natur, og der er det litt annerledes enn dette eksremtilfellet. 

image.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjølv i aude områder anstrenger eg meg for å ferdast sporlaust. Dasspapiret vert brent! Åkken som.

Kor vidt eg grev ned sjiten kjem an på antalet menneskjer på tur, og kor sterkt beferda området er. 

I sommar var eg som tidlegare i tråden nevnt på tur i eit lite beferda område, saman med 11 andre (familar). Me grov ned alt sammen.

Det er etter mitt syn ikkje meir enn ei gruppe til seinare på sommaren som skal til, før det byrjar bli utrivelig å gå same veg for den tredje gruppa på hausten. Til tross for at dette er eit område der eg tvilar på at det kjem stort meir enn eit par grupper forskerar og nokre fotturistar i året, er det noko med det aggregerte nivå....sjiten etter tolv menneskjer som har vandra i eit område vil nødvendigvis syne att for dei som kjem etter, i alle fall om dasspapiret ligg der også, som ei umulig hinne, på linje med kvitteringane ein finn i vaskemaskinen. Ikkje sjarmerande. Ikkje eingong her på Vestlandet forsvinn dasspapiret.

Molladalen er ein ynda destinasjon for fjellsportfolk og klatrerar. Der har alle tenkt det same. "Gå bak den store steinen, gjer ditt fornødne, og legg mose og stein oppå". Kult. Heilt til neste mann kjem og lettar på steinen som du la oppå, fordi han har tenkt å bruke den oppå sin dritt.

Dette blei mange ord for eit kort poeng, jaminsann;

Det aggregerte nivå av enkeltindivid sine handlingar er ukjendt for oss. Me har ikkje kontroll på sluttsummen som handlinga vår (legg att dasspapir) er ein del av, med mindre me har kontroll på trafikken i eit område. Då vel eg å opptre på ein måte som gjer at min del av det aggregerte nivå er nada/close to nada.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De få gangene jeg er sammen med grupper i fjellet, så sørger vi for å grave latrine. Da blir det ikke "gravd ned" med litt mose som lokk, men hull i jorda, jord tilbake oppå, og stein på toppen. 12 personer i camp er definitivt en sånn gruppe hvor latrine er påkrevd.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Ja, opptil flere her - som en kan lese om man ser gjennom tråden ;-)  Minuset med å brenne opp papiret er at om det er slik som det er nå her i Drammenstraktene iallefall, godt fint tørt vær - er at vegetasjon lett kan ta fyr. Man kan jo ta med vann bort og slukke, men de gangene en ikke har det til rådighet er det i visse forhold bedre å la være å tenne på papiret. man må vurdere forholda.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.