anderskristensen

hundene deres i bilder

Anbefalte innlegg

Ikke min, men kompis sin. Sarafjellets Rapp har jeg allerede rukket å være på tur med en rekke ganger og nuh i helgen hjalp han godt til under jaktstarten....


Til tross for at jeg allergisk mot det meste med pels så har vi rukket å blir ganske gode venner ;-)
 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Lignende innhold

    • Av Tessatroll
      På leit etter ei god ski utan stålkant, dukkar denne opp som eit alternativ. 
      Skjult lenke - logg inn for å se den
      Spesifikasjonsmessig er den det meste eg ynskjer meg i ei allround-fjellski, skulle verkeleg ynskje at Åsnes kunne lage noko liknande, med sitt kortfellesystem.
      At den krev litt ekstra stell er greit, då me er to som er over gjennomsnittet glade i å bruke tid i "bua".
      Synes eg såg ein del Rønningski til halv pris på g-max i Ålesund her for noko sidan, trur eg må ta ein telefon.
    • Av heipipelerke
      Hei! Har noen erfaring med hvordan TOGO-kløven fungerer til hunder som trekker mye mens de kløver? Min turhund er alltid i ekstase når han får på seg kløven fra Non-stop, og når vi legger av gårde høres det ut som han nesten kveles fordi han drar så hardt. Jeg vet at Non-stop-kløven har ganske smal hals, og mener TOGO-kløven har brystreima lenger ned på selve brystet. Stemmer det, og vil det bli bedre for hunden min? Han er forøvrig en kompakt alaska-husky med spiss buk.
    • Av Ninz
      Hei.
      Har en gordon setter på 2 år som ikke vil spise maten sin. Bruker Eukanuba og har brukt det hele tiden.
      Har vært på ferie en uke, og da var han hos mine foreldre sammen med en annen hund. Så han måtte liksom spise opp slik at den andre hunden ikke skulle få noe. Så han spiste ganske bra før og mens vi var på ferie. Men etter vi har kommet hjem vil han ikke spise tørrforet sitt. Får daglige lange turer. Så han får brukt energien slik at han skal være sulten. Bruker omega3 på foret har gjort det hele tiden. Matet han nettopp med skje da det er lenge siden han har spist ordentlig. Å han vil ha, men spiser ikke av seg selv. 😟

      Noen som har erfaring? 🙂
    • Av Jan@
      Skjult lenke - logg inn for å se denMitt virusprogram og Norton toolbar advarer mot å gå inn på bildene dine. Får tilbakemelding om at de ligger på et farlig nettsted. Dette til orientering.
    • Av AK74
       
       

      Og dette møtte meg ned Sør-Heggedalen! Turen til Senjabu ble en meget våt opplevelse. Både på grunn av en meget myrlendt terreng, og det som kom ned fra "oven".  På Senjabu ble det opptørking den ettermiddagen/kvelden og neste dag. Tåka lå langt nedi marka, og det var bare å vente. Klokka ble 17 dagen etter før det var forsvarlig å gå videre. 

       
      Den neste etappen gikk gjennom Tromdalen, opp Leirskaret og langs Langdalsvannet før jeg var nede i Kaperdalen like ved tunnellen. Der ble det funnet leirplass. Litt tåke på kveldinga, men et fantastisk lys. En meget fin etappe denne dagen
      .
       

       
      Dagen etter våkner jeg til et fantastisk vær. Det er denne etappen jeg er mest spent på, det går rimelig bratt opp mot Istind herfra. Det er absolutt vekta på ryggen som er utfordringa. Men det viser ser at det går overraskende greit. Tungt ja, men kroppen venner seg rimelig kjapt til den ekstra vekta på ryggen.


      Når en har en polarhund med godt utvikla jaktinstinkt er det ikke spesielt morsomt når en hel flokk med rein kommer loddrett ned fra fjellet og rett mot oss! Men det gikk bra. Merkelig at dem skulle "rushe" rett på oss. Over fjellan i et flott steinterreng før vi fulgte Tverrdalen ned til Sør-Kaperdalen. Litt bratt et kort stykke her. Veien gikk rundt Sør-Kapervannet hvor det ble en god matpause og litt fisking før det bar litt oppover igjen og ned til Ånderdalen. Ganske seint på kvelden når vi kom ned til Åndervannet, og kroppen begynner å kjenne dagens marsj. Fantastisk nydelig nede ved vannet, og jeg må fiske litt før jeg går videre langs vannet og mot statsskogs koie i enden av vannet. Den er opptatt så da går jeg videre til gammen på andre siden av vannet. Trenger skotørk, og blir veldig glad når den er ledig. Utgått, og det er deilig å kunne ta inn på denne fantastisk fine gammen.
      Morgenen etter våkner jeg til nok en nydelig dag. Kaffen kokes oppe ved bålplassen utenfor gammen mens jeg har en nydelig utsikt mot vannet. Kvalitetstid.
       
      Denne dagen går turen opp fra Ånderdalen i et fantastisk vær. Det er nesten for varmt, i hvert fall for hunden. Men det går greit, siden vi får en bris når vi kommer litt opp i høyden. Nydelig terreng. Sti fra Ånderdalen som går over i et behagelig steinterreng etter hvert.
       

       
      Jeg går ovenfor Selfjordvannet, og mot Lutvannet. Plutselig kommer en skikkelig kraftig regnskur, men det varer bare kort tid før det klarner igjen. Ved vannkanten blir det en litt lengre mat og kaffepause. Litt fisking. Da jeg skal begynne å pakke sammen, snur jeg meg i retninga der jeg kom fra. Da kommer skodda i ei alvorlig fart innover vannet. Bestemmer meg for å følge vannet en stund, siden det å gå i den tette tåka ikke er et alternativ. Har egentlig tenkt at det bare er å få teltet opp, men plutselig klarner det opp med blå himmel og sol i den retninga jeg skal, så da vandrer jeg lykkelig videre. 
       

       
      Siste teltnatt blir ved Reinlivatnet. En meget fin teltplass ved vannet. Det yrer at liv i vannet og i luften. Vakkert her oppe. Går over en liten knaus, og ser at skodda ligger helt nede i havet. Håper på at den ikke kommer opp i løpet av natta. Får opp telt, og fisker kveldsmat. 

       
      Våkner til nok en sommerdag, og det er egentlig ikke noen selvfølge i Nord-Norge. Så heldig jeg er   Ulva er glad i lange rolige formiddager, og nyter det til fulle mens jeg sysler rundt.Denne dagen blir det kaffe og et morgenbad før leiren pakkes, og jeg tar fatt på den siste etappen mot Olaheimen.
      Det er bare en liten etappe på rundt 7 kilometer til jeg er nede ved Olaheim.


      Flott fjellterreng i begynnelsen. Deretter er det ned Finnskardet og langs Storbunkevannet. Den siste biten går på grusvei ned til hovedveien. Da var turen unnagjort, men kanskje den mest strabasiøse igjen. Hvordan komme seg til bilen...
       

       
      Finner ut at det går buss fra Å, så det er bare å lange ut de neste 5 km på asfalt. Det går greit, og hunden får bli med.
       
      Bussen går til Finnsnes, og da er det 3 timer til bussen går videre mot Svartfjell ved Gibostad. Trør fra sentrum, over brua mot Silsand og går et stykke. Det begynner å plaskregne, og vi tar inn i et busskur mens vi venter. Jeg innbiller meg at det er 4 km fra hovedveien og inn til kraftstasjonen der bilen er parkert. Føttene likte ikke asfalten og traskingen langs vei og begynner å bli ganske umotiverte. Det viser seg at det var over mila innover den veien. Men Breitind viste seg fint fram på turen! Tror det er den i hvert fall!

       
      Du verden så glad jeg er når jeg ser bilen. Klokka er blitt 22.45, og det siste drøye mila tok to timer. Det kjennes at det ble nesten 3 mil denne dagen. Ferga er gått, så vi rigger oss i bilen denne siste natta. Kjenner at jeg ikke orker å begynne å lete etter teltplass. Og det fungerer aldeles utmerket med ei natt i bilen i Botnhamn:)

       
      En fantastisk tur er over, og jeg er så utrolig fornøyd. Takk Senja og til min flinke turkompis Ulva
       
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive