Gå til innhold
Gjest Anonymous

Knær

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Er det noen som har et eller flere vonde knær her?

Jeg sliter og har slitt i 2 år nå med høyrekneet. Det tåler ikke rask, hard oppstigning, med påfølgende tung nedstigning. Dette begynte etter en nedstigning fra Skagastølsryggen - jeg brukte nye, tunge, store, stive støvler.

Nå bruker jeg joggesko og Crispi Besseggen, men jeg har fortsatt problemer. Jeg har nå brukt staver i fjellet helt siden den episoden, og det har hjulpet meg en hel del. Egentlig liker jeg jo ikke å gå med disse stavene.....

Jeg har vært hos leger og fysioterapeuter og osteopater, men de har ikke hjulpet meg noe særlig.

Er det andre som har erfaringer med knær??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jajamensann. Dessverre. Alle som har erfaringer med knær, har vel dårlige erfaringer.... Det beste er nok ikke å ha hatt noen erfaringer med knær. Har for øvrig inntrykk at det er utrolig mye dårlige knær ute og går blant folk... Litt vondt skal det gjøre, men det får være grenser..

Jeg har to typer smerter

A: Inne i kneskåla. Den har jeg alltid hatt ved lange steinete nedstigninger, den har som regel gått bort etter noen dager og har som regel bare blitt ignorert. I år har den imidlertid satt seg, slik at når jeg ikke er varm, så gjør det vondt i det sivile liv, bare å bøye seg helt ned, regner likevel med at det skal gi seg når oktober kommer og de store opp og nedstigningers tid har gitt seg. Mot denne type smerte har jeg bare et råd: Slanke seg og bruk gåstaver eller unngå store nedstigninger... Slanke seg er som regel en ønskedrøm for oss som elsker sjokolade og annet munngodt og ikke ønsker å drive med idrett og jogging innimellom fjellturene.

B: Leddbånd / sener bak kneet. Dette fikk jeg første gang i september etter en aktiv fjellsommer for en del år siden. Den ligger der ofte som en latent lurende smerte og det året slo den til med lynende smerter innimellom. Doktor kunne ikke stort gjøre, han sa at han kunne anbefale omslag med kålblader så lenge jeg ikke sa til noen at han hadde sagt det, for øvrig ga han meg resept (reseptfri) på Weleda Arnika salve. Den har jeg brukt tidvis og vet ikke om det er troen eller salven som har hjulpet, men på denne smerten har det blitt bedre. Den ligger og lurer av og til, men de lynende smertejagene langt inne i fjellet har holdt seg unna, og sommeren 2003 står ikke tilbake for noen annen sommer hva vertikale metre angår.

Ellers anbefaler jeg å gå i et tempo som gjør at du hele tiden er varm og med så lite vekt som mulig. Forsiktige, langdryge nedstigninger hvor kroppen ikke blir varm er ugunstig tror jeg.. "Danser" du ned steinura i et tempo som gjør at du svetter vil også både ankler og knær bli mykere.. Et jevnt flyt nedover gjør dessuten at du får en litt mer fjærende og skånsom gange. Rykkete og hakkete gange ned steinura med brå stopp hele tiden er ikke bra for knærne...

Hilsen en som veier 10 kg for mye, og som vet utmerket godt hva knesmerter er og som til tross for det kan loggføre mellom 30 og 40.000 vertikalmeter i sommer uten store knekatastrofer...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei, bruker du noe "varmebeskyttelse" på knærne. Jeg går konsekvent med knevarmer av "Angora hår". (fås kjøpt i helsebutikker).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Nei, jeg bruker ikke noe varmebeskyttende, kanskje det er tingen?

Nå er problemet mitt muligens litt spesielt. Jeg kan få vondt av oppoverbakker!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei Espen!

Knærne er et ømt punkt hos oss mennesker, det er det liten tvil om. Jeg har også hatt min turn. I to år måtte jeg rett og slett stå over turer i fjellet fordi det var som å stikke kniver i kneet. Jeg hadde det som på fagspråket kalles langdistansekne, som er en overbelastningsskade. Jeg hadde kronisk betennelse. Så fikk jeg endelig kommet meg gjennom papirmølla, og ble lagt på operasjonsbordet. Legen slakket opp på en sene og fjernet betennelsen. Etter dette har det til min store glede fungert fint.

I likhet med Espen har jeg hatt litt vondt i en sene bak kneet, men dette har aldri vært ille nok til å stoppe meg. Jeg har begynt å ha med Ibux-tabletter og Ibux-salve. Forrige tur tok jeg tilsammen seks tabletter og smurte på litt salve. Da hadde jeg en suveren følelse i kroppen selv om det var andre dagen på rad at jeg gikk over 12 timer. Det er ikke skadelig for kroppen så lenge det ikke blir mange dager i strekk, så jeg vil absolutt anbefale det.

Ellers kan jeg jo nevne at alle problemene har vært i høyre kne. Det venstre har aldri hatt så mye som antydninger til smerte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen din når det gjelder smertetypen. Ibuxen er reseptfri?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei Espen,

Ja svært så godt! :?: Jeg har hatt problemer med knærne i mer enn femten år. Merket det først med jogging og måtte dessverre slutte med all lange avstandsløping.

Med fjellturer merket jeg det skikkelig i fjor da jeg skulle ned fra Besshøe til Memurubu. Det ene kneet låste seg fullstendig, slik at jeg måtte komme meg ned med et nesten fullstendig stivt ben. Det tok meg flere timer.

Etter denne erfaringen begynte jeg og spørre litt her og der om gode råd. Jeg fikk noen råd og gir de gjerne videre:

For det første å bruke to stokker. Det brukte jeg for første gang sist sommer og det hjalp utrolig godt. Dette rådet har du tydeligvis allerede fått av andre. Det er forresten absolutt ikke noe tegn på svakhet eller noe slikt ved å bruke stokker. I Alpene er det svært vanlig. Selv ser jeg slik på det: bedre balanse og mye mindre belasting av ben og knær gjør det for meg mulig å ta ekstra lange turer.

For det andre (men her kan nok forskjellige eksperter ha forskjellige meninger) har jeg fått råd av en spesialist (lege altså) på slitasjeskader. Hun sa at jeg ikke burde bruke elastiske bånd for å støtte kneet. Det narrer nemmelig kneet til å tro at alt er bare bra: d.v.s. at nervene ikke reagerer. Faren for at man overbelaster kneet er dermed atskillig større. Kanskje har andre fått andre råd om dette??

For det tredje sykler jeg. Dette virker preventivt ved å bygge opp benmusklene. Presis hvilke muskler vet jeg ikke, men jeg har absolutt følesen av at det hjelper. Ikke bare på knær og ben, men selvsagt også utmerket på kondisjonen.

Jeg glemte nesten det viktigste. Kanskje litt for selvsagt, men jeg nevner det likevel. Gode fjellstøvler med god støtte og fjæring. Selv har jeg nå Meindl Air og er godt fornøyd.

hilsen,

Kjell-Erik

P.S. Artig med tipset fra Morten om Arnica. Jeg kjenner dette homeopatiske middelet godt og vi (det vil si hele familien) har brukt det i årevis med god effekt. Selv er jeg en "først se og deretter tro" type når det gjelder homeopatiske midler, men Arnica overbeviste meg fort nok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nesten godt å høre at flere har slitt med overbelastningsskader i knærne, og at jeg ikke er alene om det. Det er vel forsåvidt ikke så merkelig at knærne blir litt sinna på en fjelltur; de får en del juling iløpet av en dag.

Det første året jeg begynte å gå mye i fjellet, avsluttet jeg sommersesongen med en litt for kjapp tur til Nautgardstind fra Sjoadalen. Selve turen gikk veldig bra, og ned igjen småjogget vi da alt føltes så vel. Men det var det nok ikke! :?: 2-3 dager etter turen begynte en smerte å komme fra begge knærne. Værst var det om morgenen, da knærne liksom hadde stivnet til. Klarte knapt å gå rett etter at jeg hadde stått opp, men det løste seg litt opp utpå dagen. Hele kneskålen var øm å ta på, og knærne var hovne. Dette pågikk i ca 1 måned, så avtok det sakte og ble helt borte til jeg noen måneder senere turte å begynne med trening igjen. Da var det tilbake. Så jeg holdt meg helt i ro den vinteren, og heldigvis har jeg ikke kjent noe til det senere.

Men noen år etterpå, i 1995, fikk jeg også det som Tom nevner i et innlegg: vondt i en sene bak kneet (høyrekneet for meg også). En skikkelig stikkende smerte som kom i nedoverbakke og hver gang jeg bøyde kneet. Dette kom av og til tilbake på senere turer, men hyppigheten har avtatt. Nå går det heldigvis stort sett bra :?: , og det er mye takket være vandrerstavene jeg begynte å bruke for noen år siden. De har hjulpet veldig mye.

Tar med tipset om Ibux. Skulle jeg få problemer igjen, skal jeg prøve det.

Nils

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Jeg kjøpte noen black diamond-teleskopstaver på skandinavisk - helt greie..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei Tom,

Hvis du vil anskaffe staver, lønner det seg å se seg skikkelig om. Det er massevis av merker og typer, for ikke å snakke om priser. Black Diamond er (bare) ett av de mer kjente merkene.

Enig i at teleskop-prinsippet er viktig. Ellers er det en viss diskusjon om hva man liker m.h.t. fjæring. De nyeste stavene har ofte fjæring. Selv valgte jeg - etter litt prøving og selvsagt råd fra andre - staver uten fjæring. Jeg har følelsen av at dette gir bedre "føling" med terrenget. Særlig hvis du tviler på om en sten er løs eller ikke. Hvis du har mulighet til å låne begge typer for litt "prøvegåing" er nok det det beste.

Du betaler ellers forholdvis mye ekstra for f.eks. type material i håndgrepet, material i stokken osv. Jeg har en forholdsvis billig utgave som riktignok kan få litt glatte håndtak, men har ikke hatt noen problemer med det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har staver av merket Leki Makalu som jeg kjøpte på Skandinavisk Høyfjellsutstyr i 1997 (eller var det 1996). Uansett, de har vært med på mye juling og har vært utrolig sterke. Når jeg snart må kjøpe nye, håper jeg virkelig jeg finner det merket igjen, men jeg har ikke sett de samme siden jeg kjøpte de.

Når det gjelder støtdemping (som jeg ikke har på mine), så har en kamerat av meg prøvd det. Han hadde først uten demping, og prøvde så noen med demping. Dempingen syntes han var så ubehagelig at han gikk tilbake til staver uten. Han snakket også om å miste følelsen med underlaget.

Lønner seg å sjekke priser ja. Mine staver kostet 500 pr stk :D i 1997, noe som er veldig mye, men Skandinavisk er jo ikke det billigste stedet å handle akkurat da. Du får nå et par staver for 200-300 kroner, men om kvaliteten øker med prislappen vet jeg ikke. Har kun hatt et par så langt.

Nils

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nils.

For det første vet jeg i hvert fall sikkert at Leki er absolutt nummer en her i Nederland. Det er mange butikker som ikke en gang har andre merker. Jeg har samme modell staver som deg (Makalu, den enkle typen med kunststoff-håndtak, kork er dyrere), kjøpt i vår her i Nederland for ca. 23 euro per stav. Jeg vet ikke presis hva valutakursen er nå, men det er vel rundt 7,80? Det vil si ca. NKr 180.

Hvis man har muligheten til det, lønner det seg nok m.a.o. å sjekke litt i utlandet også.

Kanskje jeg burde begynne en liten business Norge - Nederland med stavsalg (jeg har et ganske stort bagasjerom i bilen)???

Ellers er det klart at man kan få mye mye dyrere staver. Jeg tror det var staver av Titan som hadde rekorden. Prisen vet jeg ikke mer. Jeg synes selv det var alt for lite ekstra kvalitet for masse ekstra penger i hvert fall. Og akkurat som deg er jeg veldig fornøyd med stavene mine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for svar. Men kan dere også fortelle litt mer om effekten? Merker man stor forskjell. Vil en person med vonde knær oppleve det som helt annerledes?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Jeg er i hvertfall sikker på at jeg ikke ville kunnet gjennomføre turer over 6 timer uten stavene mine. Jeg har mest bruk for dem i oppoverbakker, og snøbakker. På teltturer er de helt nødvendige.

Etter min nevnte belastningsskade ble stavene livsviktige. I bratte stigninger opplever jeg å kunne avlaste sikkert opp mot 50-60% av kraften fra mitt vonde kne. Jeg har også lest artikler (av Knut Lykken, etterkommer etter føreren og jegeren) der det står at man får en kjærkommen bieffekt også, man opplever en økt lungekapasitet fordi en strekker ut overkroppen på en måte, dermed får en sugd mer luft ned i lungene i bakkene. Særlig i starten synes jeg det er godt å gå med stavene. Senere på turen kandet virke som kneet blir mer vant til belastningene.

Men ellers føler jeg meg ikke så fri med staver, jeg føler meg litt som en bortskjemt, pinglete utlending :D , men det får jeg tåle!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ler jentene når man går forbi? Ånei, jeg glemte at det ikke finnes jenter på toppene :D

Men seriøst, jeg har mest problemer med nedstigningene, da stikker det i kneet. Hvordan tror du/dere stavene vil slå ut da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tom.

Det er nettopp nedover at stavene har den største effekten! Det tar litt tid å vende seg til teknikken, men du skyver stavene ut så langt at du kan bruke dem til å redusere sjokket i hvert trinn nedover. Stavene er sterke nok i massevis, så du kan nesten henge på dem med full vekt (selv om det ikke akkurat er å anbefale for sikkerheten). I tillegg bruker jeg stavene til å hjelpe til med balansen. Det betyr at knærne får atskillig mindre bevegelser sidevis når man trår litt feil. Det er kombinasjonen av sjokk og dreiing som belaster kneet.

hilsen,

Kjell-Erik

Og så en usaklig P.S.

Effekten av disse stavene på jenter er så vidt jeg vet ikke vitenskapelig undersøkt. I Alpene traff jeg a) mer enn nok jenter på toppene og :D mange både gutter og jenter med staver, så kanskje det er noe i veien med enkelte kategorier av norske menn?

Kanskje norske jenter unngår toppene i Jotunheimen fordi de rett og slett synes at de mennene de treffer der er alt for kjedelige og innadvendte? Det har jo vært nokså mange som har fortalt hvor fint de synes det er å gå alene.....

Ikke en teori jeg håper vil kunne bevises, for her på Fjellforum virker jo de fleste hyggelige nok!

Kunsten er etter min mening å sørge for at jenter ler til en istedenfor av en. Hvis man stopper for å slå av en prat er sjansen for et smil og selv en skikkelig latter absolutt tilstede.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tom:

Jeg kjøpte stavene nettopp fordi jeg av og til fikk vondt i høyre kne, på baksiden. Noen ganger når jeg hadde gått litt vel fort og hardt kunne jeg bli litt stiv i knærne etterpå også. Etter at jeg kjøpte stavene, har jeg nesten ikke hatt vondt i knærne etter fjellturer og har altså merket en klar forbedring. Noen ganger har jeg faktisk vært mer stiv i skuldrer og armer enn i beina.

Som Kjell-Erik beskriver i forrige innlegg, bruker jeg også stavene ved å senke meg ned og avlaste støtene når jeg går nedover. Kommer jeg til en avsats med en høyde på 50-100 cm, setter jeg stavene på bakken nedenfor avsatsen og senker meg ned istedet for å hoppe ned og la knærne og beina ta hele støtet. Og når jeg går nedover en steinrøys og tråkker på steiner som tipper over, henter jeg meg fint inn igjen ved å bruke stavene som støtte.

Ja, det er litt uvant til å begynne med, men øvelse gjør mester :D . Jeg syntes også det virket litt komisk å gå med staver om sommeren, men fant fort ut at fordelene overgikk ulempene. Da fikk det heller se litt rart ut.

Kjell-Erik:

Fint å høre at Leki Makalu lever i beste velgående! Og at de er å få til en langt hyggeligere pris enn jeg ga. :)

Nils

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Jeg vet ikke om jentene ler av meg, men jeg er redd for det, så hver gang jeg ser noen foran (eller kanskje bak meg!) på stien, stikker jeg dem nedi sekken og skrur opp tempoet så godt jeg kan.

Ofte legger jeg igjen stavene bak noen steiner like under populære topper slik at ingen tror at jeg bruker staver når jeg når toppen.

Men til tross for alt dette, har jeg blitt svært glad i stavene mine.

Jeg bruker også den nedoverbakkeheiseteknikken beskrevet av de andre her, det er veldig greit når en har stor sekk!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Når det kommer til kneet så har jeg ikke vært plaga noe med det. Men må bare sjekke om du har evt prøvd ut fler enn en lege, fysioterapeut osv.. Hadde spandert en tur til en som koster litt penger, før jeg hadde avblåst de helt. Har sliti med ryggen, og må ærlig si at kvaliteten på leger, kiropraktorer, og fysioterapeuter er ganske forskjellig. Og det har jeg hørt av andre også :wink:

Ellers en ting som har hjulpet meg mye er akupunktur, og var det som hjalp meg mest. Mest ironiske av alt var at det kosta minnst! En sjettedel av hva legene og Co tok.. 150 kr timen :) Får også "fixa" på andre ting med akupunktur, fysisk terapi er et bra ord på det!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Med staver slipper man belastninger ellers på ledd og sener. Og man trener andre deler av kroppen. Om du syns det er litt pinlig noen ganger, så kommer du faktisk bedre ut av det enn de andre :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Først til Espen: eg har vore treningsaktiv heile livet, men var ei stund sett heilt ut av spel pga belastningsskader i beina (kne, akilles, beinhinne)...eg gjekk ut og inn hjå legar, men verken ibux eller kortison eller all slags kremar og sprøyter gjorde ting betre. Eg ser du får tips om å halde ting i sjakk på tur m ibux, men eg vil ikkje anbefale ei slik haldning til det...problemet vil berre bli verre - og målet må jo vere å ein gong kunne traske i fjellet utan smerter?

Mitt råd er kosttilskotet BioSport, saman med ein betennelseshemmande olje og grønleire. Etter fire år med store smerter, kunne eg etter to månader(!) jogge som trening og rangle på tindar akkurat som eg ville. Rett nok var eg oppteken av å bygge opp muskulaturen i kneet samstundes...(eg sykla og svømte). Uansett: eg har stor tru på kuren, og null tru på skulemedisinen (i mitt tilfelle i alle fall). Du kan finne info om olje-og leirekuren hjå Robin Juberg (71255119) el. på www.naturterapeuten.no

PS! Eg var sjølv i utgangspunktet skeptisk til naturmedisin, og nyttar det eigentleg aldri. Men dette prøvde eg nærast i desperasjon, og det løna seg jo godt!:D

BioSport-kuren får du tak i hjå dei fleste helsekostforhandlarar.

Og så til Tom: kva meiner du med at ingen jenter er på toppane? EG er der rett som det er! Mi erfaring er at det er dårleg med mannfolk med vonde kne og stavar der oppe...8)

Tora

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Er no inne på mitt tredje par med vandrestaver-må ikkje forvekskslast med power walking stavane til Ingrid Kristiansen m.fl.

Mi erfaring er at du får kvalitet med å kjøpe merkevare. Pass på å få utskiftbar spiss om du går mykje i stein. Kvaliteten på teleskopledda varierar, klafflås er best/sterkast. Ei lita trinse nederst saman med ein cona plastspiss gjer at stavane ikkje set seg så lett fast i jord/myr. Eg har bytta stavar avdi dei er blitt brotne (min feil), men med opptil 2000 hødgemeter i veka er stavar suverent.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.