Gå til innhold
  • Bli medlem

Tråd for tapt villmark


qwer993

Anbefalte innlegg

Norge har knapt villmark igjen, men tråden får likevel hete det.

Naturtapet i Norge fortsetter for fullt. I denne tråden kan naturglade klage sin nød.

Legg gjerne med kart, så vi lett kan se hvilket turterreng som går tapt denne gangen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hovatn Aust i Bygland er truet av 37 vindturbiner.
"Dei landskapsmessige konsekvensane ved vindmøller aust for Hovatn er negative,
men må i dette tilfelle kunne aksepterast" , meiner et samrøystes fylkessutval. Så da så.
Hybridtech estimerer 8-10 faste arbeidsplasser. Tull og tøys. Det kjøres snart fra Danmark.
Siemens kjører 8000 turbiner fra Brande i Danmark. 85 % av oppgavene gjøres derifra.
Grunneiere er selfølgelig for. Penger, penger.
Store arealer som ødelegges her. Viktig område for villreinen.
Og her har vi ofte reist opp for å finne ro. Men det teller vel ikke i denne verden lenger.

 

Hele dette området vil bli beplantet av vindmøller. På Gnuldreheia i bakgrunnen har vi sittet mang en gang og bare nytt stillheten.

Den vil også gå tapt.

wa9FaQ.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovatn Aust i Bygland er truet av 37 vindturbiner.

"Dei landskapsmessige konsekvensane ved vindmøller aust for Hovatn er negative,

men må i dette tilfelle kunne aksepterast" , meiner et samrøystes fylkessutval. Så da så.

Hybridtech estimerer 8-10 faste arbeidsplasser. Tull og tøys. Det kjøres snart fra Danmark.

Siemens kjører 8000 turbiner fra Brande i Danmark. 85 % av oppgavene gjøres derifra.

Grunneiere er selfølgelig for. Penger, penger.

Store arealer som ødelegges her. Viktig område for villreinen.

Og her har vi ofte reist opp for å finne ro. Men det teller vel ikke i denne verden lenger.

 

Bilde?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallingskarvet http://www.nasjonalparkstyre.no/Hallingskarvet/Verneomrade/Hallingskarvet-nasjonalpark/

Etter at det vart nasjonalpark for få år sidan, har det vorte så vanvittig mykje trafikk, både organisert og uorganisert, i området, at det er i ferd med å fortrenge dyrelivet fra store deler av det som er nasjonalpark. Villreinen er den aller største taparen. Den rådande politikken er at det skal leggast til rette for endå meir aktivitet i nasjonalparkane. I den samanlikninga vert Godfarfossen eit lite inngrep i eit allereie regulert vassdrag.

Eg har ein følelse av at dette ikkje var kva trådstartar hadde sett for seg, men det får han tåle ;)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallingskarvet http://www.nasjonalparkstyre.no/Hallingskarvet/Verneomrade/Hallingskarvet-nasjonalpark/

Etter at det vart nasjonalpark for få år sidan, har det vorte så vanvittig mykje trafikk, både organisert og uorganisert, i området, at det er i ferd med å fortrenge dyrelivet fra store deler av det som er nasjonalpark. Villreinen er den aller største taparen. Den rådande politikken er at det skal leggast til rette for endå meir aktivitet i nasjonalparkane. I den samanlikninga vert Godfarfossen eit lite inngrep i eit allereie regulert vassdrag.

Eg har ein følelse av at dette ikkje var kva trådstartar hadde sett for seg, men det får han tåle ;)

 

Kan du være mer konkret på hva naturinngrepene består i? Slitte stier? Eller får du for mye byfolk på besøk i nasjonalparken din :wink: Legg gjerne ut et bilde av problemet :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naturinngrepa består av å gjera lite tilgjengeleg natur tilgjengeleg for alle. Nasjonalpark er turistattraksjonen og markedsføringa. Tillrettelegginga består i steinlegging av stigar, i fyrste omgang for å restaurere ein stig som bar preg av slitasje, i neste omgang vart det laga ei rundløype for å få flyt i trafikken. Etablering og utviding av parkeringsplassar for å få inn meir folk. Nye oraniserte aktiviteret som motbakkeløp til tops og skirenn skarvet på langs, der naturparken som attraksjon er hovedmarkedsføringa. Denne aktiviteten er velsigna av polikikarar like til topps, fordi det uttalte målet er større bruk av verneområda.

Det er ingen stad i Hol kommune det er tettare med snøskuterspor i utmark, enn i nasjonalparken, og det er SNO som står for køringa, for å passe på at ingen køyrer skuter der.

Besøkstalla har mangedobla seg i løpet av desse få åra, og er i dag mange titals tusen årleg på enkelte stigar. Det som er alvorleg i dette, er at det skjer i naturvernets navn, og det er dyrelivet som skulle vernast, det går utover. Når trafikken vert for stor på fleire, parallelle stigar på tvers av området, stenger det effektivt for villreintrekket. Dette stengselet er like effektivt villreinstengsel som rv7 over Hardangervidda, og det stoppar villreinen mange gonger kvart einaste år, utan at nokon myndigheiter gjer noko som helst for å begrense skadene. Og når ein veit at dei fagre orda i starten av vernearbeidat var at villreinen skulle vera premissleverandør, må det vera lov å påstå at vernet har vore totalt misslykka.

Det same kan heilt sikkert seiast om mange andre verneområde, men Hallingskarvet er det eg kjenner best. Det er ikkje turområdet mitt, men det er ikkje vanskeleg å sjå konsekvensane.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ingenting mot hva som kommer til og skje med de områdene som statskog (staten) selger unna for øyeblikket. Enorme eiendommer som havner i private klør og klare for utbygging.

 

Industrialisering, avskoging, jakt og fiskeforbud er bare noe av det vi kommer til å oppleve.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en pressemelding igår fredag, kunngjør den blå-blå regjeringen med olje- og energiminister Tord Lien i spissen, tillatelse til bygging av Frøytlog kraftverk i Sokndalsvassdraget. Tillatelsen innebærer oppdemming av Botnavatnet, Orrestadvatnet og Linborgvatnet.

 

gallery_1310_49_2813.jpg

Klikk for kart. Linborgvatnet klart til oppdemming.

https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/tillatelse-til-bygging-av-froytlog-kraftverk/id2396067/

 

Det går veldig unna med statsstøttede naturødeleggelser i form av småkraftutbygginger her i landet nå, så det blir nok vanskelig å holde tritt i denne tråden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noterer meg denne tråden for de dagene jeg er i altfor godt humør.

 

Men en liten bønn? Glem partipolitikk rundt dette. "Satse på miljø" er noe man kun gjør i valgtaler uansett parti. Utviklingen fra 1900 og fremover er ganske klar - uberørt natur skal bort.

 

Mitt bidrag er Rembedalsvatnet - sikkert masse strøm, men det ser ikke ut i måneskinn, og absolutt ikke i kveldssol.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noterer meg denne tråden for de dagene jeg er i altfor godt humør.

 

Men en liten bønn? Glem partipolitikk rundt dette. "Satse på miljø" er noe man kun gjør i valgtaler uansett parti. Utviklingen fra 1900 og fremover er ganske klar - uberørt natur skal bort.

 

Mitt bidrag er Rembedalsvatnet - sikkert masse strøm, men det ser ikke ut i måneskinn, og absolutt ikke i kveldssol.

 

Du har rett i det med partipolitikk. Et nesten samlet Storting står bak vedtaket om el-sertifikatene, ikke bare de blå. Du får lese dette som et frustrert ønske om å plassere ansvaret hos noen. Kunne likegodt vært de rød-grønne som gjennomførte dette. Dropper det fremover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nye skogsbilveier og traktorveier i Norge i 2014:

 

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det ble det bygget og ferdigstilt rundt 68 km med nye skogsbilveier i Norge i 2014. I tillegg ble 352 km skogsbilvei rustet opp til bedre standard. Det ble bygd og ferdigstilt 177 km med nye traktorveier og 46 km ble ombygd.

https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/nye-tall-for-investeringer-i-skogsveinettet-i-2014/id2395731/

 

Veiklasse 7 - Traktorvei: Transport med lassbærer og landbrukstraktor med henger. Generelt skal disse veiene kunne nyttes til transport hele året unntatt i teleløsningen. Svake partier i undergrunnen må forsterkes med bærelag

Definisjon og klassifisering av landbruksveier:

https://www.slf.dep.no/no/eiendom-og-skog/infrastruktur/skogsveier-og-kart/_attachment/39971?_ts=147c470a758

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ansvaret ligger ikke hos politikerne men hos folket - du og jeg - industrialisering og konsumsamfunnets overforbruk.
 
No betyr et naturreservat t.d. at en bare kan fertes til fots, fiske, plukke bær og jakte og så selvsagt bygge kraftline. Slikt som det skjer i Sørdalen naturreservat.
http://www.nrk.no/sognogfjordane/fryktar-naturreservata-star-for-fall-1.12210801
Det er en politisk beslutning, vedtatt av en regjering og utføres no av en annen. Og premissen er å sikre stabilt strøm til midt Norge, for å dekke et økt behov skapt av deg og meg...

(Linjeføringen skjer tross at ingen fagetat har anbefalt den aktuelle linjeføring, og der er et håp om at den kan stanses... http://www.nrk.no/sognogfjordane/kraftlinjestrid-kan-vare-i-arevis-1.12203659 dem inngrepene er der allerede)
 
Det er alltid bra å plaserer ansvaret, i de dystre stunder hvor det går opp for os hva vi holder på med å gjøre med naturen.
Bare vi ikke er så naive, at vi tror "det er alle de andre" - blå, røde, grønne, gule, byfolk eller bygdefolk som er skyld i utviklingen. Når alt kommer til alt, er der jo stort sett ingen som er villig til å ofre det som må til, for å ha et samfunn på naturvernets sine premisser.
Men vi kan starte hvor det er enklest - hos oss selv. Hver og en kan legge om livet, og gjøre gode vegvalg også når det kommer til livsstil, konsum og overforbruket. Kanskje me derved kan påvirke flere til verne det som er igjen av naturen, gjennom kloke valg og en fornuftig holdning til oljealderens forbrukssamfunn.

Jeg siger som Faarlund -– Det er for sent å være pessimist nå.
http://www.dn.no/d2/2015/02/12/2110/Friluftsliv/utenfor-allfarvei
 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ansvaret ligger ikke hos politikerne men hos folket - du og jeg - industrialisering og konsumsamfunnets overforbruk.

 

No betyr et naturreservat t.d. at en bare kan fertes til fots, fiske, plukke bær og jakte og så selvsagt bygge kraftline. Slikt som det skjer i Sørdalen naturreservat.

http://www.nrk.no/sognogfjordane/fryktar-naturreservata-star-for-fall-1.12210801

Det er en politisk beslutning, vedtatt av en regjering og utføres no av en annen. Og premissen er å sikre stabilt strøm til midt Norge, for å dekke et økt behov skapt av deg og meg...

(Linjeføringen skjer tross at ingen fagetat har anbefalt den aktuelle linjeføring, og der er et håp om at den kan stanses... http://www.nrk.no/sognogfjordane/kraftlinjestrid-kan-vare-i-arevis-1.12203659 dem inngrepene er der allerede)

 

Det er alltid bra å plaserer ansvaret, i de dystre stunder hvor det går opp for os hva vi holder på med å gjøre med naturen.

Bare vi ikke er så naive, at vi tror "det er alle de andre" - blå, røde, grønne, gule, byfolk eller bygdefolk som er skyld i utviklingen. Når alt kommer til alt, er der jo stort sett ingen som er villig til å ofre det som må til, for å ha et samfunn på naturvernets sine premisser.

Men vi kan starte hvor det er enklest - hos oss selv. Hver og en kan legge om livet, og gjøre gode vegvalg også når det kommer til livsstil, konsum og overforbruket. Kanskje me derved kan påvirke flere til verne det som er igjen av naturen, gjennom kloke valg og en fornuftig holdning til oljealderens forbrukssamfunn.

Jeg siger som Faarlund -– Det er for sent å være pessimist nå.

http://www.dn.no/d2/2015/02/12/2110/Friluftsliv/utenfor-allfarvei

 

 

Det går allerede vei og flere kraftledninger gjennom Sørdalen, ser det ut til:

gallery_1310_49_95287.jpg

Klikk på bildet for kart

 

 

Likevel blir det betydelige inngrep. Dette bildet skal være fra samme kraftgaten i samme område:

gallery_1310_49_42128.jpg

 

Det har vært "dramatikk" rundt vedtakene i denne saken:

"Bakgrunnen for dramatikken var dei nye forskriftene for naturreservatet i Sørdalen som regjeringa vedtok førre fredag – berre tre dagar før fastsett ankesak om Sørdalen. Forskriftsendringane gjer at staten no kan legge den 40 meter breie kraftlinja gjennom dalen som i 1999 fekk den strengaste forma for vern ein har i Norge."

http://www.fjt.no/nyheter/article10663300.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nye skogsbilveier og traktorveier i Norge i 2014:

 

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det ble det bygget og ferdigstilt rundt 68 km med nye skogsbilveier i Norge i 2014. I tillegg ble 352 km skogsbilvei rustet opp til bedre standard. Det ble bygd og ferdigstilt 177 km med nye traktorveier og 46 km ble ombygd.

https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/nye-tall-for-investeringer-i-skogsveinettet-i-2014/id2395731/

 

Veiklasse 7 - Traktorvei: Transport med lassbærer og landbrukstraktor med henger. Generelt skal disse veiene kunne nyttes til transport hele året unntatt i teleløsningen. Svake partier i undergrunnen må forsterkes med bærelag

Definisjon og klassifisering av landbruksveier:

https://www.slf.dep.no/no/eiendom-og-skog/infrastruktur/skogsveier-og-kart/_attachment/39971?_ts=147c470a758

 

 

Moderne skogsbilveier fører til store naturinngrep. 68km slike i 2014, over 100km i 2013.

 

gallery_1310_49_40132.jpg

Skogsbilvei 2014

http://www.fylkesmannen.no/Telemark/Landbruk-og-mat/Nyheter-fra-Fylkesmannens-landbruksavdeling/Skogsbilveinettet-i-Telemark---viktig-del-av-infrastrukturen-for-skogbruk-og-skogindustri/

 

 

gallery_1310_49_4608.jpg

Skogsbilvei 2013

 

 

gallery_1310_49_2023.jpg

https://www.slf.dep.no/no/eiendom-og-skog/skogbruk/narings-og-miljotiltak/mer-skogsbilvei-i-2013

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Esperåa, en bekk som renner ut av Blefjell, skal i rør:

gallery_1310_49_134455.jpg

 

gallery_1310_49_75007.jpg

 

Omtrentlig posisjon vanninntak (+):

gallery_1310_49_39482.jpg

Klikk på bildet for kart

 

 

"Esperåa kraftverk planlegger å utnytte et brutto fall på 155 m fra inntak kote 520 ned til kraftstasjon kote 365. Ved planlagt inntak utgjør nedbørsfeltet til Esperåa 23,3 km2 og middelvannføringen er her beregnet til 0,44 m3/s. Vannveien planlegges i en ca. 2100 m lang rørgate (700 mm i diameter) nedgravd på vestsiden av elva. Det er ikke snakk om magasinering av vann."

 

https://nb-no.facebook.com/Smakraftforeninga

http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/?soknad=6025&type=11

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ansvaret ligger ikke hos politikerne men hos folket - du og jeg - industrialisering og konsumsamfunnets overforbruk.

 

No betyr et naturreservat t.d. at en bare kan fertes til fots, fiske, plukke bær og jakte og så selvsagt bygge kraftline. Slikt som det skjer i Sørdalen naturreservat.

http://www.nrk.no/sognogfjordane/fryktar-naturreservata-star-for-fall-1.12210801

Det er en politisk beslutning, vedtatt av en regjering og utføres no av en annen. Og premissen er å sikre stabilt strøm til midt Norge, for å dekke et økt behov skapt av deg og meg...

(Linjeføringen skjer tross at ingen fagetat har anbefalt den aktuelle linjeføring, og der er et håp om at den kan stanses... http://www.nrk.no/sognogfjordane/kraftlinjestrid-kan-vare-i-arevis-1.12203659 dem inngrepene er der allerede)

 

Det er alltid bra å plaserer ansvaret, i de dystre stunder hvor det går opp for os hva vi holder på med å gjøre med naturen.

Bare vi ikke er så naive, at vi tror "det er alle de andre" - blå, røde, grønne, gule, byfolk eller bygdefolk som er skyld i utviklingen. Når alt kommer til alt, er der jo stort sett ingen som er villig til å ofre det som må til, for å ha et samfunn på naturvernets sine premisser.

Men vi kan starte hvor det er enklest - hos oss selv. Hver og en kan legge om livet, og gjøre gode vegvalg også når det kommer til livsstil, konsum og overforbruket. Kanskje me derved kan påvirke flere til verne det som er igjen av naturen, gjennom kloke valg og en fornuftig holdning til oljealderens forbrukssamfunn.

Jeg siger som Faarlund -– Det er for sent å være pessimist nå.

http://www.dn.no/d2/2015/02/12/2110/Friluftsliv/utenfor-allfarvei

 

 

Problemet er at disse følelsene vanskelig lar seg regulere, siden de er biologisk betinget fra våre første skritt på de afrikanske savannene (vi vil kanskje, men vi får det bare ikke til). Det er derfor organiseringen av samfunnet/-ene antakelig vil være den eneste måten å tøyle og sette rammer for vårt handlingsrom på, uten at vi havner dithen at vi må gi slipp på fundamentale demokratiske rettigheter. Fra en annen tråd ( http://www.fjellforum.no/topic/34700-hvorfor-er-det-alltid-asfalten-og-monstermastene-som-vinner/#entry316542 ):

 

Grunnen til at det alltid er asfalt og monstermaster som vinner er «et evolvert behov for forbruk og sløsing, som driver en vekst og pengeøkonomi som er svært vanskelig å kontrollere eller styre», som Bongard og Røslaft skriver i Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon. «Økonomien fores av individuelle følelser for å ønske seg mer og har derfor ingen naturlig brems.» I følge disse, og evolusjonsbiologien, er mennesket ikke evolvert for å takle store samfunn, men er «selektert gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner.» Familie, nære venner og det maksimalt antall individer du i et samfunn kan være på hils med (ca. 500), og dermed føle solidaritet med, kalles inngruppe. I inngruppen er det følelser som lojalitet, solidaritet, ansvar, raushet og selvoppofrelse, som er fremtredende. I forlenging av disse positive egenskapene så vil inngrupper være effektivt i stand til å forebygge og hindre korrupsjon og gratispassasjerer. Dette fungerte da vi var stammer, i Afrika, og det fungerer for visse isolerte stammer i dag, men for det moderne mennesket, et atomisert individ, eksponert for globalisering og kapitalisme, så er disse følelsene undergravet; de eksisterer biologisk, men de får ikke utløp grunnet at inngruppen er satt til side: «Mennesket mangler følelser for store samfunn.» All verdens miljøtiltak vil dermed ikke hjelpe med mindre samfunnene omorganiseres (vi må antakelig ned på mye mindre enheter, fortrinnsvis selvforsynte og autonome, med direkte-demokrati som styreform), troen på uendelig vekst innstilles (for ikke å snakke om vanskapningen "grønn vekst") og pengemakt må erstattes av folkemakt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EAGLES LYRICS

 

"No More Walks In The Wood"

 

No more walks in the wood

The trees have all been cut down

And where once they stood

Not even a wagon rut

Appears along the path

Low brush is taking over

No more walks in the wood

This is the aftermath

Of afternoons in the clover fields

Where we once made love

Then wandered home together

Where the trees arched above

Where we made our own weather

When branches were the sky

Now they are gone for good

And you, for ill, and I

Am only a passer-by

We and the trees and the way

Back from the fields of play

Lasted as long as we could

No more walks in the wood

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Sunnfjordpakken"

10 nye kraftverk i området Førdefjorden og Dalsfjorden.

 

gallery_1310_49_240112.jpgFørdefjorden frå oppstigninga til Blegja

Lånt fra @Gustav_1 sin blogg.

http://gustavskaar.blogspot.no/2011_09_01_archive.html#.VPgWzHyG-xq

 

gallery_1310_49_259713.jpg

 

 

"Fylkesrådmannen vender tommelen opp for følgjande prosjekt: Torvik kraftverk (Førde), Ervikselva kraftverk (Førde), Hellevang kraftverk (Førde), Vassbrekka kraftverk (Førde), Anga kraftverk (Førde), Stølselva kraftverk (Førde). Hundsåna kraftverk (Askvoll og Førde), Bakkeelva kraftverk (Askvoll), Rørvika kraftverk (Askvoll) og Øvre Redal kraftverk (Naustdal). For desse prosjekta ser han berre grunn til å kome med mindre merknader."

 

http://www.firda.no/Tilr_r_ti_av_tolv_sm_kraftverk-5-15-33729.html

 

Høringsfristen for disse kraftverkene hos NVE gikk visstnok ut 27.2.2015. Finner ikke noe info der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Engerdal kommune i Hedmark Fylke er det gitt konsesjon til og bygge 50 vindmøller i det som skal bli Kvitvola og Gråhøgda vindmøllepark. Dette området er i dag tilnærmet uberørt av inngrep. Dette vil medføre kanskje ett av de største naturingrep på nordre delen av østlandet noen gang. Denne vindmølleparken vil bli godt synlig i fra tre kjente nasjonalparker, Rondane,Femunsmarka og Gutulia nasjonalparker. Samt en rekke naturreservater og landskapsvernområder. Se www.lafjelletleve.net

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringedalsfossen i Odda, som har vært tørrlagt lenge (untatt under flom). Fossen hadde ett totalt fall på 450m. Bildet nedenfor er ett photochrom fra 1880-årene.

ZJwSnn.jpg

 

 

Tyssestrengene i Odda, også tørrlagt (untatt under flom). Fossen hadde ett totalt fall på nesten 650m. Bildet under er ett photochrom fra 1880-årene.

yXpzFv.jpg

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.