Gå til innhold
  • Bli medlem

Er jeg i en farlig situasjon? Om hundekjøring..


knutis

Anbefalte innlegg

I jula gikk jeg fra 1 til 2 alaskahuskier. i tillegg låner jeg flere av og til og kjører slede. Det har vel blitt ganske ofte etter hvert. Nylig fikk jeg spørsmål om å steppe inn på 3 dagers varsel som kjører for unghund og pensjonistspannet til en kompis i Gausdal maraton 150km. Takket ja og fikk en flott opplevelse. Er jeg i ferd med å havne i en meget utsatt posisjon med tanke på hvordan dette utvikler seg?

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei

 

Du er solgt!  :D

 

Jeg hadde 1 AH nå har jeg 2 en kone til den første og de trives veldig fint sammen. Jeg kjører med de foran på sykkel, snørekjører på ski og har en spark med Kick-spark ski under som de klarer å trekke - jeg er selv ganske tung.

Ja, jeg ville gjerne ha bare et mindre spann, men bor altså således at det ikke er mulig.

Det er merkverdigvis meget stille og rolige innehunde, men full fart ute.

 

Hilsen

Elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber på en gård som hovedsaklig driver med ungdomsarbeid.

Vi er i planleggingsfasen på å bygge opp ett malamuttespann!

Vi har ikke noen løpsambisjoner. Det sier seg vel selv mtp rase. Men kommer kanskje til å delta på noen av de aller nærmeste, etterhvert. Kun for gøy.

Hovedtanken er lek, morro og friluftsliv. Til glede for ungdom (og oss selv)

Av hunder har vi idag en golden, en bc, en malamutte og en SH, på gården. (Jobben)

Siden polarhundene kom (3år sida), har det bare gått en vei interessemessig. Man er dømt... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var to malamutespann som gikk 150km i gausdal nå så det er fullt mulig!

Men de kom vel ikke veldig høyt på lista?

Har forstått det slik at sjansene for gode plasseringer med malamuter, sank når løpene ble mer regulerte. Tvungen hvile osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart. man kjører ikke malamutespann for å vinne slike løp, men for å fullføre og få en fin tur. Det ene malamutespannet vant riktignok sin klasse, men det var da også eneste spann i den klassen!

Jeg hørte om dem, fint spann visuelt sett visstnok men ikke noen racere. Spannet her fra Alaskan Husky Tours kom på 6 plass. Var snøvær og løse spor men god trening for løssporkjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv i startfasen når det gjelder hund og hundekjøring. Fikk min første malamute (Rago) i 2012, men han døde dessverre i fjor av sykdom. Min nåværende malamute (Arya) kom til oss i juni i fjor og vokser fort til. Vi snørekjører nå, men har lyst til å starte med slede senere, ergo flere hunder. Jeg invisterte i en kick bike i høst, noe som er sinnsykt morro. Låner av å til hundene til oppdretteren vi har malamutte fra og da går det unna. Hun har 1 AH, 4 malamuter og 1 samojed.

 

I går kjøpte jeg en saccovogn med to drag…men jeg har kun en hund på 9,5 måneder…see where this is going.

 

I februar nå reiser jeg til Alta for å delta på kurs/emne om hundekjøring (10 studiepoengsfag via UiT). Skal også ha praksis under Finnmarksløpet i forbindelse med faget, mener vi skal drive en av sjekkpunktene.

 

Så ja, må vel si jeg er på god vei selv. Neste mål nå er småbruk/gård i løpet av 2015. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett å bli hekta på hundekjøring, ikke tvil om det. Hundekjøring er også en svært variert og innholdsrik aktivitet. Det er derfor viktig å tidligst mulig bli bevisst på hvilken hovedinteresse en har innenfor hundekjøring. Dette vil i stor grad påvirke valget av hundetype en bør anskaffe seg.

 

Ønsker du primært/utelukkende å ha hunder til friluftsliv er de større polare rasene (eks grønlandshund som jeg selv har) svært godt egnet. De er store, sterke, tåler kulde, er nøysomme i matfatet og enkle å stelle på tur. Disse hundene er bedre egnet til dette enn en alaska husky som egentlig ikke er en polarhund lenger. 

 

Ønsker du derimot å satse på løpskjøring, er det ikke annet enn de spesialavlete alaska huskyene som i dag vil holde mål i tetsjiktet. Alt annet av hunder vil komme til kort og trolig oppleves som et bomkjøp. Særlig hvis det er langdistanse som er hovedfokus. Hvis noen påstår noe annet, enten de er eier eller oppdretter, så har de rett og slett ikke fått med seg den utviklingen som har foregått de siste årene.

 

Et annet viktig fokus å ha er at hundekjøring starter fra første hund, du må ikke ha 16-20 hunder for å drive hundekjøring. Og som det så ofte sies; "gleden øker ikke proporsjonalt med antall hunder". Så godt som alle de som er i teten i de lengre løpene i dag har startet i det små, enten de heter Robert Sørli, Nina Skramstad eller Sigrid Ekran. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med nøysom i matfatet mener jeg primært at hundene trenger mindre tilført energi pr kg hund. Hovedårsaken er at den bruker langt mindre til oppvarming fordi den er langt bedre isolert.

 

Grønlandshund har også generelt en større matlyst enn de fleste alaska huskier og den mister ikke matlysten under sterke fysiske påkjenninger (eks. lange løp). Det skyldes nok mest at den har alle de opprinnelige instinktene i behold, noe som delvis har forsvunnet ut hos alaska huskiene i forbindelse med innblanding av andre raser og der prioriteringene i avlen har gått på andre egenskaper.

 

Forskjellene på grønlandshund og malamute vet jeg ikke om jeg vil begi meg ut i en diskusjon om på et åpent forum.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med nøysom i matfatet mener jeg primært at hundene trenger mindre tilført energi pr kg hund. Hovedårsaken er at den bruker langt mindre til oppvarming fordi den er langt bedre isolert.

 

Grønlandshund har også generelt en større matlyst enn de fleste alaska huskier og den mister ikke matlysten under sterke fysiske påkjenninger (eks. lange løp). Det skyldes nok mest at den har alle de opprinnelige instinktene i behold, noe som delvis har forsvunnet ut hos alaska huskiene i forbindelse med innblanding av andre raser og der prioriteringene i avlen har gått på andre egenskaper.

 

Forskjellene på grønlandshund og malamute vet jeg ikke om jeg vil begi meg ut i en diskusjon om på et åpent forum.

 

Stor matlyst gjelder for malamuten å. Har på mine 3 år med malamute aldri opplevd dårlig matlyst, snarere tvert i mot…som en støvsuger i skåla.

 

Når det gjelder forskjell på malamute og grønlandshund skal ikke jeg heller prøve meg ut på det feltet da jeg kun har kjennskap til malamute.

Det eneste jeg kan si som jeg har lagt meg merke i er at grønlandshund lager litt mer lyd enn det malamuten gjør. Dette merket jeg da jeg var på norsk polarhundklubb sin utstilling i trøndelag og malamute klubben sin hovedutstilling. men om det er vanlig vet jeg ikke. Etter det jeg vet så bjeffer ikke malamuten så mye, bare uler og "snakker".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, jeg kjenner meg så godt igjen i beskrivelsen din! Jeg var handler i fjor, samtidig som jeg jobba fullt, og kjørte løp, bla Gausdal og Femund. Nå er jeg redusert til sofa mursher med "bare" to hunder. Jeg vingler veldig mellom ønsket om å ha fleksibiliteten 2 hunder gir (mulighet til å få hundepass, mulighet til å dra hjem på besøk..) og det å ha et mindre spann (6-spann eksempelvis). Jeg tror hundekjøring er avhengighetsskapende :-) Det som holder meg litt igjen er også muligheten til å ta med et par hunder med kløv og gå på tur i fjellet -det er ikke så lettvindt med et 6-spann..

 

Når det gjelder rasediskusjonen tror jeg det er like mange svar som det er hundeeiere. Selv har jeg AH, og mener renrasa-diskusjonen er no tull. Men så ser jeg heller ikke meninga med å ha en hund på 35-40 kg. Man får også godt pelsa AH på 25 kg som ikke nødvendigvis er løpshunder.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løsningen jeg har for øyeblikket er ja takk begge deler. Har to selv og låner flere kun 5. min kjøring unna når jeg har lyst til det.

Har hatt malamute før. Og trivdes med det også. Når det gjelder de ulike rasene er jeg enig i at malamute og grønlandshund er ypperlige turhunder som tåler det aller meste. Mindre mat trenger de også. Alaskahuskiene varierer veldig mye. Fra små kjappe til store tunge. Tynn pels og tykk pels. Dette betyr at man må være veldig bevisst på hva man skal bruke den til før man kjøper og velge linjer deretter. Monsen brukte ah når han kryssa Canada så de kan da fungere under røffe tunge forhold også, såfremt du har rette typen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rase er et litt kinkig begrep å bruke og egentlig litt feil når et er snakk om de gamle polarhundtypene. Det engelske begrepet "landrace" er litt bedre fordi det beskriver en lokal type/variant av arten hund i dette tilfellet. Rase er likevel det begrepet som er i allment bruk og det vi da sitter igjen med.

Fordelen med en registrert hund som Grønlandshund er at en i langt større grad kan forutsi egenskapene valpen en kjøper vil få som voksen fordi en kjenner linjene bakover i en helt annen grad enn på hunder med mer ukjent opphav. Nå føres det jo lange og fyldige stamtavler på Alaska husky også, så noe av den forskjellen er i ferd med å viskes ut.

Det jeg føler vi da står igjen med som kjernen er at med en uregistrert hundetype kan oppdretter fritt velge avlspartnere etter de egenskaper en ønsker å tilføre avkommet. Mens på en registrert hundetype begrenser utvalget seg til å finne avlspartner blant de andre hundene som er registrert som samme type og dermed skal inneha om lag de samme egenskapene. Målet med avlen er jo for den ene typen å utvikle en stadig bedre trekkhund for langdistanseløp, mens for den andre typen er målet å i best mulig grad bevare den overlevelsesspesialisten som natur og urbefolkning i Arktis har frembrakt.

Det finnes for all del mange svært gode og godt pelsede alaska huskier, jeg prøver ikke å hevde det motsatte. Lars Monsen beviste også helt klart at han kunne krysse Canada med sine hunder, selv om det ikke gikk helt problemfritt. Jeg ønsker ikke å ødelegge bragden i ekspedisjonen han gjennomførte, men personlig tror jeg han ville hatt færre utfordringer om han hadde valgt eks. grønlandshunder i stedet. Jeg tror de ville taklet kulden bedre og derfor også trengt mindre for og stell underveis. De ville også unngått ting som forfrysninger, noe Lars opplevde på sin tur og som en del langdistansekjørere opplever år om annet opplever. Jeg har lest om mange lange og krevende ekspedisjoner i streng kulde og har fortsatt til gode å høre om en renraset polarhund som eksempelvis forfryser penis, får koldbrann og dør.

En sekvens i tv-serien viser en inuit i Hudson Bay området som blir spurt av Lars hva han synes om hundene hans. Dette er også trolig et av de kaldeste og mest forblåste områdene i Canada. Inuiten kikker forsiktig på Lars og sier; De er sikkert gode. Kikker nok en gang på Lars og legger til; Når det er varmet. Fordi de er så tynne. I pelsen mener jeg.

Klarere svar kan du ikke få av en inuit som for alt i verden ikke ønsker å fornærme deg. Oversatt til norsk sier han egentlig; Hundene dine holder ikke mål gutt!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok et bra spann grønlandshunder ville tålt turen til Monsen vel så bra ja. Har ellers litt inntrykk av at det på Grønlandshunder er avlet mer bevisst på bruksegenskapene enn hva tilfellet er ved malamute? Har inntrykk av at det der har vært mer tendenser til utstillingsavl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok et bra spann grønlandshunder ville tålt turen til Monsen vel så bra ja. Har ellers litt inntrykk av at det på Grønlandshunder er avlet mer bevisst på bruksegenskapene enn hva tilfellet er ved malamute? Har inntrykk av at det der har vært mer tendenser til utstillingsavl?

 

Sørover i europa så stemmer det bra ja. I Norge avles det stort sett på "familievennlige" linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt malamute i en del år, men har pr nå en alaska husky å en grønlandshund. Ser tydelig forskjell på de rasene. Har aldri opplevd mer trekkvillig og seig hund enn grønlandshund. Malamuten fungerte greit men kan ikke sammenlignes, både i matfatet og med selen på. Alaska huskyen er "med" å trekke men mangler styrken, og pelsen jeg vil ha på en skikkelig turhund. Her kommer det en ny grønlandshund når alaska huskyen blir pensjonert. Med 2 stk grønlandshunder har vi mer enn nok krefter til å farte rundt med en lett slede, å tunge pulker på tur

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.